Forskrift til forsikringsloven (livsforsikring mv.)

Fastsatt av Finansdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet (forsikringsloven) §§ 6-1 tredje ledd, 6-4 annet ledd, 6-6 annet ledd, 7-9 første og annet ledd, 7-10 fjerde ledd, 8-3 annet ledd, 8-4 annet ledd, 9-1 fjerde ledd, 9-2 annet ledd, 9-3 tredje, fjerde og sjette ledd, 9-6 første ledd, 9-10 fjerde ledd, 9-12 første ledd, 9-15 fjerde ledd, 9-16 annet ledd, 9-18 tredje ledd, 9-20 tredje ledd, 9-22 tredje ledd, 9-23 annet ledd, 10-9 tredje ledd, 11-1 femte ledd og 11-5 fjerde ledd.

Kap. 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1-1.Virkeområde
Forskriften gjelder for livsforsikringsselskaper og pensjonsforetak med hovedsete her i riket, med mindre annet er særskilt fastsatt i forskriften her.

Reglene i §§ 1-6 og 2-13 gjelder for skadeforsikringsselskaper som har tillatelse til å overta livsforsikringer etter forsikringsloven § 1-3 annet ledd. Reglene i kapittel 11 om flytting gjelder også for banker og forvaltningsselskaper for verdipapirfond.

§ 1-2.Livsforsikringsselskapers virksomhet
Et livsforsikringsselskap har adgang til å overta pensjonsordninger med innskuddspensjon med tilstrekkelig forsikringselement. Innskuddsfritak ved uførhet regnes her som tilstrekkelig forsikringselement. Kredittilsynet avgjør ellers hva som regnes som tilstrekkelig forsikringselement.

Et livsforsikringsselskap kan overta kontrakter som fastsetter at midlene knyttet til en kontrakt skal forvaltes i en særskilt investeringsportefølje, og i tilfelle knytte særskilt avkastningsgaranti til slik portefølje.

Første og annet ledd gjelder tilsvarende for et livsforsikringsselskaps adgang til å overta individuelle livsforsikrings- og pensjonsavtaler.

§ 1-3.Pensjonskassers virksomhet. Pensjonsfond
For pensjonskasser gjelder § 1-2 første og annet ledd tilsvarende.

Nærmere regler om pensjonsfond fastsettes av Kredittilsynet.

§ 1-4.Innskuddspensjonsforetaks virksomhet
Forsikringsloven §§ 6-1, 6-2 og 6-6 gjelder tilsvarende for virksomheten i innskuddspensjonsforetak.

§ 1-5. Skadeforsikringsselskapers virksomhet
Skadeforsikringsselskaper som har tillatelse etter forsikringsloven § 1-3 annet ledd til å overta livsforsikringer, kan også overta forsikringer knyttet til uførerisiko hvor det er avtalt at det i en periode på inntil fire år skal utbetales årlig innskuddsfritak/premiefritak og i tilfelle årlig uførepensjon i samsvar med uføregraden, med tillegg av utbetaling av et engangsbeløp i samsvar med uføregraden ved utløpet av fireårsperioden.

Engangsbeløpet skal benyttes til dekning av engangspremie etter avtale med livsforsikringsselskap eller pensjonskasse som gir rett til årlige uføreytelser inntil nådd pensjonsalder.

Kap. 2. Pristariffer og premier

§ 2-1. Pristariff for personrisiko
Pristariffer for risiko knyttet til person skal skille mellom risiko knyttet til alderspensjon, uføreytelser og ytelser til barn og etterlatte, og mellom kontrakter med og uten rett til overskudd av risikoresultatet. Det kan utarbeides særskilte tariffer for ulike grupper av kontrakter.

Institusjonen skal så vidt mulig bygge på senest oppdaterte risikostatistikk. Når institusjonens risikoresultater tilsier det, kan Kredittilsynet pålegge institusjonen å foreta analyser av de enkelte elementer i pristariffene og i tilfelle å endre pristariff som er ubetryggende eller urimelig.

§ 2-2.Pristariff for kapitalforvaltning
Pristariff for forvaltning av midler knyttet til kollektive pensjons- og livrenteordninger skal baseres på ulike kategorier av eiendeler som midlene blir investert i, og på omfanget av midlene i ordningen. Det kan fastsettes priser som er lavere når midlene i ordningen utgjør et høyere beløp. For individuelle kontrakter kan det fastsettes pristariff med enhetspriser for kapitalforvaltningen.

Pristariffer som fastsetter institusjonens vederlag for dets risiko ved forvaltningen av kapital knyttet til kontrakter med rett til overskudd av avkastningsresultatet, skal angi hvilken beregningsrente som er lagt til grunn. Det kan ikke benyttes høyere rentesats enn den høyeste tillatte beregningsrente til enhver tid. Det kan benyttes ulike pristariffer for porteføljer med ulike investeringsstrategier. Tas det i pristariffen hensyn til tilleggsavsetninger knyttet til den enkelte kontrakt, skal det også angis hvordan dette er gjort.

For kontrakter som inngår i kollektivporteføljen eller i en underportefølje i kollektivporteføljen, kan det utarbeides pristariff for kapitalforvaltning som også omfatter vederlag for institusjonens risiko ved forvaltningen.

Institusjonen skal ha særskilte pristariffer for vederlag for avkastningsgarantier knyttet til midler forvaltet i særskilte investeringsporteføljer som tar hensyn til varigheten av avkastningsgarantien og hvilke rammer som er fastsatt for investeringsvalget. Institusjonen skal kreve særskilt vederlag for bruk av rett til investeringsvalg.

Når institusjonens resultat tilsier det, kan Kredittilsynet pålegge institusjonen å foreta analyser av pristariffene og i tilfelle å endre pristariff som er ubetryggende eller urimelig.

§ 2-3.Beregningsrente for pristariffer
Kredittilsynet fastsetter den høyeste tillatte beregningsrente til enhver tid ut fra bestemmelsene i direktiv 2002/83/EF artikkel 20 nr. 1 B i). Det kan fastsettes særskilte beregningsrenter for kontrakter som inngås i fremmed valuta. En endring av rentesats gjelder tidligst fire måneder etter vedtaket.

§ 2-4.Resultatavhengig vederlag for kapitalforvaltning
Institusjonen kan ikke for kontrakter med rett til overskudd av avkastningsresultatet benytte pristariff eller andre vilkår overfor forsikringstakeren som innebærer at vederlaget for kapitalforvaltningen varierer med størrelsen av oppnådd avkastning.

Avtale om at midler knyttet til en kollektiv pensjons- eller livrenteordning skal forvaltes av institusjonen i særskilt investeringsportefølje i samsvar med fastsatt investeringsstrategi og risikoprofil i en eller flere underporteføljer i investeringsvalgsporteføljen, kan likevel fastsette at vederlaget for kapitalforvaltningen skal forhøyes eller reduseres etter fastsatte regler avhengig av om det årlige avkastningsresultatet blir høyere eller lavere enn avkastningen av en fastsatt referanseportefølje, herunder børsindeksportefølje.

Institusjonen kan bare inngå avtale om resultatavhengig vederlag etter annet ledd med forsikringstaker som må anses som profesjonell kunde. Foretak som er små foretak etter regnskapsloven § 1-6, regnes her ikke som profesjonell kunde.

§ 2-5.Pristariff for administrative tjenester
Pristariff for tjenester skal omfatte vederlag for administrasjon av forsikringskontrakten i det enkelte år.

Pristariff for administrasjon av kollektive pensjons- og livrenteordninger baseres på omfanget og sammensetningen av de forsikrede i den enkelte ordning, samt hvilke ytelser ordningen omfatter. Det kan fastsettes stykkpriser som er lavere når antallet av sikrede er høyere.

Provisjon til forsikringsformidler som dekkes av institusjonen, skal inngå som særskilt pristillegg for den kontrakt det gjelder.

§ 2-6.Avbruddsgebyr
Det kan fastsettes i livsforsikringskontrakt at forsikringstakeren ved oppsigelse av kontrakten før forsikringstiden er utløpt, skal betale et avbruddsgebyr som ikke overstiger flyttegebyret etter § 11-3. Avbruddsgebyr kan ikke kreves hvis oppsigelsen gjelder flytting av kontrakten til annet selskap.

For kollektive pensjons- og livsforsikringskontrakter som har inngått avtale om flerårig avkastningsgaranti gjelder bestemmelsen om avbruddsgebyr i § 6-4.

Første og annet ledd gjelder tilsvarende for kontrakter som ikke regnes som livsforsikring.

§ 2-7.Fripoliser, pensjonskapitalbevis. Engangsbetalte kontrakter.
Institusjonen skal ha særskilt pristariff for forvaltning og administrasjon av fripoliser og pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser til bruk ved beregning av administrasjonsreserve for slike kontrakter. Tilsvarende gjelder for engangsbetalte kontrakter.

Institusjonen kan hvert år kreve vederlag for forvaltning og administrasjon av fripoliser og pensjonskapitalbevis med særskilte investeringsporteføljer. § 2-2 første ledd tredje punktum og fjerde ledd og § 2-5 første ledd gjelder tilsvarende.

§ 2-8. Fortsettelsesforsikringer
Institusjonen kan for fortsettelsesforsikringer benytte en pristariff for risiko knyttet til person som avviker fra tariffen for den fripolise som er utstedt, og som legger til grunn:

  • andre forutsetninger om sivilstand og antall barn,
  • at prisen for uføredekninger i kollektiv pensjonsforsikring skal svare til den pris selskapet anvender for individuelle pensjonsforsikringer av personer med normal helse, eller fastsettes med et rimelig prosentvis tillegg til kollektivtariffen,
  • at prisen for fortsettelsesforsikringer etter utmelding fra gruppelivsforsikring baseres på pristariffen for individuelle ettårige risikoforsikringer anvendt ut fra de helseopplysninger som forelå ved opptak av medlemmet i gruppelivsforsikringen.

§ 2-9.Melding om forsikrings- og pensjonsprodukter
Når et forsikrings- eller pensjonsprodukt første gang blir markedsført eller solgt, skal institusjonen sende produktmelding til Kredittilsynet. Det samme gjelder ved produktendring.

En produktmelding skal inneholde en beskrivelse av produktet, herunder om produktet er med eller uten rett til overskudd av avkastnings- eller risikoresultat. Det skal også gis opplysninger om produktkombinasjoner som produktet skal inngå i. For produkter med særskilte investeringsporteføljer skal det opplyses om de prinsipper for sammensetningen av investeringsporteføljer og for utformingen av avkastningsgarantier og rett til investeringsvalg som vil bli lagt til grunn.

Melding skal i tilfelle også inneholde opplysninger om:

  • grunnlaget for beregning av forsikringsmessige avsetninger, herunder den diskonteringsrente og det formelverk for beregning av risiko knyttet til person som vil bli benyttet,
  • prinsipper for beregning av fripoliserettigheter og pensjonskapitalbevis,
  • avbruddsgebyr og prinsipper for beregning av gjenkjøpsverdi,
  • prinsipper for gjenforsikring, og
  • forhold som forsikringstakeren skal gi opplysning om til bruk ved vurdering av risiko knyttet til person.

§ 2-10.Melding av pristariffer
Melding om pristariffer selskapet har fastsatt, skal sendes til Kredittilsynet når pristariffene blir tatt i bruk av institusjonen. Det samme gjelder ved endring av pristariff. Meldingen skal angi fra hvilket tidspunkt en pristariff gjelder.

Meldingen skal i tilfelle også inneholde opplysninger om:

  • det formelverk for beregning av risiko knyttet til person som er benyttet,
  • den beregningsrente som er benyttet,
  • fortjenesteelement som er bygget inn i pristariffen,
  • kontraktsgebyr for nye kontrakter,
  • flyttegebyr etter § 11-3,
  • prinsipper for beregning av vederlag for avkastningsgaranti knyttet til særskilte investeringsporteføljer, og
  • andre prinsipper for utformingen av pristariff.

§ 2-11. Pensjonskasser med kollektiv pensjonsforsikring for én arbeidsgiver
For pensjonskasser med virksomhet som bare omfatter kollektiv pensjonsforsikring for én arbeidsgiver, gjelder §§ 2-1 annet ledd, 2-2 tredje og fjerde ledd og § 2-3 tilsvarende. §§ 2-7 til 2-10 gjelder tilsvarende så langt de passer. Arbeidsgiveren skal gis gjenpart av melding til Kredittilsynet.

§ 2-12. Pensjonsforetak som driver virksomhet som ikke regnes som livsforsikring
For pensjonsforetak som driver virksomhet som ikke regnes som livsforsikring, gjelder bestemmelsene i §§ 2-2 til 2-7 tilsvarende. Det samme gjelder bestemmelsene i forsikringsloven §§ 9-4, 9-5 første og annet ledd og 9-6 annet og tredje ledd.

Bestemmelsene i §§ 2-9 og 2-10 gjelder tilsvarende så langt de passer. Skal pensjonsforetakets virksomhet omfatte pensjonsordning med innskuddspensjon tilknyttet innskuddsfritak ved uførhet eller annet livsforsikringsprodukt, skal melding til Kredittilsynet etter §§ 2-9 og 2-10 også omfatte:

  • opplysning om avtalen med den institusjon som skal levere produktene,
  • en beskrivelse av produktene, og
  • de pristariffer for slike produkter som vil bli benyttet.

For pensjonskasse med virksomhet som bare omfatter pensjonsordning med innskuddspensjon for én arbeidsgiver, gjelder § 2-11 og annet ledd i paragrafen her tilsvarende.

§ 2-13. Skadeforsikringsselskaper som kan drive virksomhet som regnes som livsforsikring
Bestemmelsene i §§ 2-9 og 2-10 gjelder tilsvarende så langt de passer for skadeforsikringsselskaper som har tillatelse til å overta livsforsikringer som omfattes av § 1-6.

Kap. 3. Kapitalforvaltning

§ 3-1.Videreføring av forskrifter
Bestemmelsene om kapitalforvaltning for livsforsikringsselskaper i forskrift 23. april 1997 nr. 377 om forsikringsselskapers kapitalforvaltning (kapitalforvaltningsforskriften) gjelder for kapitalforvaltningen i livsforsikringsselskaper og pensjonsforetak. Tilsvarende gjelder for forskrift 2. august 1999 nr. 878 om lokalisering av eiendeler som skal dekke forsikringsmessige avsetninger og forskrift 3. juni 2000 nr. 515 om derivater i forsikring.

§ 3-2. Særlige regler for pensjonsforetak
Et pensjonsforetak kan ikke stille garanti for lån til tredjemann. Pensjonsforetak kan heller ikke oppta lån, med mindre lånet skal dekke kortsiktige likviditetsbehov, eller gjelder opptak av ansvarlig lånekapital etter samtykke av Kredittilsynet.

Et pensjonsforetak kan uten hinder av § 8 i kapitalforvaltningsforskriften ha investeringer på inntil 5 prosent av forvaltningskapitalen i et foretak eller en institusjon som har pensjonsordning i pensjonsforetaket, herunder finansielle instrumenter utstedt av foretaket eller institusjonen. Inngår foretak eller institusjon med pensjonsordning i pensjonsforetaket i et konsern eller annen tilsvarende gruppe, skal de samlede investeringer i foretak og institusjoner i gruppen ikke overstige 10 prosent av forvaltningskapitalen i pensjonsforetaket.

Et pensjonsforetak kan uten hinder av § 9 i kapitalforvaltningsforskriften ha inntil 15 prosent av forvaltningskapitalen plassert i fast eiendom som leies eller på annen måte brukes av et foretak eller en institusjon som har pensjonsordning i pensjonsforetaket. Inngår foretak eller institusjon med pensjonsordning i pensjonsforetaket i et konsern eller annen tilsvarende gruppe, skal ikke plasseringer i fast eiendom som leies eller brukes av foretak og institusjoner i gruppen overstige 20 prosent av forvaltningskapitalen. Ved anvendelsen av plasseringsbegrensningene i leddet her skal også investeringer som omfattes av annet ledd medregnes.

§ 3-3. Forvaltning av premie- eller innskuddsfond
Bestemmelsene om forvaltning av premiefond og innskuddsfond i forskrift 21. november 1989 nr. 1170 om forvaltning og bruk av midler i premiefond, pensjonsreguleringsfond og innskuddsfond gjelder for livsforsikringsselskaper og pensjonsforetak.

§ 3-4. Endring av forvaltningsordning
Overføres en kontrakt fra kollektivporteføljen til investeringsvalgsporteføljen, skal tilleggsavsetninger knyttet til kontrakten overføres og inngå i den særskilte investeringsporteføljen tilknyttet kontrakten.

Ved beregning av kontraktens tilleggsavsetninger gjelder § 11-2 om kursreguleringsfond tilsvarende.

Kap. 4. Overskudd

§ 4-1.Overskudd på kontrakter uten overskuddsrett
Overskudd som etter forsikringsloven § 9-9 første ledd, jf. §§ 7-10 og 8-4, er tilordnet kontrakter uten overskuddsrett, tilfaller institusjonen. Det samme gjelder overskudd etter forsikringsloven § 9-10 tredje ledd, jf. § 7-10 annet ledd.

§ 4-2. Overskudd tilordnet fripoliser, pensjonskapitalbevis mv.
Reglene om anvendelsen av overskudd i forsikringsloven § 9-12, jf. § 7-10 annet ledd, gjelder også:

  1. fripoliser med ytelser under utbetaling,
  2. opptjente rettigheter i kommunale pensjonsordninger som tilordnes overskudd etter forsikringsloven § 10-14 annet ledd, og
  3. individuelle livsforsikringskontrakter med kontraktsfastsatte ytelser som er inngått før 1. januar 2008, unntatt når samtlige slike kontrakter er skilt ut til forvaltning som egen portefølje etter bestemmelsene i § 7-1.

Reglene i forsikringsloven § 9-12, jf. § 7-10 annet ledd, gjelder ikke pensjonsspareavtaler og pensjonsforsikringsavtaler etter innskuddspensjonsloven § 7-3.

Kap. 5. Forsikringsmessige avsetninger

§ 5-1.Beregning av minstekrav til avsetninger
Ved beregningen av minstekrav til forsikringsmessige avsetninger for de enkelte kontrakter kan institusjonen ikke benytte høyere diskonteringsrente enn beregningsrenten etter reglene i § 2-3 på det tidspunkt de enkelte deler av forpliktelsene etter kontrakten er oppstått, jf. forsikringsloven § 9-16 annet ledd.

§ 5-2.Administrasjonsreserve
Institusjonen skal foreta avsetning til administrasjonsreserve for fripoliser og pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser. Det kan også foretas slik avsetning til dekning av fremtidig kostnadsansvar knyttet til engangsbetalte kontrakter og andre grupper av kontrakter. Avsetninger for engangsbetalte kontrakter kan i stedet beregnes ut fra kapitalverdien av bruttoforpliktelsene etter kontraktene.

Administrasjonsreserve for fripoliser og pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser skal beregnes uten fortjenesteelement.

§ 5-3.Avsetning til dekning av særskilt avkastningsgaranti
Supplerende avsetning til dekning av avkastningsgaranti knyttet til særskilt investeringsportefølje, jf. forsikringsloven § 9-18 tredje ledd, skal tilsvare kapitalverdien på beregningstidspunktet av den garanterte avkastning med tillegg av den porteføljeverdi som garantien etter avtalen til enhver tid er knyttet til, og med fradrag av verdien av investeringsporteføljen på beregningstidspunktet.

§ 5-4.Bruk av tilleggsavsetninger ved forsikringstilfelle, opphør av kontrakt mv.
Tilleggsavsetninger knyttet til individuell kapitalforsikring skal utbetales ved forsikringstilfellet eller ved gjenkjøp i samme utstrekning som det foretas gjenkjøp. Det samme gjelder ved gjenkjøp av individuell livrente.

Tilleggsavsetninger knyttet til individuell rente- og pensjonsforsikring skal benyttes til engangspremier for årlig forhøyelse av pensjonsytelsene, første gang innen ett år etter at pensjon ble utbetalt. Hvert år benyttes en del av tilleggsavsetningene tilsvarende den prosentvise reduksjon av premiereserven i løpet av året, eller en så stor del at ytelsene kan forhøyes like meget som i foregående år. Skal pensjon utbetales i et fastsatt antall av år, skal i tilfelle gjenværende tilleggsavsetninger utbetales i det siste år av perioden.

Tilleggsavsetninger knyttet til kollektiv pensjonsordning skal ved opphør og avvikling eller endringer i foretaket disponeres i samsvar med reglene om pensjonsordningens midler i foretakspensjonsloven kapitlene 12 til 15 og innskuddspensjonsloven kapitlene 10 til 14.

§ 5-5.Annenbruk av tilleggsavsetninger
Har en institusjon tapt sin ansvarlige kapital, og kan kravet til premiereserve for en eller flere kontrakter ikke oppfylles ved overføring fra tilleggsavsetninger knyttet til den eller de kontrakter det gjelder, skal kravet til premiereserve oppfylles ved overføring av gjenværende tilleggsavsetninger knyttet til de kontrakter som har tilstrekkelig premiereserve. Størrelsen av de gjenværende tilleggsavsetninger for hver kontrakt legges til grunn ved fordelingen.

§ 5-6.Risikoutjevningsfond
Institusjonen kan ikke uten samtykke etter forsikringsloven § 9-11 første ledd foreta avsetning til risikoutjevningsfondet som medfører at fondet vil overstige 150 prosent av institusjonens samlede risikopremier i regnskapsåret. Dette gjelder ikke avkastning tilordnet risikoutjevningsfondet etter forsikringsloven § 9-9 første ledd.

Institusjonens overskudd på risikoresultatet i et år beregnes ut fra risikoresultatet for samtlige grupper av kontrakter. Avsetningen til risikoutjevningsfondet i et år fordeles mellom de grupper hvor det er overskudd på risikoresultatet etter størrelsen av overskuddet i den enkelte gruppe.

Reglene om overskudd på risikoresultatet i forsikringsloven § 9-10 tredje ledd gjelder ikke risikoforsikringer av høyst ett års varighet som etter melding til Kredittilsynet ikke har rett til overskudd. Overskudd på risikoresultatet for slike forsikringer tilordnes selskapet.

Må institusjonen endre grunnlaget for beregningen av kapitalverdiene slik at de forsikringsmessige avsetninger må forhøyes etter plan som nevnt i forsikringsloven § 9-25, kan risikoutjevningsfondet benyttes til å dekke manglende premiereserve.

Kap. 6. Foretakspensjonsordninger med flerårig avkastningsgaranti mv.

§ 6-1.Flerårig avkastningsgaranti for særskilt investeringsportefølje
I avtale etter foretakspensjonsloven § 11-1 eller forsikringsloven § 10-15 om at midlene i en kollektiv pensjonsordning med kontraktsfastsatte ytelser skal forvaltes i en særskilt investeringsportefølje, kan det fastsettes at institusjonen garanterer at avkastningen av investeringsporteføljen over et bestemt antall år, minst skal ligge på det nivå avtalen angir. Slik garanti kan ikke dekke en periode som overstiger fem år.

Avtalen skal angi hvordan investeringsporteføljen skal sammensettes, hvilken investeringsstrategi og risikoprofil som skal gjelde for porteføljen, og hvilken adgang forsikringstakeren og institusjonen skal ha til å endre sammensetningen. Avtalen skal også inneholde:

  1. regler om bufferavsetning for pensjonsordningen etter § 6-3, herunder en nedre og øvre grense for størrelsen av avsetningen, og om bruken av avsetningen, og
  2. regler for avregning og oppgjør mellom forsikringstakeren og institusjonen ved utløpet av garantiperioden.

Institusjonen kan innenfor de rammer avtalen fastsetter, forvalte midler knyttet til pensjonsordningen i en eller flere underporteføljer i investeringsvalgsporteføljen.

§ 6-2.Avsetningskrav
Avsetninger til premiereserve for alders-, uføre- og etterlatteytelser skal beregnes ut fra beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen og medlemmenes opptjente rett til pensjon til enhver tid. Overstiger avkastningen på investeringsporteføljen i et regnskapsår de årlige avsetningskrav etter beregningsgrunnlaget, kan det også foretas tilleggsavsetninger.

Er avkastningen på investeringsporteføljen i et regnskapsår ikke så stor som forutsatt i beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen, herunder diskonteringsrenten, og kan differansen ikke dekkes etter reglene om tilleggsavsetninger, skal institusjonen straks sørge for at manglende premiereserve blir dekket ved overføring fra bufferavsetningen etter § 6-3 eller, om nødvendig, fra premiefondet knyttet til pensjonsordningen. Udekket rest skal dekkes ved tilskudd fra foretaket, eller i tilfelle belastes institusjonen etter foretakspensjonsloven § 11-1 fjerde ledd eller forsikringsloven § 10-15 tredje ledd.

§ 6-3.Bufferavsetning. Overskudd
Overstiger avkastningen på investeringsporteføljen i et regnskapsår de årlige avsetninger etter § 6-2 første ledd, skal restbeløpet etter fradrag av overskudd til pensjonistenes overskuddsfond avsettes som bufferavsetning for pensjonsordningen.

Overstiger bufferavsetningen den avtalte øvre grense, skal det overskytende beløp regnes som overskudd og tilføres foretakets premiefond. Er bufferavsetningen mindre enn den avtalte nedre grense, skal foretaket etter krav fra institusjonen dekke det manglende beløp ved særskilt tilskudd til premiefondet eller bufferavsetningen eller stille tilsvarende sikkerhet som institusjonen godtar. Tilskudd fra foretaket som nevnt i § 6-2 annet ledd siste punktum, regnes her som tilskudd til bufferavsetningen.

§ 6-4.Avbruddsgebyr
Avtale som nevnt i § 6-1 kan fastsette at foretaket skal betale et særskilt avbruddsgebyr dersom garantitiden er på mer enn tre år og foretaket avslutter eller flytter kontrakten før utløpet av garantiperioden.

§ 6-5.Supplerende avsetninger for garantiansvar
Institusjonen skal foreta supplerende avsetninger etter § 5-3, jf. forsikringsloven § 9-18 tredje og fjerde ledd, til dekning av sitt garantiansvar etter reglene i §§ 6-1 til 6-3.

Kap. 7. Særlige regler for eksisterende portefølje av individuelle livsforsikringskontrakter

§ 7-1.Eksisterende portefølje av individuelle livsforsikringskontrakter
Et livsforsikringsselskap kan skille ut samtlige individuelle livsforsikringskontrakter med kontraktsfastsatte ytelser som er inngått før 1. januar 2008, til forvaltning som egen portefølje etter reglene i paragrafen her. Porteføljen skal i tilfelle også omfatte slike individuelle kontrakter med engangsbetalt premie.

Selskapet skal ha et system for registrering av hvilke kontrakter som omfattes av porteføljen.

For selskapets forvaltning av porteføljen gjelder bestemmelsene i forsikringsloven kapittel 9 med følgende unntak:

  1. bestemmelsene i §§ 9-3 til 9-6 gjelder ikke,
  2. eiendeler motsvarende de forsikringsmessige avsetninger til sikring av forpliktelser etter de kontrakter porteføljen omfatter, skal forvaltes som egen underportefølje i kollektivporteføljen,
  3. overskudd ved forvaltningen av eiendeler som nevnt i bokstav b) beregnes og fordeles etter de tidligere gjeldende regler i lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet § 8-1 med tilhørende forskrifter,
  4. avsetninger til premiereserve skal beregnes på bruttobasis ut fra forskjellen mellom kapitalverdien av samtlige bruttoforpliktelser etter kontrakten, herunder fremtidige kostnader, og kapitalverdien av bruttopremier som skal betales etter kontrakten, dersom dette gir høyere avsetningskrav enn beregning etter § 9-16,
  5. bestemmelsene om kursreguleringsfond i § 9-20, jf. § 11-2 i forskriften her, gjelder summen av urealiserte gevinster på finansielle omløpsmidler som inngår i underporteføljen nevnt i bokstav b, og
  6. bestemmelsene om risikoutjevningsfond i §§ 9-10 tredje ledd og 9-22 gjelder ikke.

§ 7-2.Endringsavtale. Flytting
En forsikringskontrakt utgår av porteføljen etter § 7-1 første ledd dersom den blir endret ved avtale mellom selskapet og forsikringstakeren, med mindre virkningen for premie, ytelse eller forsikringstid er uvesentlig.

Ved flytting av en forsikringskontrakt gjelder reglene i forsikringsloven kapittel 11.

Kap. 8. Kontoføring

§ 8-1.Kontoføring
Forskrift 26. mai 1995 nr. 583 om kontoføring og kontoutskrift i livs- og pensjonsforsikring gjelder for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser som driver virksomhet som regnes som livsforsikring. For andre pensjonskasser og for innskuddspensjonsforetak gjelder bestemmelsene i forskriften så langt de passer.

Forskriften gjelder ikke for pensjonskasser som bare har overtatt pensjonsordning for ett foretak eller én institusjon.

Bestemmelsene i paragrafen her gjør ingen innskrenkning i de informasjonskrav som stilles til pensjonsforetak i forsikringsloven §§ 7-11 og 8-3 første ledd.

Kap. 9. Solvensmarginkapital og ansvarlig kapital

§ 9-1.Solvensmarginkrav for livsforsikringsselskaper
For livsforsikringsselskaper gjelder forskrift 19. mai 1995 nr. 481 om beregning av solvensmarginkrav og solvensmarginkapital for norske livsforsikringsselskaper.

§ 9-2.Solvensmarginkrav for pensjonskasser
Forskrift 19. mai 1995 nr. 481 om beregning av solvensmarginkrav og solvensmarginkapital for norske livsforsikringsselskaper gjelder tilsvarende for pensjonskasser med pensjonsordninger som anses som livsforsikring. Minstekravet til solvensmargin i § 3 annet punktum gjelder ikke for pensjonskasser.

§ 9-3.Krav til livsforsikringsselskapers og pensjonsforetaks ansvarlige kapital
Ved beregningen av kravet til ansvarlig kapital etter forsikringsloven §§ 6-3, 7-9 første og annet ledd og § 8-3 første ledd gjelder bestemmelsene i forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak, og forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak.

Forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak § 7 tredje ledd bokstav a og g gjelder ikke for pensjonskasser som har vedtektsfestet at den ikke kan innhente ansvarlig kapital fra andre enn foretak eller institusjon som har pensjonsordning i pensjonskassen.

Kap. 10. Kommunale pensjonsordninger

§ 10-1.Innbetaling av premier for kommunale pensjonsordninger
Ordinær årspremie beregnet etter forsikringsloven § 10-5 første ledd, skal betales forskuddsvis ved forsikringsårets begynnelse. Premien kan etter avtale med forsikringsselskapet innbetales forskuddsvis i halvårlige terminer, kvartalsvise terminer eller i månedlige terminer. Ved oppdeling av premien i terminer skal det beregnes et termintillegg som dekker økte administrasjonskostnader og reduserte renteinntekter. Termintillegg benyttes tilsvarende ved reguleringspremie og engangspremier.

Ordinær årspremie for nye medlemmer eller premie som følge av lønnsøkning for medlemmene, skal kreves innbetalt så snart den er beregnet. Premien kan etter avtale med forsikringsselskapet fordeles over de premieterminer som gjenstår av forsikringsåret.

Reguleringspremie som nevnt i forsikringsloven § 10-5 annet ledd skal kreves innbetalt så snart den årlige reguleringspremien er fastsatt. Innbetalingen kan fordeles over de premieterminer som gjenstår av forsikringsåret når reguleringspremien er fastsatt.

Engangspremier som nevnt i forsikringsloven § 10-5 tredje ledd skal kreves innbetalt så snart de er fastsatt. Det kan fastsettes at innbetaling først skal skje samtidig med årets siste premietermin eller senest ved årets utgang.

§ 10-2.Forsikringsteknisk underdekning i kommunale pensjonskasser
En kommunal pensjonskasse som ikke har eiendeler som er tilstrekkelige til å dekke de forsikringmessige avsetninger til enhver tid, kan med samtykke fra Finansdepartementet videreføre underdekningen for en tidsbegrenset periode i henhold til en opptrappingsplan fastsatt med sikte på at avsetningene skal være tilfredsstillende dekket ved utløpet av perioden.

Kommunal pensjonsordning med godkjent opptrappingsplan som utløper etter 1. januar 2011, må i tilfelle søke om samtykke etter første ledd før 1. januar 2010.

Kap. 11 Flytting

§ 11-1.Beregning etter forsikringsloven § 11-7
Ved beregning etter forsikringsloven § 11-7 av midler knyttet til den kontrakt som skal flyttes, skal avkastning frem til beregningstidspunktet etter § 11-7 tredje ledd tilordnes kontrakten og disponeres etter reglene i forsikringsloven § 9-9 første ledd, jf. §§ 7-10 og 8-4, eller i tilfelle etter § 9-12 annet og tredje ledd, jf. §§ 4-2 og 7-1 i forskriften her.

§ 11-2.Kursreguleringsfond
Ved flytting av en kontrakt skal tilleggsavsetningene knyttet til kontrakten i avgivende institusjon som beregnet etter forsikringsloven § 11-7, jf. §§ 11-11 til 11-14 forhøyes etter reglene i paragrafen her.

Ved flytting av individuelle kontrakter, herunder fripoliser og pensjonskapitalbevis, skal kontraktens forholdsmessige andel av kursreguleringsfondet på beregningstidspunktet etter forsikringsloven § 11-7 tredje ledd, tilordnes kontrakten som tilleggsavsetninger.

Ved flytting av kollektiv pensjonsordning eller annen kollektivkontrakt skal kontraktens forholdsmessige andel av kursreguleringsfondet på beregningstidspunktet etter forsikringsloven § 11-7 tredje ledd, tilordnes kontrakten som tilleggsavsetninger. Selskapet har likevel adgang til å holde tilbake den forholdsmessige del av kursreguleringsfondet som utgjør inntil to prosent av kontraktens premiereserve.

Ved anvendelsen av annet og tredje ledd beregnes en kontrakts forholdsmessige andel av kursreguleringsfondet ut fra forholdet på beregningstidspunktet etter forsikringsloven § 11-7 tredje ledd mellom de midler som er knyttet til den kontrakt som skal flyttes, og midlene knyttet til samtlige kontrakter i den kollektivportefølje hvor kontrakten inngår.

Kontraktens andel av kursreguleringsfondet skal likevel ikke overføres dersom kontrakten er etablert eller flyttet til et selskap fra et annet selskap mindre enn tolv måneder før flyttetidspunktet.

Ved flytting av pensjonsordning fra en pensjonskasse som bare omfatter pensjonsordning for ett foretak eller én arbeidsgiver, skal hele kursreguleringsfondet anses som tilleggsavsetninger.

§ 11-3.Flyttegebyr
Flyttegebyret kan ikke settes høyere enn 5000 kroner ved flytting av en kollektiv pensjonsordning for én arbeidsgiver. Ved flytting av en individuell livsforsikring eller pensjonsavtale kan gebyret ikke settes høyere enn 200 kroner. Beløpet inkluderer ikke kostnader ved eventuell helsebedømmelse.

Flyttegebyret fastsettes under hensyn til omkostninger som skal være dekket gjennom de omkostningselementer det tidligere er tatt hensyn til ved beregning av pristariffer for tjenester.

Institusjonen kan ikke kreve dekning av kostnader knyttet til overføringen av en forsikring utover flyttegebyret.

Kapittel 12 Informasjonsplikt for pensjonskasser

§ 12-1Nærmere om informasjonsplikten i forsikringsloven § 7-11 annet ledd første punktum
Har pensjonskassen innskuddspensjonsordninger skal informasjon som nevnt i forsikringsloven § 7-11 annet ledd første punktum omfatte pensjonskapitalens størrelse.

Har pensjonskassen kommunale pensjonsordninger skal informasjon som nevnt i forsikringsloven § 7-11 annet ledd første punktum omfatte opptjent pensjon basert på beregnet folketrygd, jf. forsikringsloven § 10-5 fjerde ledd.

Informasjon som nevnt i første og annet ledd, skal inneholde opplysninger om de forutsetninger som er lagt til grunn for beregningen av pensjonens størrelse.

§ 12-2.Informasjonsplikt når medlemmene bærer investeringsrisikoen
Informasjonspliktbestemmelsene i forskrift 23. april 1997 nr. 377 om forsikringsselskapers kapitalforvaltning (kapitalforvaltningsforskriften) § 18 gjelder tilsvarende for pensjonskasser som er opprettet med investeringsvalg.

For pensjonsordninger med kollektivt investeringsvalg i henhold til innskuddspensjonsloven § 3-2a og foretakspensjonsloven § 11-1a, skal medlemmene etter anmodning gis slik informasjon som nevnt i kapitalforvaltningsforskriften § 18 første ledd.

§ 12-3. Informasjon om investeringsstrategien
Redegjørelsen for investeringsstrategien som nevnt i forsikringsloven § 7-7 fjerde ledd, skal etter anmodning stilles til rådighet for pensjonsordningens medlemmer og pensjonister.

§ 12-4.Informasjon når rett til ytelsen etter pensjonsordningen oppstår
Hver pensjonsmottager skal, ved pensjoneringen eller når rett til andre ytelser oppstår, motta fyllestgjørende opplysninger om de ytelser som vedkommende har rett til, og de utbetalingsmåter det kan velges mellom.

§ 12-5.Informasjon om forventet fremtidig nivå på pensjonsytelsene
Hvert medlem skal etter anmodning informeres om:

  1. forventet fremtidig nivå på vedkommendes pensjonsytelser, og
  2. pensjonsytelsenes størrelse og betingelsen for overføring av pensjonsrettigheter til en annen pensjonskasse eller livsforsikringsselskap, ved ansettelsesforholdets opphør.

Kap. 13. Ikrafttreden. Overgangsregler mv.

§ 13-1.Ikrafttreden
Forskriften trer i kraft 1. juli 2006.

§ 13-2.Overgangsregler for livsforsikringsselskaper
Livsforsikringsselskaper skal oppfylle kravene i forsikringsloven kapittel 9 og forskriften her fra 1. januar 2008. Inntil dette tidspunkt skal livsforsikringsselskaper drive virksomheten i samsvar med bestemmelsene i lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet kapitlene 7 og 8 med tilhørende forskrifter, med mindre annet følger av § 13-3.

Et livsforsikringsselskap har likevel rett til en andel av overskuddet etter forsikringsloven § 9-9 første ledd tilordnet en kollektiv pensjonsordning som 1. januar 2008 har pensjonister med rett til løpende pensjon, etter følgende regler:

  • inntil 15 prosent av overskuddet for 2008,
  • inntil 10 prosent av overskuddet for 2009, og
  • inntil 5 prosent av overskuddet for 2010.

§ 13-3. Særlige virksomhetsregler
Fra det tidspunkt forskriften her trer i kraft, gjelder følgende:

  1. Et livsforsikringsselskap har adgang til å overta pensjonsordninger med innskuddspensjon med tilstrekkelig forsikringselement. Innskuddsfritak ved uførhet regnes her som tilstrekkelig forsikringselement. Kredittilsynet avgjør ellers hva som regnes som tilstrekkelig forsikringselement.
    Et livsforsikringsselskap kan overta kontrakter som fastsetter at midlene knyttet til en kontrakt skal forvaltes i en særskilt investeringsportefølje. Selskapet skal kreve særskilt vederlag for avkastningsgaranti knyttet til slik portefølje og foreta supplerende avsetninger til dekning av sitt ansvar etter avkastningsgarantien.
    Bestemmelsene i første og annet avsnitt gjelder tilsvarende for et livsforsikringsselskaps adgang til å overta individuelle livsforsikrings- og pensjonsavtaler.
  2. Et fondsforsikringsselskap kan også drive annen virksomhet som regnes som livsforsikring. Bokstav a) gjelder tilsvarende.
  3. Livsforsikringsselskaper og fondsforsikringsselskaper som igangsetter virksomhet iht. ny forsikringsklasse, skal gi melding til Kredittilsynet ved igangsettelsen. Konsesjon anses gitt med mindre Kredittilsynet innen to måneder etter at meldingen er mottatt, krever at institusjonen sender særskilt søknad om konsesjon for utvidelse av virksomheten til ny klasse.
  4. Livsforsikringsselskap og fondsforsikringsselskap kan gis tillatelse til sammenslåing etter forsikringsvirksomhetsloven § 3-6 eller forsikringsloven § 3-6.
  5. For pensjonskasser gjelder bokstav a) første og annet avsnitt tilsvarende.
  6. Skadeforsikringsselskaper som har tillatelse etter forsikringsvirksomhetsloven § 1-2 tredje ledd til å overta livsforsikringer, kan også overta forsikringer knyttet til uførerisiko hvor det er avtalt at det i en periode på inntil fire år skal utbetales årlig innskuddsfritak/premiefritak og i tilfelle årlig uførepensjon i samsvar med uføregraden, med tillegg av utbetaling av et engangsbeløp i samsvar med uføregraden ved utløpet av fireårsperioden.
    Engangsbeløpet skal benyttes til dekning av engangspremie etter avtale med livsforsikringsselskap eller pensjonskasse som gir rett til årlige uføreytelser inntil nådd pensjonsalder.
  7. Forskriftens § 11-2 annet ledd gjelder fra 1. juli 2006. Forskriftens § 11-2 femte ledd gjelder ved flytting av individuelle kontrakter, herunder fripoliser og pensjonskapitalbevis, etter 1. juli 2006.

§ 13-4.Overgangsregler for pensjonskasser som driver livsforsikring
Private og kommunale pensjonskasser som driver virksomhet som regnes som livsforsikring, skal oppfylle kravene i forsikringsloven kapittel 7 og forskriften her fra 1. januar 2008. Inntil dette tidspunkt skal pensjonskasser drive virksomheten i samsvar med bestemmelsene i forskrift 19. februar 1993 nr. 117 om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond.

For pensjonskasser som driver virksomhet på det tidspunkt forsikringsloven trer i kraft, gjelder likevel følgende:

  1. En pensjonskasse som har søkt tillatelse etter forsikringsloven § 7-3 senest 1. desember 2007, kan inntil søknaden er avgjort fortsette den virksomhet pensjonskassen hadde adgang til å drive da forsikringsloven trådte i kraft. Overholdes ikke fristen eller avslås søknaden, skal pensjonskassen avvikles etter ellers gjeldende regler.
  2. Minstekravet til grunnkapitalen i en pensjonskasse i forsikringsloven § 7-5 skal være oppfylt senest 1. januar 2009.

Pensjonskasser skal senest 1. januar 2010 ha oppfylt minstekravet til solvensmarginkapitalen i en pensjonskasse i forsikringsloven § 7-9 første ledd og § 9-2 i forskriften her. Pensjonskassene skal også senest 1. januar 2010 ha oppfylt de krav og grenser for en pensjonskasses investeringer i foretak eller annen arbeidsgiver som har pensjonsordning i pensjonskassen, som følger av forsikringsloven § 7-10 og § 3-2 i forskriften her.

§ 13-5.Midler i sikkerhetsfondet
Midler i sikkerhetsfondet 1. januar 2008 kan overføres til risikoutjevningsfondet eller disponeres av selskapet på annen måte. Ved overføring til risikoutjevningsfondet gjelder grensen i § 5-6 første ledd.

§ 13-6.Oppheving av forskrifter
Følgende forskrifter oppheves fra 1. januar 2008:

  • Forskrift 21. november 1989 nr. 1169 om skille mellom risiko-, spare- og omkostningsdelen av premien.
  • Forskrift 1. juni 1990 nr. 430 om overskudd i livsforsikring.
  • Forskrift 29. november 1990 nr. 941 om sikkerhetsfond i livsforsikring.
  • Forskrift 19. februar 1993 nr. 117 om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond.
  • Forskrift 10. november 1994 nr. 1000 om meldeplikt for forsikringstekniske avsetninger.
  • Forskrift 15. september 1997 nr. 1005 om premier og forsikringsfond i livsforsikring.
  • Forskrift 25. september 2000 nr. 979 om tilleggsavsetninger i livsforsikringsselskaper.
  • Forskrift 18. desember 2003 nr. 1610 om maksimalsatser for flyttegebyr.
  • Forskrift 22. desember 2003 nr. 1735 om innbetaling av premier for kommunale pensjonsordninger.

§ 13-7.Endringer i andre forskrifter
a) Endringer som trer i kraft 1. juli 2006:
I forskrift 18. september 1995 nr. 797 om inndeling i forsikringsklasser som grunnlag for konsesjonstildeling gjøres følgende endring:

§ 6 oppheves.

b) Endringer som trer i kraft 1. januar 2008:
I forskrift 21. november 1989 nr. 1167 om fordeling av kostnader, tap, inntekter, fond mv. mellom forsikringsselskaper i konsernforhold og mellom bransjer og kontrakter i et forsikringsselskap gjøres følgende endringer:

§§ 3 første ledd, 4 første ledd annet og tredje punktum og 5 første ledd oppheves.