Høringssvar fra Friluftsrådenes Landsforbund

Dato: 14.05.2019

Klima- og miljødepartementet

13. mai 2019

Høringsuttalelse om forslag om endringer i friluftsloven og forskrift om fylkeskommunenes oppgaver på friluftslivsområdet

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) viser til mottatt høringsbrev, og har følgende synspunkter på de to forslagene.

1. Endringer i Friluftsloven

Allemannsretten er en grunnpilar i det norske samfunn. Det har fundamental betydning for det rike friluftslivet som kan utøves av alle, at en har visshet om retten til ferdsel, opphold og høsting i all utmark. Samtidig har vi forståelse for at det enkelte steder kan være nødvendig med ferdselsrestriksjoner eller –forbud. Slike bestemmelser må imidlertid være sjeldne unntak. Dersom vi skulle få et konglomerat av lokale forskrifter som regulerte og forbød ferdsel, ville allemannsretten undergraves og folk ville føle en usikkerhet om hvilke regler som gjelder hvor. Håndheving ville også bli et stort problem. FL mener at en godkjenningsordning på regionnivå bidrar til at terskelen for å innføre ferdselsreguleringer er høy. Videre er det slik at mange naturområder og friluftslivets ferdselsårer går på tvers av kommunegrenser. Det er derfor behov for en regional vurdering av mulige ferdselsrestriksjoner. Departementet opplyser at det er få slike saker som tas opp i dag. Det er derfor ikke noe tungt argument at godkjenningsordningen på fylkesnivå for å spare administrativt arbeid. Tvert imot kan en oppheving av godkjenningsordningen og påfølgende økt antall ferdselsreguleringer, føre til et betydelig administrativt og byråkratisk merarbeid.

FL går på bakgrunn av viktigheten av en allemannsretten med få unntak, og en samla vurdering av saken, imot de foreslåtte endringene i Friluftsloven. I tråd med regionreformen går vi ut fra at hjemmelen til å godkjenne eventuelle ferdselsrestriksjoner bør overføres fra Fylkesmannen til fylkeskommunen.

2. Forskrift om fylkeskommunenes oppgaver på friluftslivsområdet

FL har tidligere, bl.a. gjennom høringsuttalelser til Friluftsmeldinga og til oppgavefordeling regionreformen, gitt støtte til at Fylkesmannens friluftslivsoppgaver knytta til forvaltning av statlig sikra friluftslivsområder og skjærgårdstjenesten overføres til fylkeskommunene. Dette standpunktet står fast.

Når departementet nå foreslår en egen forskrift om fylkeskommunenes oppgaver på friluftslivsområdet, får saken en annen og utvida dimensjon. Forskriftens tittel signaliserer at den omfatter alle fylkeskommunens oppgaver på friluftslivsområdet, mens innholdet i stor grad er konsentrert om oppgaver innen Klima- og miljødepartementets ansvarsfelt og oppgaver etter Plan- og bygningsloven, som Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for. Forskriften tar ikke, eller i liten grad, opp fylkeskommunenes sjølstendige ansvar for friluftslivsarbeidet, og relevante virkemidler på andre sektører som innen folkehelse, samferdsel, reiseliv og ved fordeling av spillemidler til anlegg for friluftsliv. Det er særlig gjennom formålsparagrafen en tydeligere bør få fram dette, men også gjennom konkretiseringer i andre paragrafer.

Vi går ut fra at andre vil problematisere sterkere prinsipielle spørsmål om statlig styring i forhold til fylkeskommunenes sjølstendighet og om statlig forskrift er rett virkemiddel. I det følgende tar vi utgangspunkt i den foreslåtte forskriften og kommenterer innhold og foreslår tillegg til denne.

§ 1. Formål

Fylkeskommunen er et eget organ etter friluftsloven, og har dermed i samsvar med friluftslovens formålsparagraf et sjølstendig ansvar for å fremme friluftsliv. Dette bør også komme fram i formålet for forskriften. Videre bør fylkeskommunenes rolle som utviklingsaktør og som samordner av ulike sektorer framgå. En vil gjennom det også få fram det handlingsrommet fylkeskommunene har i friluftslivsarbeidet.

Eksempelvis slik:

Formålet med forskriften er å beskrive fylkeskommunenes ansvar for å fremme friluftsliv som utviklingsaktør og samordner av regionale interesser, og konkretisere hovedoppgaver på friluftslivsområdet, herunder forvaltningsansvaret for statlig sikrede friluftslivsområder i fylket.

§ 2. Stimulering til friluftsliv og ivaretakelse og utvikling av arealer for friluftsliv

Friluftslivets ferdselsårer er nå så sentrale i friluftslivsarbeidet at vi mener de bør nevnes eksplisitt i opplistinga av oppgaver:

«Fylkeskommunene skal gjennom egne tiltak, fordeling av statlige tilskuddsmidler og deltakelse i statlige prosjekter bidra til å ivareta og utvikle arealer, ferdselsårer og anlegg for friluftsliv…»

Når det gjelder presiseringen av hva allemannsretten innebærer, mener vi «hensyn» er et bedre ord enn «plikter». Det gjelder hensyn til grunneier, hensyn til naturen og hensyn til andre brukere – ikke nødvendigvis plikter overfor disse.

§ 3 Skjærgårdstjenesten

FL er enig i prinsippet om overføring av ansvaret fra Fylkesmann til fylkeskommunen. Når de økonomiske rammene til de enkelte driftsområdene fastsettes gjennom Stortingets årlige budsjettvedtak, er vi spørrende til at «midlene til de ulike driftsområdene fordeles og følges opp av følgende fylkeskommuner». Fordelinga er vel strengt tatt foretatt gjennom statsbudsjettet og det må da være en forenkling og gi kortere saksbehandlingstid at direktoratet sender melding om tildeling direkte til driftsområdene om tildelte midler. Generelt er vi spørrende til detaljeringsnivået i denne paragrafen.

§ 4. Statlig sikrede friluftslivsområder

FL er enig i prinsippet om overføring av disse oppgavene. For ryddig og informasjon til alle parter, mener vi det er greit at opplistinga av de formelle oppgavene som følger med, er så detaljert.

§ 5. Fordeling av statlige tilskuddsmidler til friluftsliv

Denne paragrafen omfatter bare fylkeskommunenes oppgaver med fordeling av tilskuddsmidler til friluftsliv fra Klima- og miljødepartementet. Dette bryter med prinsippet ellers i forskriften der oppgaver som sorterer under andre departementers ansvarsfelt også omtales, jf neste paragrafer med omtale av oppgaver etter plan- og bygningsloven. Det er særlig fordeling av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene som er aktuell. FL vil foreslå at ansvaret for ivaretaking av friluftsliv ved fordeling av disse midlene, med referanse til forskriften for disse, nevnes eksplisitt, og at en i tillegg føyer til andre relevante statlige tilskuddsmidler. Det vil variere over tid hvilke departement som har relevante tilskuddsordninger for friluftslivsarbeidet, og for tida er Helse- og omsorgsdepartementet mest aktuelt.

For de øvrige foreslåtte paragrafene har vi ingen kommentarer.

Økonomisk og administrative ressurser

FL registrerer at departementet mener at de oppgaver som overføres fra Fylkesmannen til fylkeskommunen samla utgjør 2,7 årsverk. Ut fra den omfattende opplistinga av oppgaver i § 4 «Statlig sikrede oppgaver» stusser vi over denne vurderinga. Ved overføring av ressurser til fylkeskommunene regner vi med at en vil ta hensyn til at oppgaver knytta til skjærgårdstjenesten og antall sikra friluftslivsområder er ulikt fordelt mellom fylkene. FL understreker også at behovet for veiledning og opplæring må bli ivaretatt ved overføring av oppgavene. De sikra friluftslivsområdene er naturperler av stor betydning for folks friluftsliv og naturopplevelser, og det er viktig at kvaliteter og bruksmuligheter ivaretas gjennom forvaltningsreformen.

Vennlig hilsen

Friluftsrådenes Landsforbund

Steinar Saghaug

styreleder

Morten Dåsnes

Daglig leder