Høringssvar fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

Høringssvar – Statsforvalteren i Vestfold og Telemark – Forslag om å gi farmasøyter rett til å rekvirere vaksiner i henhold til vaksinasjonsprogram mot covid-19

Vaksineringen mot covid -19 foregår innenfor rammen av nasjonalt vaksinasjonsprogram hvor kommunene har ansvaret, og Statsforvalteren mener det er derfor riktig og fornuftig at hver enkelt kommune gis styring med om de ønsker å inngå avtale med apotek om gjennomføring av vaksinering mot covid-19 eller om de ser det som mest hensiktsmessig og ønskelig å gjøre det selv. Det bør imidlertid ikke være opp til hver enkelt kommune å vurdere om apotekene kan gjennomføre forsvarlig vaksinering mot covid-19, da dette bør det være et statlig ansvar å gjøre faglige vurderinger av. Vi har ikke motforestillinger mot at farmasøyter ansatt i kommunal virksomhet gis midlertidig rekvireringsrett for vaksinering mot covid-19, dette ut fra at kommunen er ansvarlig for vaksineringen, og kommunefarmasøyten vil ha tilgang til kommunens informasjon om prioriteringer av grupper for vaksinering. Det er imidlertid svært få kommunefarmasøyter ansatt i norske kommuner slik at denne endringen vil ikke ha nevneverdig effekt på effektiv gjennomføring av vaksinering mot covid-19.

Kommunene har tatt oppgaven med vaksinasjon mot covid -19 på største alvor, og har etablert et godt apparat med god kapasitet for vaksinering. Det er mangel på vaksiner som er problemet og ikke kommunenes kapasitet til gjennomføring av vaksinasjonen, derfor ser vi ikke nå behovet for å legge til rette for vaksinering på private apotek og sykehusapotek. Vaksineringen foregår som gruppevaksinering med klare føringer for hvem som skal ha vaksiner, så om vaksinering mot covid-19 skal foretas på private apotek og sykehusapotek, kan det eventuelt ikke bli aktuelt før det er vaksiner tilgjengelig til hele den voksne delen av befolkningen.

I høringsnotatet vises til at andre høringsinstanser tidligere skal ha uttrykt at det ikke foreligger faglige argumenter for at farmasøyter ikke skal få rekvireringsrett når sykepleierne ble gitt slik rett. Til dette vil vi presisere at sykepleiere er utøvende helsepersonell som i sitt virke gir direkte pasientbehandling, herunder administrering av injeksjonsmedikamenter. Videre mener vi at sykepleieres tidsbegrensede rett til å rekvirere ikke i seg selv er et argument for at også andre helsepersonellgrupper skal få samme rettighet.

Om farmasøyter skulle få rett til å rekvirere vaksiner mot covid-19 mener vi det er riktig å tidsbegrense denne rettigheten. Dette sett i lys av at det er en ordning som først og fremst skal sikre tilstrekkelig kapasitet for vaksinasjon av befolkningen, og ikke en permanent utvidelse av farmasøyters virkeområde. Det nasjonale vaksinasjonsprogrammet har per nå ingen faste endepunkter. Det kan også tenkes at vaksinasjon mot covid-19 vil pågå i en årrekke, og fortsatt være en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, alt etter hvor langvarig og god immunitet de nye vaksinene gir. Varigheten bør således være festet til et fastsatt tidsrom, og ikke tilknyttet vaksinasjonsprogrammets varighet. Så snart det ikke lengre er behov for den økede kapasiteten farmasøyters rekvisisjonsrett eventuelt kan gi, bør rekvireringsrett forbeholdes de som er nærmest pasientene og har best kunnskap om den enkeltes helse og helsehistorikk.

I høringen foreslås det at apotekfarmasøytene skal gis rett til å rekvirere vaksiner mot covid-19, men høringen avklarer ikke om dette også gjelder administrering og bør tydeliggjøres. Statforvalteren har fokus på faglig forsvarlighet og er opptatt av hvilken opplæring som ville være nødvendig for forsvarlig vaksinering på apotek mot covid-19. Innholdet i opplæringen er ikke spesifisert i høringen. Kommunene har utpekt vaksinekoordinatorer, og det har vært utstrakt opplæring fra FHI rettet mot ansvarlige for vaksineringen i kommunene for å sikre forsvarlig gjennomføring. Denne opplæringen er ikke gitt farmasøyter på apotek. Det er en forskjell mellom vaksinering mot influensa, som en har lang erfaring med, og vaksinene mot covid-19, da alle vaksinene mot covid-19 er hastegodkjent og en har begrenset erfaring med bivirkninger og straksreaksjoner etter vaksinering. Om apotek skal kunne vaksinere mot covid-19 må kravene til opplæring spesifiseres. Det er også grunn til å anta at den må være av mer omfattende karakter enn opplæring for sykepleiere.

Vaksinatører skal kunne håndtere umiddelbare reaksjoner som vasovagale reaksjoner og straksallergiske symptomer. Vasovagale reaksjoner er ikke uvanlig i forbindelse med vaksinasjon og kan i startfasen tolkes som anafylaktisk reaksjon pga. svak puls og lavt blodtrykk. Å skille disse vil kreve klinisk kompetanse en farmasøyt ikke har. Ved alvorlige hendelser eller mistanke om dette knyttet til vaksinasjon skal vedkommende raskt tilses og undersøkes av lege. Vaksiner skal gis med beredskap i tilfelle anafylaksi. Mulighet for alvorlig vaksinereaksjon må innebære beredskap med tilstedeværelse av helsepersonell med klinisk kompetanse for faglig forsvarlig å kunne håndtere en anafylaksireaksjon. Norge har lange avstander, og det kan ta tid før helsepersonell kan komme til et apotek for å kunne gi akutt hjelp i en situasjon med anafylaksi.

Vi mener denne høringen må sees i lys av tidligere høring om Forslag til endringer i forskrift 27. april 1998 nr. 445 om rekvirering og utlevering av legemidler i apotek. Der ble det lagt til grunn at vaksinering med standard sesonginfluensavaksiner trolig er forbundet med svært lav risiko for alvorlige bivirkninger inkludert anafylaksi og død. Det er kjent at risikoen for alvorlige allergiske reaksjoner trolig er høyere for vaksiner mot covid-19. Vi mener dette må hensyntas i større grad når departementet gjør sin vurdering til forsvarligheten ved rekvireringsrett for farmasøyter.

Høringen inneholder heller ingen vurdering av hvilken beredskap apotek skal ha for vaksinereaksjoner og anafylaksi utover at adrenalin kan rekvireres, og dette er en klar svakhet ved høringen.

Høringsforslaget vil innebære at farmasøyt blir behandlende helsepersonell i apotek ved en vaksinereaksjon. Det er ikke diskutert om farmasøytutdanningen bør utvides slik at kliniske emner tas inn i utdanningen for å kunne gjøre farmasøyter i stand til å håndtere vaksinereaksjoner og anafylaksireaksjoner. Høringen drøfter ikke hvilket medisinsk utstyr som bør være tilgjengelig for måling av vitale parametre ved en eventuell vaksinereaksjon.

Den faglige forsvarligheten knyttet til foreslåtte ordning med farmasøyts rekvireringsrett og vaksinering mot covid-19 på apotek er mangelfullt behandlet i høringen. Forsvarlig system for vaksinering vil innebære at vaksinatør kjenner til pasientens sykehistorie og eventuell forekomst av tidligere reaksjoner på vaksinering. Farmasøyten på apotek har ikke oversikt over hvilke pasienter som har for eks. immunsvikt, redusert immunforsvar eller eggeallergi, og resultatet kan bli at det blir rekvirert vaksinasjoner med dertil hørende økt fare for vaksinereaksjoner eller infeksjoner. I høringen forutsettes det at farmasøyt har tilstrekkelig kunnskap til å vurdere kontraindikasjoner uten å problematisere den manglende kjennskapen til pasientens sykehistorie. Mangelfull kjennskap til kontraindikasjoner er ikke drøftet i høringen, dette vil gi økt risiko for alvorlige reaksjoner og mulig død, og det må legges til grunn at en så langt har begrenset erfaring med de nye og hastegodkjente vaksinene. Behovet for å øke vaksineringsgraden i befolkningen må ikke gå på bekostning av forsvarlig vaksinering mot covid-19.

Plikt til å føre journal (jf. § 39 i helsepersonelloven) gjelder for all vaksinasjon i koronavaksinasjonsprogrammet på lik linje med annen helsehjelp, og registrering i SYSVAC er ikke tilstrekkelig som journalføring. Som helsepersonell vil farmasøyt som rekvirerer legemiddel ha plikt til å journalføre opplysninger etter §§ 39 og 40 i helsepersonelloven, og kravene til dette er ikke tatt inn i høringen. Det er en forutsetning at apoteker har elektronisk pasientjournal. Vaksinasjonsdato, vaksinetype, vaksinenavn, fullstendig batchnummer/lotnummer, produsent, evt. styrke og dosestørrelse regnes som fullstendige journalopplysninger. Journal skal kunne gi pasient og tilsynsmyndighet innsyn i den behandlingen som er utført. Høringen omhandler ikke hvilket krav til journalføring og forutsetninger som tilgang til elektronisk pasientjournal som må være til stede for vaksinering i apotek mot covid-19. Videre må apotekene har tilgang til registrering i SYSVAK.

Et svært viktig punkt for forsvarlig gjennomføring av vaksinering mot covid-19 er godt smittevern og smittevernrutiner. Dette har stått sentralt i opplæringen til kommunene under vaksineringen mot covid-19 og er ikke omtalt i høringen.

Forslaget om å gi farmasøyter rekvireringsrett til vaksiner mot covid-19 drar apotekene videre i retning mot at apotek blir en behandlingsinstitusjon uten at farmasøytene har klinisk erfaring, noe som har klare uheldige sider. Vaksinering i apotek mot covid -19 vil kunne svekke apotekenes kjerneoppgaver med å forhandle og gi veiledning om legemidler.

Høringen legger til grunn at Statens legemiddelverk og Statens helsetilsyn i tillegg til statsforvalterne har tilsyn med apotekene og farmasøytene. Farmasøytene er helsepersonell og Statsforvalteren kan føre tilsyn, imidlertid gjennomføres det svært sjeldent tilsyn med apotek fra Statsforvalterens side da dette ikke prioriteres høyt blant tilsynsoppgavene.