Høringssvar fra Universitetet i Oslo

Dato: 05.03.2021

Universitetet i Oslo er et europeisk ledende universitet med om lag 8000 ansatte og 28.000 studenter. Globalisering og internasjonal rekruttering er et satsningsområde for å styrke UiOs internasjonale posisjon som et ledende forskningsuniversitet. Denne satsningen, sammen med økende internasjonal mobilitet ellers i verden, har medført at UiO ansetter mange ansatte i vitenskapelige stillinger fra utlandet.

De vedvarende restriksjonene som innreiseforbudet for personer som enda ikke er bosatte i Norge medfører store økonomiske kostnader for universitetet, i tillegg til at de rammer viktige forskningsprosjekter. På eksternfinansierte prosjekter finansiert av Norges forskningsråd eller European Research Council, kan det for eksempel være et krav at de akademisk ansatte som finansieres gjennom et prosjekt er på plass innen en viss dato. I disse tilfellene risikerer man at selve finansieringen av prosjektet forsvinner om prosjektets tilsatte ikke kommer seg inn i landet.

Når vi rekrutterer internasjonale ansatte, vil våre nyansatte starte relokasjonsprosessen til Norge for seg selv og sin nærmeste familie fortløpende. De sier opp boligen de har der de befinner seg, finner seg ny bolig i Norge, ordner eventuell barnehage - eller skoleplass og forbereder seg på et nytt liv i Norge. Når disse personene blir hindret innreise til Norge blir konsekvensene inngripende for de ansatte og deres nærmeste familie. Vi har etter de strenge innreiserestriksjonene ble innført i slutten av januar, opplevd at internasjonale nyansatte på kort varsel har blitt stående helt på bar bakke i landet de befant seg i. Uten bolig, uten skoleplass, uten inntekt, og i flere tilfeller også uten helseforsikring da nasjonalt regelverk i mange tilfeller knytter helseforsikring og trygdetilhørighet til arbeidsforhold. Det sikkerhetsnettet som følger av å være ansatt på et norsk universitet, fordrer normalt at man befinner seg i Norge som medlem av den norske folketrygden. Et medlemskap som i de fleste aktuelle tilfeller inntreffer ved innreise til Norge.

Som arbeidsgiver har universitetet i Oslo etter beste evne fulgt opp internasjonale ansatte som ikke har kunnet reise inn til landet som planlagt grunnet innreiserestriksjonene. Dette arbeidet har medført store økonomiske utgifter for vårt universitet i form av blant annet juridiske tjenester knyttet opp mot den ansattes skatte –og trygdeforhold i det landet den ansatte befant seg i ved oppstart av arbeidsforholdet.

På bakgrunn av ovenstående anbefaler Universitetet i Oslo at det i innreiserestriksjonene gis unntak for utenlandske kompetansemedarbeidere med arbeidskontrakter på to år eller mer. Unntaket bør også omfatte dennes nærmeste familie, altså partner/ektefelle/samboer og barn under 18 år.

Med hilsen

Arne Benjaminsen

universitetsdirektør

Irene Sandlie

personaldirektør

Vedlegg