Høyringssvar frå Statsforvalteren i Troms og Finnmark

Dato: 12.11.2021

Høringssvar - forslag om endring fra kravet om offentlig utlysning av ledige stillinger i staten

Vi viser til høringsnotat frå KMD om endringer i forskrift til statsansatteloven. Statsforvalteren i Troms og Finnmark støtter forslaget slik det ligger.

Vi støtter forslaget om at midlertidig ansatte som har konkurrert seg til en stilling, kan få fast ansettelse uten ny utlysning. Statsforvalteren i Troms og Finnmark er særlig opptatt av ærlige og transparente ansettelsesprosesser der skinnprosesser ikke får en plass.

Ved å gjeninnføre muligheten for å ansette fast etter utlyst midlertidig stilling så er det ikke bare arbeidsgivere som vinner på en slik løsning. Dette kan være med på å gi arbeidstakere en trygghet. Dette nevnes i slutten av kapittel 3.1 i høringsforslaget. Det blir også mindre sannsynlig at statlige virksomheter ansetter kun interne søkere ved ekstern utlysning. Dette bidrar positivt til omdømmet for statlige bedrifter.

Under punkt 3.2.1 i høringsforslaget presiseres det at det er kun unntak fra kravet om offentlig utlysning som foreslås endret, det er fortsatt ansettelsesorganet som skal gjøre vedtak om ansettelse. Vi legger til grunn at det gjelder det første vedtaket om ansettelse i den midlertidige stillingen, og ikke at ansettelsesorganet skal gjøre et nytt vedtak når stillingen eventuelt gjøres fast. Dette vil jo i så tilfellet framstå som et ansettelsesorgan med «angrerett» utover de muligheter arbeidsgiver har mht oppfølging i prøvetiden. Videre ville man eventuelt komme opp i en ny skinnprosessituasjon der arbeidsgiversiden ønsker å gjøre stillingen fast og med sine tre stemmer uansett bestemmer når ansattrepresentantene har to stemmer.

Videre påpekes det i 3.2.1 at det ikke er en plikt for arbeidsgiver eller en rett for arbeidstaker å ansettes fast. Dette mener vi er en viktig og god poengtering.

I høringsnotatets punkt 3.2.4 presiseres det at for å kunne omgjøre en midlertidig stilling til en fast stilling må denne omgjøringsmuligheten ha framkommet av stillingsannonsen. Dersom dette kravet settes vil en risikere at denne presiseringen kommer med rutinemessige i stillingsannonser for å sikre seg at man har muligheten for å ansette fast dersom oppgavene blir permanente, eller behovet for fast ansettelse av andre grunner blir aktuelle. Det er samtidig vanskelig å se for seg at man alternativt skulle omgjøre stillinger fra midlertidige til faste stillinger uten å ha åpnet for dette i en utlysningstekst.

Når det gjelder 3.2.6 så fremkommer det at unntaket ikke skal gjelde lederstillinger. Vi forstår av første avsnitts andre setning at unntaket allikevel kan gjelde for lederstillinger uten personalansvar slik som fagdirektører og utredningsledere. Vi legger til grunn at unntaket også kan gjelde eksempelvis prosjektledere.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark støtter også forslaget om å kunne unnlate utlysning for midlertidige stillinger hvor lønnstilskudd er benyttet. Vi mener at dette gjør det mulig for arbeidsgivere å i større grad ta inn ansatte med funksjonsnedsettelse eller hull i CV-en. Det vil derimot ikke nødvendigvis gjøre at flere blir fast ansatt, men kanskje at flere får et bein innenfor arbeidslivet. Dette vil også kunne bidra til en holdningsendring blant arbeidsgivere om ansatte på lønnstilskudd, fordi arbeidsgivere vil gis muligheten til å se ressursen som er i det uten å binne seg til fast ansettelse.

Det videre arbeidet med ansatte med lønnstilskudd må allikevel fortsette for å se på muligheter for å beholde dem i arbeidslivet.