Forslag til endringer i integreringsforskriften (utvidet mulighet til permisjon for å kunne delta i fred- og forsoningsarbeid)

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i integreringsforskriften.

Status: Under behandling

Høringsfrist: 25.07.2022

Vår ref.: 22/2677

I høringsnotatet foreslås det en endring i forskriften, slik at det kan gis permisjon fra introduksjonsprogrammet for å kunne delta i fred- og forsoningsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå. Det foreslås også at det skal kunne gis permisjon fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap for personer som ikke deltar i introduksjonsprogrammet.

Det er satt en kort frist for høringen for at permisjonsmuligheten skal kunne tas i bruk fra høsten 2022.

Høringsfristen er mandag 25. juli 2022.

Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Vi ber om at høringsuttalelser sendes

elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på regjeringen.no.

Med hilsen

Toril Melander Stene (e.f.)

avdelingsdirektør

 

Nina Azimi

rådgiver

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

 

Høringsnotat

Forslag til endringer i integreringsforskriften (utvidet mulighet til permisjon for å kunne delta i fred- og forsoningsarbeid)

 Dato: 13. juni 2022

Høringsfrist: 25. juli 2022

Bakgrunn

Det norske menneskerettighetsfond (NHRF) har tatt opp at det er ønskelig med fleksibilitet i gjennomføring av introduksjonsprogrammet og en utvidet adgang til fravær eller permisjon fra introduksjonsprogrammet, slik at kvinnelige menneskerettighetsforsvarere som bosettes i Norge kan fortsette sitt arbeid og delta i internasjonale prosesser.

Departementet foreslår i dette høringsnotatet endringer i forskrift 15. desember 2020 nr. 2912 til integreringsloven (integreringsforskriften), slik at det kan gis permisjon fra introduksjonsprogrammet for fred- og forsoningsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå. Dette omfatter også arbeid for kvinners rettigheter. Departementet foreslår også at det skal kunne gis permisjon fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap for personer som ikke er en del av introduksjonsprogrammet.

Gjeldende rett

Aktiviteter menneskerettsforsvarere gjør, kan tas inn i introduksjonsprogrammet

Introduksjonsprogrammet er allerede fleksibelt, og gir rom for å legge inn aktiviteter deltakere gjør, for eksempel i freds- og forsoningsarbeid, dersom det støtter opp under deltakerens sluttmål i introduksjonsprogrammet.

Minstekravene til introduksjonsprogrammets innhold framgår av lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 14. Programmet skal minst inneholde opplæring i norsk, opplæring i samfunnskunnskap, kurs i livsmestring og arbeids- eller utdanningsrettede elementer. Innholdet for øvrig skal tilpasses den enkeltes behov og det fastsatte sluttmålet. I dette ligger det en fleksibilitet når det gjelder å legge inn aktiviteter den enkelte gjør der vedkommende har en funksjon som menneskerettighetsforsvarer eller lignende. Kommunene kan skjønnsmessig vurdere om aktivitetene til den enkelte kan sies å støtte opp under sluttmålet, og inngå som innhold i introduksjonsprogrammet. Hvis deltakerne deltar i arbeid som gir inntekt, vil introduksjonsstønaden reduseres tilsvarende. Departementet forutsetter at kommunene, i samarbeid med den enkelte deltakeren, finner gode og hensiktsmessige løsninger for introduksjonsprogrammets innhold gjennom utarbeiding av deltakerens integreringsplan. Kommunen skal sammen med deltageren utarbeide integreringsplanen. Den skal utformes på bakgrunn av en vurdering av hvilke elementer deltakeren kan nyttiggjøre seg, jf. integreringsloven § 15. Det skal begrunnes i planen hvilke arbeids- eller utdanningsrettede elementer som er valgt, og hvordan disse vil styrke den enkeltes mulighet for deltagelse i yrkeslivet. Planen skal også vurderes jevnlig.

Adgangen til fravær og permisjoner

Introduksjonsprogrammet skal være på fulltid og adgangen til fravær og permisjoner fra introduksjonsprogrammet reguleres uttømmende i integreringsloven § 17 og i integreringsforskriften kapittel 3 og 4. Deltakere i introduksjonsprogram har også rett på 25 feriedager med introduksjonsstønad, jf. integreringsforskriften § 18. Kommunen bestemmer når feriedagene skal avvikles. Det åpnes ikke for fravær eller permisjoner for å delta i politisk aktivitet eller lignende. En slik rett foreligger heller ikke for arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven. Elever i videregående opplæring har imidlertid en slik mulighet til å delta i «politisk arbeid» og til «representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå» uten at dette føres som fravær, jf. forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven § 3-45.

Fravær og permisjoner for deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap reguleres i integreringsloven § 35 og i integreringsforskriften kapittel 7. Reglene om permisjon i dette kapitlet gjelder ikke for personer som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap som del av introduksjonsprogrammet. Der det innvilges permisjon fra opplæringen i norsk vil varigheten av norskopplæringen jf. integreringsloven § 32 utvides tilsvarende.

Departementets vurdering

Det er viktig å legge til rette for at kvinner deltar i freds- og forsoningsprosesser og på alle nivåer i innsatsen for fred og forsoning. Norske myndigheter legger stor vekt på dette i sitt utenrikspolitiske arbeid, noe som har kommet til uttrykk blant annet i handlingsplan Kvinner, fred og sikkerhet (2019-2022). Å arbeide for at kvinner blir hørt og at kvinner inkluderes er videre en av Norges fire hovedprioriteringer i Sikkerhetsrådet. Det er i tråd med dette ønskelig å legge til rette for at menneskerettsforsvarere som bosettes i Norge kan fortsette sitt arbeid som menneskerettighetsforsvarere på best mulige måte.

Noen av de utfordringene bosatte menneskerettsforsvarere møter, vil kunne løses ved at kommunene vurderer om deres aktiviteter kan legges inn i introduksjonsprogrammet. Departementet ser likevel et behov for at deltakere i introduksjonsprogrammet, og i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, skal kunne søke om permisjon i visse tilfeller.

Departementet foreslår at det innføres en mulighet for permisjon til fred- og forsoningsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå, inkludert arbeid for kvinners rettigheter. Arbeidet til menneskerettighetsforsvarere og kvinneaktivister vil slik kunne omfattes, men også andre vil kunne få permisjon etter en konkret vurdering. Departementet vurderer at man ikke bør innføre en like vid adgang til permisjon som i forskrift til opplæringsloven § 3-45 som regulerer fravær for deltakere i videregående opplæring. Å innføre en rett til permisjon ved «politisk arbeid» og «representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå» vil etter departementets vurdering gi en for vid adgang til permisjon, og er heller ikke en adgang arbeidstakere har etter arbeidsmiljøloven. Departementet foreslår at permisjon fra introduksjonsprogrammet gis med stønad slik at det ikke får konsekvenser for deltakerens livsopphold. Det motsatte vil redusere deltakernes evne og viljen til å delta. Det samme gjøres for eksempel ved velferdspermisjon jf. integreringsforskriften § 14.

Departementet foreslår at det tas inn en tilsvarende mulighet til å søke om permisjon for personer som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, men som ikke er en del av introduksjonsprogrammet. Det kan f.eks. tenkes at en person som har opphold etter reglene om familieinnvandring, har en rolle i freds- og forsoningsarbeid som gjør at vedkommende bør kunne få permisjon fra opplæringen i norsk og samfunnskunnskap.

Departementet foreslår at det gis mulighet til å innvilge permisjon for sammenlagt inntil ti dager per kalenderår. Dette vil komme i tillegg til muligheten til å søke om inntil ti dager velferdspermisjon, jf. § 14 og 31. Departementet foreslår at endringene tas inn i forskriften gjennom en ny § 14a og en ny § 31a.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Hvor mange som vil søke fritak etter de foreslåtte bestemmelsene er vanskelig å beregne. Formålet med aktivitetene det kan søkes om permisjon til, er imidlertid såpass snevert formulert at dette vil begrense antallet som kommer til å søke. Å behandle søknader om permisjon vil føre til noe saksbehandling, men departementet antar at dette vil være marginalt. Der det innvilges permisjon fra introduksjonsordningen og det samlede fraværet overstiger ti dager, vil introduksjonsprogrammet forlenges tilsvarende, jf. integreringsforskriften § 19. Der det innvilges permisjon fra opplæringen i norsk og samfunnskunnskap vil kommunen måtte tilrettelegge undervisningen.

Det anslås at disse endringene i integreringsforskriften er så pass marginale at det sannsynligvis ikke vil ha vesentlig innvirkning på kommunenes utgifter, som dekkes av integreringstilskudd eller tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap til voksne innvandrere.

Forslag til forskrift

Forskrift om endringer i integreringsforskriften (permisjon for politisk arbeid og/eller representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå)

I

I forskrift 15. desember 2020 nr. 2912 til integreringsloven (integreringsforskriften) gjøres følgende endringer:

Ny § 14 a skal lyde:

14 a Permisjon med stønad for fred- og forsoningsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå

Kommunen kan innvilge søknad om permisjon med introduksjonsstønad i inntil ti dager for hvert kalenderår for fred- og forsoningsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå.

30 tredje og fjerde ledd skal lyde:

Adgangen til å gi permisjon gjelder kun i tilfellene som faller inn under §§ 31 til 33 i denne forskriften.

Reglene om permisjon i dette kapitlet gjelder ikke for personer som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap som del av introduksjonsprogram etter integreringsloven kapittel 4.

Ny § 31 a

31 a Permisjon for fred- og forsoningsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå

Kommunen kan innvilge søknad om permisjon i inntil ti dager for hvert kalenderår for fred- og forsoningsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå.

II

Forskriften trer i kraft straks.

 

Amnesty International Norge

Antirasistisk senter

Arbeids- og velferdsdirektoratet

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid

Flyktningerådet

Human-Etisk Forbund

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring

Kommunesektorens organisasjon KS

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

Norges Røde Kors

Norsk Folkehjelp

Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)

Redd Barna

Statsforvaltaren i Møre og Romsdal

Statsforvaltaren i Rogaland

Statsforvaltaren i Vestland

Statsforvalteren i Agder

Statsforvalteren i Innlandet

Statsforvalteren i Nordland

Statsforvalteren i Oslo og Viken

Statsforvalteren i Troms og Finnmark

Statsforvalteren i Trøndelag

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

Stiftelsen Menneskerettighetshuset (HRH)

Utdanningsdirektoratet

Utdanningsforbundet

Utlendingsdirektoratet