Høringssvar fra Universitetet i Bergen, Det medisinske fakultet

Dato: 18.06.2020

Høring om midlertidige endringer i forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS-forskriften).

Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen støtter forslaget om midlertidige endringer i MSIS-forskriften for å lagre negative prøvesvar i MSIS og videreformidling av covid-19-relaterte prøvesvar til helsepersonell og innbyggere. De endringene som foreslås vil bidra til å styrke infeksjonsovervåkingen, smittevernet og beredskapen. Vi er imidlertid overrasket at det ikke kommer tydelig fram i hvilken grad disse dataene vil kunne benyttes til forskning.

Vi uttaler oss først og fremst om forslagets første del, som omhandler lagring av direkte personidentifiserende opplysninger om covid-19-relaterte prøvesvar. Vi støtter imidlertid også forslagets andre del som omhandler at Folkehelseinstituttet kan gjøre covid-19-relaterte prøvesvar tilgjengelig for nasjonal kjernejournal, men kommer ikke til å kommentere dette ytterligere.

Som forskningsinstitusjon foreslår vi at det tydeliggjøres i forskriftsendringen at personidentifiserende opplysninger om covid-19-relaterte prøvesvar (også negative prøvesvar) vil være nyttig, ikke bare for beredskap, infeksjonsovervåking og smittevern, men også spesifikt for forskning. Det vil være særlig aktuelt for sanntids-forskning på covid-19-pandemien.

I høringsnotatet siteres MSIS-forskriftens formål, hvor «drive, fremme og gi grunnlag for forskning om smittsomme sykdommers utbredelse og årsaker» hører inn under punkt 5. Ut over dette er ikke ordet «forskning» nevnt i høringsnotatet. Under pkt. 4.1 kan vi lese: «Utbruddet av Sars-CoV-2 har vist at det er nødvendig å lagre covid-19-relaterte prøvesvar for å få bedre data om forekomst og å få kunnskap om sammenheng mellom ulike smittsomme sykdommer. Dette er en del av MSIS' formål, jf. MSIS-forskriften § 1-3.» Vi antar at forskning kan tenkes inn under dette. Men vi foreslår likevel at det tydeliggjøres at disse dataene vil kunne utleveres og brukes også til forskning, slik som øvrige MSIS-data.

Årsaken til at vi ønsker en slik presisering av forskning som et formål spesifikt for disse dataene er nettopp den begrensede varighet av lagringen i MSIS. Under pkt. 4.4 Personvern foreslår vi derfor at det beskrives nærmere hvordan forskningsmiljøer som har fått utlevert de midlertidig lagrede direkte personidentifiserende opplysningene til forskningsformål, skal forholde seg til dataene etter varigheten av forskriftsendringens gyldighet.

Endringene i forskriften tenkes å gjelde under covid-19-pandemiens varighet, og endringene «derfor bør kunne være tidsmessig begrenset til to år». Det er pt. uvisst hvor lenge pandemien vil vare. Vi foreslår at det formuleres mulighet for forlengelse av varigheten dersom pandemiens varighet strekker seg ut over de antatte to år.

Det fremgår ikke klart av høringsnotatet om de foreslåtte endringene vil være tilbakevirkende for data allerede meldt til MSIS etter innføringen av gjeldende MSIS-forskrift (1. januar 2020), eller kun gjelde for data meldt til MSIS fra og med det tidspunkt den aktuelle forskriftsendringen evt. måtte gjelde fra. Dersom til nå innmeldte data ikke allerede er slettet, og det ikke strider mot gjeldende lovverk, foreslår vi at det vurderes om de midlertidige endringene kan ha tilbakevirkende kraft, fra og med 1. januar 2020 for å dekke varigheten av hele covid-19-pandemien i Norge.

Fra Universitetet i Bergen, Det medisinske fakultet ved dekan Per Bakke