Høringssvar fra Lurøy Senterparti

Høringssvar Lurøy SP

Dato: 26.02.2016

Svartype: Med merknad

Høringsinnspill fra Lurøy SP

 

1.

«Det er et mål for denne regjeringen at innbyggere over hele landet skal ha et likeverdig tjenestetilbud.»jrf Høringsnotat s.11

Lurøy Senterparti er positive til regjeringens mål om et likeverdig tjenestetilbud. Inntektssystemet skal være et nasjonalt økonomistyringsverktøy for å sikre denne måloppnåelsen. Det skal fordele inntekter og utgifter på en rettferdig måte for å legge til rette for økonomiske betingelser slik at alle innbyggerne i vårt land får et likeverdig tjenestetilbud.

I forslaget går regjeringen motsatt vei. Midlene omfordeles på en slik måte at de små og mellomstore kommunene taper inntekt til fordel for de største kommunene. Det kommer i konflikt med stortingsflertallets mål for samfunnsutvikling. Totalvirkningen av omleggingen av inntektssystemet for kommunene, blir som KS har vist, en favorisering av de største kommunene.  De 10 største kommunene får mer enn 890 millioner kroner i økte overføringer. Oslo alene en økning på 402 millioner kroner. Omleggingen legger opp til sentralisering og nye forskjeller i levekår i ulike deler av landet.

Lurøy Senterparti mener forslagene vil øke ulikhetene i Kommune-Norge. 

Lurøy Senterparti vil advare mot et kutt i småkommunetillegget, og er sterkt kritiske til at små kommuner også skal miste basistilskudd som følge av at de vil fortsette som en liten kommune. 

2.

I prosessen rundt kommunestruktur foreslås det fra departementet at kommuner som vedtar kommunesammenslåing innen 1. juli 2016, ikke skal berøres av omleggingen men at dagens økonomiske rammer skal legges til grunn for å sikre en forutsigbar fremtid for kommunene.  Inndelingstilskuddet, som betyr at sammenslåtte kommuner får beholde overføringene til hver av de sammenslåtte kommunene i 20 år, 15 år fullt ut og med nedtrapping de siste 5 årene, skal gis uavhengig av virkningene ved omlegging av basistilskuddet og småkommunetilskuddet.

Regjeringens forslag må forstås som et sterkt press for å få hastevedtak om kommunesammenslåinger.  Lurøy Senterparti mener dette er politisk uakseptabelt og bør ikke forventes å få støtte i Stortinget.

Selv om inndelingstilskuddet ikke er en del av høringsdokumentet vil Lurøy kommune understreke viktigheten av at finansieringen av dette kommer i tillegg til rammene for sektoren. Vi vil derfor avvise at det skal settes en sluttdato for dette tilskuddet.

 

 

3.

Det fremmes forslag til endringer i inntektssystemet som er rettet inn mot kommunereformen.  Departementet begrunner sine forslag med at systemet skal endres for ikke lenger å tilgodese små kommuner som frivillig velger å stå alene.

«Etter departementets vurdering bør ikke kommuner kompenseres for frivillige smådriftsulemper på kommunenivå. Det foreslås derfor at det gjøres endringer i kompensasjonen for smådriftsulemper i inntektssystemet, slik at det ikke lenger blir gitt full kompensasjon for frivillige smådriftsulemper gjennom basiskriteriet. Basiskriteriet dekker i hovedsak administrative kostnader i kommunen. Det skal fortsatt gis full kompensasjon for smådriftsulemper på tjenestenivå grunnet bosettingsmønster.»

Lurøy Senterparti ser med bekymring på at regjeringen bruker Inntektssystemet som et ledd i prosessen rundt fremtidig kommunestruktur.

Regjeringens forslag til inntektssystemet for kommunene skal behandles av Stortinget i juni 2016, samtidig som regjeringens frist for oppsummering av kommunereformen i kommunene går ut.  Dette betyr at kommunene ikke vil være kjent med hvilke deler av regjeringens forslag som blir vedtatt av Stortinget.  Lurøy Senterparti mener en så viktig oppsummering/avgjørelse ikke kan forsvares når den vesentlige økonomiske forutsetning ikke ligger til grunn. De kommuner som har åpenbart ufrivillige smådriftsulemper skal kompenseres for dette, mens de som tar på seg frivillige smådriftsulemper ikke skal bli straffet økonomisk for dette.

 Frivillige smådriftsulemper definerer administrative kostnader knyttet til å drive en egen kommune som en frivillig kostnadsulempe som ikke lenger skal kompenseres fullt ut. I Kap. 5 presiseres koblingen mellom Inntektssystemet og Kommunereformen: ”Kommunestørrelse er i mange tilfeller en frivillig kostnadsulempe og det bør derfor ikke gis full kompensasjon for utgifter til å administrere kommunen.”

Lurøy Kommune har så lang fulgt anmodningen fra regjeringen om å utrede muligheten for endring av struktur. Kommunen har inngått i et samarbeid mellom Hemnes, Rana, Nesna, Lurøy, Rødøy, Træna. Der en felles Kommune «Nord Helgeland» har vært utgangspunktet. Underveis i prosessen har Hemnes, Nesna, Rødøy fattet vedtak om å avslutte videre samarbeid. Dette på bakgrunn av Utredningen som ble lagt frem Høsten 2015. Lurøy, Træna og Rana er fortsatt i samarbeid om et felles intensjonsgrunnlag. Dette på bakgrunn av usikkerheten rundt konsekvensene av det nye inntektssystemet.

Lurøy Senterparti mener det er svært urettferdig at dersom man ved slutten av prosessen og på bakgrunn av opplysningene som er fremkommet i arbeidet viser at man fortsatt kan bestå som egen kommune med gode tjenester, skal bli straffet ved at kompensasjonen av smådriftsulempene skal fjernes.

 

 

4.

Kostnadsnøklene i utgiftsutjevningen er justert på en måte som rammer små kommuner. Det heter bl.a. i Kap 4 at ”I dag ivaretas variasjoner i bosettingsmønster i inntektssystemet gjennom kriteriene sone og nabo. Sone- og nabokriteriene sier noe om avstand innad i kommunen, og fanger opp at for enkelte tjenesteområder er det merkostnader knyttet til spredt bosetning. Begge kriteriene tar utgangspunkt i grunnkretsene alle kommuner er inndelt i, men fanger opp litt ulike forhold ved bosettingsmønsteret i kommunene”.

Utgiftutjevningen er delt opp i underkapitler hvorav hvert av disse områdene har egne kostnadsnøkler:

  • Grunnskole
  • Pleie og omsorg
  • Barnehage
  • Kommunehelsetjeneste
  • Barnevern
  • Sosialhjelp
  • Administrasjon, landbruk og miljø

 

Lurøy Senterparti ønsker ikke en ytterligere svekkelse av de distriktspolitiske virkemidlene i Inntektssystemet ved at sone- og nabo-kriteriene blir redusert. Vi har også merket oss at innbyggerkriteriene har økt på bekostning av de to forannevnte kriteriene. Dette vil ytterligere svekke distriktsprofilen og styrke de større kommunene på bekostninga av de små.

 

5.

I kap 5. heter det: Kommunenes verdi på strukturkriteriet (dvs reiseavstander) gir en indikasjon på i hvilken grad smådriftsulempene kan ses på som frivillige eller ufrivillige. Der avstandene er store er smådriftsulempene i større grad ufrivillige, mens det for kommuner med korte avstander kan argumenteres for at smådriftsulempene er frivillige. Strukturkriteriet kan dermed benyttes for å differensiere basistilskuddet i utgiftsutjevningen, slik at ikke alle kommuner lenger får full kompensasjon for smådriftsulemper”.

En har komponert et nytt kriterium som går ut på å måle avstanden til nærmeste kommune med minst 5000 innbyggere. I vedlegg 1 ”Kommunenes verdi på strukturkriteriet” går det fram at gjennomsnittlig reiseavstand fra Lurøy er 103,7 km. Dette er et lite nyansert kriterium som kun viser gjennomsnittlig avstand for innbyggerne i Lurøy til en slik kommune (Rana/Alstadhaug). Reisetid og ulemper som Ferge/Hurtigbåt/Buss – Korrespondanse ulemper fremkommer ikke og bør vektlegges i en slik vurdering.

6.

Virkningen for Lurøy Kommune

«Endring av kostnadsnøklene gir Lurøy kommune alene et tap på hele 11,848 mill kroner sammenlignet med utgiftsutjevningen (rammetilskuddet) for 2016. Hovedårsaken til dette er at vektingen av sone- og nabokriteriet i inntektssystemet gis lavere vekt enn dagens inntektssystem. Dette betyr i klartekst at vi vil få redusert kompensasjon for avstandene innad i kommunen, som igjen betyr at desentralisert tjenestestruktur vektlegges lavere. I overkant av 9 mill kroner av reduksjonen i inntektssystemet relateres til grunnskolen, og ca 1,5 mill omhandler helsesektoren.»

Lurøy Senterparti mener at vår unike kommunestruktur, basert på antall innbyggere, geografiske forhold og samferdsels/kommunikasjonsmessige utfordringer helt klart gjør at endringene får kritiske konsekvenser for tjenesteproduksjonen til våre innbyggere. Vi mener en kompenserende faktor må på plass for å hensynta våre spesielle utfordringer. Lurøy Kommune må sies å være i en særstilling som den kommunen i Norge som vil bli hardest rammet ved innføring av foreslåtte endringer.

Lurøy Senterparti mener forslagene til oppdateringen av kostnadsnøklene i for sterk grad er sentraliserende og legger opp til en tvangsmessig strukturendring av tjenester innen kommunegrensen. Lurøy har spredt Grunnskolestruktur og Eldreomsorg, slik at man kan motta tjenester i nærsamfunnet uten betydelige avstands og tidsulemper. Kommunikasjonsmessig er det ikke tilrettelagt for å sentralisere disse tjenestene og avstand vil gjøre dette svært utfordrende for innbyggerne. Vi mener det beste vil være og fortsatt kunne tilby tjenester desentralisert.

På bakgrunn av dette støtter ikke Lurøy Senterparti departementets forslag til justeringer.

Lurøy Senterparti stiller spørsmål ved lovligheten av en slik prosentvis reduksjon av rammeoverføringene til kommunen.

Lurøy Senterparti ber departementet klargjøre hvordan mulig inntektsbortfall som konsekvens av endringer i inntektssystemet skal kompenseres i en overgangsordning.