Høringssvar fra Drangedal kommune

Drangedal kommunestyres merknader til høring om nytt inntetkssystem for kommunene

Dato: 18.02.2016

Svartype: Med merknad

 

Arkivsak-dok. 15/03210

Arkivkode

Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen

Behandlet av Møtedato Saknr

1 Formannskapet 26.01.2016 7/16

2 Kommunestyret 11.02.2016 12/16

SAKSPROTOKOLL

FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRINGSNOTAT

Kommunestyret har behandlet saken i møte 11.02.2016 sak 12/16

Møtebehandling

Magnus Straume fremmet følgende forslag på vegne av Ap/SV:

• Nytt pkt 1:

Bakgrunn for nytt inntektssystem er et ledd i kommunereformen og bygger på

svekka inntektsgrunnlag for mindre kommuner med tanke på å tvinge gjennom

kommunesammenslåinger. Det påpekes at de foreslåtte endringene har en klar

sentraliseringseffekt.

• Pkt 9 utgår. Pkt 10 blir nytt pkt 9

Votering

Straumes forslag ble enstemmig vedtatt.

Formannskapets innstilling med Straumes endringsforslag ble enstemmig vedtatt.

Vedtak

1. Drangedal kommunestyre uttaler følgende i forbindelse med nytt inntektssystem

for kommunene: Bakgrunn for nytt inntektssystem er et ledd i kommunereformen

og bygger på svekka inntektsgrunnlag for mindre kommuner med tanke på å

tvinge gjennom kommunesammenslåinger. Det påpekes at de foreslåtte

endringene har en klar sentraliseringseffekt.

2. Det kan virke rettferdig at også kommunale inntekter i større grad knyttes til

folketall også for de mindre kommunene.

3 For distriktskommuner vil det også være “smådriftsulemper” knyttet til

kommunale veier med mange km vei i forhold til folketall. Inntektssystemet må

derfor hensynta at både administrasjon og kommunale veier har slike

smådriftsulemper.

2

4 Grenseverdien i et gradert basistilskudd bør ikke settes høyere enn det midtre

alternativet (dvs. 16,5 km).

5 Hvis ikke utgiftsbehovet for kommunale veier fanges opp i kostnadsnøklene må

behovet dekkes opp i basistilskuddet og det må vurderes å legge inn en ekstra

effekt i det nye Nord-Norgetilskuddet og Sør-Norgetilskuddet.

Hvis det nye Sør-Norgetilskuddet som erstatter småkommunetilskudd og

distriktstilskudd Sør-Norge, får overgang til mer gradering etter innbyggertall, er

det viktig at kronebeløp pr. innbygger settes på rett nivå for ikke å gi utilsiktet

inntektsnedgang for de berørte kommunene. For å fange opp smådriftsulemper

til veier, bør sats pr. kommune vurderes høynet i forhold til slik det var i

distriktstilskuddet.

6 Hvis kommuner med lavere arbeidsgiveravgift enn høyeste sone, blir innlemmet i

en større kommune med høyere arbeidsgiveravgift, må dette fanges opp uten

utilsiktede negative konsekvenser økonomisk for å gi innbyggerne gode tjenester

i området.

7 Turisme og utvikling av eiendommer, matproduksjon og havbruk/fiskeri er

eksempel på vekstnæringer med gode muligheter for å opprettholde og skape

mange nye arbeidsplasser. Denne effekten må ikke glemmes når man ser på

behov for fortsatt distriktseffekt i inntektssystemet for kommunene. Alternativt må

det skapes andre insitamenter for å knytte disse mulighetene opp mot en aktiv

distriktspolitikk.

7. Omlegging av inntektssystemet må ikke brukes som pressmiddel for

vedtak av kommunesammenslåinger.

8. Det bør ikke settes sluttdato for inndelingstilskuddet.

9. For å sikre utjevning av kommunenes inntekter må ikke skatteandelen

settes høyere enn 40 %.

 

Formannskapet har behandlet saken i møte 26.01.2016 sak 7/16

Møtebehandling

Monica Sanden Tveitan satte på vegne av SP/V/H/KRF fram flg. tilleggsforslag:

Nytt pkt. 7: Omlegging av inntektssystemet må ikke brukes som pressmiddel for

vedtak av kommunesammenslåinger

Nytt pkt. 8: Det bør ikke settes sluttdato for inndelingstilskuddet

Nytt pkt. 9: Det påpekes at de foreslåtte endringene har en klar sentraliseringseffekt.

Nytt pkt. 10: For å sikre utjevning av kommunenes inntekter må ikke skatteandelen

settes høyere enn 40 %.

Votering

Rådmannen innstilling med Monica Sanden Tveitans tilleggsforslag ble enstemmig

vedtatt.

Vedtak

Drangedal kommunestyre uttaler følgende i forbindelse med nytt inntektssystem for

kommunene:

1. Det kan virke rettferdig at også kommunale inntekter i større grad knyttes til

folketall også for de mindre kommunene.

2. For distriktskommuner vil det også være “smådriftsulemper” knyttet til

kommunale veier med mange km vei i forhold til folketall. Inntektssystemet må

derfor hensynta at både administrasjon og kommunale veier har slike

smådriftsulemper.

3. Grenseverdien i et gradert basistilskudd bør ikke settes høyere enn det midtre

alternativet (dvs. 16,5 km).

4. Hvis ikke utgiftsbehovet for kommunale veier fanges opp i kostnadsnøklene må

behovet dekkes opp i basistilskuddet og det må vurderes å legge inn en ekstra

effekt i det nye Nord-Norgetilskuddet og Sør-Norgetilskuddet.

Hvis det nye Sør-Norgetilskuddet som erstatter småkommunetilskudd og

distriktstilskudd Sør-Norge, får overgang til mer gradering etter innbyggertall, er

det viktig at kronebeløp pr. innbygger settes på rett nivå for ikke å gi utilsiktet

inntektsnedgang for de berørte kommunene. For å fange opp smådriftsulemper

2

til veier, bør sats pr. kommune vurderes høynet i forhold til slik det var i

distriktstilskuddet.

5. Hvis kommuner med lavere arbeidsgiveravgift enn høyeste sone, blir innlemmet i

en større kommune med høyere arbeidsgiveravgift, må dette fanges opp uten

utilsiktede negative konsekvenser økonomisk for å gi innbyggerne gode tjenester

i området.

6. Turisme og utvikling av eiendommer, matproduksjon og havbruk/fiskeri er

eksempel på vekstnæringer med gode muligheter for å opprettholde og skape

mange nye arbeidsplasser. Denne effekten må ikke glemmes når man ser på

behov for fortsatt distriktseffekt i inntektssystemet for kommunene. Alternativt må

det skapes andre insitamenter for å knytte disse mulighetene opp mot en aktiv

distriktspolitikk.

7. Omlegging av inntektssystemet må ikke brukes som pressmiddel for

vedtak av kommunesammenslåinger.

8. Det bør ikke settes sluttdato for inndelingstilskuddet.

9. Det påpekes at de foreslåtte endringene har en klar sentraliseringseffekt.

10. For å sikre utjevning av kommunenes inntekter må ikke skatteandelen

settes høyere enn 40 %.

Rådmannens forslag:

 

FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE -

HØRINGSNOTAT

Rådmannens innstilling

Drangedal kommunestyre uttaler følgende i forbindelse med nytt inntektssystem for

kommunene:

1. Det kan virke rettferdig at også kommunale inntekter i større grad knyttes til

folketall også for de mindre kommunene.

2. For distriktskommuner vil det også være “smådriftsulemper” knyttet til

kommunale veier med mange km vei i forhold til folketall. Inntektssystemet må

derfor hensynta at både administrasjon og kommunale veier har slike

smådriftsulemper.

3. Grenseverdien i et gradert basistilskudd bør ikke settes høyere enn det midtre

alternativet (dvs. 16,5 km).

4. Hvis ikke utgiftsbehovet for kommunale veier fanges opp i kostnadsnøklene

må behovet dekkes opp i basistilskuddet og det må vurderes å legge inn en

ekstra effekt i det nye Nord-Norgetilskuddet og Sør-Norgetilskuddet.

Hvis det nye Sør-Norgetilskuddet som erstatter småkommunetilskudd og

distriktstilskudd Sør-Norge, får overgang til mer gradering etter innbyggertall,

er det viktig at kronebeløp pr. innbygger settes på rett nivå for ikke å gi

utilsiktet inntektsnedgang for de berørte kommunene. For å fange opp

smådriftsulemper til veier, bør sats pr. kommune vurderes høynet i forhold til

slik det var i distriktstilskuddet.

5. Hvis kommuner med lavere arbeidsgiveravgift enn høyeste sone, blir

innlemmet i en større kommune med høyere arbeidsgiveravgift, må dette

fanges opp uten utilsiktede negative konsekvenser økonomisk for å gi

innbyggerne gode tjenester i området.

6. Turisme og utvikling av eiendommer, matproduksjon og havbruk/fiskeri er

eksempel på vekstnæringer med gode muligheter for å opprettholde og skape

mange nye arbeidsplasser. Denne effekten må ikke glemmes når man ser på

behov for fortsatt distriktseffekt i inntektssystemet for kommunene. Alternativt

må det skapes andre insitamenter for å knytte disse mulighetene opp mot en

aktiv distriktspolitikk.

2

Vedlegg

Fra Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepartementet har vi fått tilsendt

både høringsbrev og høringsnotat. I tillegg har vi selv laget en skisse over endringer

som er foreslått i notatet.

• Høringsbrev – Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

• Høringsnotat – Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

• Grov skisse over en del av endringene i inntektssystemet (utarbeidet av

Drangedals saksbehandler)

• Virkningstabell for Telemark utarbeidet av KS

Referanser i saken

Den pågående prosess om kommunereform.

Bakgrunn

I forbindelse med kommunereformen ønsker Regjeringen å gjøre inntektssystemet

for kommunene såkalt mer nøytralt. Det legges opp til å forsøke å få til et system

som i større grad greier å skille mer mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper i

kommunale inntekter.

I tillegg sier notatet at man ønsker at ikke inntektssystemet i seg selv skal være et

hinder for at kommunene selv vil vurdere sammenslåinger.

Saksfremstilling

Det pekes i høringsnotatet på at den demografiske utviklingen vil gi endret

befolkningssammensetning med sterk vekst i eldre aldersgrupper. Det vil igjen gi

markant økning i etterspørselen etter omsorgstjenester.

Dette vil igjen kunne gi utfordringer med å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft med

relevante kvalifikasjoner. Kommunesammenslåinger vil antagelig over tid ha en

sentraliserende effekt på bl.a. administrative tjenester. Samtidig har vår kommune

full dekning til så å si alle hus og hytter som ønsker bredbåndtilknytning med “fiber i

veggen”. Dette gir en god basis for å skape lokale tjenestebaserte arbeidsplasser

som muliggjør “fjernjobbing”.

Den uoversiktlige situasjonen med flyktninger er ikke berørt i notatet. Dette kan

imidlertid sterkt påvirke folketallet i nærmeste framtid og også de kommunale

utfordringene.

I vedlegg utarbeidet av saksbehandler er endringene forsøkt skissert på en forenklet

og systematisk måte.

Kommunenes organisasjon (KS) har utarbeidet et notat som illustrerer virkningene av

forslagene for kostnadsnøklene i utgiftsutjevningen og basistilskuddet. Dette viser en

negativ effekt på minst kr. 2,3 mill. for Drangedal. I tillegg kan komme evt. vesentlige

endringer i det nye Sør-Norgetilskuddet som er foreslått å erstatte Distriktstilskudd

Sør Norge. Ved for sterk grad av overgang til mer av det tilskuddet til støtte pr.

innbygger på bekostning av fast beløp pr. kommune, kan det redusere Drangedals

tilskudd vesentlig til fordel for de kommunene som har høyere folketall og som er

berettiget til slikt type distriktstilskudd. I 2016 er Drangedals distriktstilskudd Sør

Norge kr. 4,6 mill. mot kr. 6,2 mill. i 2015.

3

Rådmannens vurdering

Vi konstaterer at verken frie inntekter fra kraftproduksjon el.l. eller fra ulik grad av

eiendomsskatt er berørt i notatet når det gjelder evnen til å gi likeverdige og gode

tjenester til befolkningen i alle deler av landet.

Det synes fornuftig å skape et mer nøytralt inntektssystem som i større grad forsøker

å skille mellom “frivillige” og “ufrivillige” smådriftsulemper. Men det er viktig at dette

alene ikke får så stort fokus at et nytt system gir utilsiktede virkninger.

I Norge har turisme vært en stor næringsvei. Det vil også i framtiden kunne skapes

mange arbeidsplasser i tilknytning til turisme. I denne næringen blir hele landet tatt i

bruk. For å kunne betjene turistene er vi i stor grad avhengig av at det bor nok folk i

distriktene. Vi har allerede store utfordringer knyttet til at landet “gror igjen”.

Antagelig skyldes dette delvis sentraliserings- og andre effekter knyttet til landbruket.

Også annen landbruksproduksjon/matproduksjon vil i tillegg til havbruk/fiskeri være

mulige vekstnæringer også i distriktene.

Omlegging av inntektssystemet i en såkalt mer nøytral retning i forhold til kommunale

inntekter pr. innbygger, kan komme i fare for å glemme utfordringene og mulighetene

knyttet til turisme som vekstnæring i framtida. Hvis inntektssystemet og pågående

kommunereform ikke følges opp med andre insitamenter for distriktspolitikk, risikerer

Norge å tape vekstmuligheter knyttet til turistnæringen. Mange i distriktene har i dag

arbeid i offshoresektoren. Etter hvert kan det se ut til at veksten på offshore har

avtatt. Norge trenger derfor å skape mange nye arbeidsplasser i framtida.

Det må påregnes at svarene på høringen i denne saken vil bli vurdert inngående

fram til kommuneproposisjonen for 2017 leveres fra Regjeringen. Det er viktig med

en rask og grundig behandling i vår kommune innenfor høringsfristen.

Konklusjon

Kommunestyret selv må ta stilling til saken før høringssvar sendes siden dette er så

sterkt knyttet opp til kommunereformen.

Sterke insitamenter til de påpekte mulige vekstnæringene i distriktene, kan også bety

noe for folketallsutviklingen i hele landet.