Høringssvar fra Grane kommune

Høringsuttalelse, Forslag til nytt inntektssystemet for kommunene med virkning 1.1.2017.

Dato: 23.02.2016

Svartype: Med merknad
«Det er et mål for denne regjeringen at innbyggere over hele landet skal ha et likeverdig tjenestetilbud.», jfr. høringsnotat s.11. Grane kommune er positive til regjeringens mål om et likeverdig tjenestetilbud. Inntektssystemet skal være et nasjonalt styringsverktøy for å sikre denne måloppnåelsen, og det skal fordele inntekter og utgifter på en rettferdig måte for å legge til rette for økonomiske betingelser slik at alle innbyggerne i vårt land får et likeverdig tjenestetilbud. Forslaget fra regjeringen til nytt inntektssystem inneholder elementer som tar sikte på å straffe kommuner som ikke velger å slå seg sammen. Dette defineres som frivillige smådriftsulemper. I kap 1.2.1 heter det bl.a. ”Departementet tar sikte på å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, og der ikke alle kommuner lenger mottar full kompensasjon på kommunenivå”. Her vektes ikke de positive forhold en liten kommune kan tilby, samt at samarbeid som et alternativ neglisjeres som løsning. Så hva da med de kommunene som opplever en vekst med bakgrunn i sentralisering, skal de straffes eller belønnes? I forslaget omfordeles de statlige overføringer på en slik måte at de små og mellomstore kommunene taper inntekt til fordel for de største kommunene. Dette kommer i konflikt med stortingsflertallets mål for samfunnsutvikling. Totalvirkningen av omleggingen av inntektssystemet for kommunene blir, som KS har vist, en favorisering av de største kommunene. De 10 største kommunene får mer enn 890 millioner kroner i økte overføringer, Oslo alene en økning på 402 millioner kroner. Grane kommune mener forslagene vil øke ulikhetene i Kommune-Norge. I tillegg vil man endre på Nord-Norgetilskuddet og Småkommunetilskuddet for kommuner under 3200 innbyggere. Hva de økonomiske konsekvensene av dette vil bli for den enkelte kommune, kjenner man på dette tidspunkt ikke til. Men hovedprofilen er at framtidige tilskudd vil gå mer fra pr. kommune til pr. innbygger, og dette vil ramme kommuner som ikke har vekst i folketallet. Dette er en utfordring for mange kommuner som vurderer sammenslåing. De må gjøre sine vedtak innen 1. juli 2016, uten å vite de økonomiske realiteter man skal forholde seg til fra 1. januar 2017. I prosessen rundt kommunereformen foreslås det fra departementet at kommuner som innen 1. juli 2016 vedtar kommunesammenslåing, ikke skal berøres av omleggingen, men at dagens økonomiske rammer skal legges til grunn for å sikre en forutsigbar fremtid for disse kommunene. Inndelingstilskuddet, som betyr at sammenslåtte kommuner får beholde overføringene til hver av de sammenslåtte kommunene i 20 år, 15 år fullt ut og med nedtrapping de siste 5 årene, skal gis uavhengig av virkningene ved omlegging av basistilskuddet og Småkommunetilskuddet. Regjeringens forslag her kan ikke forstås på annen måte enn at man vil tvinge fram sammenslåing av kommuner. Grane kommune ser med stor bekymring på at regjeringen bruker inntektssystemet som et ledd i prosessen rundt fremtidig kommunestruktur. Kommunen har så langt fulgt anmodningen fra regjeringen om å utrede muligheten for endring av kommunestruktur, og har her inngått i et samarbeid med kommunene Hemnes, Hattfjelldal og Vefsn kommune. En felles kommune har vært utredet, samt hvilket potensial som ligger i et nærmere samarbeide. Utredningene viser at de minste kommunene kommer dårlig ut, mens regionsentrene vil få en midlertidig vekst som er dårlig fundert. Grane kommune har vedtatt å avholde folkeavstemming i forkant av kommunestyremøtet i juni 2016, slik at folket får si sin mening i dette spørsmålet. Kostnadsnøklene i utgiftsutjevningen er justert på en måte som rammer små kommuner. Det heter bl.a. i kap 4 at ”I dag ivaretas variasjoner i bosettingsmønster i inntektssystemet gjennom kriteriene sone og nabo. Sone- og nabokriteriene sier noe om avstand innad i kommunen, og fanger opp at for enkelte tjenesteområder er det merkostnader knyttet til spredt bosetning. Begge kriteriene tar utgangspunkt i grunnkretsene alle kommuner er inndelt i, men fanger opp litt ulike forhold ved bosettingsmønsteret i kommunene”. Grane kommune ønsker ikke en ytterligere svekkelse av de distriktspolitiske virkemidlene i inntektssystemet ved at sone- og nabo-kriteriene blir redusert. Vi har også merket oss at innbyggerkriteriene har økt på bekostning av de to forannevnte kriteriene. Grane kommune slutter seg til prinsippet med avstandskriterie som strukturkriterium. Med bakgrunn i endringer av kostnadsnøkler hvor lavinntektskriteriet får betydning, er det viktig at denne vektes høyere enn i 2016. Ny vekt er derfor positiv. Finansiering av tunge brukere har over år blitt en stadig større utfordring for flere kommuner. Forslager til nytt inntektssystem går videre på dette. Vi ber om at staten i stedet tar en større del av toppfinansieringen, og at reduksjon fra 13,9 pst til 9,72 pst utgår. Grane kommune synes ellers det er vanskelig å gi en helhetlig uttalelse til nytt inntektssystem med virkning fra 1.1.2017, da det er bebudet flere avgjørende endringer i andre deler av kommunens inntekter og oppgaver som man pr. I dag ikke ser konsekvensene av. På denne bakgrunn kan Grane kommune vanskelig gi sin tilslutning til departementets forslag til justeringer.

Vedlegg