Høringssvar fra Leka kommune

Høring - nytt inntektssystem

Dato: 01.03.2016

Svartype: Med merknad

Høringsuttalelse fra «Øykommunene» vedr revisjon av inntektssystemet for kommunene 2016

  • Øykommunene viser til kommunaldepartementets forlag om endring av inntektssystemet. Forslaget, som er omfattende, er uferdig på sentrale punkter slik at det er vanskelig å se hele bildet og hvilke virkninger dette vil ha for den enkelte kommune.

De 10 øykommunene som samarbeidet om «Øykommunerapporten» (Bygdeforskning) der nettopp øykommunenes særstilling fokuseres er; Kvitsøy, Utsira, Fedje, Solund, Smøla, Leka, Træna, Værøy, Røst og Hasvik.

Høringsutkastet legger fram forslag på endring av kostnadsnøklene, endringer i kompensasjonen for smådriftsulemper på tjenestenivå grunnet bosettingsmønster, samt et skille når det gjelder basis-tilskuddet mellom frivillig og ufrivillig småkommune, der det skilles mellom kommuner som er små fordi de «ligger der de ligger» og kommuner som er små fordi de har valgt å være det. Videre foreslås endringer i de regionalpolitiske tilskuddene og en oppsummering av skatteelementene i inntektssystemet.

Endringen som foreslås skal være selvfinansierende, dette medfører at noen kommuner får tilført flere midler enn tidligere, mens andre får reduksjoner i forhold til tidligere. Forslaget legger opp til en dreining fra distriktene og inn til mer sentrale byområder. Fra KS er det utarbeidet et tallmateriale som synliggjør noen av konsekvensene endringene får for den enkelte kommune, men det hele bildet blir ikke klart før ved fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett og kommuneøkonomiproposisjon den 12. mai 2016. Konsekvenser av kommunereformen har vi heller ikke noe klart bilde av foreløpig, men også dette forventes å påvirke inntektssystemet.

 

Kostnadsnøklene

Kostnadsnøklene gjennomgås hvert 4 år. Det foreslås endring i samtlige kostnadsnøkler med nye vektinger på mange områder og utslagene for øykommunene er ulike.

  • øykommunene er positive til grunnideen bak Regjeringen sitt forslag til nytt inntekts-system, der det gjøres et skille mellom frivillige og ufrivillige kostnadsulemper, og der avstand til nærmeste senter får betydning.
  • øykommunene oppfatter at Regjeringen har gjort en anerkjennelse av at noen av landets kommuner er ufrivillig små og derfor ikke er aktuelle for den samme forventning til sammenslåing som man har overfor andre kommuner, som enten er ufrivillig små eller som har geografisk avstand som ikke er å anse som en ulempe.
  • øykommunene mener at de ufrivillige små kommunene må gis de samme garantier og de samme rammevilkår som kommuner som følger anmodningen om å slå seg sammen. I praksis betyr dette at ufrivillige småkommuner bør gis et engangs tilskudd i reformprosessen, til å styrke organisasjonen for de fremtidige løsninger, samt gis en garanti for at man får beholde rammetilskuddet på minimum nivå med dagens, i 20 år fremover i tid. Dette vil være et tydelig og utvetydig signal om at det skal satses videre på distriktene og dagens bosettingsmønster.
  • øykommunene mener at nedvekting av psykisk utviklingshemmede til 16 år og over, ikke kan anbefales uten at innslagspunktet for ressurskrevende brukere justeres ned tilsvarende, for å fange opp den underfinansieringen som her oppstår.

 

Strukturkriteriet

I forslaget til nytt inntektssystem presenteres et opplegg for å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper.

  • øykommunene er fornøyd med at det arbeidet som ble utført med øykommune-utredningen ser ut til å ha blitt hensyntatt i det nye inntektssystemet.

Kompensasjonen for smådriftsulemper i inntektssystemet, foreslås endret slik at det ikke lenger blir gitt full kompensasjon for frivillige smådriftsulemper gjennom basiskriteriet. I praksis fastsettes en grenseverdi for hvor lang reiselengde som tilsier full kompensasjon. Modellen som foreslås henviser til Borgeutvalget som tar utgangspunkt i gjennomsnittlig reiselengde for å nå sentrum i grunnkretser på til sammen 5000 innbyggere for kommuner med færre enn 5000 innbyggere. Det er beregnet en gjennomsnittlig reiseavstand for innbyggerne ut fra bosetting i landets 14 000 grunnkretser.

Det er lagt inn en korreksjonsfaktor for de kommuner der man må bruke ferge for å nå det gitte antall personer, noe som er særlig relevant for øykommunene.

  • øykommunene mener at det bør differensieres mellom øykommuner med store avstandsulemper og øykommuner med ekstreme avstandsulemper.

Strukturkriteriet er gradert inn i 3 soner med henholdsvis 25,4 km, 16,6 km og 13,5 km.

 

Regionale tilskuddene NN og småkommunetilskuddene.

Regionaltilskuddene foreslås videreført, men for å forenkle tilskuddsstrukturen foreslås det å samle de tre tilskuddene Nord-Norge- og Namdalstilskuddet, distriktstilskudd Sør-Norge og småkommunetilskuddet i to nye tilskudd; ett for Nord-Norge og ett for Sør-Norge. Det foreslås også å gjøre de regionalpolitiske tilskuddene i større grad avhengig av innbyggertall bl.a. for å gjøre tilskuddene mer nøytrale i forhold til kommunesammenslåing.

I praksis gjelder dette småkommunetilskuddet som i dag gis som et fast beløp til kommuner med mindre enn 3200 innbyggere. Det sies også at de regionalpolitiske elementene i systemet også bør gis en klarere begrunnelse og forankring i den øvrige regionalpolitikken. Forslag til satser for de nye tilskuddene vil bli lagt fram i kommuneproposisjonen for 2017.

I det foreliggende forlaget til systemendringer synes det ikke som at revisjonen nevneverdig problematiserer eller relaterer seg til den opprinnelige grunnen for Nord-Norgetilskuddet eller småkommunetilskudd.

Dersom småkommunetillegget skal korrigeres for innbyggertallet, kan det få dramatiske utslag for våre minste kommuner.

  • øykommunene mener det er viktig at Regjeringen anerkjenner øykommunene som ufrivillige små selvstendige samfunn, der både eksistens- og driftsgrunnlaget må sikres gjennom inntektssystemet.

Det er også nødvendig med en anerkjennelse av at uansett hvor liten en kommune er, så finnes det en grense for hvor liten kommunen som organisasjon og tjenesteleverandør kan være. Selv om innbyggertallet er lite, så skal kommunen levere de samme tjenester og det stilles statlige krav til den samme dokumentasjon, de samme planer og lovkrav og den samme rapportering. Dette alene krever et minimum av hender for å få arbeidet utført. At prosentandelen kommunalt ansatte derfor må være høyere i en liten kommune bør derfor være både forventet og akseptert.

Inntektssystemet er forsøkt utformet som et objektivt system med avgrenset bruk av skjønn. Inntektssystemet er og må være mer enn ren matematikk, dersom hele landet skal tas i bruk og man ønsker bosetting i distriktene, også i framtiden. Det er viktig at de strukturendringer som gjøres ikke forsterker de utfordringer vi allerede har. Mindre kommuner – ikke minst øykommunene, må sikres et tilfredsstillende livs - /ressursgrunnlag.

  • øykommunene mener at småkommunetilskuddet må videreføres slik det fungerer i dag, korrigert for lønns – og prisvekst.

Troen på en fremtid og inntektsgrunnlaget til kommunen er helt avgjørende for at små lokalsamfunn skal kunne fremstå som attraktive kommuner, både for potensielle arbeidssøkere eller etablerere og for kommende slekter.

  • Øykommunene ber om at det fremlagte forslag til endring av inntektssystemet ikke settes i verk før kommunene er presentert det hele og fulle bildet, deretter gitt mulighet til å uttale oss, og nødvendig tid til å planlegge og å iverksette omorganiseringer som følger av de foreslåtte endringene. Så omfattende endringer som forslaget innebærer bør ikke iverksettes før 1.1.2018.  

____________________________________________________________

Leka kommune støtter felles uttalelse fra øykommunene.

I tillegg fremmer Leka kommune følgende tilleggsuttalelse i saken:

 

Foreslåtte endringer for kommunene er planlagt å få virkning fra 2017. Endelig innretning på endringene presenteres i kommuneproposisjonen som legges fram i mai, etter at høringsfristen er gått ut.

 

De nye strukturkriterinene hvor det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper er i aller høyeste grad et utspill som det må komme en politisk avgjørelse på. Det kan stilles spørsmål ved om dette er et forsøk på å få fortgang i kommunereformen, eller om det er et forsøk på å se utfordringene i små utkantkommuners økonomi og tjenestetilbud.

 

Leka kommune har deltatt sammen med 9 andre øykommuner uten fastlandsforbindelse i et samarbeid om utfordringer i kommunereformen. Dette øykommunesamarbeidet har vært i dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartement, for å utdype sine spesielle utfordringer i en kommunesammenslåing. Dette arbeidet må sies å ha vært svært vellykket, og det nye strukturkriteriet må sees på å være en konsekvens av dette. Avstandsulemper er en svært viktig komponent. Å dele kommunene i frivillig og ufrivillig liten er imidlertid departementets vurdering, og ikke en del av øykommuneprosjektets tilnærming.

 

Ved kun å se på ny kostnadsnøkkel og strukturkriteriet kommer Leka kommune bra ut av det nye inntektssystemet, men ennå er svært mye uavklart, bla. hvordan småkommune-tilskuddet, Namdalstilskuddet og skatteutjevningen vil virke på totaløkonomien for kommunen. Det at dette først blir presentert og avklart i kommuneproposisjonen 2017 er uakseptabelt.

 

Småkommunene må gjennom lokaldemokratiet ha reelle valgmuligheter i forhold til om man ønsker å fortsette som egen kommune eller slå seg sammen med andre kommuner, uansett om kommunen er frivillig eller ufrivillig liten. Det at statlige myndigheter bruker økonomiske virkemidler for å tvinge kommunene i en eller annen retning er ikke akseptabelt.

 

Konklusjon og oppsummering:

 

Leka kommune har ingen innvendinger mot endring i kostnadsnøkkel, og som hovedsakelig er en ren oppdatering av dagens nøkler

 

Leka kommune stiller seg positiv til at det blir tatt hensyn til avstandsulemper for små kommuner, og at grenseverdi på 25,4 km blir brukt.

 

Leka kommune kan ikke akseptere forslag som fører til mindre omfordeling av skatteinntekter kommunene i mellom, og dermed resulterer i større forskjeller i tjenestetilbudet til innbyggerne.

 

Leka kommune kan ikke akseptere en omlegging av småkommunetilskuddet og skatteutjevningen som reduserer totaløkonomien for kommunen.

 

Leka kommune mener at småkommunetilskuddet kan differensieres ut fra kommunenes verdi på distriktsindeksen, og fordeles pr. innbygger. Leka kommune krever at det for de minste kommunene også gis et grunntilskudd pr. kommune.

 

Leka kommune legger til grunn at kommuneforvaltningen skal bygge på et inntektssystem som gir en rettferdig fordeling mellom kommunene og likeverdige tjenestetilbud til innbyggerne i hele landet.

 

Leka kommune kan ikke akseptere at det kommunale inntektssystemet skal være et tvangsvirkemiddel for å endre landets kommunestruktur.