Høringssvar fra Lurøy Krf

Høringssvar Lurøy Krf

Dato: 02.03.2016

Svartype: Med merknad

Lurøy Krf ber om at Regjering og Stortinget sørger for at kommunenes økonomiske rammebetingelser fordeles på kommunene slik at innbyggerne i hele landet kan få tilbud om likeverdige nasjonale velferdstjenester innenfor inntektssystemets tjenesteområder.

Lurøy Krf mener at forslaget til nytt inntektssystem i all hovedsak svekker intensjonene med inntektsutjevningen. For Lurøy kommune vil den systematiske svekkelsen av vektingen av sone- og nabokriteriene i forslag til nytt inntektssystem medføre betydelige konsekvenser, da endringene vil ha en sterk sentraliseringseffekt for vår kommune.

Lurøy kommune er en øykommune med flere kretser/øyer som hver for seg er vekstkraftige, blant annet som følge av et svært offensiv og veldrevet lokal oppdrettsnæring. Verdiskapningen og eksportverdiene innenfor den lokale oppdrettsnæringen er betydelige (i overkant av 2,5 mrd. kroner per år, noe som utgjør ca 1,3 mill. kroner per innbygger i Lurøy kommune).

Kommunens tjenestetilbud er over tid tilpasset avstandene og næringsstrukturene i kommunen, noe dagens inntektssystem har gitt rom for. En svekkelse av distriktsindeksene (avstandskriteriene) i inntektssystemet vil måtte påvirke tjenestestrukturen (spesielt grunnskole) i Lurøy kommune, og derigjennom bosetningsstrukturen. Dette vil videre vanskeliggjøre fortsatt næringsvekst, samt opprettholdelse av dagens verdiskapning.

Hvis forslag til nytt inntektssystem blir vedtatt i den form og innhold som det er presentert i høringsnotatet, bes det om at Regjeringen/Fylkesmannen etablere særskilt/kompenserende ordning for Lurøy kommune for å begrense konsekvensene av inntektsbortfallet ved endring av kostnadsnøklene (i overkant av kr -6 000,- per innbygger). Dette gjør at Lurøy kommune vil komme i en særstilling nasjonalt sett.

Lurøy Krf er av den oppfatning av at hvis strukturkriteriet blir innført må en legge til grunn den høyeste grenseverdien på 25,4 km.

Skatteandelen bør videreføres, og utgjøre maksimalt 40 % av kommunesektorens samlede inntekter. Innføring av selskapsskatt, som skissert i høringsnotatet, utsettes til man har utredet og avklart konsekvensene og effekten av ny modell.


Lurøy Krf ber om at innslagspunktet til ressurskrevende brukere justeres ned tilsvarende nedvekting av kriteriet psykisk utviklingshemmede 16 år og over. Lurøy kommune mener at det er uheldig at kriteriet for PU nedvektes i kostnadsnøkkelen for Pleie- og omsorg, noe som eventuelt må kompenseres på annen måte for og ikke ramme tjenesteområdet for hardt.

Lurøy Krf mener at Regjeringen må presentere konsekvensene av ny modell for de regionalpolitiske tilskudd, som bør legges ut på høring før en kan ta stilling til modellen.

Lurøy Krf er imot at en svekker de regionalpolitiske tilskuddene i en eventuell ny modell. Som minimum må de regionalpolitiske tilskudd opprettholdes på dagens nivå/struktur. 

Lurøy Krf mener regjeringen i sitt forslag til nytt intektssystem svekker distriktskommuner og mener regjeringen må legge til rette for fortsatt vekst ved å styrke kommunenes totale inntektsnivå. Forslaget innebærer ikke økte rammebetingelser for kommunene totaltsett, men omfordeles slik at store kommuner styrkes på bekostning av de små. Dette er ingen bærekraftig utvikling.