Høringssvar fra Kvæfjord kommune

Kvæfjord formannskap - Høringssvar nytt inntektssystem

Dato: 01.03.2016

Svartype: Med merknad

 

  1. Kvæfjord formannskap finner at høringsforslaget til nytt inntektssystem er preget av et spinklere faglig grunnlag enn tidligere hovedrevisjoner av inntektssystemet. Forslaget synes å vektlegge tilpasninger til politiske føringer fra kommunereformens ambisjoner om større og færre kommuner. På sikt vil dette kunne svekke inntektssystemets legitimitet.

  2. Formannskapet viser til at inntektssystemet ut fra en regionalpolitisk tilnærming har vært ansett som et virkemiddel for å sikre et mål om spredt bosetting i landet, ved at det også skulle gi handlingsrom for bedre kommunale tjenester i utkantene. Dette synes fraværende i det foreliggende forslag.

  3. Store deler av forslagene til nye kostnadsnøkler synes i hovedsak å være en grei oppdatering, med mindre avvik fra grunnlaget for bevilgninger i 2016. Høringsnotatet synes dog å ha en mer tvetydig tilnærming til kriteriet «antall psykisk utviklingshemmede 16 år og over». Etter henvisninger til (avvikende) beregninger fra SØF og SSB, ender notatet «etter en samlet vurdering» opp med det som i realiteten er en svakt fundert, men betydelig redusert vekting av kriteriet som for mange kommuner vil medføre et uttrekk fra de midler som skal finansiere tiltak og tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemming. Dette forslaget betyr også at deler av finansieringen flyttes fra inntektssystemet til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere, som nærmest årlig er under press ved salderingen av statsbudsjettet. Den reduserte vektingen synes også påvirket av en betraktning om at kriteriet er overvurdert og et ønske om nedjustering også for å frigjøre ressurser til bruk mot andre nye kommunale brukergrupper, slik som for eksempel omtalt i den ambisiøse primærhelsemeldingen.

  4. Et nytt strukturkriterium til erstatning for et flatt basistilskudd, endrer ved et av de grunnleggende elementer i inntektssystemet. Dette framstår også som et virkemiddel for å drive fram kommunereformens ambisjoner om færre og større kommuner. Samtidig synes forslaget ikke å treffe helt godt, for eksempel utløser det betydelige omfordelingsvirkninger også sett i forhold til kommuner som må antas å være utenfor hovedmålgruppen frivillige eller ufrivillige små: kommuner med mellom 10 000 og 20 000 innbyggere taper på forslaget, mens store kommunene kommer godt fra det. En alternativ tilnærming gitt at Regjeringen står fast på differensiering, kunne for eksempel være at alle kommuner over en viss størrelse fortsatt mottar et flatt basistilskudd som i dag, noe som vil redusere omfordelingsvirkningene for de øvrige kommunene. Valg av grenseverdi 25,4 km gir relativt sett helt uholdbare negative virkninger for et fåtall av kommunene i Troms. 

  5. Forslaget om å samle småkommunetilskuddet og distriktstilskuddene i to nye regionaltilskudd, men samtidig uten å presentere satser for nye tilskudd og dermed virkninger for kommunene, forsterker inntrykket av et svakt fundert høringsforslag. Det oppleves som opplagt urimelig og uforutsigbart å stille krav om at kommunene i arbeidet med kommunereformen skal vurdere lokale utfordringer i et 30-årsperspektiv, men samtidig tidligst i kommuneproposisjonen i mai skal få helt vesentlige signaler om det økonomiske handlingsrommet regnet kun åtte måneder fram i tid. Iverksetting av nye tilskudd på dette grunnlaget bør derfor tidligst skje fra budsjettåret 2018.

  6. De foreliggende forslagene i høringsnotatet kan tyde på at regjeringen vil gjøre inntektssystemet for kommunene til et virkemiddel i kommunereformen for å presse fram kommunesammenslåinger.

    Endringer i inntektssystemet må bygge på utredninger fra offentlige utvalg som er bredt sammensatt og med medlemmer fra kompetente fagmiljøer. Forslagene må være gjenstand for en grundig høring slik at faglige og samfunnsmessige konsekvenser av endringene kan bli gjenstand for offentlig debatt før Stortinget fatter de endelige vedtak.

    Kommunereformen må bygge på reell frivillighet og fakta – ikke på økonomiske trusler og usikkerhet som det foreliggende forslaget til nytt inntektssystem skaper. Tvangssammenslåing av kommuner kan ikke godtas.