Høringssvar fra Hå kommune

Høringssvar fra Hå kommune

Dato: 26.02.2016

Svartype: Med merknad

Innledning

I forslag til nytt system er ikke alle deler av inntektssystemet tatt med. Dette gjør det vanskelig å vurdere de økonomiske konsekvensene. Det er blant annet ikke lagt frem forslag til entydige modeller for regionaltilskuddene, inntektsutjevning, samt ulike modeller for basistilskuddet. Vi mener det er uheldig at en samlet modell ikke er lagt frem i høringsutkastet, og at kommunene ikke er høringsinstanser når endelig forslag legges frem for Stortinget i kommuneproposisjonen i mai.

Kostnadsnøklene

Kommunen støtter endringene i kostnadsnøklene til grunnskole, barnehage, pleie og omsorg, helsetjenester og administrasjon/miljø/landbruk da det etter analyser viser at disse samvarierer godt med kostnadene i de ulike sektorene. 

Når det gjelder sosialhjelpstjenesten så forklarer kostnadsnøklene i underkant av 40 % av variasjonene i kostnader mellom kommunene. Et nytt kriterium for aleneboende er innført. Dette kriteriet tilgodeser først og fremst Oslo som har 14,6 % aleneboende. Noen andre større byer kommer også over 10 % aleneboende og i tillegg kommer en del utkantkommuner høyt på statistikken i andel aleneboende. Hvor treffsikkert dette kriteriet er, er vi usikker på. Mange av Oslo sine aleneboende er høyt utdannede som velger å bo alene og har god økonomi. Hadde det vært mulig å koble aleneboende med utdanningsnivå så tror vi dette kunne blitt mer treffsikkert.

Kriteriet for opphopningsindeks slik det i dag er, gir alt for store variasjoner mellom kommunene. En kommune som ligger på 70 % av landsgjennomsnittet på alle tre kriteriene vil få en opphopningsindeks på 34 %. Over 100 kommuner har en indeks på under 30 % og halvparten av norske kommuner ligger under 50 % av landsgjennomsnittet. Det er her først og fremst Oslo (232 % av landsgjennomsnittet), men også en del store kommuner i Vestfold, Østfold og Akershus som trekker opp gjennomsnittet. Opphopningsindeksen bør kuttes ut og de tre kriteriene den består av innføres enkeltvis med lik vekt.

Når det gjelder delkostnadsnøkkelen for barnevern så har den så lav samvariasjon med kostnadsutviklingen i kommunene at vi ikke forstår grunnlaget for å endre vektene så mye. Vekten på alderskriterier blir redusert fra 45 % vekt til 33 %. Når disse andre kriteriene gir så liten forklaring til variasjonene, bør vekten på disse betydelig nedjusteres. Vi mener at det bør legges større vekt på alderskriterier når vi ikke har gode alternativer. Det kan i det hele tatt stilles spørsmål ved om hele delkostnadsnøkkelen når den har så liten forklaringskraft på utgiftsvariasjonen i kommunene. 

Vi mener at kostnadsnøkkelen for barnevern ikke er god nok og om denne skal benyttes må det jobbes mer for å få til kriterier som i større grad forklarer hvorfor utgiftene varierer mellom kommunene.

Vi støtter en revisjon av kostnadsnøklene ca. hvert 4. år.  Sektorvektingen bør justeres oftere.

Trekk privatskoleelever

Vi støtter at det blir gjort en korreksjon for andel privatskoleelever da dette i stor grad påvirker den kommunale kostnaden for grunnskolen. Vi vil likevel anmode om at nivået på trekket pr elev blir vurdert på ny.

Basiskriteriet

Hå kommune er positiv til at basiskriteriet endres og mener at forslag til modell er et skritt i riktig retning. Men fordelingsvirkningene virker utilsiktet ved at kommuner i ekspertutvalgets anbefalte minimumsstørrelser taper. Fordelingsvirkningene kan endres ved endring i grensen på 5000 innbyggere, ved endret reiseavstand, ved at basiskriteriet gis lavere vekt, eventuelt ved tilførsel av andre parametere.

Regjeringen bør se nærmere på kriteriet og fordelingsvirkningen før endelig forslag legges frem i kommuneproposisjonen i mai.

Regionaltilskudd

Kommunen er enig i at regionalpolitiske tilskudd bør opprettholdes på omtrent samme nivå som før i nytt inntektssystem. En innretning som i større grad tar inn andre kriterier enn innbyggertall synes å være fornuftig og kunne bidra til å fordele midler der utfordringene er størst.

Ulike utgiftselement som lavere sats for arbeidsgiveravgift og regionale lønns- og prisnivå er ikke tatt med i vurderingen i forbindelse med skatteutjevning eller utgiftsutjevningen.

De største kommunene tjener mest på omlegging av basistilskuddene og større kommuner også endringer i noen av kriteriene, for eksempel opphopingsindeksen og aleneboende. Provenyvirkningen (skatteeffekten) av dette bør vurderes opp mot endringer eller avvikling av storbytilskuddet.

Veksttilskudd

Veksttilskuddet er ikke vurdert i denne høringsuttalelsen, men vi vil likevel understreke at veksttilskuddet er viktig for kommuner med stor folkevekst. Disse kommunene har store investeringsbehov. Hovedtrekkene i dagens ordning bør fortsette. Tap i forbindelse med kommunesammenslåinger bør kompenseres i inndelingstilskuddet.

Selskapsskatt

Det vises til tidligere forslag om innføring av denne ordningen. Konsekvensene er ikke tallfestet for kommunene. Ordningen innføres i en periode med store regionale og nasjonale endringer i sysselsetting, ledighet, inntjening og lønnsvekst.

Fordelingsvirkningene bør derfor vurderes slik at ikke kommuner i regioner med økt ledighet og omstillingsbehov ikke blir utilsiktet hardt rammet ved fall i skatteinntekt og redusert tildeling av selskapsskatt pga. utformingen av utjevningsmodellen for selskapsskatt.