Høringssvar fra Nedre Eiker kommune

Høringssvar på forslag til nytt inntektssytem fra Nedre Eiker kommune

Dato: 15.02.2016

Svartype: Med merknad

Nedre Eiker kommune kommer dårligere ut av det nye forslaget til kostnadsnøkler enn den nåværende modellen til tross for at kommunen verken er liten med sine ca. 25.000 innbyggere eller har ufrivillige smådriftsulemper. Dette gir negativt utslag i utgiftsutjevningen vår som følge av ”Basiskriteriet”. Slik vi leser opplegget er det ment at dette skal være et trekk for de kommuner som er frivillig små, men slik dette er lagt opp vil vi som er en relativt stor kommune komme dårligere ut når ”Basiskriteriet, ”Sone” og ”Nabo” sees under ett. Vi ser at for eksempel nabokommunen Drammen som er en større kommune kommer positivt ut av disse kriteriene samlet sett til tross for nesten samme befolkningskonsentrasjon.

På kriteriet ”Psykisk utviklingshemmede over 16 år” kommer Nedre Eiker dårligere ut i forslag til ny modell. Om kommunen totalt sett vil komme dårligere ut vil være avhengig av egenandelstaket på refusjon for ressurskrevende brukere. Om egenandelen senkes kan kommunen likevel komme like godt ut.

Endringene på kriteriene som omfatter innvandrere og flyktninger får ingen virkninger slik tallene forligger for 2016. Nedre Eiker har flere personer i denne målgruppen enn resten av landet, så denne delen av utgiftsutjevningen betyr mye at treffer godt. Vi er usikre på hvorvidt dette er tilfelle, men mener at omleggingen kan virke fornuftig i lys av de resultater vi har oppnådd med den yngre generasjon. Imidlertid må det påpekes at denne gruppen er overrepresentert i dyre barnevernssaker hos oss.

Nedre Eiker har de senere årene hatt en skatteinngang på 82 – 84 % av landssnittet. Hvis skatteandelen økes vil det betyr lavere frie inntekter for kommunen. Det betyr at de kommuner med høye skatteinntekter vil få mer penger på bekostning av oss. Dette vil gjøre forskjellene mellom tjenestene i kommunene enda større. Nedre Eiker ser negativt på at skatteandelen økes.

Dessverre ser vi at vår viktigste ressurs, som er barna i grunnskolen har på ”sitt kriterium” som er ”Innbyggere 6-15 år” har gitt oss et betydelig dårligere økonomisk resultat enn nåværende modell. Dette gir kommunen, som er blant de kommunene som bruker aller minst på grunnskole, ytterligere utfordringer med å få fremtidens skatteytere ut i videreutdanning og arbeidsliv.

Nedre Eiker er totalt sett negative til disse endringene da det kan synes som om vi som en minsteinntektskommune, rimelig stor med ca. 25.000 innbyggere kommer dårligere ut enn ved nåværende inntektssystem. Vi har basert oss på modellen KS har utarbeidet og sammenlignet oss med omkringliggende kommuner. Det er ingen omkringliggende kommuner som kommer så dårlig ut som Nedre Eiker. Vi ser at Drammen kommer bedre ut noe som kan forklares med ønske om at de store byene skulle få mer penger til sine spesielle utfordringer. Mer underlig er det at andre nabokommuner kommer positivt ut. Den største forskjellen mellom disse kommunene og Nedre Eiker er skatteinntektene fra innbyggerne. Det betyr slik vi ser det at denne modellen tjener best de som allerede har økonomisk handlingsrom, mens minste mellomstore minsteinntektskommuner som Nedre Eiker vil få det enda vanskeligere økonomisk. 

Nedre Eiker reagerer på at storbyene vinner på dette forslaget, mens Nedre Eiker som ligger i randsonen av en av disse storbyene og har mye av de samme utfordringene taper på dette forslaget til utgiftsutjevning.