Høringssvar fra Kunnskapsdepartementet

Høringssvar fra Kunnskapsdepartementet

Dato: 02.03.2016

Svartype: Med merknad

Kunnskapsdepartementet (KD) støtter prinsippet om at kostnadsnøklene skal være faglig begrunnet. I utgangspunktet bør den modellen som i størst grad forklarer variasjoner i driftsutgifter mellom kommunene innenfor en sektor, velges. Det er samtidig viktig at kriteriene er objektive slik at kommunenes prioriteringer ikke kan påvirke ressurstildelingen. 

Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår i høringsnotatet å videreføre dagens delkostnadsnøkkel for barnehage, som består av kriteriene barn 1 år uten kontantstøtte, innbyggere 2-5 år og utdanningsnivå. Det gis imidlertid uttrykk for i høringsnotatet at en delkostnadsnøkkel bestående av kriteriene antall barn 1-5 år og antall heltidsansatte er et godt alternativ, selv om denne modellen har litt lavere forklaringskraft enn dagens delkostnadsnøkkel.

I 2015 er det innført et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage for familier med lav inntekt og gratis kjernetid for fire- og femåringer fra lavinntektsfamilier. Fra august 2016 blir ordningen med gratis kjernetid utvidet til også å gjelde treåringer. Dette er ordninger som isolert sett medfører høyere utgifter til barnehage for kommuner med lavt- utdannings- og inntektsnivå enn for kommuner med høyt utdannings- og inntektsnivå. Siden effekten av disse nye ordningene ikke er fanget opp i analysene, stiller KD spørsmål ved om utdanningsnivå vil være et robust kriterium på sikt. KD er derfor også positive til at det på sikt skal utføres nye analyser for å se om sosioøkonomiske faktorer har effekt på utgiftene.

Kriteriet antall barn 1 år uten kontantstøtte er i praksis det samme som antall ettåringer i barnehage. Barnehagedeltakelsen vil kommunene kunne påvirke, for eksempel ved å ha et godt utbygd barnehagetilbud og ved å tilby bedre moderasjonsordninger enn det nasjonale minstekravet. KD stiller derfor spørsmål ved om kontantstøttekriteriet oppfyller kravet til objektivitet.

Etter KDs vurdering er modellen med kriteriene antall barn 1-5 år og antall heltidsansatte mer intuitiv, robust og objektiv enn dagens delkostnadsnøkkel. Selv om denne modellen har litt lavere forklaringskraft enn dagens nøkkel, framstår den totalt sett som det beste alternativet.

Når det kommer til delkostnadsnøkkelen for grunnskole støtter KD endringene i kriteriene som blir foreslått i notatet. Når det gjelder vektingen av kriteriene, så vil KD be KMD vurdere om – det i lys av flyktningsituasjonen og økning bosettingen av flyktninger – er grunnlag for å justere vektingen av kriteriet førstegenerasjons innvandrere 6-15 år før det har gått fire år, dvs. tidligere enn normal syklus for endringer i kostnadsnøkkelen.

Vedlegg