Høringssvar fra Smøla kommune

Høringsuttale fra Smøla kommune - forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Dato: 22.02.2016

Svartype: Med merknad

Smøla kommune fremmer følgende høringsuttale i saken:

 

Foreslåtte endringer for kommunene er planlagt å få virkning fra 2017. Endelig innretning på endringene presenteres i kommuneproposisjonen som legges fram i mai, etter at høringsfristen er gått ut.

 

De nye strukturkriterinene hvor det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper er i aller høyeste grad et utspill som det må komme en politisk avgjørelse på. Det kan stilles spørsmål ved om dette er et forsøk på å få fortgang i kommunereformen, eller om det er et forsøk på å se utfordringene i små utkantkommuners økonomi og tjenestetilbud.

 

I Møre og Romsdal er det 7 kommuner som vil få økning i rammetilskudd som følge av endring i kostnadsnøkkel og strukturkriterium (grenseverdi 25,4 km); Ålesund, Molde, Kristiansund, Sandøy, Halsa, Aure og Smøla. De tre byene vil få økning på 40 mill kr, mens de fire andre får en økning på 4 mill kr . Resten av fylket får en samlet reduksjon på 140 mill. kr.

 

  • kning for Smøla kommune vil bli 1,6 mill kr ved grenseverdi på 25,4 km. Hvis strukturkriteriet endrer grenseverdi til 13,3 km, vil økningen bli 0,4 mill. kr mindre.

 

Et eksempel fra Telemark, Siljan kommune, som er på størrelse med Smøla, og som grenser til Skien og Porsgrunn viser reduksjon på strukturkriteriet ved grenseverdi 25,4 km med hele 7,5 mill kr.

 

Smøla kommune har deltatt sammen med 9 andre øykommuner uten fastlandsforbindelse i et samarbeid om utfordringer i kommunereformen. Dette øykommunesamarbeidet har vært i dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartement, for å utdype sine spesielle utfordringer i en kommunesammenslåing. Dette arbeidet må sies å ha vært svært vellykket, og det nye strukturkriteriet må sees på å være en konsekvens av dette. Avstandsulemper er en svært viktig komponent. Å dele kommunene i frivillig og ufrivillig liten er imidlertid departementets vurdering, og ikke en del av øykommuneprosjektets tilnærming.

 

Ved kun å se på ny kostnadsnøkkel og strukturkriteriet kommer Smøla kommune bra ut av det nye inntektssystemet, men ennå er svært mye uavavklart, bla. hvordan småkommune-tilskuddet og skatteutjevningen vil virke på totaløkonomien for kommunen. Det at dette først blir presentert og avklart i kommuneproposisjonen 2017 er uakseptabelt.

 

Småkommunene må gjennom lokaldemokratiet ha reelle valgmuligheter i forhold til om man ønsker å fortsette som egen kommune eller slå seg sammen med andre kommuner, uansett om kommunen er frivillig eller ufrivillig liten. Det at statlige myndigheter bruker økonomiske virkemidler for å tvinge kommunene i en eller annen retning er ikke akseptabelt.

 

 

Konklusjon og oppsummering:

 1.Smøla kommune har ingen innvendinger mot endring i kostnadsnøkkel, og som hovedsaklig er en ren oppdatering av dagens nøkler

 2. Smøla kommune stiller seg positiv til at det blir tatt hensyn til avstandsulemper for små kommuner, og at grenseverdi på 25,4 km blir brukt.

 3. Smøla kommune kan ikke akseptere forslag som fører til mindre omfordeling av skatteinntekter kommunene i mellom, og dermed resulterer i større forskjeller i tjenestetilbudet til innbyggerne.

 4. Smøla kommune kan ikke akseptere en omlegging av småkommunetilskuddet og skatteutjevningen som reduserer totaløkonomien for kommunen.

 5. Smøla kommune mener at småkommunetilskuddet kan differensieres ut fra kommunenes verdi på distriktsindeksen, og fordeles pr. innbygger. Smøla kommune krever at det for de minste kommunene også gis et grunntilskudd pr. kommune.

 6. Smøla kommune legger til grunn at kommuneforvaltningen skal bygge på et inntektssystem som gir en rettferdig fordeling mellom kommunene og likeverdige tjenestetilbud til innbyggerne i hele landet.

 7. Smøla kommune kan ikke akseptere at det kommunale inntektssystemet skal være et tvangsvirkemiddel for å endre landets kommunestruktur.