Høringssvar fra Fylkesmannen i Nordland

Høring- forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Dato: 01.03.2016

Svartype: Med merknad

Høring- forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høringssvar fra Fylkesmannen i Nordland

 

Vi viser til høringsnotatet av 17. desember 2015 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), med forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Under følger vårt innspill til høringsnotatet.

Høringsnotatet legger opp til en prinsipiell debatt, ettersom det ikke redegjør for det tallmessige grunnlaget. Det er først og fremst retningen det ønskes tilbakemelding på. Fylkesmannen i Nordland opplever det som utfordrende å mene noe om helheten i nytt inntektssystem uten å ha fordelingsvirkningen i bunn for eventuelle konklusjoner. Dette er også en tilbakemelding som går igjen fra kommunene i Nordland. Beregningene som foreligger fra KS, er basert på antakelser om hvordan de endelige beregningene vil slå ut.    

 

Gradert basistilskudd

Høringsnotatet fremhever at det er ett mål for regjeringen at innbyggere over hele landet skal ha et likeverdig tjenestetilbud, og at det kommuner skal kompenseres fullt ut for utgifter på tjenestenivå. Utgifter på tjenestenivå ansees dermed som utgifter som kommuner i liten grad selv kan påvirke. Fylkesmannen i Nordland støtter denne målsetningen, men vil fremheve at det er behov for å se på hvordan kommuner med ekstreme avstander kompenseres. I denne sammenheng vises det til høringssvar fra Røst og Værøy kommune, som skisserer en løsning hvor strukturkriteriet bygges utmed en gradering i begge ender av avstandskriteriet. Denne løsningen legger til rette for at mens kommuner under valgt grenseverdien gradvis får en avkortning i basistilskuddet, gis det ett tillegg for kommuner som når en viss avstand over valgt grenseverdi. På denne måten kan de 9 kommunene i Norge som har en reiseavstand på over 100 km for å nå 5000 innbyggere, også rustes til å opprettholde ett forsvarlig tjenestenivå.

Fylkesmannen i Nordland stiller seg likevel bak prinsippet i endringen i inntektssystemet om at det ikke lenger skal gi incentiver til å opprettholde en kommunestruktur med mange små kommuner. Inntektssystemet bør i større grad bli nøytralt med hensyn til kommuneinndeling.

I den sammenheng sees det imidlertid som uheldig at kommuner mellom 10 - 20 000 innbyggere taper, slik strukturkriteriet i høringsnotatet foreligger, mens de største kommunene kommer best ut. Det bør derfor jobbes videre med å operasjonalisere strukturkriteriet, slik at det treffer bedre i forhold til intensjon.

Verdien på strukturkriteriet skal gjenspeile graden av frivillighet i smådriftsulempene. Vi mener at verdien ikke bør settes noe lavere enn 25,4 km dersom innføringen av dette kriteriet skal kunne vise til ønsket effekt.

 

Kostnadsnøklene

Fylkesmannen i Nordland forholder seg til at oppdateringen av kostnadsnøklene er statistiske analyser, og at utslagene for nordlandskommunene dermed ikke er politisk ladet. På ett generelt grunnlag sees det som positivt at kostnadsnøklene oppdateres og testes jevnlig, slik at kommunenes ufrivillige kostnadsforskjeller i størst mulig grad fanges opp i nøklene.

 

Regionalpolitiske tilskudd

Her foreslås to hoved endringer;

-        Sammenslåing til to tilskudd – distriktstilskudd Sør-Norge + småkommunetilskuddet og Nord-Norge- og Namdalstilsuddet + småkommunetilskuddet.

-        En mer nøytral og treffsikker metode for fordeling, ved å ta i bruk distriktindeksen samt fordele mer av tilskuddet pr innbygger i motsetning til ett flatt beløp pr kommune.

KMD legger i høringen opp til en omstrukturering av tilskuddene slik at de i større grad skal beregnes pr innbygger for å skape nøytralitet i forhold til kommunesammenslåinger. Høringen angir ikke forslag til satser og virkningene er derfor vanskelig å beregne.

Fylkesmannen i Nordland støtter prinsipielt intensjonen om å øke treffsikkerheten i tildelingen, men finner det vanskelig å mene noe om tildelingsmetoden uten at den i større grad konkretiseres.