Høringssvar fra Evje og Hornnes kommune

Høring vedr. forslag til nytt inntektssystem for kommuner

Dato: 23.02.2016

Svartype: Med merknad

 

 

Evje og Hornnes kommune

 

 

Arkiv:                                    103

Saksmappe:          2015/598 -2

Saksbehandler:    ASH

Dato:                     17.02.2016

 

 

Saksframlegg

 

Evje og Hornnes kommune

 

 

Utv.saksnr

Utvalg

Møtedato

8/16

Formannskapet

22.02.2016

 

Høring vedr. forslag til nytt inntektssystem for kommunene

 

 

 

 

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.02.2016

Behandling:

Rådmannens tilråding ble enstemmig vedtatt.

 

Vedtak:

Evje og Hornnes kommune har følgende høringsinnspill til forslag til nytt inntektssystem for kommunene:

 

- Merknader til kostnadsnøkler:

  • Når det gjelder barnehage, bør det vurderes å legge inn kun aldersgruppene for foreldre til barn i barnehagealder i utdanningskriteriet.

- Merknader til strukturkriteriet:

  • Evje og Hornnes kommune støtter intensjonen om at kommuner med lange reiseavstander internt ikke skal få trekk i basistilskuddet.
  • Evje og Hornnes kommune merker seg likevel at alle kommuner i Norge som tilfredsstiller ekspertutvalgets vurdering om en størrelse på 15 – 20 000 innbyggere taper på omleggingen. Dette er kommuner som ikke defineres til å ha smådriftsulemper.
  • Evje og Hornnes kommune merker seg også at vår kommune taper på omleggingen pga at vi er for nær et befolkningstyngdepunkt i en nabokommune. Denne kommunen vil ikke tape da den har lange reiseavstander internt.
  • Evje og Hornnes kommune mener at disse eksemplene viser at det nye strukturkriteriet rammer noe vilkårlig, og ikke nødvendigvis kun de kommunene som kan defineres som frivillig små.
  • Evje og Hornnes kommune mener at strukturkriteriet bør innrettes annerledes for å treffe bedre med tanke på insentiver for sammenslåing og hvem som er frivillig små og ikke.
  • Dersom strukturkriteriet skal innføres i den form som er foreslått i høringen, støtter Evje og Hornnes at den korteste reiselengden, 13,3 km, benyttes.

 

Det vises for øvrig til saksutredningen.

--- slutt på saksprotokoll ---

 

 

 

 

Saksutredning

 

Sammendrag/ konklusjon

 

Bakgrunn for saken

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut høring om forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Høringen har frist 1. mars 2016.

 

I høringsnotatet presenteres følgende:

  • Oppdaterte kostnadsnøkler for kommunene.
  • Nytt kriterium, strukturkriteriet, i forhold til reiseavstand og befolkning. Her skilles det mellom såkalte frivillige og ikke frivillige smådriftsulemper.
  • Endringer i de regionalpolitiske tilskuddene.
  • En gjennomgang av skatteelementene i inntektssystemet. På dette området fremmes det ikke konkrete forslag til endringer i dagens modell.

 

Når det gjelder inntektssystemet for kommunene er det viktig å i en høring gi en tilbakemelding på hva vi oppfatter som mest riktig i forhold til kommunenes økonomi totalt. Da kan vi ikke bare se på hva egen kommune vinner og taper på. Vi kommenterer likevel hvordan Evje og Hornnes kommune kommer ut på de ulike endringene i den grad disse fører til endringer for oss.

 

Oppdaterte kostnadsnøkler

KMD har gjort oppdaterte analyser av alle kostnadsnøklene, og det foreslås endringer i alle:

  • Grunnskole: Kriteriet norskfødte 6-15 år med innvandrerforeldre (ekskl Skandinavia) tas ut.
  • Pleie og omsorg: Ingen endringer i kriterier. Innbyggere 0-66 år vektet opp, mens innbyggere 90 år og over og psykisk utviklingshemmede 16 år og over vektes ned. Denne nedvektingen vil trolig redusere innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere.
  • Barnehager: Ingen endring i kriterier. Det legges i tillegg frem et alternativt forslag.
  • Kommunehelse: Det legges større vekt på kriteriet innbyggere 67 år og over samtidig som kriteriet for dødelighet tas ut.
  • Barnevern: Ingen endringer i kriterier. Større vekt på kriteriet barn 0-15 år med enslig forsørger og personer med lav inntekt, mens innbyggere 0-22 år får mindre vekt.
  • Sosialhjelp: Urbanitetskriteriet erstattes med kriteriet aleneboende 30-66 år. Dette gjør også at vektingen mellom kriteriene endres. Opphopingsindeksen som skal ta inn effektene av levekårsutfordringer reduseres.
  • Landbruk: Kriteriet areal dyrket mark går ut. Kriteriet antall jordbruksbedrifter vektes betydelig opp.
  • Administrasjon: Ingen endring i kriterier.

 

Analysen av kostnadsnøklene har tatt utgangspunkt i hva som forklarer kostnadene på best mulig måte. Det ser ut til at alderssammensetning i større grad legges til grunn i utregningene. Dette virker i utgangspunktet som et positivt grep og likestiller kommuner med tanke på innbyggere.

 

Et par kostnadsnøkler ønsker vi å kommentere spesielt:

Når det gjelder pleie- og omsorg ser vi at antall innbyggere i aldersgruppen 0-66 år er vektet opp. Det står i høringene at man de siste årene har sett en stor vekst i antallet brukere under 67 år. Dette er en kjent problemstilling, også fra egen kommune. Dette synes derfor å være et riktig grep.

 

Når det gjelder barnehage, er foreslått nøkkel som i dag, dvs at den bygger på barn 2-5 år, barn 1 år uten kontantstøtte og utdanningsnivå i befolkningen. Også i denne nøkkelen barn 2-5 år blitt vektet opp og det er positivt. Når det gjelder utdanningsnivå befolkningen, er utdanningskriteriet i dag uavhengig av alder. Her burde det vurderes å bare ta med aldersgruppene for foreldre til barn i barnehagealder, da eldre innbyggere med høyere utdanning i mindre grad har barn i barnehage.

 

Forslaget til alternativ delkostnadsnøkkel for barnehage inneholder barn 1-5 år, og antall heltidsansatte 20 – 44 år.

 

Det er vanskelig å ta stilling til om den siste er en bedre modell. Det er også spørsmål knyttet til de som jobber deltid, men likevel har behov for barnehageplass.

 

Effekter av reviderte kostnadsnøkler for Evje og Hornnes kommune:

Dersom vi ser vekk fra strukturkriteriet, ser det ut til at vi kommer godt ut av det med denne revisjonen av kostnadsnøklene. Vedlagt til saken ligger virkningstabeller for Aust-Agder beregnet av KS. De viser at vi vil få en gevinst på kr 885,- per innbygger, eller ca 3,1 mill i økte inntekter.

 

Nytt strukturkriterium – frivillige og ufrivillige smådriftsulemper

Som varslet er dagens kompensasjon for smådriftsulemper blitt særlig vurdert i denne gjennomgangen av inntektssystemet. KMD peker i høringsnotatet sitt på at utgiftsutjevningen i inntektssystemet kompenserer kommunene fullt ut for ufrivillige kostnadsforskjeller i tjenesteproduksjonen. I dagens system blir det i tillegg gitt full kompensasjon for smådriftsulemper gjennom basiskriteriet. Basiskriteriet fordeler i dag et tilskudd (basistillegget) med et likt beløp per kommune og dekker i hovedsak administrative kostnader i kommunene. I 2016 er beløpet på ca 13,2 mill per kommune. Departementet peker på at dette gir et høyere beløp er innbygger jo færre innbyggere det er i kommunen, det utgjør kr 64 000,- per innbygger på Utsira, og i Oslo utgjør det kr 20,-. For Evje og Hornnes utgjør det i underkant av kr 3 700,- per innbygger.

 

Departementet viser til at basiskriteriets utforming svekker nøytraliteten i inntektssystemet og gir insentiv til å opprettholde en kommunestruktur med mange små kommuner. Blant annet blir incentivene til frivillige kommunesammenslåinger svekket når kostnadsgevinsten ved en eventuell sammenslåing blir trukket inn av staten i form av reduserte overføringer. Departementet vil derfor ikke lenger gi full kompensasjon for frivillige smådriftsulemper gjennom basiskriteriet.

 

KMDs forslag til nytt struturkriterium vil føre til at kommunene vil få et basistilskudd på mellom 0,0 og 13,2 millioner, og dette vil avhenge av reiselengde. Strukturkriteriet sier noe om hvor langt innbyggerne i en kommune i gjennomsnitt må reise for å nå 5000 innbyggere – uavhengig av kommunegrenser. I kommuner med korte reiseavstander vil smådriftsulempene i større grad være frivillige enn i kommuner med lange reiseavstander. Departementet viser til at bakgrunnen for grensen på 5000 innbyggere er forskning som viser at det i hovedsak er kommuner med færre enn 5000 innbyggere som har smådriftsulemper knyttet til lavt innbyggertall.

 

Kommunesektorens samlede inntekter vil ikke bli berørt av trekket en del av kommunene får, fordi reduksjonen i basistilskudd beholdes i det samlede inntektssystemet. I realiteten blir det en omfordeling til innbyggertilskuddet som tilfaller alle kommuner.

 

I praksis vil det bli fastsatt en grenseverdi for hvor lang reiselengde som gir full kompensasjon. Kommuner med kortere reiselengde enn grenseverdien vil få en forholdsvis reduksjon.

 

I høringsnotatet opereres det med tre ulike verdier for reiseavstand: 25,4, 16,5 og 13,3 km. De kommunene som har en gjennomsnittlig reiseavstand over grensene får da beholde basistilskuddet som i dag.

 

På landsbasis viser det seg at det er kommuner på over 20-25 000 innbyggere og kommuner under 3000 innbyggere som tjener på det nye forslaget til strukturkriterium, mens alle kommuner mellom 10 og 20 000,- innbyggere taper. Dette betyr at det også er kommuner som ikke har smådriftsulemper i dag, men som har færre enn 20 000 innbyggere, som vil tape på det nye kriteriet. I Aust-Agder vil alle kommunene med unntak av Åmli, Bygland, Valle og Bykle få kutt i basistilskuddet ved en grense på 25,4 km.

 

Effekter av nytt strukturkriterium for Evje og Hornnes

Evje og Hornnes får redusert basiskriterium ved samtlige foreslåtte grenseverdier, og KS har beregnet tapet til 5,223 mill ved den høyeste grenseverdien (25,4 km.)

 

En spesiell problemstilling for vår kommune er at selv om vi er «frivillig små», gjelder ikke nødvendigvis det samme for de kommunene vi er «frivillig små» på grunn av. En en stor del av grunnen til at Evje og Hornnes kommune har 5000 innbyggere innen kort reiseavstand er befolkningen på Byglandsfjord, som er en del av Bygland kommune. Bygland har imidlertid så lange reiseavstander internt at de regnes som ufrivillig små, og får derfor ikke kutt i basistilskuddet. Dette er effekter som trolig kan gjelde for flere kommuner.

 

Endringer i de regionalpolitiske tilskuddene

Småkommunetilskudd (som i dag går til kommuner med under 3200 innbyggere, Nord-Norge og Namdalen tilskudd og distriktstilskudd Sør-Norge foreslås samlet i to nye tilskudd:

  • Nord-Norge og Namdalen tilskuddet videreføres og slås sammen med småkommunetilskuddet for disse kommunene til et nytt Nord-Norge tilskudd.
  • Distriktstilskudd Sør-Norge og småkommunetilskuddet slås sammen
  • Småkommunetilskuddet videreføres som et eget småkommunetillegg innenfor de to tilskuddene; Nord-Norge tilskuddet og Sør-Norge tilskuddet.
  • Satsene på småkommunetillegget vil differensieres i forhold til kommunenes verdi på distriktsindeksen (indeks som skal vise distriktsutfordringer).
  • Det blir gjort justeringer i tilskuddene slik at mer enn i dag fordeles per innbygger, mindre med likt beløp per kommune.

 

Spørsmål her kan være om distriktsindeksen fortsatt bør ligge på 46 dersom både distriktstilskudd Sør-Norge og småkommunetillegget blir knyttet til denne grensen, eller om grenseverdien da blir vilkårlig. Det kan også diskuteres om grensen på 3200 innbyggere fortsatt skal gjelde småkommunetillegget.

 

Effekter av regional-politiske tilskudd for Evje og Hornnes kommune

Evje og Hornnes kommune har per i dag ingen regionalpoliske tilskudd. For noen år tilbake hadde vi distrikts-tilskudd Sør-Norge, men ved siste revisjon datt vi ut av denne ordningen. Distriktsindeksen går fra 0 til 100, og Evje og Hornnes kommune ligger på indeks 49. Grensen for å få det laveste tilskuddet går på 46.

 

Vi vil ikke komme inn under disse tilskuddsordningene på bakgrunn av de omleggingene som er foreslått i denne saken.

 

Gjennomgang av skattesystemet i inntekssystemet

I høringen er det ingen konkrete forslag til endringer i dagens modell for skatt og skatteutjevning, og i forhold til ny modell for selskapsskatt vises det til kommuneproposisjonen for 2017.

 

Skatteinntektene utgjør i dag ca 40 % av de samlede inntektene til kommunesektoren. Skatteelementene i inntektssystemet omfatter i hovedsak fastsetting av skattens andel av de totale inntektene, hvilke skatter som skal gå til kommunen og graden av utjevning mellom kommunene. Dette dreier seg om en vurdering av balansen av hensynet til lokal forankring av inntektene og hensynet til likeverdige tjenester. Hensynet til likeverdige tjenester tilsier en lavere skatteandel og/eller mer utjevning mellom kommunene. Hensynet til lokal forankring tilsier høyere skatteandel og/eller mindre utjevning.

 

Ettersom det ikke foreslås konkrete endringer på dette området, er det ikke aktuelt å avgi høring på dette feltet. Evje og Hornnes kommune er en minsteinntektskommune, og for vår del er det ønskelig med stor grad av utjevning for at vi skal kunne tilby våre innbyggere gode tjenester. Når det gjelder den nye ordningen med selskapsskatt, så innføres den med henvisning til at kommunene skal få en større andel skatteinntekter fra den lokale verdiskapningen som skjer i kommunene. I perioder med økonomisk vekst over store deler av nasjonen kan dette være fornuftig. Men vår region er nå inne i en sterk nedgangs med oppsigelser som følge av fall i oljeprisen. Dette fallet er basert på internasjonale konjunkturer. Det er lite kommunene og lokalpolitikere kan gjøre med dette. Agder vil derfor stort sett tape på innføringen av selskapsskatt. Et slikt tap vil virke mot sin hensikt dersom tanken er å motivere kommunene til å bidra til omstilling for å skape ny vekst i næringslivet.

 

Det er uansett enkelte betenkeligheter knyttet til omfordeling av inntekter fra personskatt til selskapsskatt da det har en omfordelingseffekt fra alle kommuner til enkeltkommuner.

 

 

 

Formelt grunnlag

 

Vurderinger og konsekvenser

 

 

Evje, 23.02.2016

 

 

Rådmann

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Andre dokumenter i saken:

 

 

 

 

 

Vedlegg