Høringssvar fra Time kommune

Høringsuttale til nytt inntektssystem for kommuanne

Dato: 17.02.2016

Svartype: Med merknad

Time formannskap sender jf vedtak av 9.2.2015 sin uttale til nytt inntektsstystem for kommunane:

Innledning

I forslag til nytt system er ikke alle deler av inntektssystemet tatt med. Dette gjør det vanskelig å vurdere de økonomiske konsekvensene. Det er blant annet ikke lagt frem forslag til entydige modeller for regionaltilskuddene, inntektsutjevning, samt ulike modeller for basistilskuddet. Time kommune mener det er uheldig at en samlet modell ikke er lagt frem i høringsutkastet, og at kommunene ikke er høringsinnstanser når endelig forslag legges frem for Stortinget i kommuneproposisjonen i mai.

Kostnadsnøklene

Time kommune støtter endringene i kostnadsnøklene til grunnskole, barnehage, pleie og omsorg, helsetjenster og administrasjon/miljø/landbruk da det etter analyser viser at disse samvarierer godt med kostnadene i de ulike sektorene.

Når det gjelder sosialhjelpstjensten så forklarer kostnadsnøklene i underkant av 40 % av variasjonene i kostnader mellom kommunene. Et nytt kriterium for aleneboende er innført. Dette kriteriet tilgodeser først og fremst Oslo som har 14,6 % aleneboende. Noen andre større byer kommer også over 10 % aleneboende og i tillegg kommer en del utkantkommuner høyt på statistikken av andel aleneboende. Hvor treffsikker dette kriterier er, er vi usikker på. Mange av Oslo sine aleneboende er høyt utdannede som velger å bo alene og har god økonomi. Hadde det vært mulig å koble aleneboende med utdanningsnivå så tror vi dette kriteriet kunne blitt mer treffsikkert.

Kriteriet for opphopningsindeks slik det i dag er, gir alt for store variasjoner mellom kommunene. En kommune som ligger på 70 % av landsgjennomsnittet på alle tre kriteriene vil få en opphopningsindeks på 34 %. Over 100 kommuner har en indeks på under 30 % og halvparten av norske kommuner ligger under 50 % av landsgjennomsnittet. Det er her først og fremst Oslo (232 % av landsgjennomsnittet), men også en del store kommuner i Vestfold, Østfold og Akershus som trekker opp gjennomsnittet. Opphopningsindeksen bør kuttes ut og de tre kriteriene den består av innføres enkeltvis med lik vekt.

Når det gjelder delkostnadsnøkkelen for barnevern så har den så lav samvarisjon med kostnadsutviklingen i kommunene at vi ikke forstår grunnlaget for å endre vektene så mye. Vekten på alderskriterier blir redusert fra 45 % vekt til 33 %. Når disse andre kriteriene gir så liten forklaring til variasjonene, bør vekten på disse betydelig nedjusteres. Time kommune mener at det bør legges større vekt på alderskriterier når vi ikke har gode alternativer. Det kan i det hele tatt stille spørsmål om hele delkostnadsnøklen når den har så liten forklaringskraft på utgiftsvariajonene i kommunene.

Time kommune mener at kostnadsnøkkelen for barnevern ikke er god nok og om denne skal benyttes, må det jobbes mer for å få til kriterier som i større grad forklarer hvorfor utgiftene varierer mellom kommunene.

Time kommune støtter at kostnadsnøklene blir revidert ca hvert 4. år, men sektorvektingen bør justeres oftere.

Trekk privatskoleelever

Time kommune støtter at det blir gjort en korreksjon for andel privatskoleelever da dette i stor grad påvirker den kommunale kostnaden for grunnskolen. Vi vil likevel anmode om at nivået på trekket pr elev blir vurdert.

Basiskriteriet

Time kommune er positiv til at basiskriteriet endres, og mener forslag til modell er et skritt i riktig retning. Men fordelingsvirkingene virker utilsiktet ved at kommuner i anbefalte størrelser blir tapere i omleggingen. Fordelingsvirkingene kan endres ved endring i grensen på 5000 innbyggere, ved endret reiseavstand, ved at basiskriteriet gis lavere vekt eller eventuelt ved tilførsel av andre parametre. Regjeringen bør se nærmere på kriteriet og fordelingsvirkningen før endelig forslag legges frem i mai.

Regionaltilskudd

Time kommune er enig i at de regionalpolitiske tilskudd bør opprettholdes på omtrent samme nivå som før i nytt inntektssystem. En innretning som i større grad tar inn andre kriterier enn innbyggertall synes å være fornuftig og kunne bidra til å fordele midler der utfordringene er størst.

Ulike utgiftselement som lavere sats for arbeidsgiveravgift og regionale lønns- og prisnivå er ikke tatt med i vurderingen i forbindelse med skatteutjevning eller utgiftsutjevningen.

De største kommunene tjener mest på omlegging av basistilskuddene og større kommuner tjener også mest på endringer i kriteriene, opphopingsindeksen og aleneboende. Provenyvirkningen av dette bør vurderes opp mot endringer eller avvikling av storbytilskuddet.

 

Veksttilskudd

Veksttilskuddet er ikke vurdert i denne høringsuttalsen, men Time kommune vil likevel understreke at veksttilskuddet er viktig for kommuner med stor folkevekst. Disse kommunen har store investeringsbehov. Hovedtrekkene i dagens ordning bør fortsette. Tap i forbindelse med kommunesammenslåinger bør kompenseres i inndelingstilskuddet.

Selskapsskatt

Det vises til tidligere forslag om innføring av denne ordningen. Konsekvensene er ikke tallfestet for kommunene. Ordningen innføres i en periode med store regionale og nasjonale endringer i sysselsetting, ledighet, inntjening og lønnsvekst.

Fordelingsvirkingene bør derfor vurderes slik at ikke kommuner i regioner med økt ledighet og omstillingsbehov, får reduserte inntekter som medfører at også kommunene må redusere aktiviteten.

Kommunereform

Behandlinga av nytt inntektssystem i Stortinget kjem samtidig med fristen for sluttbehandlinga av kommunereforma 1. juli 2016. Det er uheldig at desse endringane i inntektssystemet for kommunane vert knyta så direkte til kommunereforma og regjeringa sine ambisjonar om færre kommunar.

Time kommune forventar at inndelingstilskotet vert ført vidare etter 2017, og ikkje vert fasa ut slik regjeringa signaliserer. Kommunar som gjer vedtak om samanslåing etter 1. juli 2016 må og få nyta godt av eit tiltak som har fungert under fleire regjeringar.