Høringssvar fra Utsira kommune

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Dato: 01.03.2016

Svartype: Med merknad

Utsira kommune har sammen med 9 andre øykommuner samarbeidet om prosjektet: "Utredning av kommunestruktur for øykommuner uten fastlandsforbindelse". Disse er Fedje, Hasvik, Kvitsøy, Leika, Røst, Smøla, Solund, Træna og Værøy.

Strukturkriteriet

I forslaget til nytt inntektssystem presenteres et opplegg for å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper.

  • Øykommunene er fornøyd med at det arbeidet som ble utført med øykommune-utredningen ser ut til å ha blitt hensyntatt i det nye inntektssystemet.

Kompensasjonen for smådriftsulemper i inntektssystemet, foreslås endret slik at det ikke lenger blir gitt full kompensasjon for frivillige smådriftsulemper gjennom basiskriteriet. I praksis fastsettes en grenseverdi for hvor lang reiselengde som tilsier full kompensasjon. Modellen som foreslås henviser til Borgeutvalget som tar utgangspunkt i gjennomsnittlig reiselengde for å nå sentrum i grunnkretser på til sammen 5000 innbyggere for kommuner med færre enn 5000 innbyggere. Det er beregnet en gjennomsnittlig reiseavstand for innbyggerne ut fra bosetting i landets 14 000 grunnkretser.

Det er lagt inn en korreksjonsfaktor for de kommuner der man må bruke ferge for å nå det gitte antall personer, noe som er særlig relevant for øykommunene.

  • Øykommunene mener at det bør differensieres mellom øykommuner med store avstandsulemper og øykommuner med ekstreme avstandsulemper.

Strukturkriteriet er gradert inn i 3 soner med henholdsvis 25,4 km, 16,6 km og 13,5 km.

  • Øykommunene mener at det bør legges inn minst 1 sone til, på f.eks 50 km.

Sør-Norge tilskuddet (Tidligere småkommunetilskuddet)

Dersom småkommunetillegget skal korrigeres for innbyggertallet, kan det få dramatiske utslag for våre minste kommuner.

  • Øykommunene mener det er viktig at Regjeringen anerkjenner øykommunene som ufrivillige små selvstendige samfunn, der både eksistens- og driftsgrunnlaget må sikres gjennom inntektssystemet.

Det er også nødvendig med en anerkjennelse av at uansett hvor liten en kommune er, så finnes det en grense for hvor liten kommunen som organisasjon og tjenesteleverandør kan være. Selv om innbyggertallet er lite, så skal kommunen levere de samme tjenester og det stilles statlige krav til den samme dokumentasjon, de samme planer og lovkrav og den samme rapportering. Dette alene krever et minimum av hender for å få arbeidet utført. At prosentandelen kommunalt ansatte derfor må være høyere i en liten kommune bør derfor være både forventet og akseptert.

Inntektssystemet er forsøkt utformet som et objektivt system med avgrenset bruk av skjønn. Inntektssystemet er og må være mer enn ren matematikk, dersom hele landet skal tas i bruk og man ønsker bosetting i distriktene, også i framtiden. Det er viktig at de strukturendringer som gjøres ikke forsterker de utfordringer vi allerede har.  Mindre kommuner – ikke minst øykommunene, må sikres et tilfredsstillende livs - /ressursgrunnlag. 

  • Øykommunene mener at småkommunetilskuddet må videreføres slik det fungerer i dag, korrigert for lønns – og prisvekst.

Troen på en fremtid og inntektsgrunnlaget til kommunen er helt avgjørende for at små lokalsamfunn skal kunne fremstå som attraktive kommuner, både for potensielle arbeidssøkere eller etablerere og for kommende slekter.

Subsidiært vil Utsira kommune kreve at set for de minste kommunene gis et grunntilskudd pr. kommune. I dette ligger det en forventning om at kommunene også i framtiden skal ha et inntektssystem som bygger på rettferdig fordeling mellom kommunene og et likeverdig tjenesttilbud uavhengig av hvor en bor i Norge.