Høringssvar fra Kautokeino kommune

Kautokeino kommunes uttalelse til forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Dato: 01.03.2016

Svartype: Med merknad

Se også vedlagte pdf.

Kautokeino kommune kan ikke stille seg bak dette forslaget til nytt inntektssystem for kommunene.

Kriteriene tar ikke høyde for kommuner som er svært annerledes. Kautokeino kommune er enorm i størrelse, har svært lange avstander internt og til nabokommuner/nærmeste sykehus, har halve befolkningen tilknyttet primærnæringen reindrift - som ikke kommer inn under landbrukskriteriene - og har gjennomført tospråklig drift på alle nivå. I tillegg er kommunen et samisk kjerneområde, og har med det utvidet ansvar for å ivareta samisk språk og kultur.

 

Det bør legges inn kriterier som fanger opp forhold som de ordinære kriteriene ikke berører i tilstrekkelig grad, eller overhodet.

 

KS har forsøkt å beregne hvilket utslag forslaget gir for Kautokeino kommune sammenlignet med dagens rammetilskudd, og det oppstilles 4 alternative scenarier:

 

     Kr. per innbygger                               1000 kr                            Total i 1000

  1. Utgiftsutjevning                             -1228           -3604                    -3604
  2. A. Strukturkriterium 25,4 km          538             1567                     -2037 B. Strukturkriterium 16,5 km          396             1154                     -2450 C. Strukturkriterium 13,3 km          333               970                     -2634

 Vi taper bare gjennom utgiftsutjevningen (utenom strukturkriteriet) alene kr. 3.604.000 i tilskudd per år.

Dersom det vedtas en av de ulike basisene reduseres de tapte inntektene noe, og vi henholdsvis 2.037.000, 2.450.000 eller 2.634.000 per år i rammetilskudd.

 

Kommunesammenslåing

Først vil vi presisere at vi reagerer på at et forslag til nytt inntektssystem brukes som pressmiddel for å få kommuner til å slå seg sammen. Det ligger helt klare føringer i høringsdokumentet som gir økonomisk fortrinn for kommuner som slår seg sammen. Kommuner som av ulike årsaker velger (mer eller mindre frivillig) å ikke slå seg sammen med andre, taper tilskudd.

Kautokeino kommune er i en særstilling på grunn av enorme landarealer og spredt bebyggelse, og ikke minst som en av våre sterkeste kommuner når det gjelder å fremme og styrke samisk språk og kultur. Disse to faktorene gjør det utfordrende å kunne forsvare en sammenslåing med nabokommuner. Dette er under utredning hos oss. Vi reagerer likevel kraftig på at denne såkalte frivillige kommunesammenslåingen likevel ikke lenger fremstår som frivillig.

 

Regionalpolitiske tilskudd

Høringsdokumentet fremhever at systemet for å fremme regionalpolitiske tilskudd skal forenkles. Det redegjøres ikke for hvordan dette faktisk vil slå ut for vår kommune, og det gjør det umulig for oss å stille oss bak dette forslaget om endring. Skal vi kunne vurdere slike endringer, må konsekvensene være klarlagt på forhånd.

 

Kostnadsnøklene

Den foreslåtte oppdatering av kostnadsnøklene gir et stort utslag i vårt foreslåtte tilskudd sammenlignet med dagens. Vi ønsker spesielt å fremheve:

Landbrukskriteriet

Landbrukskriteriet skal kun tillegges 0,2% vekt i dagens nye system, sammenlignet med de 3,1% som det er tillagt tidligere. Vekten er hentet fra statistikker som viser andel landbruksutgifter innrapportert gjennom offentlig rapportering. Denne lille forskjellen i vekting og kriteriesammenheng gjør et stort utslag for Kautokeino kommune sin del.

Det som for Kautokeino kommune slår hardt ut er at kommunen i liten grad har landbruk, da størstedelen av kommunen er reinbeiteområde. Reindrift er ikke en del av landbrukskriteriet, og kommunen gis heller ikke kompensasjon for administrasjonsutgifter i forhold til reindrift på noe annet punkt i høringen. Det er i tillegg ikke så mange eiendommer i kommunen, sammenlignet med arealet totalt sett. Store deler av kommunen er FeFo eid grunn.

Kautokeino kommune er Norges største reindriftskommune. Ressursregnskapet for Reindrift fra juni 2014 viser 209 siidaandeler med vinterbeite i Kautokeino kommune (Vest-Finnmark), og der er 1.467 personer tilknyttet disse siidaandelene. 105 092 rein beitet vintersesongen 2012/13 i Kautokeino kommune. Det kompenseres kun for saksbehandling av landbruk og jordbruk, ikke reindrift. Forslaget er tydelig utarbeidet for en gjennomsnittlig kommune lengre sør, her ikke tatt høyde for ulike regionale forskjeller.

At Kautokeino kommune har administrasjonsutgifter knyttet til areal generelt er utvilsomt. Våre store arealer er i bruk, selv om det ikke er dyrket mark eller bebygd areal. Kommunen er faginstans ikke bare for landbruk, men også i andre arealsaker både etter Plan- og bygningsloven, Reindriftsloven, Jordlova, Motorferdselloven og andre regelverk som omfatter miljø og naturbruk.

Skole

Det er helt klart at disse nøklene er utarbeidet for å passe for kommuner lengre sør som enten har bebygde eller dyrkede arealer. Dette passer ikke for Kautokeino, og dette er nok også tilfelle for andre kommuner i Finnmark.

Vi ser her at Kautokeino kommune taper store inntekter på at kriteriene endres for kriteriene Sone og Nabo. Dette er kostnader som følger av spredt bosettingsmønster, det vil si reiseavstand innen sonen og reiseavstand til nabosone. Basistilskuddet taper vi også på, og dette skal gjenspeile en kompensasjon på grunn av kommunestørrelse. Endringen er ikke nærmere kommentert i høringsdokumentet utover at vektingen nå er basert på statistiske gjennomsnittsanalyser. Når dette gir så stort utslag for vår kommune må vi reagere på at en begrunnelse for forslag til inntektstap ikke er redegjort nærmere for.

Det er ikke tvil om at Kautokeino kommunes store areal og dermed store avstander ikke blir tatt hensyn til i denne sammenhengen. Dette burde kompenseres gjennom nettopp disse kriteriene, men geografisk kommunestørrelse ser ikke ut til å være tatt godt nok hensyn til i vektingen.

 

Strukturkriteriet

Kompensasjon for smådriftsulemper

Regjeringens forslag til differensiering mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper er ikke akseptabelt slik det foreligger i dag. Kommunesammenslåing blir ikke lenger frivillig, og en slik pålagt omorganisering av dagens drift på grunn av regjeringens ønske om sentralisering og effektivisering kan gå på bekostning av styrker og verdier som små lokalsamfunn som Kautokeino har. Vi tenker spesielt på fremme av samisk språk og kultur, men også fordelen av å ha distrikter generelt og det mangfold dette gir i den norske kulturen.

Vi forsøker der det er mulig fortløpende å effektivisere dagens drift av kommunen, men ikke alle forhold i en vidstrakt kommune med to forvaltningsspråk lar seg effektivisere fullt ut på lik linje med en annen kommune for eksempel lengre sør. Og enda til skulle være nødt til å tape inntekter gjennom dette forslaget til nytt inntektssystem vil være en stor belastning for vår kommuneøkonomi.

 

Avstandsberegning

Det foreslås i høringen at det skal differensieres med avstandsberegning med øvre grense på maksimalt 13,3, 16,5 eller 25,4 km. Vår gjennomsnittlige reiseavstand er ifølge SSB og høringens vedlegg 67,7 km. Og vi er langt fra den kommunen med lengst reiseavstand etter denne beregningen.

Vi finner det merkelig at det ikke foreslås rammer som kan kompensere for FAKTISK reiseavstand. For oss er reiseavstanden fra Kautokeino kirkested til Alta (nærmeste by og flyplass) 136,9 km. Til nærmeste sykehus 271,6 km.

Skal en avstandsberegning legges til grunn må det i alle fall legges inn muligheter for å kompensere for de med lengre avstand enn 25,4 km. Norge er et land med store forskjeller i infrastruktur, og det setter vi pris på, men også her tyder forslaget på et ønske om sentralisering og kommunesammenslåing som mål.

 

Skatteinntekter

Skatteinntektene til kommunene er ikke med i dette forslaget til inntektssystem. Vi må derfor forutsette at regjeringen ønsker å beholde samme totale ramme for frie inntekter til kommunene, og derfor ikke foreslår ytterligere endringer i forutsetningene for denne delen av våre inntekter. Totalrammen for kommunens frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd) må holdes som før.

 

Midler til fremme av samisk språk og kultur

Midler til fremme av samisk språk og kultur ligger i dag ikke inne i rammetilskuddet, og det er heller ikke foreslått tatt inn i det nye systemet. Kautokeino kommune ønsker at dette blir sett nærmere på. Dagens støtte til disse lovpålagte oppgavene gis via Fylkesmannen og Sametinget. Dessverre har ikke disse midlene blitt indeksregulert på lang tid. Vi forventer at dette ses nærmere på og at det enten skjer en indeksregulering av dagens ordninger, eller at disse midlene tas inn i rammetilskudd eller andre ordninger som gir en indeksregulering i samsvar med prisveksten i Norge.

Kostnadene knyttet til tospråklighet er ikke bare at det oversettes et dokument eller et møte som skal tolkes av og til. Alt skal skje på to språk, hjelpemidler skal være tilgjengelig på to språk, undervisning skal være på to språk og så videre. Dette krever store ressurser og de tospråklige kommunene får langt fra dekket sine merkostnader.

I desember 2014 laget Kautokeino og Karasjok, Ávjuvárre Urfolksregion, et notat til Sametinget om samisk språk og språkmidlene. Dette er vedlagt. Denne viser blant annet til Sámi allaskuvla sin rapport 1/13 Sámi logut muitalit 6 / Samiske tall forteller samt rapporter fra KRD og Norut. Alle fastslår at ressursene som tilføres er for små i forhold det faktiske behovet.

 

Vedlegg