Høringssvar fra Vefsn kommune

Melding om politisk vedtak - Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Dato: 29.02.2016

Svartype: Med merknad

Formannskapet  behandlet  i møte 19.02.2016 sak 20/16

 Følgende vedtak ble fattet:

 Høringsuttalelse fra Vefsn kommune

Vefsn kommune ber Kommunal og Moderniseringsdepartementet revurdere følgende elementer i forslaget til nytt inntektssystem for kommunene.

  1. Kostnadsnøkkel for pleie og omsorg

Vefsn kommune har en nettoutgift på gruppen psykisk utviklingshemmede 16 – 67 år på  kr 69 561 000 etter toppfinansiering og skjønnsmidler fra fylkesmannen er trukket fra. Dette utgjør 23,1 pst av nettoutgiften i pleie og omsorg. Vefsn kommunen har flere innbyggere med psykisk utviklingshemming enn gjennomsnittlig i landet. Dersom en forutsetter at alle i denne gruppen har samme behovet, ville en «normal utgift» til gruppen utgjøre kr 39 333 000 eller 13.01 pst av nettoutgiftene i pleie og omsorg. Det betyr at vi med det nye inntektssystemet bare vil få kompensert ca. 16,9 mill. kroner av en ekstra utgift på 30,3 mill. kroner. Etter vår vurdering er endringen helt urimelig og bør vurderes på nytt. 

Kostnadsnøkkel for grunnskole

Vefsn kommune mener det er uheldig at kostnadsnøkkelen knyttet til barn i skolealder med innvandringsbakgrunn justeres ned fra 3,2 pst. til 2,7 pst.

Dette henger ikke sammen med ønsket fra sentralt hold om at kommunene skal ta imot flere flyktninger, og flere mindreårige flyktninger. En vellykket integreringsprosess avhenger av god språkopplæring, og det er en kjensgjerning at mange kommer fra land med skolesystemer som ikke er like vellykket som Norges. Norskopplæring og innhenting av et faglig etterslep hos mindreårige er viktige områder, og må ikke utsettes for kutt i kostnadsnøkkelen.

2.Nytt strukturkriterium

Vefsn kommune vil tape 4 238 000 på nytt strukturkriterium. Det ser ut for at svært mange mellomstore kommuner taper på det nye kriteriet samtidig som store og mange små kommuner tjener på omleggingen. Vefsn kommune kan ikke se noen saklig grunn for den nye fordelingen av basistilskuddet som foreslås, og bør derfor vurderes på nytt.

 3.Samlet tap

Vefsn kommune vil tape 2 615 000 på ny kostnadsnøkkel og kr 4 238 000 på nytt strukturkriterium. Et samlet tap på 6 853 000 for Vefsn kommune vil bety et dårligere tilbud til innbyggerne i kommunen og resten distriktet. Vi kan ikke se at deler av omleggingen er begrunnet. Vi registrerer at kommunene på Helgeland i alt vil tape ca. 60 mill kr på det nye systemet, noe som i seg selv vil ha en sentraliserende virkning.

 4.Regionalpolitiske tilskuddene

For Vefsn kommune utgjør de regionalpolitiske tilskuddene 8,2 pst av rammetilskuddet. Forslag til satser for de nye tilskuddene vil bli lagt fram i kommuneproposisjonen for 2017. Virkningen for den enkelte kommune kan dermed ikke beregnes, noen som må sies å være en svakhet med hele framlegget.

 

5.Selskapsskatt

Fra og med 2017 vil kommunene bli tilført inntekter via en ny modell for selskapsskatt. Denne modellen er basert på vekst i lokal verdiskaping, og skal gi kommunene et sterkere insentiv til å legge til rette for næringsutvikling. Endelig modell for dette vil bli presentert i kommuneøkonomiproposisjonen for 2017. Vefsn kommuner mener det er uheldig at kun deler av det nye inntektssystemet er ferdig utviklet på det tidspunktet kommunene må avgi uttalelse om systemet.

 6.Arbeidsgiveravgift

Et nytt system for selskapsskatt har til hensikt å gi kommunene sterkere insentiv til å legge til rette for næringsutvikling. Samtidig legger det nye inntektssystemet opp til at dersom en kommune med lav arbeidsgiveravgift slår seg sammen med en kommune med høy arbeidsgiveravgift vil den nye storkommunen automatisk få høy arbeidsgiveravgift. Ved kommunesammenslåing kan næringslivet enkelte steder ende opp med dårligere vilkår enn før sammenslåing. Vefsn kommune anser dette som uheldig for næringsutviklingen i distriktene

 7.Inntektssystemet for kommunene må være egnet til å sette alle kommunene i stand til å gi sine innbyggere et forsvarlig og likeverdig tjenestetilbud. Derfor er det nødvendig med både inntektsutjevning og kostnadsutjevning mellom kommunene. Det må også sikre kommunene forutsigbare inntekter. De smådriftsulemper som mange kommuner har, må kompenseres fullt ut. Inntektssystemet må ikke brukes som er virkemiddel for å tvinge fram endringer i kommunestruktur.

 8. Forslaget til nytt inntektssystem vil undergrave kommunenes muligheter til å gi et likeverdig tilbud til sine innbyggere. Det vil også øke forskjellene mellom kommunene. Gjennomgående vil storbyene bli vinnere mens det store flertall av kommuner vil bli tapere. I stedet for å svekke økonomien i de små og mellomstore kommunene må regjeringa legge opp til vesentlig økte rammer til kommunesektoren. Dette er nødvendig for å sette kommunene i stand til å møte de store utfordringene i årene framover, ikke minst innenfor omsorg, hvor det vil være behov for en sterk utbygging av tilbudet.

 9. Telletidspunkt for befolkning og inntektsutjevning for skatteinntekt samordnes slik at forsinkelsen i inntektsutvikling blir borte.

 

 Med vennlig hilsen

 Jann - Arne Løvdahl

ordfører