Høringssvar fra Aremark kommune

Høringssvar fra aremark kommune - forslag til nytt inntekstssystem i kommunenene

Dato: 18.02.2016

Svartype: Med merknad

Melding om politisk vedtak

HØRINGSVAR FRA AREMARK KOMMUNE - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE

 Kommunestyret behandlet i møte 11.02.2016 sak 6/16 . Følgende vedtak ble fattet:

  1.  Aremark kommune er kritisk til sentrale trekk i de foreslåtte endringene av inntektssystem for kommunene. Overordnet mener Aremark kommune at inntektssystemet må legge bedre til rette for et likeverdig tjenestetilbud til innbyggere over hele landet, f.eks. gjennom økt utjevning av skatteinntektene eller at skattens andel i inntektssystemet reduseres. 

  2. Aremark kommune vil også påpeke at det er uheldig at man nå legger opp til å bruke inntektssystemet som et virkemiddel i kommunereformen. Stortinget har lagt vekt på at endringer i kommunestrukturen skal skje frivillig, og inntektssystemet må være forutsigbart uavhengig av vekslende reformer.

  3.  Aremark kommune er i lys av overfor nevnte også negative til forslaget om å avslutte inndelingstilskuddet. Det er galt at vi skal tvinges til å ta en beslutning om kommunesammenslåing før det endelige vedtaket foreligger om hvordan den nye inntektsstrukturen blir i fremtiden.

  4.  Aremark kommune mener at totalvirkningen av det foreslåtte inntektssystemet for kommunene blir en favorisering av de største kommunene med størst vekst og skatteinntekter.  Det må være riktigere å prioritere de kommunene som har lavere vekst og skattenivå for å løfte disse opp. Det som foreslås vil etter Aremark kommunes syn på sikt føre til en uheldig vridning mot dagens vekstkommuner med tilhørende sentralisering av tjenester, arbeidsplasser og bosetting mot disse kommunene. Vi ønsker bosetting i vår kommune og aktivitet i vår kommune på like vilkår.

  5.  Forslaget om endringer i basistilskuddet må reverseres. En endring som foreslått vil føre til kraftige og ikke-ønskede kutt innenfor viktige tjenesteområder som omsorg og skole, samt gjøre det svært utfordrende å opprettholde et forsvarlig tjenestenivå. For eksempel vil dette i Aremarks tilfelle gjøre det svært vanskelig å støtte viktig frivillighetsarbeid og andre kommunale tiltak lokalt og regionalt. Dette er viktige elementer i lokalsamfunn som ikke har «bymiljø» å tilby sine innbyggere i tidsrommet utenfor arbeid og skoletid. Ved en eventuell innføring av et strukturkriterium må grenseverdien settes på laveste nivå, alternativt at avstand måles fra rådhus til rådhus.

  6.  Forslag om endring i utmåling av småkommunetilskuddet må reverseres. Forslaget om å innlemme dette sammen med distriktstilskudd Sør-Norge og samtidig benytte en endret distriktindeks som favoriserer større kommuner i distriktene, vil ytterligere gjøre at endring i kommunestrukturen ikke lenger er frivillig.

  7.  Aremark kommune ønsker ikke at det innføres en ny modell for selskapsskatt. Aremark kommune er en næringssvak kommune som gjennom en lang periode har arbeidet for regional næringsutvikling på tvers av kommunegrenser som eneste realistiske tilnærming. Innføring av en kommunal selskapsskatt vil kunne føre til en uheldig rivalisering innad i regioner med tilhørende nedtrapping av det regionale samarbeidet med næringsutvikling og etablering av nye arbeidsplasser. Aremark kommune mener innføringen av selskapsskatt vil bidra til en ikke-ønsket forsterket skjevhet i inntektsfordelingen mellom kommunene. Det må tas hensyn til at næringslivet søker mot sentralisering, mens bosetting er distriktspolitikk og ikke lar seg forene. 

  8. Forslaget om redusert vekting av antall psykisk utviklingshemmede fra 16 år og over må følges opp med en styrking av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere for å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet, får et godt tilbud uavhengig av kommunenes økonomiske situasjon. 

  9. Aremark kommune mener delkostnadsnøkkelen for barnehage må endres og baseres på det alternative kriteriet antall heltidsansatte 20-44 år istedenfor dagens utdanningskriterium. Behovet for barnehageplass er etter vårt syn uavhengig av foreldres utdanning.