Høringssvar fra Sørfold kommune

Høringssvar "Forslag til nytt inntektssystem for kommunene" fra Sørfold kommunestyre

Dato: 02.03.2016

Svartype: Med merknad

Kort om Sørfold kommune.

Sørfold kommune ligger midt i Nordland. Kommunen har 1953 innbyggere og har et areal på 1661 . Lengste reiseavstand innad i kommunen er på 91 km.

Sørfold kommune er en tradisjonell kraft-, industri- og bergverkskommune. De senere årene har vi hatt en betydelig vekst i oppdrettsvirksomhet i kommunen.

Sørfold kommune scorer lavt når en måler nivå på utdanning i befolkningen. Dette skyldes i hovedsak et næringsliv som etterspør fagbrev i større grad enn høyrere utdanning.

Sørfold kommune er i gang med utredningsarbeid i forhold til kommunereformen. Vi opplever det krevende å skulle være i sluttfasen av dette arbeidet samtidig som vi skal være med å vurdere omlegging av inntektssystemet til kommunene.

Skatteinntekter til kommunesektoren

Sørfold kommune er en betydelig kraftkommune. Vi har stilt store deler av vår natur til rådighet for kraftutbygging som storsamfunnet har vært avhengig av. Vi er av den oppfatning at det skal fortsatt være slik at kommuner som har stilt lokalsamfunnets naturressurser til rådighet for kraftutbygging, skal sitte igjen med nettoinntekter av dette i forhold til inntektsutjevning mellom kommunene.

I forhold til innføring av selskapsskatt som skal tilfalle kommunesektoren ber vi om at en utvider modellen til også å omfatte naturbaserte næringer.

Dette kan i forhold til kraftproduksjon gjøres ved å verdisikre naturressursskatten som har stått uendret på 1,1 øre siden den ble innført i 1997. Når denne satsen har stått fast i 20 år, reduseres realverdien av dette år for år på grunn av inflasjon.

Sørfold kommune har aktivt lagt til rette for oppdrettsnæringen både på land og i sjø. Vi mener at kommunene bør få større del av verdiskapningen som denne næringen står for, enn hva som er tilfellet i dag. Dette kan gjøres ved å innføre en arealavgift på anlegg i sjø som tilfaller vertskommunene.

Sørfold kommune har over år vært en skattesterk kommune og her dermed bidratt positivt til utjevningen mellom kommunene.

Basistilskuddet.

Sørfold kommune har en grenseverdi i forhold til strukturkriteriet på 25,4 km og dette gjør at vi ikke får noen avkortning av basistilskuddet til kommunen. Vi kommer i følge tall fra KS styrket ut på grunn av den omfordelingseffekten som synes å ligge i systemet.

Sørfold kommune mener at begrepet «frivillig smådriftulempe» som brukes i høringsnotatet står i kontrast til Stortingsflertallsholdningen om at kommunereformprosessen skal være frivillig. Selv om vi ikke blir berørt av dette i forslaget, så mener vi at denne endringen i argumentasjon bryter prinsipielt med det Stortingets flertall har lagt til grunn for prosessen- at endring i kommunestruktur skal være frivillig.

Dersom det til tross for dette skal være en gradering av basistilskuddet til kommunene mener vi at en modell slik den er foreslått, kan være aktuell å se videre på da den ser ut til å ta hensyn til merkostnadene med å opprettholde tjenester til befolkningen i grisgrendte strøk.

Kostnadsnøklene i inntektssystemet.

Sørfold kommune ser ut til å tape om lag 1 877 000 kroner som følge av endringer i kostnadsnøklene. Det samla tap for Sørfold som følge av endringer i inntektssystemet ser derfor ut til å ligge på omkring 827 000 kroner(utenom endring regionalpolitiske tilskudd)

Sørfold kommune er innforstått med at kostnadsnøklene i inntektssystemet jevnlig må gjennomgås og endres.

Sørfold kommune mener at en bør bruke en kostnadsnøkkel der en vektlegger antallet heltids ansatte i alderen 20- 44 år i stedet for utdanningsnivå. Sørfold er ut fra det som framgår i innledningen en kommune med høy sysselsetning i forhold til utdanningsnivå, på grunn vårt næringslivs behov for kompetanse.

Sørfold er som det framgår i innledningen en stor kommune i areal, men relativt liten hva folketall angår. Det gjør at vi har en forholdsvis kostbar tjenestestruktur i forhold til kommunale tjenester.

I de enkelte delkostnadsnøklene ser det ut til at en vekter sone- og nabokriteriene lavere. Sone- og nabokriteriene skal etter det vi oppfatter bidra til å kompensere for disse ufrivillige kostnadene i forhold til tjenesteproduksjon som skyldes bosetningsmønster(tjenestenivå). Lavere vekting oppfatter vi som en svekkelse av denne kompensasjonen.

I mange utkantkommuner er det slik at barnetallet i de minste barnehagene, SFO ordningene og skolene har gått drastisk ned de senere årene. Mange kommune, også Sørfold, har tatt grep for å forenkle strukturen i forhold til disse tjenestene(vi har lagt ned 2 skoler de 10 siste årene). Vi er nå nede på det vi oppfatter som et minimum av skoler og barnehager i forhold til bosetningsmønster i kommunen. De minste enhetene har til tross for dette, færre barn enn tidligere. Resultatet av denne utviklingen er en sterkt økt enhetskostnad på barnehage- og skoleplasser ved disse institusjonene.

En svekking av de deler av inntektssystemet som skal kompensere for merkostnadene med å drive tjenesteproduksjon i grisgrendte strøk går etter vårt syn i motsatt retning av utviklingen av det kostnadsbildet vi ser og bidrar til en vanskelig situasjon for oss.

Regionalpolitiske tilskuddsordninger.

Som det framgår av innledningen er Sørfold en nordnorsk kommune med under 3200 innbyggere.

Ut fra det vi har forstått av forslaget til «nytt inntektssystem for kommunene» så vil vi komme innenfor det som blir det nye Nord-Norgetilskuddet. Videre vil vi ut fra det som er beskrevet få et småkommunetillegg gradert ut fra folketall.

Da det ikke foreligger noen oversikter på hvordan endringen av småkommunetilskudd med en gitt sum pr. kommune til et småkommunetillegg gitt ut fra folketall vil slå ut for den enkelte kommune, så er det vanskelig for oss å ha noen klar mening om denne endringen.

Vi ser av forslaget til nytt inntektssystem for kommunene at en ikke er villig til å gå inn på ordninger i forhold til kostnadskompensasjon til kommunale veier. Sørfold har som mange andre kommuner med spredt befolkning store merkostnader i forhold til infrastruktur. Dette gjelder på alle områder som berører infrastruktur, ikke bare kommunale veier.

Vi mener at for sterk vekting av folketall i bruken av de regionalpolitiske ordningene vil svekke utkantkommuner med få innbyggere og spredt bosetningsmønster sin evne til å ivareta blant annet behovet for utbygging og drift av nødvendig infrastruktur. Dette kan på sikt ha betydelig negativ effekt i forhold til bosetning og næringsutvikling i disse områdene.