Høringssvar fra Rakkestad kommune

Høringsuttalelse til regjeringens forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 2017 - Rakkestad kommune

Dato: 01.03.2016

Svartype: Med merknad

Rakkestad kommune viser til regjeringens forslag til endringer i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner fra 2017. Frist for å avgi uttalelse i spørsmålet er satt til 1. mars 2016. Rakkestad kommune har følgende uttalelse til saken:

 

For staten er det kommunale inntektssystemet viktig for å styre store offentlige ressurser mot de oppgaver og utfordringer som er regjeringens og Stortingets satsingsområder. Det må derfor være dynamisk – slik at det endres og utvikles i samsvar med det som er samfunnets behov og prioriteringer. Rakkestad kommune støtter jevnlige revisjoner av det kommunale inntektssystemet ut fra en slik synsvinkel.

 

Regjeringen ønsker å legge om inndelings- eller basistilskuddet i inntektssystemet – slik at kommuner som ikke lenger er ufrivillig små – men praktisk og faktisk kan slå seg sammen med andre kommuner til en større og mer robust kommune – mister deler av sitt inndelings–/basistilskudd fra 2017 avhengig av befolkningens gjennomsnittlige reiseavstand (25,4 km, 16,5 km. eller 13,3 km) til befolkningskonsentrasjoner på minst 5 000 innbyggere.

På den annen side beholder sammenslåtte kommuner de inndelings–/basistilskudd som de enkelte kommuner i dag har i femten år – fra 2020 – 2035 – inntil de fases ned over fem år – fra 2035 – 2040. Det er selvsagt et sterkt insitament for å realisere de mål for endringer i kommunestrukturen som staten har.

 

Rakkestad kommune er seg bevisst å være et redskap for samfunnsutvikling, forvaltning og leverandør av velferdsytelser i sitt område, og mener å ha ivaretatt disse funksjonene med de rammebetingelser som nå gjelder. Når den statlige finansieringen forandres – slik at Rakkestad kommune med 8 084 innbyggere taper frie inntekter for 6 – 7 millioner kroner p.a. – har det selvsagt konsekvenser for evnen til å løses de samme oppgavene framover. Det gjør det nødvendig å sette i verk temmelig omfattende tiltak – i form av reduksjon av driftsnivå og tjenesteytelser og/eller egne inntektsmessige tiltak (for eksempel ytterligere eiendomsskatt).

 

Dette kan på ulike måter ha uheldige konsekvenser for brukere av tjenesteytelser, innbyggere, næringsliv og lokalsamfunnet som en helhet.

 

Regjeringen varslet sine reformplaner for kommunene i 2014 og gjorde det samtidig klart at det kommunale inntektssystemet – som et ledd i kommunereformen – ville bli lagt om fra 2017. Det er derfor ikke veldig overraskende at endringer i inndelings– og basistilskuddet slår sterkt ut for enkeltkommuner – for Rakkestad kommune 6 – 7 millioner kroner p.a.

 

Rakkestad kommune – som erkjenner at så vel inntektssystem som kommunestruktur – må være dynamisk, hadde sett at tidsfristene knyttet til kommunereform og ny inntektsmodell var annerledes slik at frivillighetslinjen hadde hatt den plass i kommunereformprosjektet som den er tiltenkt og tilskrevet.  

 

Rakkestad kommune var vertskommune for institusjon da «HVPU – reformen» ble gjennomført i 1990. En større del av beboerne valgte å fortsette å bo i Rakkestad kommune fremfor å flytte tilbake til sin hjemkommune ved avviklingen av institusjonene tidlig på 1990 – tallet. Det hadde med spesielt med tilhørighet, trivsel og tilbud i lokalmiljøet å gjøre. Rakkestad kommune tok på seg et stort ansvar og tunge løft i sammenheng med «HVPU – reformen».

 

Som en følge av sin status som vertskommune for institusjon, har Rakkestad kommune et høy andel av sine innbyggere i den aktuelle befolkningsgruppe.

 

Etter omfattende prosesser mellom staten og kommunene, fikk de berørte kommuner kompensert store deler av sine mer–/følgesutgifter av «HVPU – reformen» i inntektssystemet.

 

Regjeringen går nå inn for å trappe ned vekten av «antall innbyggere – psykisk utviklingshemmede over 16 år» i inntektssystemet. Det slår dramatisk ut for Rakkestad kommune – som mister 7 millioner kroner p.a. i frie inntekter på grunn av endringen. I det totale bildet er denne reduksjonen større enn tapet av inndelings–/basistilskudd.

 

Rakkestad kommune påpeker at grunnlaget for trappe ned «PU – vekten» i inntektssystemet ikke er til stede – idet det ikke er noen reell nedgang i antall innbyggere i denne gruppe og de dessuten er avhengig av et mer komplekst og omfattende kommunalt og offentlig tjenestetilbud enn en gjennomsnittsinnbygger med økende alder. Som Rakkestad kommune vurderer det, burde «antall innbyggere – psykisk utviklingshemmede over 16 år» heller vektes opp enn ned.

 

For barnehager påvirker i stor utstrekning utdanningskriteriet i «barnehagenøkkelen» overføringene til kommunene. Kommuner som har en høy andel innbyggere med høyere utdanning i sin befolkning, får større overføringer enn kommuner som har en lavere andel innbyggere med høyere utdanning i sin befolkning. Rakkestad kommune er kritisk til den betydningen som «høyere utdanningsnivå» – versus «lavere utdanningsnivå» – har for etterspørsel etter barnehageplasser og overføringer til kommunene, og mener at kriteriet «antall heltidsansatte 20 – 44 år» kan utvikles til å bli et mer rettferdig og gyldig kriterium for utmåling av overføringer i inntektssystemet på dette punkt.