Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

GI-17/2018 Ansvar iht. Dublin III-forordningen for mindreårige asylsøkere med familie i Hellas, jf. utlendingsloven § 32

1. Innledning
Justis- og beredskapsdepartementet viser til departementets alminnelige instruksjonsadgang samt lov av 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven, utl.) § 76 annet ledd, som innebærer at departementet kan gi Utlendingsdirektoratet (UDI) generelle instrukser om lovtolking, skjønnsutøvelse og prioritering av saker. Videre vises det til UDIs praksisforeleggelse av 2. oktober 2018 om overføring av asylsøkere til Hellas etter Dublin III-forordningen.

Instruksen her gjelder anvendelsen av utl. § 32 første ledd bokstav b i saker der asylsøkeren er mindreårig uten familie i Norge, men har familiemedlemmer som oppholder seg i Hellas.

Instruksen trer i kraft straks.

2. Bakgrunn
UDI har siden juni 2017 gjenopptatt ansvarsetablering med greske myndigheter etter Dublin III-forordningen, samt fattet vedtak om overføring av asylsøkere til Hellas iht. utl. § 32 første ledd bokstav b. Bakgrunnen for gjenopptakelsen var anbefalinger fra Europakommisjonen, jf. også Justis- og beredskapsdepartementets instruks GI-07/2017.

I noen av disse sakene er søkeren mindreårig uten familie i Norge, samtidig som det er kjent at den mindreårige tidligere har oppholdt seg sammen med familie i Hellas, og familien oppholder seg fortsatt der. UDI har i slike tilfeller rutinemessig anmodet Hellas om tilbaketakelse av den mindreårige, jf. Dublin III-forordningens artikkel 8 (gjenforening av mindreårige med deres familiemedlemmer). Hellas har på sin side anmodet norske myndigheter om ansvarsovertakelse av den mindreåriges familiemedlemmer, jf. forordningens artikkel 17 (anmodning om ansvarsovertakelse med henblikk på å føre nærstående sammen av humanitære grunner). UDI har hittil avslått anmodningene fra Hellas, og Hellas har avslått UDI sine. Asylsøknadene til de mindreårige har derfor blitt realitetsbehandlet i Norge.

3. UDIs forslag
UDI foreslår at asylsøknader fra mindreårige som tidligere har oppholdt seg sammen med familiemedlemmer i Hellas, og hvis familie fortsatt oppholder seg der, skal behandles etter utl. § 32 første ledd bokstav b (nektelse av realitetsbehandling fordi søkeren kan kreves mottatt av en annen Dublin-stat), forutsatt at kriteriene i Dublin III-forordningen er oppfylt. Det må vurderes på individuelt grunnlag i hver enkelt sak om det vil være i tråd med regelverket, herunder instruks GI-07/2017, å overføre den mindreårige til Hellas. Dette betyr at det bl.a. skal foretas en sårbarhetsvurdering.

Europakommisjonen uttalte i 2016, i forbindelse med at de anbefalte gjenopptakelse av Dublin-returer til Hellas, at sårbare grupper, herunder enslige, mindreårige asylsøkere, ikke bør overføres. UDI forstår Europakommisjonens anbefaling slik at dette ikke kan gjelde mindreårige asylsøkere som faktisk har familiemedlemmer i Hellas.

UDI foreslår videre at ev. anmodninger fra Hellas om overtakelse av familiemedlemmer ikke skal aksepteres på generelt grunnlag, men at en individuell vurdering i noen tilfeller kan føre til aksept. I denne vurderingen skal barnets alder og/eller særlige sårbarheter, som psykisk eller fysisk helse, vektlegges. Ansvarsovertakelse av familiemedlemmer må være til barnets beste. Dersom anmodning om overtakelse ikke aksepteres, skal avgjørelsen være forsvarlig ut fra hensynet til barnets beste.

4. Departementets vurdering
Departementet slutter seg delvis til UDIs forslag.

Departementet deler UDIs vurdering av at det er den Dublin-staten hvor familiemedlemmene til en mindreårig asylsøker lovlig befinner seg, som er ansvarlig for realitetsbehandlingen av en søknad om beskyttelse fra den mindreårige, dersom dette er til barnets beste, jf. Dublin III-forordningen artikkel 8. Artikkel 8 sier uttrykkelig at det er den medlemsstaten «hvor et medlem av den mindreåriges familie eller en av hans eller hennes søsken lovlig oppholder seg» som skal være den ansvarlige medlemsstat. Det må også gjelde der Hellas er ansvarlig medlemsstat. Dette innebærer både at Hellas er ansvarlig medlemsstat for realitetsbehandlingen av asylsøknaden til den mindreårige asylsøkeren i slike tilfeller, og at Norge ikke er forpliktet til å akseptere ansvaret for den mindreåriges familiemedlemmer, jf. også Dublin III-forordningen artikkel 11 (om familieprosedyre), som bestemmer at ansvarlig medlemsstat er den staten som etter kriteriene er ansvarlig for flest familiemedlemmer, ev. det eldste familiemedlemmet.

Departementet slutter seg således til UDIs forslag om at asylsøknader fra mindreårige asylsøkere som tidligere har oppholdt seg i Hellas med sin familie og som fortsatt har familiemedlemmer der, skal vurderes etter utl. § 32 første ledd bokstav b. Det må foretas en konkret vurdering av om vilkårene i regelverket er oppfylt, og en ev. overføring må være til barnets beste. Som hovedregel vil dette trolig innebære at det skal sendes anmodning om tilbaketakelse eller overtakelse til greske myndigheter, samt fattes vedtak om overføring til Hellas.

Selv om vi ikke er forpliktet til det, kan Norge likevel velge å ta en sak til realitetsbehandling etter forordningens artikkel 17 (suverenitetsklausulen). Når det gjelder spørsmålet om å overta ansvaret for den mindreåriges familiemedlemmer, mener departementet i likhet med UDI at flere grunner taler mot å åpne for en slik praksis. Først og fremst vil det kunne oppfordre familier til å sende barn alene og irregulært rundt i Europa, for på den måten å kunne komme etter selv. Presedensvirkningene av dette må tillegges avgjørende vekt. En slik praksis vil også stride mot forordningens mål om å forhindre irregulære sekundærbevegelser og såkalt asylshopping. Det må også ses hen til at familien er blitt skilt på eget initiativ.

På denne bakgrunn kan departementet ikke slutte seg til UDIs anbefaling om at hensynet til barnets beste i noen tilfeller kan tilsi at norske myndigheter aksepterer ansvarsovertakelse for den mindreåriges familie i Hellas.

5. Instruks
UDI skal vurdere bruk av Dublin III-forordningen, jf. utl. § 32 første ledd bokstav b, i saker som gjelder mindreårige asylsøkere uten familie i Norge, gitt at søkeren tidligere har oppholdt seg sammen med familiemedlem(mer) i Hellas, og familiemedlemmet/familiemedlemmene har lovlig opphold i Hellas i dag, og forutsatt at dette er til barnets beste.

Anmodninger fra greske myndigheter om å overta ansvaret for familiemedlem(mer) til mindreårige asylsøkere som befinner seg i Norge uten familie, og som tidligere har vært i Hellas sammen med familiemedlemmet/familiemedlemmene, skal avslås.

Med hilsen

Nina E. D. Mørk (e.f.)
avdelingsdirektør
                                                                                      Kathrine L. Brinch
                                                                                      seniorrådgiver