Nr. Vår ref Dato Q 08/2008 2003/02928b  ..." />         Nr. Vår ref Dato Q 08/2008 2003/02928b  ..." />

Gjeldsordningsloven - regulering av veiledende livsoppholdssatser mv. gjeldende fra 1. juli 2008

Rundskriv Q-08/2008

Namsmennene

 

 

 

 

Nr.

Vår ref

Dato

Q 08/2008

2003/02928b

 26. juni 2008

 

Gjeldsordningsloven – regulering av veiledende livsoppholdssatser mv.

Departementet viser til rundskriv Q 08/2007, datert 28. juni 2007, vedrørende veiledende livsoppholdssatser for skyldnere under gjeldsordning (gjeldsordningssatser) mv. Rundskrivet her erstatter rundskriv Q 08/2007.

Stortinget har i vedtak 14. mai 2004 bestemt at gjeldsordningssatsene bør utgjøre et beløp tilsvarende 85 % av minstepensjonen. Minstepensjonen ble med virkning fra 1. mai 2008 hevet til kr 136 296 pr. år for enslige og til kr 251 496 pr. år for ektefeller. Folketrygdens Grunnbeløp (G) ble for 2008 fastsatt til kr. 70 256.

Departementet har foretatt en tilsvarende justering i gjeldsordningssatsene for voksne (se pkt 1.1 nedenfor). Satsene for barn skyldneren har daglig omsorg for, er økt med ca 3 % i forhold til 2007. Dette tilsvarer omtrent økningen i konsumprisindeksen i samme periode. Satsene for samvær med barn er regulert iht. departementets forskrift av 15. januar 2003 nr. 123 § 9 med endringer gjeldende fra 1. juli 2008 (se pkt. 1.3 nedenfor). Beløpene i tabellen over enkeltposter er justert iht. endringene i ”Standardbudsjettet for forbruksutgifter” for 2008, samt særskilte beregninger fra Statens institutt for forbruksforskning, (se pkt. 2.3 nedenfor). Endringene i satsene gjelder som tidligere bare i nye saker samt saker hvor dette er avtalt/fastsatt. Av praktiske hensyn anbefales endringene iverksatt fra og med 1. juli 2008.

1. Gjeldsordningssatser

1.1 Voksne

2008   

2007

Enslige

9 654

8 487

Par, samlet

17 814

15 555

Par, enkeltvis

8 907

7 778

 

 

 

1.2 Barn skyldneren har daglig omsorg for

2008

2007

0 – 5 år

1 855

1 800

6 – 10 år

2 395

2 325

11 år og over

3 040

2 950

 

Merk at det også kan avsettes midler til underhold av skoleelever som har fylt 18 år, som gjennomfører videregående skole, jf. barneloven (lov 7/81) § 68 annet ledd. Dette gjelder uavhengig av om eleven er hjemmeboende. Det bør imidlertid kunne kreves at eleven benytter seg av tilgjengelige stipender gjennom Lånekassen. I slike tilfeller vil satsen måtte fastsettes etter en særlig individuell vurdering, hvor det f. eks. kan måtte tas hensyn til at barnetrygden bortfaller samtidig som underholdsplikten består mv.

Satsene er ment å skulle dekke alle vanlige utgifter ved oppfostringen av barn, så som mat og drikke, klær og sko, transport og reiser, skolemateriell, helsestell, ferie og fritid mv. Også utgifter i forbindelse med barnets sosiale behov, herunder deltakelse i sport og idrett samt andre fritidsaktiviteter i rimelig utstrekning er ment å skulle dekkes av satsene. Utgifter til barnehage, skolefritidsordning, særlige reise- eller transportutgifter, særlige utgifter i tilknytning til sykdom eller andre ekstraordinære behov hos barnet er ikke omfattet og må evt. dekkes særskilt. Heller ikke barnets andel av bokostnadene er omfattet. Disse dekkes imidlertid av den ordinære tilleggsavsetningen til boutgifter.

Dersom barnet har egne midler, herunder ytelser fra Lånekassen, eller formue, kan det etter omstendighetene være rimelig å ta hensyn til dette, jf. prinsippet i barneloven § 66 første ledd.

1.3 Satser ved samvær med barn

Satser for skyldnere som faktisk utøver samvær med barn fastsettes til et beløp tilsvarende bidragsreduksjonen som samværet berettiger, jf. forskrift 15. januar 2003 nr 123 § 9 med endringer (kr. pr. mnd.):[1]

 

Samværets omfang

0 – 5 år

6 – 10 år

11 år og over

 

2008

2007

2008

2007

2008

2007

Samvær mindre enn klasse 1

0

0

0

0

0

0

Klasse 1

185

190

265

260

375

350

Klasse 2

610

625

875

855

1 245

1 150

Klasse 3

850

875

1 220

1 195

1 740

1 605

Klasse 4

1 070

1 100

1 535

1 500

2 185

2 020

2. Fastsettelse av livsoppholdsbeløp – noen generelle retningslinjer og anbefalinger

2.1 Innledning

Ved utarbeidelse av forslag til frivillig eller tvungen gjeldsordning, er utgangspunktet at skyldneren skal foreslå de beløp som skal settes av til livsopphold. Beløpene vil inngå som en del av forslaget til gjeldsordning og bli godtatt eller forkastet av kreditorene eller tingretten. Merk at det er skyldneren som i utgangspunktet bestemmer hvilke beløp som skal foreslås. Namsmannen må imidlertid gi veiledning om dette, slik at beløpene blir mest mulig realistiske i forhold til skyldnerens betalingsevne samt kreditorenes og domstolenes praksis.

2.2  Gjeldsordningssatsene er utgangspunkt for den lovbestemte skjønnsutøvelse

De satser som er angitt i dette rundskrivet er bare ment som et hjelpemiddel ved det skjønn som skal utøves ved utmålingen av livsopphold. Den overordnede regel om dette finnes i gjeldsordningsloven § 4-3, hvoretter skyldneren av sine inntekter kan beholde ”det som med rimelighet trengs”. Loven krever her at det skal foretas et individuelt skjønn over behovet for livsoppholdsmidler i hver enkelt sak. Skyldneren har derfor ikke krav på et bestemt beløp.[2] Departementet vil i denne sammenheng peke på lovens formålsbestemmelse, § 1-1, hvorav det fremgår at skyldneren skal ”innfri sine forpliktelser så langt det er mulig”.

2.3  Nærmere om hvilke utgifter som inngår i gjeldsordningssatsen

Gjeldsordningssatsene for voksne skal dekke alle husholdets nødvendige og rimelige forbruksutgifter. Det er gjort unntak for boutgifter, utgifter til barn – herunder underholdsbidrag – samt gjeldsbetjening. Utgifter til fagforeningskontingent er også ment å skulle dekkes innenfor satsen, men ikke såkalt tvungen pensjonsforsikring. Kjerneutgiftene i satsen blir således utgifter til mat, klær, transport, lege og helsestell og personlig pleie, samt nødvendige dagligvarer og husholdsartikler. Ekstrautgifter i forbindelse med ferie, fritid og høytidsdager er også omfattet. De ekstra utbetalingene lønnsmottakere får i juni og desember er etter dette ikke ment å skulle beholdes i tillegg til satsen. Ved særlige utgifter i forbindelse med konfirmasjon, begravelse mv. bør det imidlertid vurderes om et tillegg kan innrømmes. Det anbefales ikke avsatt ekstra midler i tilfeller hvor gjeldsordningsperioden går utover normalperioden på fem år.

Dersom skyldneren har utgifter utover det alminnelige, bør det avsettes midler i tillegg til den veiledende normen. Dette kan være aktuelt når det gjelder utgifter hvor det ofte er vanskelig å gjøre innsparinger, for eksempel utgifter i forbindelse med sykdom, arbeidsreiser samt i noen grad strøm og oppvarming. For å lette arbeidet med å beregne tilleggets størrelse, er det i pkt. 2.4 nedenfor gjort et overslag over hvor stor del av de vanligste utgiftstypene det er rimelig å anse dekket av standardsatsen.

2.4  Beregning av enkeltposter innenfor gjeldsordningssatsen

Merk at gjeldsordningssatsen ikke er basert på forbruksmålinger innenfor enkelte områder. Satsen er heller ikke spesifisert på ulike utgiftstyper. Departementet har derfor tatt utgangspunkt i standardbudsjettet for forbruksutgifter som Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) utarbeider (jf. www.SIFO.no). Dette budsjettet inneholder en spesifisering av hva som kan anses som et rimelig forbruksnivå for de enkelte vare- og tjenestegrupper for forskjellige typer hushold. I samarbeid med SIFO har departementet kommet frem til følgende enkeltposter i gjeldsordningssatsen, basert på standardbudsjettet for 2008 (kr. pr. mnd, avrundet til nærmeste fem kroner):[3]

 

Enslige

Par

 

2008

2007

2008

2007

1. Mat og drikke

2 105

1 890

4 210

3 780

2. Klær og sko

535

545

1 070

1 090

3. Elektrisitet og fyring

925

730

1 980

1 565

4. Helse, hygiene, lege mv.

835

800

1 670

1 600

5. Telefon, avis, Tv-lisens

630

615

640

625

6. Reiser

720

670

1 440

1 340

7. Dagligvarer

210

200

270

260

8. Husholdningsartikler og møbler mv.

745

710

805

780

9. Øvrige utgifter (ferie, fritid mv.)

2 949

2 327

5 729

4 515

10. Samlet (85 % av minstepensjonen)

9 654

8 487

17 814

15 555

 

2.5 Særlig om utgifter til elektrisitet (post 3 i tabellen)

Utgifter til elektrisitet skal i henhold til gjeldsordningslovens forarbeider dekkes innenfor gjeldsordningssatsen. Det er ikke fastsatt noe nærmere om hvor stor del av satsen dette gjelder, men utgangspunktet må være at det skal være rom for et nøkternt, men rimelig forbruk.

Dersom elektrisitetsutgiftene er så høye at de legger beslag på en urimelig stor andel av standardsatsen, vil dette kunne medføre at en i den konkrete saken må gjøre et tillegg på denne posten. Departementet vil her vise til omtalen av spørsmålet i gjeldsordningslovens forarbeider, jf. Innst. O. nr 90 (91-92), hvor det heter: ”som nevnt ovenfor må det i hvert enkelt tilfelle legges til grunn en konkret vurdering, slik at det tas hensyn til strøm- og oppvarmingsutgiftene dersom de har stor innvirkning på beløpet som den enkelte eller husstanden har til disposisjon til livsopphold.” (side 21, høyre spalte).

Elektrisitetsutgiftene er svært variable for husholdene og er derfor dårlig egnet for normering. Departementet viser til at elektrisitetsutgiftene i en enebolig i et område med særlig lave vintertemperaturer kan være flere ganger høyere enn i en blokkleilighet, hvor kanskje også oppvarming og varmtvann betales gjennom husleien.

Departementet antar derfor at det i noen tilfeller kan være riktig at skyldneren gis adgang til å avsette midler som dekker reelle elektrisitetskostnader. Det må da samtidig gjøres et fradrag i gjeldsordningssatsen som tilsvarer det beløp som kan anses dekket av satsen på denne posten, jf. tabellen under punkt 2.3 foran.

Departementet antar at slik dekning av de reelle elektrisitetsutgiftene vil være mest rettferdig overfor skyldnere som har et særlig høyt forbruk på grunn av boligens beskaffenhet, beliggenhet eller andre forhold. Tidligere har disse skyldnerne måttet bruke en uforholdsmessig stor del av livsoppholdssatsen til elektrisitetsutgifter.

Det kan likeledes være rimelig at hushold med særlig lave elektrisitetsutgifter bare gis adgang til å dekke reelle utgifter basert på dette prinsippet. Dersom skyldneren leier bolig hvor elektrisitet er inkludert i husleien, må selvsagt livsoppholdssatsen reduseres med fulle beløp i tabellen. Dersom det oppstår store prisendringer på elektrisitet kan gjeldsordningen begjæres endret etter reglene lovens kapittel 6. 

2.6  Skyldnerens inntektsgrunnlag

Departementet anbefaler at samtlige inntektstyper medtas når skyldnerens inntektsgrunnlag i gjeldsordningen skal fastsettes. Inntektsgrunnlaget vil foruten alminnelige lønnsinntekter, herunder inntekter fra fast eller påregnelig overtid og andre slike ekstrainntekter,[4] da omfatte alle typer trygde- og pensjonsytelser, f. eks. barnetrygd, kontantstøtte, bostøtte, underholds- og ektefellebidrag, grunn- og hjelpestønad mv.

I prinsippet skal også økonomisk sosialhjelp tas med, men gjeldsordningssatsen må ikke settes så lavt at en skyldner som mottar økonomisk sosialhjelp får et overskudd til kreditorene i forbindelse med en gjeldsordning. Departementet antar at en ”bruttometode” som beskrevet ovenfor best synliggjør skyldnerens økonomiske situasjon og er enklest å praktisere.

Når det gjelder uforutsette inntekter utover den ”normalinntekt” som er lagt til grunn i gjeldsordningen, f. eks. i form av overtidsarbeid eller annen ekstrainntekt, anbefaler departementet en fordeling av nettobeløpet i forholdet 35 %: 65 % mellom hhv. skyldneren og kreditorene. Det presiseres at skyldneren og kreditorene står fritt til å avtale en annen fordeling.

2.7  Utgiftsfordeling mellom ektefeller/samboere

Dersom skyldneren er gift eller samboende kan det være rimelig å ta hensyn til eventuelle forskjeller mellom partene når det gjelder evnen til å bidra til husholdets utgifter. I de tilfeller hvor skyldnerens ektefelle/samboer ikke har tilstrekkelige midler til å bidra med sin del av husholdets utgifter, må skyldneren tillates å dekke opp vedkommendes underskudd før det avsettes noe til dividendekreditorene. Merk at skyldneren etter loven har rett, men ikke plikt, til å forsørge samboer. Ektefeller har derimot gjensidig forsørgelsesplikt.

Med hilsen

Bodhild Fisknes (e.f.)
ekspedisjonssjef
 

Egil Rokhaug
seniorrådgiver

 

Kopi:
Justisdepartementet
Finansdepartementet
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Fylkesmennene
Politidirektoratet
Skattedirektoratet
Domstoladministrasjonen
Statens Innkrevingssentral
Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral
Forbrukerrådet
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Sparebankforeningen
Norske Inkassobyråers Forening
Gjeldsoffer-Alliansen

                                                                                                                                          

[1] Samværsklasse 1: 2-3 netter eller 2 eller flere dager pr. mnd. Samværsklasse 2: 4-8 netter pr. mnd. Samværsklasse 3: 9-13 netter pr. mnd. Samværsklasse 4: 14-15 netter pr. mnd.

[2] jf. Rettstidende 2001side 963.

[3] Satsene 1-8 er justert iht. til særskilte beregninger foretatt av SIFO. Beløpene er dels hentet direkte fra standardbudsjett for 2008, dels satt sammen og tilpasset gjeldsordningssatsen.

[4] Jf. Rettstidende 1997 side 719