Godkjenning av helsepersonell innen EØS

Godkjenning av helsepersonell innen EØS

Som en følge av EØS-avtalen er det krav om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner innen EØS-området, herunder for helsepersonell.

Regelverket på dette området er innlemmet i EØS-avtalens Vedlegg VII om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, kapittel K.

I Norge er autorisasjon av helsepersonell regulert i helsepersonelloven § 48. For helsepersonell uten norsk profesjonsutdanning, kreves enten at søker har en utenlandsk eksamen som er anerkjent etter internasjonal avtale om gjensidig godkjenning, eller har en utenlandsk utdanning som anses som ”jevngod” med tilsvarende norske utdanning, eller på annen måte har godtgjort å ha den nødvendige kyndighet. Videre må vedkommende ha gjennomført ev. praktisk tjeneste, være under 75 år og ikke være uegnet for yrket. Disse kravene stilles også til søkere med utdanning fra norsk skole/universitet.

Etter helsepersonelloven § 52 kan autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning gis til utenlandsk statsborger på grunnlag av avtale med annet land om gjensidig godkjenning. Norge har avtale om gjensidig godkjenning etter EØS-avtalen, særavtale med Sveits og nordisk overenskomst for godkjenning av helsepersonell.

Søkere med utdanning fra land utenfor EØS-området blir vurdert etter lovens § 48 tredje ledd bokstav a og c. Utgangspunktet er at det foretas en individuell vurdering av om vedkommende søker har en utdanning som anses som jevngod (men ikke identisk) med tilsvarende norske utdanning. Anses utdanningen som jevngod, har søker krav på autorisasjon (forutsatt at øvrige krav etter § 48 annet ledd bokstav b til d er oppfylt). Dersom utdanningen ikke er jevngod, skal man vurdere om vedkommende har rett til autorisasjon etter § 48 tredje ledd bokstav c ved at søker på annen måte kan godtgjøre å ha ”nødvendig kyndighet”.

Mer informasjon finnes på hjemmesidene til Statens autorisasjonskontor for helsepersonell: http://www.helsetilsynet.no/safh/index.html