Gran kommune - kommuneplan område avsatt til golfbane (kulturlandskap, kulturmiljø, biologisk mangfold)

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Fylkesmannen i Oppland
Serviceboks
2626 Lillehammer

Deres ref

Vår ref

Dato 11.04.2003

2001/04729-421.31 TBR

2002/3636- P/BEE

Gran kommune – Innsigelse mot kommuneplanens arealdel 2002-2011 – Område båndlagt for regulering til golfbane ved Granavollen-Tuv

Det vises til fylkesmannens oversendelse den 05.11.2002.

I henhold til plan- og bygningsloven § 20-5 femte ledd er saken oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse fordi Riksantikvaren og Fylkesmannen i Oppland ved miljøvernavdelingen har reist innsigelse mot arealbruk til golfbane ved Granavollen-Tuv.

Miljøverndepartementet tar innsigelsen til følge og stadfester ikke planen når det gjelder golfbane ved Granavollen-Tuv. Golfbanen er foreslått lokalisert i et område mellom søsterkirkene fra middelalderen på Granavollen og middelalderkirken på Tingelstad. Midt gjennom golfområdet går den bergenske hovedveg som her er sammenfallende med pilegrimsleden til Trondheim. Kulturlandskapet og kulturmiljøet innenfor området er av nasjonal verdi og en golfbane i dette landskapet vil virke så dominerende at verdien av det kulturhistoriske landskapet vil bli vesentlig redusert.

Bakgrunn for saken
Kommuneplanen fra Gran er utarbeidet etter en grundig planprosess i samsvar med plan- og bygningslovens intensjoner og med to offentlige ettersyn. I planen er tre områder vedtatt båndlagt for regulering til golf; to 18 hulls baner og en midlertidig treningsbane. Det er bare golfområdet på Granavollen-Tuv som det er reist innsigelse mot. Kommunen har i møte den 27.06.2002 egengodkjent den øvrige delen av kommuneplanen.

Den aktuelle golfbanen er lokalisert i området mellom Granavollen og Tingelstadhøgda. Golfbanens sørlige avgrensning starter nedenfor selve Granavollen og kan ikke sees fra området der søsterkirkene ligger. Planområdet er ca 1160 daa, der vel 800 daa er dyrket mark, i overkant av 200 daa beite og det resterende er veger, tun, tjern, skog mv. Området som helhet utgjør et rikt og vakkert kulturlandskap som del av en åsrygg med bølgende og variert topografi. I store deler er det eksisterende jordbruksdrift som gjør at landskapet har en ganske åpen karakter avbrutt av småveger, kantsoner, åkerholmer, tjern og gårdstun. Like sør for golfbanen ligger Granavollen med de to "søsterkirkene" fra middelalderen. Nord for planområdet ligger Tingelstad kirke også fra middelalderen. Mellom middelalderkirkene går den bergenske hovedveg som her faller sammen med pilegrimsleden. Denne vegen går midt gjennom det området som foreslås til golfbane.

Riksantikvaren har reist innsigelse fordi golfbanen vil komme i konflikt med kulturminner, kulturlandskap og kulturmiljø av nasjonal betydning. Kulturlandskapet og kulturmiljøet kan betraktes som et historisk dokument hvor natur og kulturminner forteller om menneskers bosetting, ferdsel og bruk av ressurser i nær og fjern fortid. Granavollen og Tingelstadhøgda er rikt på kulturminner fra forhistorisk tid, middelalder og nyere tid. I forslag til "Nasjonal verneplan for veger bruer og vegrelaterte kulturminner" er den bergenske hovedveg strekningen Granavollen – Brandbu i Gran kommune, vurdert i gruppen for høyt prioriterte objekter med nasjonal verdi. Gårdsnavn og de mange gravhauger indikerer nyrydning og omfattende bosetting i jernalderen. Funn fra yngre steinalder vitner om at de tidligste jordbrukerne valgte å slå seg ned på Granavollen. En rekke gravhauger er påvist langs den bergenske hovedveg. Løsfunn av redskaper fra yngre steinalder vitner om et kulturlandskap med stor tidsdybde og man vil kunne regne med at det vil oppstå konflikter med automatisk fredede kulturminner ved utbygging av golfbanen. Tingelstadhøgda ble i rapporten "Verdifulle kulturlandskap i Norge" valgt ut som ett av fem verdifulle kulturlandskap i Oppland fylke med nasjonal verdi.

Fylkesmannen ved miljøvernavdelingen har reist innsigelse til Granavollen fordi de miljømessige sumeffektene av golfanlegg både på Granavollen og i Røykenviken er så betydelig at det ikke er akseptabelt.

Fylkesmannen har i sin oversendelse til departementet i brev av 05.11.2002 pekt på at golfbanen vanskelig kan etableres uten at verneinteressene knyttet til et nasjonalt viktig kulturlandskap og kulturmiljø blir skadelidende. Det vises til at det også er vedtatt en annen 18-hulls golfbane i kommuneplanen. Dette tilsier at det bør legges til grunn en strengere vurdering enn om Granavollen hadde vært eneste alternativ. Fylkesmannen kan heller ikke se at behovet for flere baner er nærmere begrunnet, og vil etter en samlet vurdering tilrå at innsigelsene fra Riksantikvaren og Fylkesmannen ved miljøvernavdelingen tas til følge.

Befaring og møte med kommunen ble holdt den 13.02.2003. Representanter fra kommunen, fylkesmannen, fylkeskommunen, Riksantikvaren, Direktoratet for naturforvaltning, grunneiere/initiativtakere og Miljøverndepartementet var tilstede.

Gran kommune mener at banens omgivelser med kulturlandskapsområdet på Granavollen og nærheten til søsterkirkene gjør at baneforslaget med hensyn til beliggenhet og golfmessig kvalitet må regnes som svært gunstig. Prosjektet vil virke positivt i forhold til driften av nærliggende hoteller og kan gi positive ringvirkninger for butikker og kafeer i Gran sentrum. Spesielt vil det kunne bidra til at hotellet like ved kan holde fast åpent om sommeren og slik kunne tilby helårs arbeidsplasser. På møtet i kommunen ble det fremhevet at landbruket står foran betydelige strukturrasjonaliseringer, og at etablering av en golfbane vil være den beste måte å sikre at kulturlandskapet fortsatt holdes i hevd. Dersom det ikke tillates bygging av golfbane risikerer en at kulturlandskapet gror igjen og at rammene rundt de viktige kulturminnene vil endre karakter. En stor del av arealene har blitt bakkeplanert, og ved utbygging av en golfbane kan uheldige landskapssår rettes opp. Kommunen framhever videre at et golfanlegg vil øke tilgjengeligheten til området og dermed bidra til å øke interessen for kulturminnene ved at flere får se dem.

I forbindelse med Miljøverndepartementets behandling av saken har vi mottatt uttalelser fra Direktoratet for naturforvaltning og Landbruksdepartementet.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har i brev av 26.02.2003 anbefalt at innsigelsen fra Fylkesmannen i Oppland tas til følge. Biologisk verdi for Tingelstadhøgda er tidligere fastsatt til "regional verdi". I ettertid har kommunen kartlagt sitt biologiske mangfold og statusrapport pr. januar 2003 viser at det er flere svært viktige lokaliteter for biologisk mangfold i det planlagte golfbaneområdet og det er registrert flere rødlistede arter. Felles for noen av artene er at de er sårbare for opphør av beite eller slått og vil kunne reagere negativt på inngrep, treslagsskifte, stor slitasje, overgjødsling og grøfting/opprydding. DN viser også til at det biologiske mangfoldet som er dokumentert i området er av en slik art at det, i tillegg til sikring i plan, krever ulike former for skjøtsel, f.eks beite og/eller slått, for å opprettholdes. Dersom et golfbaneanlegg ivaretar dette behovet under etablering og drift vil en kunne ivareta de biologiske verdiene. Detaljplanleggingen er således avgjørende for å sikre verdiene. De biologiske verdiene, sammenholdt med de nasjonale kulturminneverdiene og dekningen av golfbaner i regionen, gjør imidlertid at direktoratet mener det er uheldig å åpne for en golfbane ved Granavollen/Tuv i denne planperioden.

Landbruksdepartementet har i brev av 02.04.2003 anbefalt at innsigelsen tas til følge. Departementet har av eget initiativ bedt om å få saken til uttalelse. Det vises til at ca 710 daa av arealet ligger på fulldyrket jord. Jordsmonnskartleggingen fra NIJOS definerer nærmere 1/3 av dette arealet som meget verdifulle arealer egnet for matkornproduksjon. Store deler av de resterende arealene er lavere klassifisert ettersom de er tørkeutsatt, og en kan derfor anta at om lag halvparten av det totale arealet vil være meget godt egnet til matkornproduksjon dersom en benytter vanningsanlegg. På store deler av øvrig areal vil det kunne drives andre produksjonsformer, for eksempel potetproduksjon. Samlet sett har landbruksarealene på Granavollen-Tuv en vesentlig regional og nasjonal verdi. I henhold til landbrukspolitikken bør slike arealer forbeholdes landbruk, og vernes så langt som mulig mot nedbygging og omdisponering. Når også kulturlandskapet, kulturminnene og kulturmiljøet innenfor planområdet er av stor nasjonal interesse og kommunen samtidig har vedtatt en annen 18-hulls bane, kan ikke Landbruksdepartementet se at det er behov for å godkjenne denne banen.

Miljøverndepartementets vurdering
Departementet ser det som positivt at Gran kommune har lagt opp til lokalisering av golfbaner gjennom sin overordnede planlegging – kommuneplanen. Saken er godt opplyst og kommunen har gjennomført en grundig og krevende prosess.

Departementet skal ta stilling til om golfbanen er i strid med vesentlige regionale eller nasjonale hensyn. Miljøverndepartementet mener at hovedspørsmålet først og fremst er hvorvidt en golfbane på Tingelstadhøyden kan inngå i et kulturlandskap med nasjonalt viktige kulturhistoriske spor, uten at kulturminneverdiene reduseres.

Departementet viser til at Granavollen og Tingelstadhøgda utvilsomt representerer et unikt kulturlandskap og kulturmiljø av nasjonal verdi. Selv om de omtalte middelalderkirkene ligger utenfor planområdet, er det verneverdige kulturmiljøet omkranset av Tingelstad gamle kirke i nord, St. Petri, Mariakirken og Nicolaikirken i syd, prestegården med steinhuset – den eldste verdslige steinbygningen på landsbygda i Norge – og eldre gårdsbebyggelse med bygninger fra 1700-tallet. Dessuten er det flere automatisk fredede kulturminner i området. Fra søsterkirkene på Granavollen til gamle Tingelstad kirke går den gamle bergenske hovedveg midt gjennom den planlagte golfbanen. Denne ferdselsvegen knytter de tre middelalderkirkene sammen og er en del av pilegrimsleden til Nidaros.

Miljøverndepartementet er på generelt grunnlag enig med kommunen i at enkelte kulturminner og -miljøer kan fungere godt sammen med en golfbane der planen ivaretar kulturminneinteressene, og at en slik plan i enkelte tilfeller også kan framheve og gjøre dem mer tilgjengelig. I det kulturhistoriske landskapet man her står overfor, ser ikke departementet dette som noen god løsning. Det er godt dokumentert at kulturlandskapet er særlig rikt med hensyn til kulturhistoriske spor og at det er et unikt kulturmiljø av nasjonal interesse.

Senest i 2001 utga forsker i nordisk middelalderkultur, Magnus Rindal, og professor i religionshistorie ved middelaldersenteret ved Universitetet i Oslo, Gro Steinsland, en bok om "Heilage stader i Norge", der nevnte kulturmiljøer blir omtalt. I boken har man valgt ut 25 steder i Norge som har en helt spesiell karakter.

Departementet viser til uttalelsene fra de ulike sentrale høringsinstansene som er relativt entydige i sitt syn på saken.

Miljøverndepartementet mener at golfbanen og de endringer den medfører for landskapet vil redusere områdets kulturhistoriske verdi. Departementet finner på denne bakgrunn ikke grunnlag for å godkjenne at det aktuelle området benyttes til golfbane. Innsigelsene tas derved til følge.

Vedtak

I medhold av § 20-5 femte ledd i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 finner ikke departementet å kunne godkjenne Gran kommunestyres vedtak i møte den 27. juni 2002 om båndlegging av et område til golfbane på Granvollen-Tuv.

Med hilsen
Børge Brende

Kopi:
Gran kommune
Riksantikvaren
Direktoratet for naturforvaltning
Oppland fylkeskommune
Landbruksdepartementet
Adv. Per E. Askildsrud, P.boks 132, 3502 Hønefoss