Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Graverholt

Vi viser til klage datert 22. januar 2014 og brev til Justervesenet datert 18. mars 2014 som er oversendt med brev fra Justervesenet til Nærings- og fiskeridepartementet datert 2. april 2014. Vi viser også til brev fra departementet til klager datert 4. desember 2014 der vi ba om utfyllende opplysninger om klagers økonomi med frist 19. desember 2014. Departementet har ikke mottatt svar på dette brevet.

Klagen gjelder Justervesenets vedtak av 15. januar 2014 om å ilegge Leif Gunnar Graverholt overtredelsesgebyr. Justervesenet begrunner vedtaket med at løyvehaver har unnlatt å frem­stille taxi med løyvenummer A-101 for kontroll to ganger samt at taksameteret har vært i bruk i en periode på seks uker etter at Justervesenet fattet vedtak om å stanse bruken.

2. april 2014 omgjorde Justervesenet vedtaket delvis ved at overtredelsesgebyret ble satt ned fra 15 ganger timegebyret til 12 ganger timegebyret, dvs. fra 20 100 kroner til 16 080 kroner. Departementet skal dermed både vurdere om det kan ilegges overtredelsesgebyr i dette tilfellet og dernest størrelsen på gebyret.

Nærings- og fiskeridepartementet er kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Den nærmere begrunnelsen og vedtaket følger nedenfor.

Om saken

10.5.2013: Løyvenummer A-101 innkalles til kontroll 31.5.2013. Løyvehaver møtte ikke.

  • 4.6.2013: Gebyr for unnlatt oppmøte fakturert.
  • 31.7.2013: Løyvenummer A-101 innkalles til ny kontroll 21.8.2013. Løyvehaver møtte heller ikke til denne kontrollen. Gebyr for unnlatt oppmøte fakturert.
  • 26.8.2013: Vedtak om stansing av taksameter sendt løyvehaver. Løyvehaver ble i brevet bedt om å redegjøre for hva som ville bli gjort for å stanse bruken av taksameteret. Etterspurt tilbakemelding ble ikke sendt til Justervesenet.
  • 7.10.2013: Løyvehaver ble oppsøkt på hjemmeadressen og taksameteret ble gjort ubrukbart.
  • 1.11.2013: Justervesenet varslet klager om at overtredelsesgebyr ville bli ilagt.
  • 11.11.2013: Klager ringer Justervesenet og beklager. Klager gjør oppmerksom på at løyvet ble innlevert etter at taksameteret ble gjort ubrukbart 7.10.2013.
  • 15.1.2014: Justervesenet fattet vedtak om å ilegge overtredelsesgebyr.
  • 22.1.2014: Klage på vedtaket datert 22.1.2014 mottas først etter 17. februar 2014, altså etter klagefristens utløp. Justervesenet tar likevel klagen under behandling.
  • 26.2.2014: Justervesenet ber klager om opplysninger om personlig økonomi.
  • 18.3. 2014: Klager skriver til Justervesenet at selvangivelsen ikke er klar, men at taxivirksomheten har gått dårlig i 2013 grunnet sykdom.
  • 2.4.2014: Justervesenet omgjør vedtaket delvis og sender innstilling i klagesaken til Nærings- og fiskeridepartementet for endelig avgjørelse.
  • 4.12.2014: Nærings- og fiskeridepartementet sender brev til klager og ber om å få tilsendt dokumentasjon på personlig økonomi innen 19.12.2014. Departementet har ikke mottatt svar fra klager.

Klagers beskrivelse av saksforholdet

Klager viser til at han var sykmeldt i en tremåneders periode sommeren 2013 og har dermed ikke forsøkt å manipulere Justervesenets opplegg. Han viser til at sjåføren har fått beskjed om å møte. Når sjåfør ikke møter, er det vanskelig for løyvehaver å gjøre noe med det.

Klager viser også til at han har skapt arbeidsplasser gjennom drift av løyvet i 46 år, men at han som pensjonist nå ikke har økonomi til å bli belastet med et gebyr. Klager viser også til at løyvet ble levert inn 7.10.2013, og at drosjen således ikke har gått etter dette.

Rettslig grunnlag

Målenhetsforskriften og forskrift om krav til taksametre ble endret 1. januar 2014. Klagen er behandlet etter regelverket som var gjeldende på tidspunktet da kontrollene skulle ha funnet sted, og lov og forskrifter beskrives i det nedenstående slik de lød på tidspunktet for over­tredelsen. Departementet vil understreke at lov- og forskriftsendringene ikke ville ha hatt betydning for vurderingen av saken dersom klagen hadde blitt vurdert etter dagens regelverk.

Lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid (måleloven) stiller krav til måleredskaper, målinger og måleresultater. I henhold til § 1 er lovens formål å sikre en måleteknisk infrastruktur som har tillit nasjonalt og internasjonalt, samt å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Loven skal bidra til at målinger og måleresultater er tilfreds­stillende nøyaktige ut fra formålet samt ivaretakelse av beskyttelsesverdige interesser.

Justervesenet er den nasjonale, måletekniske myndigheten og skal føre nødvendig tilsyn med at loven etterleves. Utgangspunktet for Justervesenets tilsyn er måleloven kapittel 7, der § 20 sier at Justervesenet fører nødvendig tilsyn med at bestemmelsene fastsatt i eller i medhold av denne lov etterleves.

Kontroll av taksameter

Forskrift 20. desember 2007 nr. 1723 om målenheter og måling (målenhetsforskriften) er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet. Forskrift 1. oktober 2009 nr. 1226 om krav til taksametre (taksameterforskriften) er fastsatt av Justervesenet. Taksameterforskriften stiller flere krav til taksametre, blant annet om funksjonskrav og maksimale tillatte målefeil.

I målenhetsforskriften fastsettes det at taksametre skal kontrolleres og godkjennes under bruk (§ 5-1 første ledd bokstav m). Godkjenninger gitt av Justervesenet er tidsbegrenset (§ 5-2), og det fremgår av taksameterforskriften § 4 at gyldighetsperioden for godkjenning av et taksameter er ett år.

Godkjenningen faller bort dersom måleredskapet ikke lenger oppfyller kravene i regelverket. Bruker av måleredskapet er ansvarlig for at måleredskapet til enhver tid har gyldig godkjenning. (Se målenhetsforskriften § 5-5 og § 5-6 første ledd bokstav b.) Løyvehaver anses normalt sett som bruker av taksameter (taksameterforskriften § 31).

I målenhetsforskriften § 6-1 har departementet fastlagt at det for å dekke kostnadene ved Justervesenets måletekniske virksomhet skal betales gebyr til Justervesenet for behandling av godkjenninger, vedtak, tilsyn og kontroll med at kravene i forskriften blir oppfylt. I samme bestemmelse tredje ledd har departementet fastsatt at det også skal betales gebyr dersom bruker unnlater å fremstille et måleredskap til pålagt kontroll på avtalt sted. Gebyr for unnlatt oppmøte var på kontrolltidspunktet 1 910 kroner og gebyret for taksameterkontroll på 3 070 kroner.

Stansing

Dersom det ulovlige forholdet er vesentlig, kan Justervesenet etter måleloven § 26 andre ledd kreve at det ulovlige forholdet stanses umiddelbart. Justervesenet kan også kreve at måleredskapet gjøres ubrukbart inntil forholdet er rettet. Dersom det er grunn til å tro at den ansvarlige ikke selv etterlever kravet om stansing, kan Justervesenet selv gjøre måleredskapet ubrukbart på den ansvarliges regning etter samme bestemmelses tredje ledd.

Ileggelse av overtredelsesgebyr

Målenhetsforskriften § 5-17 fastslår at Justervesenet kan ilegge overtredelsesgebyr til den som overtrer noen av bestemmelsene i forskriftens kapittel 5. Overtredelsesgebyr for overtredelse av målenhetsforskriften kapittel 5 fastsettes etter reglene i målenhetsforskriften § 7-2, jf. første ledd bokstav b. Justervesenet kan etter denne bestemmelsen pålegge overtredelsesgebyr ved forsettlig eller uaktsom overtredelse på inntil 10 prosent av virksomhetens omsetning, men uansett ikke mindre enn 10 ganger timegebyret fastsatt i måleforskriftens § 6-4 første ledd. Timegebyret var ved overtredelsen på 1 340 kroner.

Ved utmålingen av overtredelsesgebyret skal det blant annet legges vekt på overtredelsens art, årsaken til og motivet for overtredelsen, virkningene av overtredelsen, økonomisk fortjeneste av overtredelsen og om det foreligger gjentatte overtredelser.

Justervesenets behandling av saken

I vedtaket om overtredelsesgebyr datert 15. januar 2014 gjør Justervesenet rede for hjemmelsgrunnlaget og skriver at bruker har overtrådt målenhetsforskriften og måleloven      § 30 ved at taksameteret fremdeles var i bruk, selv om det to ganger var unnlatt å møte til kontroll og det var mottatt vedtak om stansing. Justervesenet skriver at selv om løyvehaver går på krykker og ikke selv kjører bilen, er det løyvehavers ansvar å sikre at kontrollen blir gjennomført. Justervesenet
skriver også at det er lagt vekt på at det er brukt et taksameter som ikke er godkjent, og at det ikke ble tatt ut av bruk før det ble gjort fysisk ubrukbart av Justervesenets kontrollører da de møtte ved løyvehavers bopel. Justervesenet finner ikke å kunne legge vekt på at løyvet nå er levert inn, da dette skjedde etter at taksameteret ble gjort ubrukbart.

Justervesenet skriver i innstillingen til departementet 2. april 2014at bruker ved at han ikke forsikret seg om at taksameteret ble fremstilt for kontroll, samt at han ikke sørget for å stanse bruken etter stansevedtaket, har overtrådt målenhetsforskriften kapittel 5. Justervesenet mener at klager har opptrådt uaktsomt, og at overtredelsesgebyr kan ilegges.

Justervesenet viser til at overtredelsesgebyr ilegges etter målenhetsforskriften § 7-2, og at størrelsen på gebyret etter bestemmelsen fastsettes til inntil 10 prosent av virksomhetens omsetning og ikke mindre enn 10 ganger timegebyret.

Justervesenet har foretatt en ny vurdering av gebyrets størrelse og setter det ned til 16 080 kroner, noe som tilsvarer 12 ganger timegebyret på 1 340 kroner. Når Justervesenet har satt gebyret noe ned er det lagt vekt på at løyvehaver har levert inn løyvet og blitt pensjonist, slik at gebyret ikke lenger har noen preventiv effekt overfor løyvehaver. Justervesenet har ikke mottatt noen dokumentasjon på løyvehavers dårlige økonomi og har ikke lagt vekt på dette argumentet fra klagers side.

Departementets vurdering

Spørsmålene departementet må ta stilling til i denne saken er for det første om det er adgang til å ilegge overtredelsesgebyr for det inntrufne tilfellet, og dernest om gebyrets størrelse er rimelig sett hen til loven og forskriftens bestemmelser.

Grunnlaget for at det stilles krav til kontroll og godkjenning av taksametre, er at måleresul­tatet som fremskaffes, brukes til økonomisk oppgjør. Måleresultatet i taksameteret er grunn­laget for den prisen kunden skal betale, og kravene til kontroll og godkjenning av måleredskapet etter målenhetsforskriften kapittel 5 kan derfor stilles.

Som det fremgår av det ovenstående, har klager ved flere anledninger fått informasjon om at taksameteret skulle kontrolleres. Også det forhold at klager to ganger er ilagt gebyr for unnlatt oppmøte, tilsier at løyvehaver er godt informert om de kontrollene Justervesenet ønsket å foreta.

I vedtaket om stansing informerte Justervesenet om at de vurderte å ilegge overtredelsesgebyr. Klager ble også pålagt å dokumentere hva som ville bli gjort for å etterleve vedtaket. Justervesenet mottok ingen slik informasjon. Det er ikke omstridt at løyvehaver har mottatt innkallingene og vedtaket om stansing. Vi vurderer det dermed slik at løyvehaver hadde anledning til å innrette seg etter Justervesenets pålegg og at han har vært tilstrekkelig informert.

Departementet er derfor kommet til at løyvehaver har handlet uaktsomt ved ikke å etterleve regelverket for taksametre i tråd med målenhetsforskriften § 7-2 første ledd bokstav d. Overtredelsesgebyr kan dermed ilegges i tråd med reglene i målenhetsforskriften § 7-2.

Når det gjelder vurderingen av størrelsen på overtredelsesgebyret, dreier det seg i denne saken om unnlatt oppmøte til to kontroller samt manglende etterlevelse av vedtak om stansing. Justervesenet erfaring er at manglende oppmøte utgjør et problem i drosjenæringen. Departementet finner at det bør reageres på manglende oppmøte til kontroll av taksameter, særlig fordi dette utgjør et generelt problem, som påfører Justervesenet unødvendige kostnader som går ut over andre aktører i bransjen. Det at manglende oppmøte har skjedd to ganger etter hverandre med kort tids mellomrom, tilsier også at det er betimelig at Justervesenet benytter seg av de sanksjonsmidlene etaten er tildelt.

Selv om løyvehaver var sykmeldt og ikke selv kjørte bilen, er det hans ansvar å fremstille taksameteret til kontroll. Vi finner også å legge vekt på at bilen har kjørt i seks uker etter at vedtaket om stansing ble sendt løyvehaver, og at det ble kjørt inn omtrent 80 000 kroner i denne perioden. På den annen side leverte løyvehaver inn løyvet umiddelbart etter at taksameteret ble gjort ubrukbart, slik at det ikke er noen preventiv effekt overfor klager ved at det ilegges gebyr.

Både Justervesenet og Nærings- og fiskeridepartementet har bedt løyvehaver om dokumentasjon om hans økonomiske situasjon, uten at det er mottatt informasjon om dette. Av likebehandlingshensyn finner departementet det dermed vanskelig å legge vekt på klagers påståtte dårlige økonomi i denne saken.

Det gebyret Justervesenet har ilagt, ligger i nedre område for lovens anvisning på gebyrets størrelse (lavest er 10×timegebyret). Forskjellen på laveste gebyr (10x1 340) og det ilagte gebyret (12x 1 340) er på 2 680 kroner. At gebyret legges noe høyere enn minimumsbeløpet for å statuere at det er en alvorlig overtredelse, er etter departementets mening ikke urimelig.

Departementet er kommet til at klagen ikke kan tas til følge.

Vedtak

Med hjemmel i forvaltningsloven § 34 fatter Nærings- og fiskeridepartementet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge. Justervesenets vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr av 15. januar og 2. april 2014 opprettholdes.

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Vi publiserer rutinemessig alle vedtak på vår nettside www.nfd.dep.no/enkeltvedtak. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.