Utdanningsråd Hanna Marit Jahr ved Den norske EU-delegasjonen i Brussel

Hovedpunkter:

• Europaparlamentet og Rådet ble enige om langtidsbudsjettet i mai.
• EU-landene har utvidet sin ”refleksjonspause” i forhold til forfatningstraktaten.
• Kroatia drar i fra Tyrkia i medlemskapsforhandlingene. Det er ikke avklart om Bulgaria og Romania blir medlemmer fra 01.01.07.
• Det er oppnådd politisk enighet om det omstridte tjenestedirektivet.
• Den nordiske velferdsmodellen, kalt ”flexicurity” i Brussel, har fått mye omtale.
• Energispørsmål har kommet høyt på den politiske agenda og dominerte toppmøtet i mars.
• Det er oppnådd enighet mellom Europaparlamentet og Rådet om Programmet for livslang læring. Programmet fikk en budsjettramme på i underkant av 7 milliarder EUR for perioden 2007 – 2013.
• Forslaget om å opprette et Europeisk Institutt for Teknologi ble presentert i februar, ny melding i juni, men fortsatt mange uklarheter om organisering så vel som arbeidsmåter.
• Ny melding om universitetene fremmet i mai. Dette er den tredje på kort tid.
• Utdanningsministerkonferanse i Wien 16. – 17. mars.

Innhold

Horisontale saker:

• Status for EUs forfatningstraktat
• EUs videre utvidelsesprosess
• EUs langtidsbudsjett
• Tjenestedirektivet
• Den nordiske velferdsmodellen
• Energi

Utdanning:

• Programmet for Livslang læring
• Forslag om et Europeisk institutt for teknologi
• Ny melding om universitetene
• Ministerkonferanse i Wien

HORISONTALE SAKER

Status for EUs forfatningstraktat

Forfatningstraktaten som ble forkastet av folkeavstemningene i Frankrike og Nederland, skjer det lite med. Medlemslandene ble foregående år enige om at det var behov for en såkalt ”refleksjonspause” på et år. Østerrike la fram en rapport til toppmøtet i juni. Der ble man enige om å utvide refleksjonsperioden med nok et år. De fleste regner imidlertid med at det ikke vil skje noen bevegelse før etter det franske presidentvalget neste år. Men også den nederlandske regjeringens avgang kan bidra til å sparke i gang debatten om forfatningstraktaten. Den tyske kansler Angela Merkel har bebudet at hun ønsker å komme tilbake til saken når Tyskland har formannskapet neste vår.

EUs videre utvidelsesprosess

Bulgaria og Romania skrev i april i fjor under sine tiltredelsesavtaler med EU. Intensjonen er at de to landene skal bli medlemmer fra 01.01. 07. Avtalen inneholder imidlertid en sikkerhetsklausul som kan utsette tiltredelsen med inntil et år hvis landene ikke greier å oppfylle EUs krav om for eksempel å styrke uavhengigheten til de juridiske institusjonene. Det forutsettes videre at det settes inn ytterligere krefter for å bekjempe korrupsjon. Under det finske formannskap høsten 2006 skal det avgjøres om landene blir medlemmer fra 01.01.07, eller om de må vente et år. Mange heller nok til den oppfatning at de kommer inn 1.1.2007, men at Kommisjonen ønsker å holde dem under press så lenge som mulig.

Forhandlingene med Kroatia og Tyrkia startet sist høst. Det er nå klart at forhandlingene med Kroatia går greit, flere kapitler er allerede lukket. Forhandlingene med Tyrkia er mer komplisert. Det finske formannskap har lagt opp til en tøff linje overfor landet, og EU- kommissær Olli Rehn ga Tyrkia nylig en frist til oktober med å følge opp det har lovet i forhold til Kypros.

Det er verdt å merke seg at man i visse sammenhenger også har begynt en diskusjon om hvor mange medlemmer EU kan absorbere. Det synes å være en viss enighet om at landene på Vest-Balkan kan være fremtidige medlemsland. Foreløpig har Makedonia fått status som kandidatland. Samarbeidet med Serbia står litt i stampe for tiden, noe som skyldes landets manglende samarbeidsvilje i forhold til utlevering av krigsforbrytere.

EUs langtidsbudsjett

I april ble Rådet, Kommisjonen og Parlamentet enige om EUs langtidsbudsjett for perioden 2007 – 2013. Parlamentet behandlet saken i plenum 17. mai. I lengre tid hadde medlemslandene og de ulike institusjonene prøvd å bli enige om størrelsen på budsjettet. Løsningen, som tok utgangspunkt i det kompromisset som ble fremforhandlet i Rådet under det britiske formannskap i desember i fjor, innebærer en påplussing på 4 milliarder EURO til ulike prioriterte formål (bl.a. utdanning og kultur).

Budsjettet ligger langt under det Parlamentet foreslo, men dette var det beste resultatet alle parter kunne enes om. Kommisjonen hadde nok også gjerne sett at rammene var økt, Kommisjonspresident Barrosso uttrykte imidlertid tilfredshet med resultatet som gjør at man vil kunne iverksette arbeidet med programmer og støtteordninger slik at disse kan tre i kraft som planlagt 01.01. 2007.

Tjenestedirektivet

Behandlingen av Kommisjonens forslag til et rammedirektiv for liberalisering av handelen med tjenester har vært den store politiske saken på lovgivningssiden også dette halvåret.

Europaparlamentet greide imidlertid å få vedtatt et kompromissforslag fremmet av EPP (de konservative) og PES (sosialistpartiet) på de mest omstridte punktene. Kompromissforslaget innebar at anvendelsesområdet ble ytterligere strammet inn. Blant annet er audiovisuelle tjenester, pengespill og sosiale tjenester, bl.a. barnehager, nå unntatt.

Kommisjonen la fram sitt nye forslag i april. Forslaget bygger på kompromisset som ble vedtatt i Parlamentet, men med enkelte mindre endringer.

I Konkurranseevnerådets møte 29. mai kom man også til politisk enighet om direktivet. Rådets forslag skiller seg ikke særlig fra Kommisjonens tekst. Forslaget ble endelig vedtatt i Konkurranseevnerådets møte i juli og skal nå til annen lesing i Parlamentet.

Det er interessant å merke seg at det er Parlamentet som har tatt føringen i denne saken. Gjennom å vedta et bredt kompromiss har det lagt premissene for den endelige direktivteksten. Rådet og Kommisjonen ble henvist til å følge Parlamentet i alle prinsipielle spørsmål, dersom de ønsket et direktiv på dette området. Behandlingen av tjenestedirektivet kan derfor ses på som et eksempel på Parlamentets økte vilje til å bruke den kompetansen det er tillagt gjennom EF-traktaten.

Den nordiske velferdsmodellen – flexicurity

Høsten 2005 diskuterte EUs stats- og regjeringssjefer ulike sosiale modeller i Europa. Det har bortsett fra en konferanse i Østerrikes regi, vært mindre fokus på dette i 1. halvår 2006. I stedet har man diskutert sosiale modeller gjennom arbeidet med ”flexicurity”. Det siste året har det imidlertid vært stor interesse for den ”nordiske” modellen, som i EU nærmest er synonymt med ”flexicurity”. Da Kommisjonens president Barroso lansert rapporten om Lisboa-prosessen og framtidige utfordringer for EU og medlemslandene i januar i år, ble den presentert i Financial Times under overskriften ”Barroso champions the Nordic odell”.

Spørsmålet er om dette kun er en mote som raskt erstattes av et annet konsept? Kommisjonen varsler nå et toppmøte med stats- og regjeringssjefene innen utgangen av 2007 om nettopp ”flexicurity”. Det kan tyde på at interessen er langt mer enn et blaff. Selve begrepet og de ulike komponentene i den nordiske velferdsmodellen vil dermed trolig stå på EUs dagsorden i minst to år til.

Energispørsmål.

Energispørsmål dominerte toppmøtet i mars. Stats- og regjeringssjefene hadde en bred gjennomgang av behovet for økt energikoordinering, effektivisering, ulike energibærere og muligheter for felles innsats. Temaer som utnyttelse av ledig kapasitet, åpen konkurranse, bedre utbygd energiforsyning og forsyningssikkerhet stod i fokus.

Siden britene brakte temaet på banen under toppmøtet i Hampton Court høsten 2005, har prosessen fulgt ordinære EU-prosedyrer med framleggelse av Kommisjonens grønnbok 8. mars. Forsyningskrisen i Ukraina ved nyttår og dens ringvirkninger i EU brakte ekstra alvor og tempo inn i prosessen. Det samme har erkjennelsen av at EUs avhengighet av eksterne gassleveranser vil øke fra 50 % til 70 % i løpet av 20 år. Mot slutten av året vil Kommisjonen ventelig komme med en hvitbok om temaet.

Norge er naturlig nok en meget interessant samarbeidspartner i denne sammenheng.

UTDANNING

Programmet for livslang læring.

Det lyktes å komme til enighet om innhold og budsjettrammer for programmet for Livslang Læring under det østerrikske formannskap. Programmet fikk en budsjettramme på 6.97 milliarder EURO for perioden 2007 – 2013. Dette er langt mindre enn Kommisjonens opprinnelige forslag og Parlamentets forslag etter første lesing høsten 2005. Men med det langtidsbudsjettet man til slutt kom til enighet om, hadde man ikke lenger så stort spillerom. Utdanning ble tross alt prioritert innenfor de 4 milliarder som ble påplusset langtidsbudsjettet på slutten.

To nye institusjoner/organisasjoner fikk plass under programpunktet om støtte til organisasjoner aktive på europeisk nivå. Disse er en institusjon I Nice – Centre International de Formation européenne (CIFE) og European Agency for Development in Special Needs Education.

Standard Sheet er sendt fra EFTA 6. juli. Det første møtet i Pre-Committee er avholdt.

Europeisk institutt for teknologi

Kommisjonens president Barroso og Kommissær for utdanning, ungdom og kultur Ján Figel’ presenterte 22. februar en melding om opprettelse av et Europeisk institutt for teknologi. Allerede på pressekonferansen ble det klart at dette er Barrosos initiativ. EIT skal ikke finansiere forskning, den oppgaven ligger I Det europeiske forskningsrådet (ERC). EIT skal selv drive utdanning, forskning og teknologioverføring på utvalgte områder. Hvilke områder er det styrets oppgave å bestemme. Aktivitetene skal utføres av desentraliserte ”kunnskapsfellesskap”, men hvordan disse skal organiseres er meget uklart. Det er I det hele mange uavklarte spørsmål selv etter en melding nr. To som kom 8. juni. Her forsøker man riktignok å besvare noen av de mange innvendingene og problemstillingene som kom fra medlemslandenes utdanningsministere så vel som fra forskningsverden I konsultasjonsprosessen etter februarmeldingen. Blant annet tar man her opp alternative tilknytningsformer for personalet. Stats- og regjeringssjefene ga tilslutning til den videre prosessen, men et endelig vedtak vil komme senere.

Forslaget om opprettelsen av et teknologoinstitutt har egentlig fått en relativt lunken mottakelse. Finansieringen så vel som organiseringen av instituttet er fortsatt uavklart. Flere frykter at dette kommer til å belaste midlene som Det europeiske forskningsrådet skal disponere. Forskningsmiljøet sier at dersom det skaffes midler til EIT over Eus budsjett, burde midlene heller vært tilført ERC. Flere stiller også spørsmålved hvilken merverdi detteinstituttet vil ha for innovasjon og utvikling I Europa.

Det som synes klart er at det er knyttet mye prestisje til prosjektet. Derfor får vi et Europeisk institutt for teknologi, eller en tilsvarende institusjon med et annet navn. Navnebytte vurderes. Hva det I virkeligheten blir, vil være avhengig av den interessen europeiske universiteter, forskningsinstitusjoner og næringslivet vil vise. Kilder I Brussel tror ikke de europeiske toppuniversitetene vil tiltrekkes av EIT. I følge de samme kilder vil EIT trolig bli et samlingspunkt for de nest beste, de som ønsker seg opp I eliteklassen.

Ny melding om universitetene.

Universitetenes betydning for innovasjon, vekst og utvikling I Europa har fått stadig økt oppmerksomhet de siste årene, også av stats- og regjeringssjefene. I løpet av det siste året er det kommet to meldinger, den siste ble presentert 10. mai I år og peker særlig på behovet for modernisering av europeiske universitet. Denne ble presentert av kommissærene Figel` og Potocnik I fellskap. Meldingen inneholder I første rekke anbefalinger som medlemslandene anmodes om å følge opp det videre reformarbeidet av høyere utdanning. Det gjentas nok en gang at landene bør vie 2 % av BNP (inkludert både offentlige og private midler) til modernisering av høyere utdanning. Kommisjonen vil støtte de nasjonale tiltakene med sine midler I første rekke gjennom utdanningsprogrammet, rammeprogrammet, CIP, Den europeiske investeringsbanken og strukturfondene. Det foreslås videre at den åpne koordineringsmetoden, som I dag benyttes for grunnutdanningen, også skal omfatte høyere utdanning. Flere av de tiltak som anses nødvendig nasjonalt, ble omtalt I fjorårets melding.

Blant hovedanbefalingene er følgende nye:

• Andelen studenter som tilbringer minst ½ år ved andre europeiske institusjoner eller I næringslivet bør økes.
• Studentene må få ta med sine lån og stipend uansett hvor de studerer I Europa.
• Anerkjennelsen av akademiske kvalifikasjoner må forenkles, som man nå gjør for. Anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner, jf. Det nye direktivet som skal tre I kraft 01.01.07
• Opplæring I IPR-kunnskap og forvaltning, kommunikasjon, nettverksarbeid, entreprenørskap og teamarbeid bør inngå som en del av en forskerkarriere.
• De nasjonale studieavgiftene og støttesystemene (lån og stipend) bør vurderes slik at de beste studentene, uavhengig av bakgrunn og økonomi, kan ta høyere utdanning.

Meldingen er nå til behandling I Rådet og Parlamentet.

Ministerkonferanse i Wien 16. – 17. mars.

Statsråd Djupedal deltok på ministerkonferansen arrangert av det østerrikske formannskap I Wien 16. – 17. mars. Konferansen samlet statsråder fra de fleste medlemslandene, kandidatlandene Bulgaria og Romania og søkerlandene Kroatia, Makedonia og Tyrkia. På konferansens andre dag møtte også de øvrige statsrådene fra Vest-Balkan og Sveits. Det var første gangen Sveits deltok I en ministerkonferanse, for landene på Vest-Balkan var dette det første møtet etter konferansen I Oslo I 2004.

Hovedtemaene første dag var forslaget om et felles europeisk kvalifikasjonsrammeverk (EQF) og Kommisjonens melding om opprettelse av et Europeisk institutt for teknologi, andre dag var konsentrert om Vest-Balkan og deres utvikling på utdanningsområdet.

Hovedkonklusjoner:

• Tilslutning til utviklingen av et europeisk kvalifikasjonsrammeverk
• Avventende holdning til forslaget om å opprette et Europeisk Institutt for Teknologi
• Fortsatt støtte fra unionen (og Norge) til utdanningsformål I landene på Vest-Balkan. Vest-Balkan landene selv understreket sterkt betydningen av samarbeid med det øvrige Europa, særlig innefor akademia. Men også elev- og studentutveksling ble ansett som viktig for utviklingen av egne institusjoner.

ETTERSKRIFT

Dette er den siste rapporten min fra Brussel. 1. august er jeg tilbake i Norge for godt etter 4 ½ år i Europahovedstaden. Det har vært interessante og spennende år. Jeg har hatt det privilegium å være her i en for Europa viktig tid.

1. mai 2004 var en stor dag. Da ble 10 nye land medlemmer av unionen. 8 tidligere østeuropeiske land kunne innlemmes i det europeiske fellesskapet.

Det har vært interessant å følge utviklingen av en ny forfatningstraktat. Den ble som kjent senere forkastet av folket i Frankrike og Nederland. Det skapte både forvirring og frustrasjon i unionens institusjoner, i medlemslandene og i Brusselmiljøet. Fortsatt er det refleksjonspause, ingen vet i dag hva som kommer til å skje videre.

Det europeiske forsvarssamarbeidet som ble lansert for et par år siden, og som ingen hadde særlig tro på, er i dag en realitet. Ett av flere eksempler på dynamikken i EU.

Det er blitt stører åpenhet i EUs institusjoner de siste årene. Det er enklere å finne dokumenter og sakspapirer enn det var for 4 ½ år siden. Det er grunn til å anta at åpenheten bare vil bli større i årene som kommer, selv om det er et stykke igjen til ”den nordiske modellen” også på dette området.

Europaparlamentet har gradvis styrket sin stilling. Høsten 2004 var det f. eks. et flertall i Parlamentet som ikke ville godkjenne Barrosos første kommisjon. Det førte til at Barroso trakk kommisjonen dagen før avstemning. Det var som tidligere nevnt Parlamentet som la premissene for enigheten om tjenestedirektivet. Europaparlamentet er blitt en institusjon de andre partene må regne med i viktige beslutningsprosesser.

Utdanning er kommet høyere opp på den politiske dagsorden. For 4 ½ år siden var utdanningsprogrammene langt på vei det eneste tiltaket fra unionens side. Siden lanseringen av Lisboa-strategien i 2000, er det kommet til en rekke aktiviteter samlet under betegnelsen ”Utdanning og yrkesopplæring 2010”. Københavnprosessen startet i 2002 og er konsentrert om yrkesopplæringen. Norge deltar i det meste, flere ganger i måneden kommer norske utvalgsmedlemmer til Brussel på møter. For 4 ½ år siden ble det reist spørsmål ved vår deltakelse i komiteen for utviklingen av indikatorer og benchmarks. Da det ble klart at denne som andre aktiviteter, ble finansiert over utdanningsprogrammenes budsjetter, var også EØS/EFTA landenes deltakelse avklart. Vår deltakelse på

Utdanningsområdet er således i dag nokså uproblematisk.

Det pekes i dag på utdanningens betydning i melding etter melding enten den omhandler arbeid, vekst, helse eller velferd. Utdanningsministrene er ikke de eneste som er opptatt av saksfeltet sitt, de får stadig drahjelp av statsrådskolleger med ansvar for andre saksområder.

Medlemsstatene passer imidlertid vel på at EU ikke griper inn på det som er deres myndighetsområde. Unionens aktiviteter er støttende, nasjonalstaten fatter beslutningene om organisering så vel som innhold på utdanningsområdet.

Nettverk

Det har vært lett å få kontakt med medarbeidere i de europeiske institusjonene, det være seg Rådet, Parlamentet eller Kommisjonen. Tilsvarende gjelder representanter for medlemslandene. Naturlig nok er det ofte de nordiske kollegene man søker kontakt med.

Studiebesøk fra Norge

Det har vært utallige grupper fra utdannings-Norge i Brussel de siste årene. De kommer fra kommuner og fylkeskommuner, fra høyere utdanningsinstitusjoner og organisasjoner og ønsker som oftest et program over 1-2 dager.

Det har aldri vært vanskelig å få medarbeidere i Kommisjonen til å stille opp og gi sine presentasjoner om aktuelle temaer for disse gruppene. Flere med meg er nesten overrasket over at de vil prioritere å bruke så mye tid på et ikke-medlemsland. Også en representant for det flamske utdanningsministeriet har gitt atskillige presentasjoner av det flamske utdanningssystemet og vært behjelpelig med å arrangere studiebesøk til flamske skoler.

EU-delegasjonen

EU-delegasjonen er et regjeringskvartal i miniatyr. Her er alle departementene representert med unntak av to. Enhver er alene om eget saksfelt, men det er muligheter for samarbeid på tvers av fagområder i mange tilfeller. Dessuten er det å kjenne andres saksfelt og aktuelle saker på deres områder viktig.

EU-delegasjonen på mange måter en unik arbeidsplass, interessant, utfordrende og i tillegg hyggelig.

Etterfølger.

Avdelingsdirektør Bjørn-Tore Kjellemo far Kunnskapsdepartementet overtar etter meg. Han vil være på plass i Brussel 16. august.

E-mail: btj@mfa.no Tel.no: +32 (0)2 234 1174