Handelsstedet Hopsjø SA

 

Vi viser til klage datert 30. september 2011 som er oversendt fra Brønnøysund­registrene 24. oktober 2011, samt vårt brev datert 2. november 2011 med orientering om forlenget saksbehandlingstid.

Vi viser også til e-post fra klager til Foretaksregisteret datert 5. oktober 2011 samt brev med ytterligere opplysninger i saken fra advokat Jan Erling Berg til departementet 13. desember 2011 og e-post fra Brynhild Kvåle til departementet 21. februar 2012. Vi viser også til purring mottatt av advokat Jan Erling Berg 23. april 2012. Vi beklager at det har tatt lang tid å behandle klagen.

Klagen gjelder vedtak fattet av Foretaksregisteret 28. september 2011 om å nekte registrering av foretaket Handelsstedet Hopsjø SA. Vedtaket er begrunnet med at kravene i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven) kapittel 3 og lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova) § 163 ikke er overholdt fordi det ikke er mulig å fastslå om foretaket er en stiftelse eller et andelslag.

Klager anfører at foretaket i praksis alltid har vært drevet som et andelslag. Klager viser til at de uklare stiftelsesdokumentene fra 1989 er skrevet av folk som ikke hadde oversikt over kravene i regelverket. Det faktum at foretaket har vært drevet som et andelslag siden starten i 1989, taler for at foretaket bør kunne omdannes til et SA etter reglene i samvirkeloven § 163.

Departementet har kommet til at klagen må tas til følge. Den nærmere vurderingen og vedtaket følger nedenfor.

Lovgrunnlaget
Foretaksregisteret skal prøve om det som kommer inn til registrering og grunnlaget for det, er i samsvar med lov og er blitt til i samsvar med lov, jf. foretaksregisterloven § 5-1. Grunnlaget for kontrollen er de innsendte dokumenter og andre opplysninger som
finnes hos registerføreren. Er meldingen kontrollert og funnet i orden, skal meldingen registreres, jf. foretaksregisterloven § 6-1.

Det er de opplysningene som gis ved meldingen, som danner grunnlaget for Foretaks­registerets kontroll, jf. foretaksregisterloven § 5-1 andre ledd. Det fremgår av Ot.prp. nr. 50 (1984–85) side 33 og 53 at Foretaksregisterets kontroll av registrerings­meldinger er på et administrativt plan, uten muligheter til å kontrollere bakenforliggende omstendigheter.  Klageinstansen skal etter forvaltningslovens regler sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst, og kan også ta hensyn til nye opplysninger eller omstendigheter som kommer til etter at underinstansen har behandlet saken i første hånd.

Departementets vurdering
Frem til vedtakelsen av samvirkeloven bygget samvirkeretten i stor grad på ulovfestede samvirkerettslige prinsipper. Med vedtakelsen av samvirkeloven ble de tidligere ulovfestede prinsippene lovfestet. Samvirkeloven § 163 har overgangsregler som sier at alle samvirkelag som ble stiftet før loven trådte i kraft, må bringes i samsvar med lovens regler innen fem år fra lovens ikrafttredelse. Etter kgl. res. 23. november 2007 trådte loven i kraft 1. januar 2008. Dermed vil alle samvirkelag og økonomiske foreninger som er stiftet før lovens ikrafttredelse, bli omfattet av lovens regler fra 1. januar 2013. Hvis så ikke skjer, vil tingretten etter melding fra Foretaksregisteret oppløse foretaket.

Lovens § 163 (1) andre setning gir imidlertid årsmøtet anledning til å registrere sammenslutningen som SA på et tidligere tidspunkt såfremt årsmøtet vedtar det med flertall som for vedtektsendringer. Det er denne muligheten Handelsstedet Hopsjø SA benyttet seg av da årsmøtet vedtok omdanning til SA 8. august 2011.

Hopsjøstiftelsen AL ble stiftet i november 1989 og i mars 1996 ble enheten konvertert inn i Enhetsregisteret. I 2005 ryddet Enhetsregisteret opp i enheter med organisasjons­formen ANNA (annen juridisk person) hvor det ikke var registrert noen endringer fra førstegangsregistrering frem til oppryddingen. Enheten ble dermed slettet fra Enhetsregisteret i juli 2005. Enheten har imidlertid ikke opphørt å eksistere.

I forbindelse med at samvirkeloven ble vedtatt, ønsket enheten å omregistrere seg fra andelslag til samvirkeforetak i tråd med overgangsreglene i samvirkeloven § 163. Enheten sendte melding om dette til Foretaksregisteret. I og med at enheten ikke har opphørt å eksistere, og også eier en eiendom, var det et ønske å beholde det gamle organisasjonsnummeret. Stiftelsesdokumentene fra 1989 ble innsendt sammen med nyere vedtekter som vedlegg til Samordnet registermelding.

Brønnøysundregistrene uttaler at en juridisk enhet i utgangspunktet vil beholde samme organisasjonsform hele sin levetid. (I oversendelsesbrev datert 21.10.11.) Videre skriver registrene at det dermed er avgjørende hvilken organisasjonsform Hopsjøstiftelsen AL ble stiftet med. Hvis foretaket ble stiftet som et andelslag, vil enheten kunne endre organisasjonsform til samvirkeforetak i tråd med reglene i samvirkelova § 163.

Brønnøysundregistrene konkluderer i sin klageforberedelse med at motstridende ordbruk i vedtektene fra 1989 gjør at det er uklart hvilken organisasjonsform enheten hadde. Dermed skriver Brønnøysundregistrene at enheten ikke kan komme inn under overgangsreglene i samvirkelova § 163.  

I denne saken er det springende punkt dermed om det er mulig å fastslå hvilken organisasjonsform Hopsjøstiftelsen AL reelt sett hadde.

Nærings- og handelsdepartementet har mottatt utfyllende informasjon i saken. Advokat Berg skriver i brev til departementet datert 13. desember 2011 at Hopsjøstiftelsen AL (andelslag) var ment organisert som et andelslag og hele tiden har blitt organisert som et andelslag.

De innsendte dokumentene viser at hver andel er nummerert, lyder på navn og forutsetter innbetaling av innskudd. Disse forholdene tyder på at det er et andelslag.

Andelseierne bestemmer over eiendommen Hopsjøbryggen, som ble kjøpt til markedspris av tidligere eier. Videre viser vedtektene at andelseierne har styrt enheten gjennom årsmøtet som har vært det øverste organet. Det er ikke lagt bindinger på årsmøtets kompetanse. Styre­med­lemmene er videre valgt av årsmøtet i tråd med vedtektene. Disse forholdene tyder også på at enheten reelt sett har vært et andelslag.

I motsatt retning trekker bruken av ordene stiftelse og grunnkapital i vedtektene, der ordet stiftelse er brukt flere ganger. Advokat Berg skriver om dette i brevet datert 13. desember 2011, at initiativet til laget ble tatt av lokale krefter i bygda som ikke hadde selskapsrettslig kompetanse. Videre skriver Berg at ordet stiftelse ble brukt i navnet fordi den sentrale initiativtageren gikk under kallenavnet ”Stifteren” i lokalmiljøet.

På bakgrunn av det ovenstående, har departementet kommet til at enheten har vært drevet som et andelslag helt fra starten i 1989. Vi har lagt hovedvekt på at årsmøtet har vært det øverste organet, samt at andelene er nummerert og lyder på navn. Reelle hensyn tilsier også at eventuell tvil kommer enheten til gode.

Etter samvirkeloven § 163 andre ledd kan årsmøtet vedta vedtektsendringer som er nødvendige for å bringe vedtektene i samsvar med loven.  I forbindelse med årsmøtet der det ble vedtatt å omdanne Hopsjøstiftelsen AL til Handelsstedet Hopsjø SA, var det nødvendig å tilpasse vedtektene til reglene i samvirkeloven. Departementet mener etter dette at samvirkeloven § 163 gir årsmøtet hjemmel til å foreta de endringene som ble vedtatt på årsmøtet i august 2011.

I medhold av lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 9-1, jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 34, fatter departementet følgende vedtak:

Klagen tas til følge.

Foretaksregisterets vedtak datert 28. september 2011 omgjøres. Såfremt det er mulig, skal Foretaksregisteret gi Handelsstedet Hopsjø SA mulighet til å beholde det opprinnelige organisasjonsnummeret.

Departementet vil opplyse om at når et vedtak blir endret til gunst for en part, kan parten tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, jf. forvaltningsloven § 36.