Handlingsplan for miljø og helse

Status per 1. halvår 2001

Innledning

I denne rapporten presenteres status for gjennomføringen av tiltak i regi av Handlingsplan for miljø og helse per juni 2001. Handlingsplanen er et samarbeid mellom Miljøverndepartementet og Sosial- og helsedepartementet. Oppfølgingen koordineres ved at styringsgruppen for arbeidet holder jevnlige samordningsmøter for å vurdere den løpende oppfølgingen slik at målene i planen oppfylles.

Hovedformålet med handlingsplanen for miljø og helse er å iverksette en samordnet politikk for å redusere de negative virkninger miljøet kan ha på folks helse og ta vare på de miljøkvalitetene som bidrar positivt til å fremme helse og livskvalitet. Handlingsplanen bygger på prinsippene fra Helsinkideklarasjonen og som fremkommer i handlingsplanen kap 3. Planen er videre forankret i nasjonale dokumenter slik som stortingsproposisjoner, stortingsmeldinger og handlingsplaner.

Kort oppsummert har handlingsplanen følgende hovedbudskap:

  • En mer samordnet og effektiv stat
  • Et enklere regelverk
  • Mer myndighet til kommunene
  • Miljø og helse er alle sektorers ansvar

I tillegg til disse prinsippene og målsetningene for det institusjonelle rammeverket, er enkelte miljøutfordringer særlig omhandlet. Dette dreier seg om lokal luftkvalitet, inneklima, støy, vannkvalitet, fremmedstoffer i mat, kjemikalier, ulykker, stråling, friluftsliv og stedskvalitet.

Til hvert av tiltaksområdene i handlingsplanen er det formulert en rekke arbeidsmål/resultatmål. Videre er det angitt hvilke virkemidler det er aktuelt å ta i bruk for å nå målene. I tilknytning til de enkelte virkemidlene er det oppgitt hvilke myndigheter som har hovedansvaret for å sette i gang det aktuelle tiltaket.

Det vises for øvrig til statusrapport for 1. halvår 2000.

4 Institusjonelt rammeverk

4.1 Forvaltningsstruktur

Det er behov for en sterkere samordning mellom miljø- og helsesektorene både på sentralt og lokalt nivå.

Virkemidlene innenfor den forebyggende delen av helsesektoren forvaltes for en stor del av kommunene, mens det er relativt liten innsats fra staten for å formidle nasjonale forventninger og samordning mot miljø. Miljøsiden derimot fungerer med tung innsats fra sentral og regional statlig forvaltning og begrensede virkemidler og initiativ på kommunalt nivå.

De ovennevnte forskjeller må reduseres slik at sentrale helse- og miljøvernmyndigheter samarbeider om den nasjonale politikken. Fylkesmannen og fylkeslegen fokuserer på samordning og videreformidling av forventningene til kommunene og tilbakemelding av resultater og behov for endring av virkemiddelapparatet og oppmuntring av LA 21-prosessene.

Lokal agenda 21 representerer en felles utfordring med nye muligheter for samarbeid mellom miljø- og helsesektoren på alle nivåer. Det er ønskelig at kommunen, i samråd med sine innbyggere, i størst mulig grad selv setter sine mål og prioriteringer innen miljø og helse. I praksis innebærer dette at statens forventinger til kommunen i økende grad bør knyttes til kommunens samfunnsplanlegging, og at denne omfatter miljø og helse i tilstrekkelig grad, framfor forventninger knyttet til enkeltforhold som støy, ulykker, luftforurensning etc.

Statens råd og veiledning bør gjenspeile dette ved i økende grad å fokusere på plan- og implementeringsprosesser framfor å fokusere på enkeltforhold. En viktig arena for samordning mellom stat og kommune er gjennom regional planlegging. Samordning gjennom regional planlegging bør dermed styrkes og videreutvikles.

Arbeidsmål 4.1.1

Innen utgangen av år 2000 skal sentrale miljø- og helsemyndigheter, gjennom å videreføre det samarbeidet handlingsplanprosessen har startet, komme fram til en felles prioritering av de miljøproblemene som har betydning for befolkningens helse. En felles politikk (virkemiddelapparat og forvaltningsnivåenes ulike roller) skal formidles til regionalt og kommunalt nivå samt til andre sektorer.

Tiltak:

  1. Innen utgangen av 1999 skal Sosial- og helsedepartementet (SHD) og Miljøverndepartementet (MD) ha vurdert etablering av halvårlige, faste møter på departementsråd- eller ekspedisjonssjefsnivå i MD og SHD. Møtene skal styre arbeidet for å oppfylle målene i planen og etablere de undergrupper som vil være hensiktsmessige.

Status :

Første møte i styringsgruppa ble gjennomført 25.10.00. Der ble bl.a. fastsatt følgende mandat for styringsgruppa:

"Styringsgruppa ledes av departementsråden i Sosial- og helsedepartementet, med deltakelse av departementsråden i Miljøverndepartementet.

Styringsgruppa skal ha den overordnede styringen for oppfølgingen av handlingsplanen og påse at arbeidet har den nødvendige fremdrift for å oppfylle målene i planen.

Styringsgruppa skal legge særlig vekt på å avklare samordningsspørsmål mellom aktørene i handlingsplanen.

I tillegg til temaer som direkte omhandles i handlingsplanen, vil det også være aktuelt å drøfte andre sentrale miljø- og helsespørsmål.

Det skal avholdes møte i styringsgruppa hvert halvår (eller ved behov). Til møtet som avholdes på våren skal det utarbeides en statusrapport for handlingsplanen.

Styringsgruppa etablerer de undergrupper som anses hensiktsmessig i oppfølgingsarbeidet." (MD, SHD)

Styringsgruppen hadde et møte 12. juni 2001 hvor man gikk gjennom status for arbeidet med oppfølgingen av handlingsplanen i 2000/1.halvår 2001.

  1. SHD og MD skal samarbeide om oppfølging og evaluering av fylkesplanleggingen i perioden 2000-2003.

Status :

MD, i samarbeid med departementsnettverk for fylkesplanbehandlere (SHD inkl.), arrangerer jevnlig fylkesplansjefsamlinger med oppfølging og evaluering/videreutvikling av fylkesplanarbeidet som tema. Dette vil også bli tatt opp på evalueringsmøter og oppstartmøter for igangsettelse av ny fylkesplanprosess i de enkelte fylker. (MD, SHD)

  1. MD skal løpende, og i samråd med SHD, integrere helse i sektorvise miljøhandlingsplaner og i andre tilsvarende planer og prosesser

Status :

Miljøverndepartementet vil påse at helseaspektet kommer tydelig fram i de sektorvise miljøhandlingsplanene som legges frem i 2001. Det samme gjelder for sektorvise miljøhandlingsplaner som eventuelt legges frem i senere år, ved revisjon av sektorvise miljøhandlingsplaner og tilsvarende planer og prosesser. (MD)

  1. Innen utgangen av 1999 skal Statens helsetilsyn i samråd med Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) og Statens forurensningstilsyn (SFT) ha vurdert økt grad av samarbeid på kommunalt/interkommunalt nivå vedrørende helse, miljø og næringsmidler.

Status :

Avventes inntil en avklaring er foretatt i forhold til andre prosesser med relevans, bl.a. ny næringsmiddellov.

Arbeidsmål 4.1.2

Innen utgangen av år 2004 skal miljøvernmyndighetene ha overført myndighet etter sine særlover til kommunene i forhold til miljøutfordringer av overveiende lokal karakter.

Tiltak:

  1. Innen utgangen av 2000 skal MD/SFT ha kartlagt hvilken del av særlovforvaltningen som bør overføres til kommunen.

Status :

Fordelingen av ansvar og myndighet på miljøvernområdet vil bli avklart som en del av årets (2001) konsultasjoner mellom Regjeringen og kommunesektoren. Dette arbeidet tar sikte på å overføre mer ansvar og myndighet til kommunene. Konkretisering av ny fordeling mellom stat og kommune vil bli presentert i neste stortingsmelding om

Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, som vil bli lagt frem for Stortinget høsten 2001. Konsekvenser og gjennomføring av endringene vil både være en del av konsultasjonsprosessen, og vil bli presentert i stortingsmeldingen. De enkelte endringene vil i tillegg være gjenstand for egne høringsprosesser, der det er relevant (for eksempel forskriftsendringer.

SFT har foreslått betydelig delegering til kommunene innen forurensningsområdet. Endelig avklaring forventes å foreligge høsten 2001 som en del av Rikets miljøtilstand (RM).

Forskrift om mindre avløpsanlegg og landbruksforskriftene er delegert til kommunene i 2001. (MD)

  1. Innen utgangen av 2001 skal MD/SFT framlegge hvordan myndigheten ev. bør overføres og hvilke konsekvenser dette medfører.

Status :

Jf. 4.1.2 Tiltak 1

Arbeidsmål 4.1.3

Fylkeslegene og fylkesmennene skal innen utgangen av år 2000 foreta nødvendig samordning på regionalt nivå slik at de statlige forventninger innenfor miljø og helse som formidles til kommunene er entydige og i overensstemmelse med statlig politikk. Dessuten skal de gi hensiktsmessig tilbakemelding til sentralt nivå om utviklingen i kommunene og behovet for endret virkemiddelbruk.

Tiltak:

Innen utgangen av 2000 skal SHD/Statens helsetilsyn og MD/SFT/ Direktoratet for naturforvaltning (DN) i samråd med Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) ha vurdert å etablere varige rutiner for hensiktsmessig å samordne tildelingsbrev til hhv. fylkeslegen og fylkesmannen.

Status :

Det pågår nå en prosess hvor de ulike sektormyndigheter som benytter fylkesmannen som sin formidlingskanal til kommunene samordner sine innspill til fylkesmannens tildelingsbrev (første gang 2001). SHD benytter på tilsvarende måte fylkeslegene som sitt regionale ledd i forhold til kommunene. For å sikre at signalene som gis i tildelingsbrevene til henholdsvis fylkesmannen/fylkeslegen er samordnet, foreslås det at Statens helsetilsyn deltar i den prosessen som er etablert.

Dette tiltaket er fulgt opp i samband med tildelingsbrevet for 2001. (SHD, MD, AAD)

Temaet vil videre bli fulgt opp ifm oppfølging av St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat – en bedre oppgavefordeling. Overføringen av den regionale miljøforvaltningen fra fylkesmennene til fylkeskommunene innebærer nye samordningsutfordringer.

MD (v/DN) skal i samråd med SHD spille inn forslag til koordineringsgruppen under AAD om å integrere miljø og helse som tverrgående tema for fylkesmannen i tildelingsbrevet for 2000 som grunnlag for dialog mellom stat og kommune.

Status :

Jf pkt 4.1.3 - tiltak 1

Statens helsetilsyn og SFT/DN skal innen utgangen av 2002 ha sikret seg at fylkeslegene og fylkesmennene er samordnet i å hente inn data fra kommunene som på en hensiktsmessig måte viser hvordan kommunene utvikler seg i forhold til de statlige forventningene. Det bør vurderes å samordne dette arbeidet med KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering).

Status :

Slikt initiativ er ennå ikke tatt. Se også pkt 4.1.3 - tiltak 1

Statens helsetilsyn og SFT/DN skal innen utgangen av 2002 ha sikret seg at fylkeslegene og fylkesmennene har et harmonisert opplegg for tilbakemelding til sentralt nivå om hovedtrekkene i utviklingen og komme med forslag til hvilke endringer i virkemiddelbruken som bør foretas.

Status :

Jf pkt 4.1.3 - tiltak 1

Arbeidsmål 4.1.4

Miljø- og helsemyndighetene skal bidra til at kommunene prioriterer LA 21-prosesser, fanger opp folkehelseperspektivet og vektlegger hensynet til helse og miljø i sine beslutninger.

Tiltak (utover de som er nevnt under mål 4.1.1-4.1.3):

  1. SHD og MD skal løpende arbeide for å bruke statlige virkemidler slik at det bidrar til at kommunene/befolkningen utvikler bærekraftige løsninger.

Status :

I forbindelse med stimuleringsprogrammet for LA21 (1997-2001) ble det etablert en tilskuddsordning på kap. 1463 post 74. Midlene er fra 2001 innlemmet i kap. 1442 post 70.
Målsetting: Utvikle nettverk og samarbeid for å omsette lokalt engasjement til bærekraftig praksis i tråd med Fredrikstad-erklæringen.
Målgruppe: Organisasjoner og institusjoner i deres arbeid med Lokal Agenda 21.
(Jf arb.mål 4.5.1 - tiltak 3)

For 2001 er aktivitet knyttet til den nasjonale LA21-konferansen i Stavanger – "Synergi21" prioritert. Temaet vil bli omhandlet i ny Nasjonal plan for folkehelsearbeid som er under utarbeidelse i SHD.

  1. SHD skal innen utgangen av 1999 ha vurdert lokal agenda 21 som strategi for gjennomføring av politikk for fremme av folkehelsen.

Status :

Jf pkt 4.1.4 – tiltak 1

  1. SHD og MD skal løpende vurdere tilrettelegging for utviklingsarbeid og erfaringsformidling mellom viktige aktører regionalt og lokalt.

Status :

MD har etablert nettstedet www.agenda21.no som driftes av Stiftelsen Idebanken. Idebanken er i 2001 ytterligere styrket som kompetansemiljø overfor kommunene. MD og KS har innenfor stimuleringsprogrammet for LA21 samarbeidet om regionale knutepunkt i fylkene. LA21-satsningen vil bli videreført innenfor MDs kommunerettede arbeid (se arbeidsmål 4.1.2 – tiltak1). Forum for miljø og helse, Forum for lokalt miljøvern o.a. bidrar til planleggingen og gjennomføring av synergi21-konferansen i 2001 (jf. Tiltak 1 over).

SHD bidrar med midler til drift av Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner hvor det bl.a stilles krav til at formidling og erfaringsutveksling utgjør en større del av nettverkets aktiviteter. SHD har videre bidratt med midler til etablering av helse- og miljøprofil – Norgesprofilen – i regi av helse- og miljønettverket, som kan gi grunnlag for planlegging og forankring i planverk samt systematisert oppfølging i kommunene.

4.2 Lov- og regelverk

Kommuneloven setter rammer for hvor sterkt sektorlovene skal gi føringer på kommunens organisering for å ivareta de lovpålagte oppgavene.

Plan og- bygningsloven gir et godt grunnlag for samordning av miljø og helse på alle nivåer. Helsedimensjonen knyttet til arealspørsmål og bevaring av miljøkvaliteter er betydningsfull, men er lite integrert/artikulert i planprosesser.

Ved en overføring av myndighet til kommunene etter miljøvernsektorens særlover ligger det til rette for en god samordning mellom forurensningsloven og kommunehelsetjenesteloven. Slik myndighetsoverføring bør sees i sammenheng med arbeidet med nye forskrifter innen miljørettet helsevern etter kommunehelsetjenesteloven.

Arbeidsmål 4.2.1

Lovverk for helse- og miljø skal utformes på en slik måte at det legger til rette for at kommunene og virksomheter arbeider langsiktig og systematisk med miljø og helse innenfor et bærekraftperspektiv (sosial, økologisk og økonomisk).

Tiltak:

SHD skal sammen med MD innen sommeren 2000 identifisere relevante problemstillinger og eventuelle utredningsbehov knyttet til Planlovutvalgets arbeid.

Status :

Det ble våren 2000 avholdt møte mellom planlovutvalgets sekretariat og SHD hvor dette ble drøftet. SHD vil også vurdere dette ifm. SHDs høringsuttalelse til Planlovutvalgets første delutredning i 2001. Se også pkt 4.2.1 – tiltak 2.

SHD og MD skal innen utgangen av 2000 ha startet opp arbeidet med å samordne bestemmelsene om konsekvensutredning i plan- og bygningsloven og kommunehelsetjenesteloven. Også forholdet til strategiske konsekvensutredninger bør vurderes i denne sammenheng.

Status :

Planlovutvalget skal i sin delinnstilling våren 2001 vurdere kvalitetskrav til planlegging og samordning med annet lovverk. Utvalget vil i sin endelige utredning (2002) gjennomgå alle viktige sektorer og samfunnsoppgaver med sikte på å oppnå en bedre samordning mellom sektorlovgivningen og plan- og bygningslovens plansystem.

Asplan Viak har på oppdrag fra SHD utarbeidet en metodebeskrivelse for konsekvensutredninger av tiltak som kan ha betydning for helse og trivsel. Forholdet mellom plan- og bygningsloven og kommunehelsetjenesteloven og forholdet til strategiske konsekvensutredninger (KU) vil bl.a. bli vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av ny forskrift for miljørettet helsevern i kommunene. Som ledd i oppfølgingen av Asplanutredningen tar SHD også sikte på å utarbeide en egen temaveileder knyttet til plan- og bygningslovens KU-forskrift.

SHD/Statens institutt for folkehelse skal innen utgangen av 1999 iverksette et arbeid for å utvikle utløsningskriterier for konsekvensutredninger av helseforhold.

Status :

Jf pkt 4.1.4 – tiltak 2. I stedet for å fokusere på helsemessige utløsningskriterier legges det sterkere vekt på å utarbeide metodikk/veileder for de konsekvensutredninger som foretas.

SHD og MD skal innen utgangen av 2000 ha startet opp arbeidet med å samordne tiltak mot støy og luftforurensning etter forurensningsloven og kommunehelsetjenesteloven.

Status :

MD har satt igang revisjon av grenseverdiforskriften hvor SHD deltar. Forholdet til kommunehelsetjenesteloven er blitt drøftet i dette arbeidet.

SHD skal innen utgangen av 2000 ha startet arbeidet med å fornye og forenkle forskrifter innen miljørettet helsevern med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven.

Status :

En arbeidsgruppe ble nedsatt høsten 1999. Det tas sikte på å sende forskriftsutkast på høring i løpet av sommeren/høsten 2001.

Arbeidsmål 4.2.2

Helse- og miljøspørsmål skal tydeliggjøres i beslutningsprosesser som gjelder arealpolitikken innenfor den regionale planleggingen.

Tiltak:

  1. MD skal i samarbeid med SHD videreføre prosjektet konsekvensutredninger i kommunal planlegging.

Status :

Jf pkt 4.2.1 tiltak 1 og 2

  1. MD skal i løpet av 1999 starte opp et utviklingsarbeid knyttet til behov for revisjon av kommunale planer i lys av LA 21, herunder miljø/helse.

Status :

Dette er ikke prioritert av MD utover de planrevisjoner som kommunene selv iverksetter.

Tilsyn

Det er stort behov for å styrke kommunene som tilsynsmyndighet gjennom opplæring og veiledning til kommunale systemrevisorer. Videre er det en utfordring at kommunenes tilsyn med virksomheter utøves på en slik måte at det ikke blir urimelig forskjeller i etterlevelse av lover og regelverk. Det bør sikres en bedre samordning av de statlige tilsynsmyndighetene, både nasjonalt og regionalt. For de statlige tilsynsmyndighetene er det en utfordring å sikre en bedre samordning seg imellom, både sentralt og på fylkesnivå, samt å påse at kommunens tilsyn utøves på en systematisk og etterrettelig måte.

Arbeidsmål 4.3.1

Kommunene og fylkeskommunene skal støttes i å iverksette effektive og helhetlige kvalitetssystemer for sin virksomhet innen helse og miljø. Dette innebærer at tilsynet skal være innrettet på en slik måte at kommunene og fylkeskommunene stimuleres til å sette i gang prosesser som sikrer systematisk og kontinuerlig forbedring av arbeidet med miljøfaktorer av betydning for helse.

Tiltak

Statens helsetilsyn skal videreføre nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i helsetjenesten ut 2000.

Status :

Det er ansatt rågivere i hos alle fylkeslegene som har som oppgave å rådgi kommunene i kvalitetsutvikling. Disse er ansatt til ut 2001.

  1. Statens helsetilsyn og fylkeslegene skal ha miljørettet helsevern i skoler og barnehager som felles tilsynsområde i 1999.

Status :

Fylkeslegene har i 1999 og 2000 gjennomført tilsyn med etterlevelsen av forskrift om miljørettet helsevern i barnehagar og skoler, "arbeidsmiljøloven" til skoleelever og barnehagebarn. I alt gjorde fylkeslegene systemrevisjoner i 54 kommuner, fordelt på to til fire kommuner i hvert fylke. Over halvparten av kommunene manglet et system for tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Kommunene som det er ført tilsyn med vil bli fulgt opp av fylkeslegene og Helsetilsynet til avvikene som har blitt påvist er lukket. Tilsynet ble oppsummert i brev fra Helsetilsynet til SHD i januar 2001.

Arbeidsmål 4.3.2

Fylkeslegen og fylkesmannen skal være hensiktsmessig samordnet i tilsyn som gjelder helse og miljø. Samordning kan skje ved felles metodikk, koordinerte tilsyn og ev felles tilsyn der hvor fylkeslegen og fylkesmannen finner dette hensiktsmessig.

Tiltak

  1. Innen utgangen av 2000 skal Statens helsetilsyn og SFT i fellesskap ha foretatt en vurdering av nåværende samordning innen miljørettet helsevern og miljøvern mellom fylkeslege og fylkesmann, samt forslag til tiltak for å styrke denne samordningen.

Status :

Det har vært dialog mellom Statens helsetilsyn og SFT for videre arbeid. Arbeidet er utsatt i påvente av oppfølgingen av St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat – en bedre oppgavefordeling (KRD).

Arbeidsmål 4.3.3

Kommunen skal gjennom veiledning og opplæring gjøres i stand til å føre hensiktsmessig systemtilsyn med virksomheter etter kommunehelsetjenestelovens forskrifter.

Tiltak

  1. Statens helsetilsyn og SFT skal i samarbeid med andre aktuelle tilsynsmyndigheter og KS vurdere å utvikle en felles strategi for hvordan sentrale myndigheter og organisasjoner kan styrke kommunenes tilsyn med virksomheter og kompetanse innen tilsynsmetodikk.

Status :

Samarbeidsforumet med direktørene i HMS-etatene (direktørgruppen) vedtok i mars 2001 å utvide samarbeidet til flere etater. Helsedirektøren er nå medlem av direktørgruppen. Utvidelsen vil bidra positivt i de overordnede diskusjonene på en rekke områder, deriblant utviklingssamarbeid innen tilsyn, større allmenngjøring av internkontroll som begrep og styringsform. I tillegg vil det føre til økt samarbeid innen tilsyn, bedre oversikten over sammenfallende områder hvor etatene kan gjøre felles innsats overfor felles målgrupper, opplæring av tilsynspersonell og samarbeid regionalt og lokalt. SHD vil ta inititiativ overfor AAD med sikte på å hjemle HMS-forskriften i kommunehelsetjenesteloven.

Det er i 2000 gitt midler til Statens helsetilsyn til prosjekt om utvikling og spredning av praktisk forenklede tilsynsverktøy tilpasset tilsyn med mindre virksomheter. Rapporten

fra dette prosjektet; Kommunenes tilsyn med miljø og helse: Tilsyn med små virksomheter (IK-2736) er nå tilgjengelig på Statens helsetilsyns hjemmesider.

Videre har Forum for miljø og helse fått midler i 2000 og 2001 til gjennomføring av kommunale kurs i tilsynsmetodikk innen miljørettet helsevern.

Næringsmiddeltilsynet, både sentralt og lokalt har deltatt i aktivitetene under dette tiltaket.

  1. Statens helsetilsyn og SFT skal i samarbeid vurdere å videreføre utviklingsarbeidet med miljørevisjon som metode for kommunene

Status :

Det har vært dialog mellom Statens helsetilsyn og SFT om videre arbeid, men saken utsettes foreløpig til spørsmålet om delegering av miljøoppgaver til kommunene er nærmere avklart (jf. MDs kommunesatsning).

4.4 Overvåkning

Det er et behov for samordning av helse- og miljøovervåkningen.

Det er behov for utvidet kartlegging/overvåkning innen de fleste miljøtema som denne handlingsplanen omfatter.

Det er videre behov for å vurdere om overvåkningen av de miljørelaterte helseeffektene er tilstrekkelig.

Arbeidsmål 4.4.1

I løpet av 2000 skal det utvikles en felles strategi for overvåkning av miljørelaterte helseeffekter og for helserelaterte miljøfaktorer.

Tiltak

  1. Statens forurensingstilsyn, Statens næringsmiddeltilsyn og Statens institutt for folkehelse skal i løpet av 2000 utarbeide en felles strategi for overvåkning/registrering av helserelaterte negative miljøfaktorer og miljørelaterte negative helseeffekter.

Status :

I samråd med MD har SHD tatt initiativ til et møte i mai 2001 hvor berørte aktører ble invitert til en gjennomgang av overvåkingssystemer og en diskusjon om samordning av overvåking på helse- og miljøområdet. SHD og MD har gitt nevnte etater (i tiltak 1 og 2) et formelt oppdrag for å følge opp arbeidsmål 4.4.1. Det skal bl.a. utarbeides et forslag til samordnet strategi som vil bli forelagt styringsgruppemøtet våren 2002.

  1. Riksantikvaren, Direktoratet for naturforvaltning og Statens institutt for folkehelse utarbeider i løpet av 2000 en felles strategi for overvåkning/registrering av helserelaterte, positive miljøfaktorer og miljørelaterte, positive helseeffekter.

Status :

Jf pkt 4.4.1 – tiltak 1

4.5 Informasjon og medvirkning

Arbeidsmål 4.5.1

Både planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av informasjonsarbeidet må ta utgangspunkt i målene og prinsippene for den statlige informasjonspolitikken.

Hovedmålene i politikken er å :

  • sikre den enkelte innbygger og virksomhet reell tilgang til informasjon om det offentliges aktiviteter,
  • sikre den enkelte innbygger informasjon om sine rettigheter, plikter og muligheter, og
  • sikre lik og alminnelig tilgang til å delta aktivt i den demokratiske prosessen.

Tiltak:

  1. Miljøverndepartementet skal aktivt formidle informasjon til viktige aktører i forvaltningen.

Status :

MD formidler løpende sentral informasjon til rette aktører.

  1. Miljøverndepartementet skal bidra med økonomisk støtte til GRIP senter.

Status :

For 2001 fikk GRIP senter et tilskudd på 22 millioner kroner (14,7 mill. kr. i 2000).

  1. Miljøverndepartementet skal legge til rette for at frivillige organisasjoner og andre kan være videreformidlere til aktuelle forbrukergrupper, demonstrere konsekvenser av uheldig atferd og gi relevant informasjon om alternative valg.

Status :

Det legges til rette på to måter: For det første gjennom økonomisk støtte til miljøvernorganisasjoner. For det andre tilrettelegges informasjon bl.a. gjennom GRIP senter og egne informasjonskanaler som bl.a. nettstedet Miljøstatus i Norge (MISTIN) hvor SFT er ansvarlig redaktør og alle relevante direktorater bidrar med oppdatert miljøinformasjon.

Tilskuddsordning for Lokal Agenda 21 er etablert (kap. 1463 post 74).

  1. Miljøverndepartementet og Sosial- og helsedepartementet skal bruke Nettverk for miljølære som informasjonskanal.

Status :

Miljøverndepartementet jobber bl.a. for å sikre en sterkere kobling mellom Nettverk for Miljølære og Miljøstatus i Norge på internett.

SHD har bidratt med midler til Nettverk for miljølære og ønsker å bruke nettverket som informasjonskanal for egne ansvarsområder ved å bidra til å implementere relevante kunnskapsartikler og erfaringer fra prosjektbaserte tiltak på flere områder.

  1. Miljøverndepartementet skal føre en åpen dialog og sørge for god kommunikasjon med de frivillige organisasjonene.

Status :

Miljøverndepartementet fører en kontinuerlig åpen dialog og har god kommunikasjon med de frivillige organisasjonene på alle nivåer i forvaltningen. Det er hyppige kontaktmøter med politisk ledelse, og god kontakt og dialog mellom organisasjonene og administrasjonen.

4.6 Veiledning

Arbeidsmål 4.6.1

Det skal etableres og vedlikeholdes en standardisert manual med allment aksepterte helse- og miljøfaglige normer hvor de viktigste sammenhenger mellom miljøfaktorer og helse er sammenstilt og gradert slik at de kan sammenholdes.

Tiltak:

  1. Statens institutt for folkehelse skal utarbeide forslag til aktuelle helsebaserte normer for miljøkvalitet tilpasset forvaltningsinstitusjoners nåværende og antatt framtidige behov.

Status :

Folkehelsa utga i november 1998 "Anbefalte faglige normer for inneklima". Folkehelsa gir råd til miljøvernmyndighetene når det gjelder grenseverdier for uteluftforurensninger

og støy. Folkehelsa gir gjennom Råd for plantevernmidler anbefalinger om grenseverdier for plantevernmidler i mat der det ikke foreligger internasjonale verdier.

Det vil i forbindelse med arbeidet med ny generell forskrift om miljørettet helsevern i kommunene foretas en vurdering av behov for nye helsebaserte normer jf. arbeidet med revidering av "Miljø og helse – en forskningsbasert kunnskapsbase".

  1. Statens institutt for folkehelse skal sørge for at informasjonsmaterialet oppdateres/vedlikeholdes og kompletteres med ny viten i form av en hovedrevisjon hvert tredje eller fjerde år, og mindre oppdateringer etter behov og arbeidskapasitet.

Status :

Folkehelsa tar sikte på å revidere "Miljø og helse – en forskningsbasert kunnskapsbase" i 2002 (jf. tiltak 1 ovenfor).

Arbeidsmål 4.6.2

Det skal legges til rette for effektiv spredning, formidling og bruk av kunnskap om sammenhenger mellom miljø og helse og tilbakemelding fra brukere på informasjonsmateriellet.

Tiltak:

Statens institutt for folkehelse skal innen utgangen av 1999 utarbeide en informasjonssbrosjyre om den forskningsbaserte kunnskapsbasen.

Status :

Den forskningsbaserte kunnskapsbasen har fått meget stor spredning til sentral og lokal forvaltning samt faginstitusjoner. Det vil bli lagt ut en egen internettversjon på Folkehelsas hjemmesider. Det vil foretas en vurdering av hvordan kunnskapsbasen kan gjøres mer anvendelig for bruk bl.a. i forbindelse med kommunenes og virksomhetenes oppfølging av ny forskrift om miljørettet helsevern i kommunene. Statens institutt for folkehelse skal i samarbeid med sentrale helse- og miljøvernmyndigheter vurdere å arrangere kurs om kunnskapsbasert miljø- og helsearbeid, konsekvensutredninger og helse, samt plan- og bygningsloven som virkemiddel innenfor miljø og helse.

Status :

I 1999 arrangerte Folkehelsa europeisk toksikologikongress for ca. 800 deltagere. Det ble holdt 17 fagsesjoner med 75 foredrag og 4 etterutdanningskurs om toksikologiske temaer

Folkehelsa gir løpende et stort antall foredrag på seminarer, arbeidsgruppemøter og kurs arrangert av andre. Avdeling for miljømedisin ga i 2000 98 presentasjoner på internasjonale og nasjonale møter.

Arbeidsmål 4.6.3

Det skal foretas regelmessig vurdering av aktuelle veiledere i forhold til hvor viktige de er og hvordan veilederne samsvarer med hverandre og på bakgrunn av dette revidere dem på en mest mulig samordnet måte. Som en del av dette skal det legges til rette for at erfaringer både fra norske kommuner og internasjonalt blir ivaretatt og gjort tilgjengelig for andre kommuner.

Tiltak:

  1. Statens helsetilsyn skal i løpet av 2000 utarbeide forslag for utvikling av et veiledningsregister og hvordan et slikt register kan brukes aktivt til systematisk forbedringsarbeid i kommunene innen miljø og helse.

Status :

Arbeidet med å utvikle et veiledningsregister innen miljø og helse er samordnet med arbeidet med å utvikle nytt regelverk på området (jf 4.2.1 tiltak 5).

Arbeidsmål 4.6.4

Veiledning om kommunale plan- og styringsprosesser rettet mot personell innen miljø og helse skal styrkes.

Tiltak:

  1. Statens helsetilsyn skal i løpet av 2000 utarbeide utkast til veileder om miljø, helse og plan samt en plan for videreutvikling og implementering av denne veiledningen.

Status :

Helsetilsynet har utarbeidet og utgitt utredningen miljø og helse i plan (IK- 2685). Denne er fulgt opp med møter med sentrale aktører innen grunn- og videreutdanning innen miljø og helse, som vurderer å etablere utdanningstilbud for miljø-, helse- og planpersonell.

  1. Statens helsetilsyn skal i løpet av 2000 lage utkast til opplæringspakke for opplæring av miljø- og helsepersonell i plan- og styringsprosesser.

Status :

Statens helsetilsyn har laget en enkel oversikt over eksisterende utdanningstilbud med relevans for plan-, miljø- og helsearbeid.

Arbeidsmål 4.6.5

Miljø- og helsemyndigheter skal samarbeide med sikte på at relevant kunnskap om miljø og helse er integrert i helseutdanningen og i utdanningen av samfunnsplanleggere. Videre skal også ansatte i barnehage, skole og skolefritidsordning ha kompetanse til å utnytte miljøkvaliteter i pedagogiske opplegg.

Tiltak:

  1. SHD skal videreføre og videreutvikle etablerte sentrale og regionale nettverk i lys av LA 21.

Status :

SHD bidrar med midler til Norsk nettverk for helse- og miljøkommuner og Nettverk for miljølære. Videre bidrar SHD med midler til etterutdanningsopplegget SAMPLAN.

  1. Miljøverndepartementet skal formidle eksempler og fremme erfaringsutveksling regionalt og lokalt bl.a. gjennom de nasjonale kompetansenettverk og regionale knutepunkt for lokal agenda 21 og Nettverk for miljølære.

Status :

Jf pkt 4.1.4 – tiltak 3 og 4.1.2 – tiltak 1. MD har styrket Idebanken fra 2001 for å kunne ivareta støttefunksjoner overfor kommunene i forbindelse med LA21 og miljøvernutfordringene, herunder problemstillinger knyttet til helse og miljø (livskvalitet og trivsel).

4.7 Økonomiske virkemidler

De økonomiske virkemidlene har egenskaper som gjør at de bør få økt betydning i miljøvernpolitikken. Dette henger bl.a. sammen med karakteren av flere av våre største miljøutfordringer. Drivhuseffekten, spredningen av helse- og miljøfarlige kjemikalier og lokale forurensningsproblemer kommer i all hovedsak ikke fra enkelte store punktkilder, men skyldes mange små utslipp fra boliger, biler, forskjellige produkter mv. Spesielt i tilfeller hvor miljøødeleggelsene skyldes mange små kilder, vil ikke myndighetene kunne ha tilstrekkelig informasjon om kostnadene ved å redusere utslippene. Ved bruk av avgifter trenger ikke myndighetene å kjenne kostnadene ved å redusere utslippene hos den enkelte. Miljøavgiftene kan da bidra til at endringene skjer kostnadseffektivt, dvs. til lavest mulig kostnad for samfunnet. Omsettelige kvoter har lignende egenskaper.

Også pante-/retursystemer og tilskuddsordningen er økonomiske virkemidler som i visse tilfeller kan være hensiktsmessige.

Det vises for øvrig til omtale av aktuelle mål og virkemidler i kap 5 om miljøutfordinger.

Arbeidsmål 4.7.1

Finansieringsordninger som stimulerer til forebyggende innsats skal vurderes.

Tiltak:

  1. I samarbeid med interesserte kommuner, Kommunal- og regionaldepartementet og Samferdselsdepartementet, vil Sosial- og helsedepartementet vurdere mulig forsøksvirksomhet som stimulerer til finansiell samordning mellom kommunenes ulykkesforebyggende innsats, og statens og fylkeskommunenes kostnader knyttet til manglende forebyggende innsats.

Status :

Erfaringer fra tilsvarende kjente forsøk har ikke vist tilstrekkelig gode resultater. På denne bakgrunn anbefaler ikke styringsgruppa at det initieres oppfølging på nåværende tidspunkt, men saken tas opp til ny vurdering i 2002.

4.8 Forskning

Arbeidsmål 4.8.1

Prioritere kunnskapsutvikling der forskningen er vurdert å være et verdifullt virkemiddel for brukerne og relevant for forvaltningens problemstillinger .

Tiltak:

Følgende pågående programmer er viktige for å bidra til å framskaffe god kunnskap om sammenhengen mellom ulike fysiske miljøfaktorer og helse:

  • Inneklima og helse
  • Miljøforurensning og helse
  • Drikkevannsforskning
  • Stråling og strålevern
  • Landskap i endring

I tillegg vil helsemyndighetene prioritere forskning innenfor temaet mat og helse.

Status :

MD og SHD bidrar med midler til forskningsrådets program "Miljø og helse" og til programmet "Forurensning: kilder, spredning og effekter" hvor bl.a. det tidligere programmet "Stråling og strålevern" inngår.

SHD bidrar videre med midler til følgende programmer i forskningsrådets regi : "Helse og samfunn", "Mat og helse", "Drikkevannsforskning", "EUs strålevernprogram" og "Antibiotikaresistens".

Statens institutt for folkehelse prioriterer forskning innen miljø og helse som et nødvendig grunnlag for tjenesteytende funksjoner (overvåking, utredning, rådgivning, informasjon) overfor sentral og lokal forvaltning. Forskningen fremskaffer ny kunnskap om eksponering for miljøfaktorer og om helseeffekter av slike faktorer ved hjelp av eksperimentelle og epidemiologiske studier. Forskningen gir også nødvendig kompetanse i miljømedisinsk risikovurdering og til å fortolke forskningsresultater om miljø og helse fremskaffet av andre.

Arbeidsmål 4.8.2

Styrket kunnskapsutvikling om forebygging av ulykker med stor folkehelsemessig betydning og ulykker som opptar befolkning og samfunn i særlig grad.

Tiltak:

  1. Bidra til tettere samarbeid mellom forskningsmiljøer og ansvarlig instans for det forebyggende arbeid sentralt og lokalt, særlig tiltak rettet mot barn og eldre.

Status :

I 1999 ble det fremlagt vitenskapelige publikasjoner og rapporter med ny kunnskap om risikofaktorer, bl.a forebygging av lårhalsbrudd og skader etter sykkelulykker. Statens institutt for folkehelse har utarbeidet en oversikt over forslag på disse områdene.

Arbeidsmål 4.8.3

Styrket kunnskapsutvikling om miljøforhold som virker positivt på helse og hvordan samfunnet kan nyttiggjøre seg slik kunnskap.

Tiltak

  1. Miljøvern- og helsemyndighetene vurderer hvilke kriterier som bør legges til grunn for prioritering av forsknings- og utdanningsbehov. Dette gjelder både langsiktige behov gjennom Norges Forskningsråds programmer og det mer kortsiktige behovet knyttet til ulike forvaltningsoppgaver.

Status :

Miljøverndepartementet er i samarbeid med de undeliggende etater i ferd med å utarbeide en ny oversikt over miljøvernmyndighetenes samlede kunnskapsbehov. Kunnskapsbehovet ligger til grunn for departementets FoU-strategi, som inneholder en nærmere prioritering av FoU -aktiviteter. Når det gjelder utdanningsbehov vises det bl.a. til 5.6.2 tiltak 1.

  1. Helse- og miljøvernmyndighetene skal fra 2000 ha samordnet og prioritert sine FoU- strategier vedrørende miljø og helse.

Status :

Dette tiltaket må baseres på tiltak 1 som angir at miljø- og helsemyndighetene må vurdere hvilke kriterier som må ligge til grunn for prioritering av forsknings- og utdanningsbehov. MD innkaller til et møte med SHD med sikte på å komme frem til en samordnet innsats.

Arbeidsmål 4.8.4

Forvaltningen innen miljø og helse skal ha et bevisst forhold til behovet for forskning og utvikling.

Tiltak:

  1. SFT og Statens helsetilsyn skal sammen med Vegdirektoratet fullføre vurderingen av det forvaltningsmessige behovet for forskning og utvikling innen trafikk, miljø og helse i 2000.

Status :

Det har ikke vært direkte drøftinger mellom SFT, Vegdirektoratet (VD) og Statens Helsetilsyn om FoU-behov. Indirekte har det vært diskutert i forbindelse med TØIs stategiske instituttprogram og med VD i forbindelse med FoU-behov innen støyområdet.

  1. Det skal vurderes å ha en tilsvarende gjennomgang av øvrige aktuelle miljøutfordringer.

Status :

Jf pkt 4.8.3 tiltak 2

5 Miljøutfordringer

Lokal luftkvalitet

Eksisterende nasjonale mål

Miljøverndepartementet har i St meld nr 8 (1999-2000) satt opp følgende strategiske mål og resultatmål for luftforurensninger:

Strategisk mål

Lokale luftforurensnings skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas.

Resultatmål

Døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM 10) skal innen 2005 ikke overskride 50 m g/m 3> mer enn 25 dager pr. år og innen 2010 ikke mer enn 7 dager pr. år.

Timemiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid (NO 2) skal innen 2010 ikke overskride 150 m g/m 3> mer enn 8 timer pr. år.

Døgnmiddelkonsentrasjonen av svoveldioksid (SO 2) skal innen 2005 ikke overskride 90 m g/m 3>.

Årsmiddelkonsentrasjonen av benzen skal innen 2010 ikke overskride 2 m g/m 3> som bybakgrunnsverdi.

Tiltak:

  1. Helsemyndighetene skal delta aktivt i arbeidet etter forurensningslovens forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy (grenseverdiforskriften), ved å gi helsefaglige innspill og komme med synspunkter på valg av tiltak.

Status :

Sosial- og helsedepartementet er med i arbeidet med å revidere grenseverdiforskriften. Helsetilsynet deltar, sammen med representanter fra lokale helsemyndigheter i Oslo og Drammen, i en referansegruppe opprettet av SFT for å gi innspill til arbeidet med revisjon av grenseverdiforskriften.

  1. Miljøvernmyndighetene skal, bl.a. i samarbeid med helsemyndighetene, vurdere aktuelle tiltak og virkemidler, herunder revisjon av grenseverdiforskriften.

Status :

Grenseverdiforskriften er under revisjon, og Miljøverndepartementet har ansvaret for å sørge for at EUs datterdirektiv om utendørs luftkvalitet er gjennomført i norsk rett innen 19. juli 2001. Sosial- og helsedepartementet deltar i dette arbeidet.

  1. Helsemyndighetene skal framskaffe mer forskningsbasert kunnskap om samvirke mellom luftforurensingkomponenter og helsemessige konsekvenser.

Status :

Svevestøv fra piggdekkslitasje av veier kan ha betydning for folks helse. Statens institutt for folkehelse har undersøkt i et eksperimentelt system om forskjellige typer steintilslag i asfalten har forskjellig evne til å påvirke folks helse. Noen steintyper fremkaller sterkere betennelsesreaksjoner i lungeceller fra mennesker og dyr enn andre partikler. Disse resultater er til en viss grad bekreftet i intakte dyr. Det mangler noen flere dyreforsøk før man med større sikkerhet enn nå kan klassifisere forskjellige typer steintilslag med hensyn til helseskadelig potensiale.

Folkehelsa har gjennomført en epidemiologisk studie over sammenheng mellom luftforurensning i Drammen og sykehusinnleggelse for luftveislidelser. Man fant en sammenheng mellom indikator for biltrafikk (benzen) og innleggelser.

Folkehelsa og Helsetilsynet deltar sammen med Vegdirektoratet og SFT i prosjektet Bedre byluft som har som siktemål å komme fram til tiltak mot de viktigste luftforurensningskomponentene i de store byene. I denne sammenheng skal også befolkningen varsles dersom visse grenser for luftforurensning overskrides i områder med en viss befolkningsmengde. Varslene er spesielt rettet mot de sårbare grupper i befolkningen som man mener har størst behov for informasjonen .

5.2 Inneklima

Utgangspunktet for valg av mål og virkemidler er at astma, allergi og inneklimasykdommer totalt sett utgjør et stort helseproblem. Som gruppe er de blant våre viktigste folkesykdommer og årsak til betydelige plager, kronisk sykelighet og ressursforbruk.

Virkemidlene i arbeidet med å forebygge astma, allergi og inneklimasykdommer er ikke først og fremst knyttet til helsesektoren, men finnes innenfor en rekke ulike sektorers ansvarsområde. Dette fører til at det er helt avgjørende med samarbeid på tvers av sektorer, og det er bakgrunnen for at det er utarbeidet en tverrdepartemental handlingsplan for å forebygge astma, allergi og inneklimasykdommer.

I likhet med andre kroniske sykdommer er astma og allergi et resultat av samspillet mellom arvelige anlegg og miljø. Potensialet for forebygging er stort nettopp fordi miljøfaktorene spiller en sentral rolle. Det forutsetter imidlertid at risikofaktorene identifiseres, og at vi har tilstrekkelig kunnskap om hvordan disse kan reduseres eller fjernes.

Det er imidlertid viktig å presisere at mye er ukjent innenfor dette området, både om hva som er viktige risikofaktorer og når i livet den mest sårbare perioden er. Internasjonalt pågår det mye forskning og fagdiskusjon. Vi kan derfor forvente at det i løpet av de nærmeste årene kommer mer kunnskap som kan gi grunnlag for å reorientere innsatsen. Resultatmål og virkemidler må baseres på dagens kunnskap, og selv om vi mangler mye kunnskap om astma, allergi og inneklimasykdommer, har vi på en rekke områder likevel tilstrekkelig kunnskap om hva som øker risikoen, både for å utvikle tilbøyelighet for slike plager og for at plagene utløses.

Eksisterende nasjonale mål

Den nasjonale målsetting på området ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandling av St meld nr 37 (1992-93) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid, jf Innst. S. nr. 118 (1993-94) :

"Innen år 2002 skal samordnet planlegging og tiltak mot helseskadelig innemiljø sammen med helsefremmende kunnskap og atferd og tidlig intervensjon overfor de som rammes, føre til stopp i økningen av forekomst av astma og allergi hos barn under 7 år og til mindre sykelighet og bedre funksjon i alle aldersgrupper."

Arbeidsmål

I handlingsplan for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer er det på bakgrunn av den overordnede målsettingen utledet åtte hovedmål :

  • Økt kunnskap i befolkningen om sentrale risikofaktorer.
  • Mest mulig allergenfattige innemiljøer i barnehager og skoler.
  • Redusert eksponering for helseskadelige faktorer i innemiljøet.
  • Redusert utendørs luftforurensning fra ulike kilder.
  • Mer enhetlig registrering og diagnostisering.
  • Økt forskningsbasert kunnskap om forekomst, årsaker, risikofaktorer og mekanismer.
  • Økt mulighet til å unngå stoffer og produkter som ikke tåles.
  • Økt kunnskap blant de som er rammet av astma og allergi om hvordan sykeligheten kan reduseres og funksjonsevnen bedres.

Disse målene skal også dekke astma og allergi som har sammenheng med andre forhold enn inneklima, men de fleste er også relevante i sammenheng med inneklimaproblematikken.

Nedenfor følger en oversikt over forslag til tiltak og virkemidler med tilhørende resultatmål. Forslag til tiltak og virkemidler er hentet fra Handlingsplan for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer 1998-2002. Det er de tiltakene som angår Sosial- og helsedepartementet og Miljøverndepartementet som er trukket fram her. Det vises for øvrig til statusrapportene for 1999, 2000 og 2001.

Resultatmål 5.2.1

Befolkningen skal være kjent med hvilke tiltak som bør gjøres for å bedre inneklimaet i private boliger (spesielt i forbindelse med fukt, teppegulv og kjæledyr).

Tiltak:

  1. Utarbeide informasjon med enkle råd om bedring av inneklimaet, hvor målgruppen er befolkningen. Ansvarlige departement: Sosial- og helsedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.

Status :

Folkehelsa har i 2001 utarbeidet en brosjyre for den generelle befolkning (Godt inneklima) der diverse vesentlige problemområder i inneklima blir tatt opp: Røyking, fukt, renhold, dyreallergener osv. Brosjyren finnes på Folkehelsas web-side (http://www.folkehelsa.no/dok/brosjyrer/godtinneklima.html). Brosjyren er også sendt til utvalgte kommuner for utprøving. Brosjyren er basert på rapporten "Anbefalte normer for inneklima (http://www.folkehelsa.no/dok/rapporter/inneklima.html). (SHD)

Resultatmål 5.2.2

Skole- og barnehagevirksomheten skal planlegges og drives slik at astma, allergi og inneklimasykdommer forebygges.

Tiltak:

  1. Skoler og barnehager skal ha et internkontrollsystem som ivaretar elevenes helse og innemiljø. Oppfølging skal sikres gjennom tilsyn. Ansvarlige departement: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Barne- og familedepartementet og Sosial- og helsedepartementet.

Status :

En interdepartemental arbeidsgruppe med representanter fra KUF, FIN, KRD og SHD har utredet alternative rettslige løsninger for skoleelevers fysiske arbeidsmiljø. Arbeidsgruppen avga sin rapport i 2000 "Rapport 2000: Skoleelevers fysiske arbeidsmiljø". Se: KUFs hjemmesider www.odin.dep.no/kuf/publ/rapporter

Gjennomføringen av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler ble evaluert i 1999/2000. Forskriften forutsatte godkjenning av virksomhetene innen 31.12.1998. Resultatene fra evalueringen viser at implementeringen av forskriften fortsatt i stor grad er i prosess og at det er et stykke igjen til at alle forskriftens intensjoner er oppnådd og alle plikter overholdes både på kommunenivå og skole/barnehagenivå.

KUF har fremmet forslag om bestemmelser om elevers arbeidsmiljø i opplæringslova og privatskulelova. Forslaget er sendt på høring 23.04.01 med høringsfrist 15.08.01. Forslaget inneholder også bestemmelser som gjelder det fysiske arbeidsmiljø. (KUF)

Oppfølging av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. var tema for fylkeslegenes fellestilsyn i 1999 og første kvartal av 2000. Fellestilsynet ble oppsummert av Statens helsetilsyn i brev til SHD 18.01.01.

Resultatmål 5.2.3

Skoler og barnehager skal innen 31.12.1999 kunne dokumentere at innemiljøet er i overensstemmelse med regelverket.

Tiltak:

  1. Skoler og barnehager skal ha et internkontrollsystem som ivaretar elevenes helse og innemiljø. Oppfølging skal sikres gjennom tilsyn. Ansvarlige departement: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Barne- og familedepartementet og Sosial- og helsedepartementet.

Status :

Jf pkt 5.2.2.

  1. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. pålegger kommunene å påse at skoler og barnehager har et system for å dokumentere at innemiljøet er i overensstemmelse med regelverket. Ansvarlig departement: Sosial- og helsedepartementet.

Status :

Jf pkt 5.2.2.

  1. Evaluering av gjennomføringen av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler skal gjøres i 1999. Oppfølging av resultatene i samarbeid mellom BFD, KUF og SHD.

Status :

Jf pkt 5.2.2

Resultatmål 5.2.4

Kompetansen hos barnehage- og skolepersonell om forhold i den enkelte virksomhet som er av betydning for bedring av inneklimaet, skal heves.

Tiltak:

  1. Veileder om miljørettet helsevern i skoler og barnehager distribueres til barnehage- og skolepersonell. Ansvarlig departement: Sosial- og helsedepartementet.

Status :

Statens helsetilsyn fikk i 1998 et tilskudd på kr 220 000 fra Sosial- og helsedepartementet til å distribuere veileder om miljørettet helsevern i skoler og barnehager til alle landets skoler og barnehager i 1998, jf. Handlingsplan for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer 1998-2002. Tiltaket er gjennomført.

Nettverk for miljølære ( www.miljolare.no) har egen temaside om inneklima på skolen.

KUF har utarbeidet en veileder "Hvordan lage sunt inneklima i skolebygg?" (bestillingsnr: F-4062) til bruk for bl.a. lærere og skoleledere ( www.odin.dep.no/kuf/norsk/publ/veiledninger)

Opplysningskontoret for energi og miljø (OFE) arbeider med implementeringen av MEIS i skoler. OFE er Norges vassdrags- og energidirektorats operatør for informasjon og opplæring og har i samarbeid med førskolelærere laget materiell om effektiv energibruk,

som for eksempel spill og barnebøker. I tillegg har OFE utarbeidet et opplæringsprogram for førskolelærere hvor inneklima og helse er viktige temaer. Fra og med 1998 har OFE vært ansvarlig for gjennomføringen av kurset Inneklima i skoler og barnehager. (OED)

En enkel veileder vil bli utarbeidet av Kommuneforlaget i samarbeid med Pedagogisk Nettverk. BFD vil omtale denne i sitt informasjonsblad "Familia". Behovet for opplæring i regi av kommunene er omtalt i den nevnte Stortingsmeldingen om barnehager. (BFD)

Temaheftet "Barnehagens fysiske miljø. Et temahefte om utforming av barnehagens inne- og uteområder" ble utgitt i november 2000. Det tar bl.a. opp inneklima og helse. Publikasjonen henvender seg til private og kommunale barnehageeiere, og det kan ha betydning for utøvelsen av internkontrollen i barnehager. (BFD)

Forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer inngikk som ett av flere satsningsområder i Aksjonsprogrammet barn og helse fram til det utløp ved utgangen av 1999. Aksjonsprogrammet er videreført i helsestasjons- og skolehelsesatsningen og i videreføringen av prosjektet Helsefremmende skoler (HEFRES-prosjektet). HEFRES har vært et skoleprosjekt (grunnskolen) i Norge under det europeiske nettverket av helsefremmende skoler (WHO, EU, Europarådet). Målsettingen var bl.a. å bedre læringsmiljøet og gi elevene ferdigheter i å ta vare på egen og andres fysiske, psykiske og sosiale helse. HEMIL-senteret ved UiB evaluerer prosjektet og utarbeider en plan for videreføring og implementering av prosjekterfaringene (KUF, SHD)

Resultatmål 5.2.5

Nye anbefalte faglige normer for inneluftkvalitet skal være kjent i kommuner og relevante fagmiljøer.

Tiltak:

  1. Anbefalte faglige normer for inneluftkvalitet revideres og distribueres til alle landets kommuner og relevante fagmiljøer. Ansvarlig departement: Sosial- og helsedepartementet og Statens institutt for folkehelse.

Status :

Folkehelsas anbefalte faglige normer for inneklima er distribuert til alle landets kommuner og relevante fagmiljøer. De foreligger nå også i nettbasert form på instituttets hjemmesider.

Resultatmål 5.2.6

Andelen som utsettes for ufrivillig passiv røyking skal reduseres.

Tiltak:

  1. I forskrift om røyking på restauranter og andre serveringssteder, som trådte i kraft fra 1. januar 1998, er det bestemmelser om at halvparten av bordene skal være røykfrie, krav til ventilasjon og begrensninger i adgangen til å røyke ved serveringsdisk. Ansvarlig departement: Sosial- og helsedepartementet.

Status :

Evaluering av forskriften er foretatt. Det er utarbeidet tre delrapporter:

"Røyk iflg forskrift" (rhKnoff, mai 1999), en kartlegging av tilsynsmyndighetenes aktiviteter, erfaringer og synspunkter

"Vertskap eller røykepoliti" (rhKnoff, oktober 1999), en undersøkelse av erfaringer og oppfatninger blant eiere/drivere av serveringssteder

"Røyking på serveringssteder", (Markeds- og Mediainstituttet A/S, oktober 1999), en kartlegging av publikums erfaringer og synspunkter

Sosial- og helsedepartementet mottok i januar 2000 et sammendrag av disse tre delrapportene med en samlet vurdering av forskriftene og deres virkeområde (Røyking ved servering : Evaluering i sammendrag, utarbeidet av rhKnoff, samt en vurdering i forhold til oppfølgingstiltak av Statens tobakksskaderåd.

SHD tar sikte på å sende ut høringsnotat sommeren 2001 om forslag til endringer i tobakkskadeloven med forskrifter.

Satsningsområder for Statens tobakksskaderåd i 2001 :

- følge opp evalueringsrapporten om forskriften om restauranter og serveringssteder m.v. og på bakgrunn av denne vurdere behovet for å utvide kravet til røykfrihet i resaturanter og andre serveringssteder

- samarbeide med ulike organisasjoner og bransjen for selv å starte opp med lik praktisering av og aktivt tilsyn med loven.

Statens helsetilsyn arbeider med å øke kommunenes tilsynskompetanse innen miljø og helse. Forum for miljø og helse mottok i 2000 kr 180 000 og kr 420 000 i 2001 til gjennomføring av systemrevisjonskurs innen miljørettet helsevern, herunder tilsyn med forskrift om røyking på restauranter og serveringssteder. I november 2000 gjennomførte Bergen kommune på oppdrag fra Helsetilsynet et kompetanseseminar om miljørettet helsevern-tilsyn med mindre virksomheter. Tilsyn med etterlevelsen av forskrift om røyking i serveringssteder var et av flere tema på dette seminaret. Rapporten fra seminaret: Kommunenes tilsyn med miljø og helse: Tilsyn med små virksomheter (IK-2736) er nå tilgjengelig på Statens helsetilsyns hjemmesider.

  1. Evaluering av tilsynsmyndighetenes arbeid med forskrift om røyking på resatuauranter og andre serveringssteder skal følges opp. Rapport om eieres og driveres holdninger til og gjennomføringen av forskriften og rapport om gjestenes syn og holdninger til forskriften skal utarbeides.

Status :

Jf pkt 5.2.6 – tiltak 1

Resultatmål 5.2.7

Alle blivende foreldre og sped- og småbarnsforeldre skal være kjent med at passiv røyking kan øke risikoen for at barn utvikler luftveissykdommer og føre til forverring av allerede oppstått sykdom.

Tiltak:

  1. Ansatte ved helsestasjoner informerer om virkningene av passiv røyking til alle sped- og småbarnsforeldre. Ansvarlig departement: Sosial- og helsedepartementet.

Status :

I 2000 har Statens tobakksskaderåd :

- gjennomført 18 dagskurs i ulike fylker for helsepersonell som jobber i svangerskapsomsorgen, ved helsestasjoner og i skolehelsetjenesten med trening i kommunikasjon om røyking. Det deltok totalt ca. 500 personer

- etablert faste ressursgrupper som bl a kan bidra med veiledning av helsepersonell i svangerskaps- og småbarnsomsorgen i Buskerud, Rogaland, Vest-Agder, Vestfold og Troms

- sendt ut spørreundersøkelse til alle landets helsestasjoner for å kartlegge helsestasjonenes etablering av fast røykesluttilbud. Statens institutt for folkehelse har utarbeidet en rapport med resultatene fra undersøkelsen og det er også gjort sammenligninger med en tilsvarende undersøkelse som ble foretatt i 1997. Helsestasjoners tilbud om hjelp til røykeslutt har i følge de to undersøkelsene holdt seg stabilt fra 1997 til 2000. Selv om det ikke har vært noen endring i tilbudet om hjelp til røykeslutt, er det flere helsestasjoner som har planlagt et slikt tilbud i 2000. I rapporten tolkes dette som en effekt av satsning på området

- etablert en database for oppfølging av innringere til Røyketelefonen

- gitt kontinuerlig opplæring og oppfølging av rådgiverne, både i de 5 prøvefylkene og de 14 andre fylkene som har fått rådgivere. Dette er gjort i samarbeid med SEF, SHD og Helsetilsynet.

- iverksatt arbeidet med å utvikle et verktøy til etablering av ressursgrupper i de fylkene som ønsker det

  • i samarbeid med Høgskolen i Oslo (HiO), avd. for sykepleierutdanning utviklet en undervisningsmodul om tobakk og kommunikasjon som på sikt skal implementeres i ulike helsefagutdanninger

I 2001 skal Statens tobakksskaderåd :

- tilby totalt 10 dagskurs om kommunikasjon og tobakk for helsepersonell som jobber i svangerskapsomsorgen, ved helsestasjoner, skole- og tannhelsetjenesten

- videreføre arbeidet med implementering av undervisning om kommunikasjon og tobakk i ulike helsefagutdanninger

- oppdatere databasen på Røyketelefonen om de røykeslutt-tilbud som finnes over hele landet

- informere helsepersonell om Røyketelefonens tilbud

- gi tilbud om oppfølging til de gravide/småbarnsforeldre som ønsker det gjennom Røyketelefonen

- sende ut informasjonsskriv med oppfordring om røykeforbud til fornøyelsesparker, idrettsanlegg og andre arealer hvor barn oppholder seg

- etablere ressursgrupper i tobakksforebyggende arbeid i 5 nye fylker

- evaluere arbeidet i de 5 prøvefylkene

I Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som Statens helsetilsyn utga i 1998, er det gitt anbefalinger til hvordan helsestasjoner og skolehelsetjenesten bør drive tobakkskadeforebyggende arbeid. Statens helsetilsyn har utarbeidet en plan for Helsetilsynet og fylkeslegenes aktiviteter i forbindelse med kommunenes implementering av veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Planen gjelder for perioden 1999-2003. (SHD)

  1. Statens tobakksskaderåd driver kompetanseheving av helsepersonell gjennom prosjektet Røykfrie småbarnsmiljø. Ansvarlig departement: Sosial- og helsedepartementet.

Status :

Jf pkt 5.2.7 - tiltak 1

Resultatmål 5.2.8

Fremskaffe økt kunnskap om:

  • Inneklimaets betydning for utviklingen av astma og allergi, og bedre basisdata om forekomst.
  • Effekten av tiltak, både på helse og økonomi.
  • Virksomme intervensjonstiltak i det forebyggende arbeidet.

Tiltak:

  1. Forskningsprogrammene i) Inneklima og helse og ii) Miljøforurensning og helse i regi av Norges forskningsråd. Ansvarlig departement: Sosial- og helsedepartementet, Samferdselsdepartementet, Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet .

Status :

Det har vært en reorganisering av programmer innenfor området Medisin og helse i Norges forskningsråd. Programmene "Inneklima og helse" og Miljøforurensing og helse" blir fra i 2001 slått sammen til programmet "Miljø og helse".

SHDs andel i 2001 er på 4 mill. kr., MD 2 mill. kr., KUF 1,5 mill. kr. og SDs andel er 0,3 mill kr. Programmets overordnede mål er å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å redusere negative helseeffekter av fysiske, kjemiske og biologiske miljøfaktorer.

  1. Grunnleggende forskning om årsaker til utvikling av astma og allergi. Ansvarlig departement: Sosial- og helsedepartementet.

Status :

Se pkt 5.2.8 tiltak 1

  1. Rapport om barneastmaundersøkelsene fra Statens institutt for folkehelse. Ansvarlig departement: Sosial- og helsedepartementet.

Status :

Statens institutt for folkehelse deltar i en stor europeisk studie om astma og allergi hos barn (ISAAC), der en ser på årsakene til ulikheter i forekomst. Arbeidet pågår, og alle data vil være klare for analysering i løpet av 2001.

  1. Oppdatere faktarapport om forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer. Ansvarlig departement: Sosial- og helsedepartementet.

Status :

Vurderes mot utgangen av planperioden for Handlingsplan for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer 1998-2002.

  1. Inkludere indikatorer på utvikling av astma og allergi over tid i det nasjonale helseindikatorsystemet som er under utvikling ved Statens institutt for folkehelse. Ansvarlig departement: Sosial- og helsedepartementet.

Status :

Det Nasjonale helseindikatorsystemet (NHIS) har utviklet databasen/ presentasjons-programmet Norgeshelsa, som gir informasjon om helsetilstand og enkelte risikofaktorer i Norge. Den er tilgjengelig på nettstedet: http://www.folkehelsa.no/fag/nhis/. April 2001-utgaven av Norgeshelsa har blant annet informasjon om omsetningen av astmamedisiner. Her mangler det fortsatt tidsserier, men dette er nå rett rundt hjørnet. Data om dødelighet av luftveislidelser og sykehusopphold pga lungesykdommer ligger inne fordelt på aldersgrupper og kjønn og utvikling over tid. Selvrapportert astma, bronkitt og allergiske symptomer ligger inne fordelt på aldersgrupper og kjønn og utvikling over tid. Data om inneklima i bomiljø og arbeidsmiljø fra Helse- og levekårsundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå vil bli lagt ut i neste oppdatering av Norgeshelsa. Både dataene for selvrapportert helse og selvrapportert bomiljø og arbeidsmiljø stammer fra de landsrepresentative utvalgstundersøkelser til Statistisk sentralbyrås (Helse- og levekårsundersøkelsene).

5.3 Støy

Eksisterende nasjonale mål

Miljøverndepartementet har i St meld nr 8 (1999-2000) satt opp følgende strategiske mål og resultatmål for støy:

Strategisk mål

Støyproblemet skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas.

Resultatmål

Støyplagen skal reduseres med 25 % innen 2010 i forhold til 1999.

Tiltak:

Helsemyndighetene skal delta aktivt i praktiseringen av forurensningslovens forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy (grenseverdiforskriften) ved å gi helsefaglige innspill og komme med synspunkter på valg av tiltak.

Status :

SHD deltar i arbeidet med å revidere grenseverdiforskriften og vil gi innspill til forholdet til kommunehelsetjenesteloven. Jf også pkt 5.1.1.

Miljøvernmyndighetene skal, bl.a. i samarbeid med helsemyndighetene, vurdere aktuelle tiltak og virkemidler for redusert støy.

Status :

Dette er gjennomført, jf. SFTs rapport om mulige tiltak for å redusere støy.

Sosial- og helsedepartementet og Folkehelsa har deltatt i arbeidet med å utvikle Nasjonale mål for støy. SHD har sammen med SFT bidratt til revisjonen av Støyhåndbok for saksbehandling i kommunene.

Helsemyndighetene skal bidra med kunnskap om helsevirkninger (inkl. plage) ved støy i forbindelse med nasjonal støyforskning.

Status :

Støyforskning ved Folkehelsa skal bidra til å øke kunnskapen om virkninger av støy på ulike forhold ved helse og trivsel. Pågående forskningsprosjekter er knyttet til effekter av støy på søvn, hørsel og friluftsliv.

Folkehelsa har vært representert i et utvalg til vurdering av Forsvarets området for lavflyging, og dette arbeidet er utgitt som en NOU (2001:15). Her beskrives blant annet hvordan støy fra militær lavflyging kan ha konsekvenser for miljø og samfunn. I forbindelse med en undersøkelse av effekt av flystøy på trivsel i frilufts- og rekreasjonsområder, har Folkehelsa gitt ut en rapport som beskriver metode for og resultater av måling av støyeksponering i friluftsområder. Folkehelsa har også vært med i et arbeide met utvikling av testmetode for å oppdage tidlige hørselsforandringer.

5.4 Vannkvalitet

Mål for vannkvalitet

Eksisterende nasjonale mål:

Ved opprettelsen av "Program for vannforsyning" i 1995 ble følgende mål fastsatt i St.prp. nr. 1 (1994-95) :

"Vannverk som leverer vann til befolkning og/eller næringsmiddelformål, skal levere tilstrekkelige mengder vann med hygienisk betryggende og bruksmessig tilfredsstillende kvalitet."

I St prp nr 1 (2000-2001) Miljøverndepartementet er det satt følgende mål:

"Det skal sikres en vannkvalitet i ferskvannsforekomster og marine områder som bidrar til opprettholdelse av arter og økosystemer, og som ivaretar hensynet til menneskers helse og trivsel."

Arbeidsmål 5.4.1

Vannverk som leverer vann til befolkning og/eller næringsmiddelformål, skal levere tilstrekkelige mengder vann med hygienisk betryggende og bruksmessig tilfredsstillende kvalitet.

Tiltak:

  1. Det foreslås i St. prp. nr 1 Kommunal- og regionaldepartementet å videreføre Program for vannforsyning i ny 5-års periode fra og med år 2000. En fortsettelse av programmet vil være en pådriver for de vannverk som ennå ikke har tilfredsstillende vannkvalitet.

Status :

Ny 5-års periode ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2000.

  1. Vannverksregisteret på Statens institutt for folkehelse skal utvides til å omfatte flere parametre som omhandler vannkvaliteten.

Status :

SNT og Folkehelsa har diskutert innsamling av vannkvalitetsdata fra de lokale næringsmiddeltilsyn og kommet til at SNTs intranett (Medulla) bør kunne nyttes for å etablere et register over slike data. SNT vurderer for tiden hvordan dette kan gjøres.

  1. Iverksette en evaluering av første programperiode.

Status :

Evalueringen ble igangsatt i oktober 2000. Evalueringsrapporten foreligger.

Arbeidsmål 5.4.2

Alt drikkevann til husholdninger og næringsmiddelproduksjon levert fra små, uregistrerte vannforsyninger, skal være hygienisk betryggende.

Tiltak:

  1. Statens institutt for folkehelse og Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) skal kartlegge tilstanden ved slike vannforsyninger for å få fram en mer konkret problembeskrivelse. Planlegging av tiltak må baseres på denne kartleggingen.

Status :

Det har av kapasitetsgrunner ikke vært mulig å starte dette.

Arbeidsmål 5.4.3

Effektivisere og forbedre kartleggingen av sykdomsspredning gjennom drikkevannsforsyning for å forhindre nye utbrudd.

Tiltak:

  1. Statens institutt for folkehelse, Statens helsetilsyn og SNT skal i samarbeid videreutvikle og samordne de to rapporteringsystemene som i dag er i funksjon hos henholdsvis helsevesenet og næringsmiddeltilsynene.

Status :

Det er igangsatt et pilotprosjekt for å samordne de to rapporteringssystemene. Folkehelsa har igangsatt arbeidet med å innføre et system for elektronisk overføring av meldinger til det eksisterende Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) som ledd i effektiviseringen av meldingssystemet.

  1. Statens institutt for folkehelse, Statens helsetilsyn og SNT i samarbeid må motivere kommunelegene og næringsmiddeltilsynene til å øke innsatsen for å finne kilde til sykdomsspredning.

Status :

SNT har i samarbeid med Folkehelsa igangsatt en serie regionale og sentrale kurs for ansatte i næringsmiddeltilsynene og kommunehelsetjenestene vedrørende prosedyrer for oppklaring av utbrudd. Nytt sentralt kurs er planlagt i år 2000. Deltagelsen fra kommunehelsetjenesten har vært mangelfull. Statens helsetilsyn har sammen med Folkehelsa startet opp et prosjekt i 2001 for å bygge opp smittevernkompetansen i kommunehelsetjenesten. Folkehelsa og SNT utga i 1999 et veiledningshefte i Folkehelsas smittevernserie vedr. oppklaring av utbrudd. I Folkehelsas kurs for kommuneleger inngår forelesninger og øvelser i utbruddsoppklaring.

Sentralt kurs planlagt i 2000 ble av budsjettmessige årsaker ikke gjennomført i fjor, men planlegges holdt i 2001. Veiledningsheftet (nevnt over) er gjort elektronisk tilgjengelig på SNTs hjemmeside.

Arbeidsmål 5.4.4

God oversikt over tilstanden med hensyn til forekomst av plantevernmiddelrester i norske drikkevann, og vurdere behovet for eventuelt redusering av nivået dersom det er behov for det.

Tiltak:

  1. Statens institutt for folkehelse og SNT skal i samarbeid gjennomføre bedre kartlegginger av forekomst av slike stoffer i norske drikkevannskilder, og vurdere behovet og mulige systemer for å redusere nivåene.

Status :

Kartleggingen ble avsluttet i 2000 og resultatene rapporteres innen september 2001. Nivåene er meget lave og det er ikke aktuelt å foreslå noen tiltak. Situasjonen vil vurderes å bli fulgt opp med ny kartlegging etter noen år.

Arbeidsmål 5.4.5

Fjerne faren for helseskade ved bruk av grunnvann fra små grunnvannsbrønner i fjell.

Tiltak:

  1. Norges geologiske undersøkelse (NGU), SNT og Statens institutt for folkehelse må i fellesskap gjennomføre en informasjonskampanje for frivillig installasjon av renseutstyr for fjerning av fluor og radon i vann fra borebrønner i fjell.

Status :

Statens strålevern har gjennomført en landsomfattende kartlegging av radon og fluor i et stort antall grunnvannsbrønner, og funnet høye verdier av radon flere steder. Arbeidet følges opp med informasjon om hjelp og tilskuddsordninger til husholdninger med høyt radonnivå i husholdningsvannet sitt i Østfold fylke. Andre fylker skal følges opp senere.

Grenseverdi for radon i drikkevann er tatt inn i utkast til ny drikkevannsforskrift som ble sendt på høring av SHD i juni 2001.

Arbeidsmål 5.4.6

Legge grunnlaget for implementering og gjennomføring av EUs rammedirektiv for vannressursforvaltning.

Tiltak

  1. EUs rammedirektiv for vann ble vedtatt i oktober 2000 og trådte i kraft den 22. desember 2001. Direktivet skal være implementert innen utgangen av 2003. Direktivet er banebrytende ved at det setter langsiktige mål for vannstatus og stiller krav til en helhetlig forvaltning av de enkelte nedbørfelt. Direktivet gjelder både ferskvann, grunnvann, brakkvann og kystvann. I direktivet legges det stor vekt på at ulike faktorer som påvirker ferskvann, brakkvann, grunnvann og kystvann sees under ett. Det tas derfor utgangspunkt i en nedbørfeltbasert forvaltning av vannressursene. Landene skal identifisere de forskjellige nedbørfeltene innen sine grenser og fordele dem i nedbørfeltdistrikter. Hvert nedbørfeltdistrikt skal administreres særskilt. Det skal utarbeides en forvaltningsplan for hvert enkelt nedbørfeltdistrikt. Det skal dessuten foretas en vurdering av karakteristiske trekk ved det enkelte nedbørfelt og etableres overvåkningsprogrammer som skal gi sammenhengende og sammenlignbar oversikt over forholdene mht. økologisk og kjemisk vannkvalitet og vannkvantitet innen det enkelte nedbørfelt. I forvaltningsplanen for hvert nedbørfeltdistrikt skal det inngå et tiltaksprogram med angivelse av hvilke tiltak og virkemidler som skal tas i bruk for å nå målet om "god vannstatus" i vann-forekomstene der er slik vannstatus ikke er nådd. "God vannstatus" er det miljømessige målet som minimum skal oppnås, og skal nås senest 15 år etter at direktivet trådte i kraft.

Status :

Departementene har nedsatt en direktoratsgruppe under ledelse av Statens forurensningstilsyn (SFT), som har i oppgave å utarbeide en konsekvensanalyse samt komme med forslag til hvordan direktivet bør implementeres i Norge og hvordan det bør forvaltes. Dette arbeidet vil sendes ut på høring vinteren 2001/2002.

Direktivet er svært omfattende og krever mye planlegging og forarbeide for å sikre en god og effektiv gjennomføring. Vi ser derfor behov for at det nå settes i gang noen pilotprosjekter i ulike nedbørfelt. Det tas sikte på å sette i gang pilotprosjektene allerede i inneværende år.

5.5 Smitte- og fremmedstoffer i mat

Eksisterende mål

Mat som frambys skal være helsemessig trygg.

Arbeidsmål 5.5.1

Eksponering for tilsetningsstoffer skal ikke overskride aksepterte daglige inntak.

Tiltak:

  1. Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) skal fortsette inntaksstudier av tilsetningsstoffer, særlig hos grupper med spesielle kostvaner og hos barn.

Status :

Overvåking av inntak pågår som en løpende proses. Sist utgitte rapport: SNT-rapport nr 2:2000 om konserveringsmidlene sorbinsyre og benzosyre. Kostholdsundersøkelser blant barn er igangsatt i samarbeid med SEF. Disse vil gi et bedre grunnlag for inntaksberegninger. Kostholdsundersøkelsene går etter planen.

Arbeidsmål 5.5.2

Forekomst av plantevernmidler i mat skal reduseres så langt som mulig og ikke overskride vedtatte grenseverdier.

Tiltak:

  1. SNT og Planteforsk skal vurdere behovet for å utvide søkespekter og antall analyser på frukt og grønnsaker.

Status :

Dette er en prosess som følges opp løpende. Bransjens eget ansvar for å sikre at regelverket følges vil bli fokusert sterkere fremover for å forebygge overskridelser/ helseskadelige rester i maten som sendes ut på markedet.

  1. SNT skal øke hastigheten på oppfølging av overskridelser.

Status :

Det arbeides stadig med å effektivisere og øke hastigheten på oppfølgingen.

Arbeidsmål 5.5.3

Redusert utilsiktet eksponering for allergener i mat.

Tiltak:

  1. SNT skal ha gitt informasjon til og innført kontroll av næringsmiddelprodusenter vedrørende kontaminering med utilsiktede allergener ved produksjon av mat.

Status :

SNT har holdt kurs for det kommunale næringsmiddeltilsynet. Brosjyremateriell til næringsmiddelprodusenter er utarbeidet.

  1. SNT skal ha sørget for at det utvikles analysemetoder for allergener i mat i Norge.

Status :

Det er igangsatt prosjekter på Veterinærinstituttet som også har fått forskningsmidler på området.

  1. Statens institutt for folkehelse i samarbeid med SNT skal utrede og planlegge et register over alvorlige allergiske reaksjoner på matvarer.

Status :

Registeret kom i drift fra 1. juli 2000. Folkehelsa driver meldesystemet/ registeret og en serumbank i sammenheng med dette. Det er etablert et nært samarbeid med Statens næringsmiddeltilsyn (SNT), som i samarbeid med de kommunale næringsmiddeltilsynene (KNT) og Veterinærinstituttet (VI) står for analyse av allergeninnhold i matvarene implisert i episoder med alvorlige allergiske reaksjoner på mat. Folkehelsa vil gi et nytt tilbud om analyse av antistoffer i pasientenes serum. Analysen supplerer eksisterende diagnosetilbud og ventes å gi en mer spesifikk påvisning av hva pasienten reagerer mot i den enkelte matvaren.

  1. SNT skal sørge for at merkingen av allergener i mat blir bedre.

Status :

Endringer i internasjonale merkestandarder er vedtatt i Codex Alimentarius. Tilsvarende er på forslagstadiet i EU, og vil når dette er vedtatt i EU bli tatt inn i norsk merkelovgivning. Frivillig merking anbefales allerede nå fra SNT.

Arbeidsmål 5.5.4

Redusert risiko for utvikling av antibiotikaresistens hos mikrober i mat og overføring av resistente mikrober fra mat til mennesker.

Tiltak:

  1. SNT og Statens institutt for folkehelse skal fortsette å arbeide for å øke kunnskapsgrunnlaget om antibiotikaresistens hos mikrober.

Status :

Løpende arbeid. Antibiotikaresistens er en pågående prosess i stadig utvikling. Kunnskapen om forekomst og betydning av antibiotikaresistente mikrober i mat og vann er mangelfull. Ulike overvåkingsprogrammer, som til dels gjelder humanpatogene stammer innen rammen av Norsk overvåking av resistente mikrober (NORM), dels stammer isolert fra dyr og næringsmidler i tilsvarende prosjekter som utvikles i samarbeid med NVH, VI og SNT, vil bidra til å klarlegge kvantitative og kvalitative forhold her.

Folkehelsa har igangsatt forskning for å kartlegge og karakterisere overførbare resistensgener i bakterier som kan smitte fra mat og drikkevann.

  1. SNT skal vurdere behovet for overvåkning av antibiotikaresistente bakterier i mat.

Status :

Årlige kartleggingsprosjekter gjennomføres. Resultatene skal danne grunnlag for å vurdere behov for overvåking.

  1. Fiskeridirektoratet skal gjennom den reseptbaserte kontrollen med antibiotika til oppdrettsorganismer hindre at rester av slike midler når forbrukere og dermed gir grunnlag for utvikling av resistente bakterier.

Status :

Under overvåkningsprogrammet for reststoff i oppdrettsfisk analyseres prøver av fiskefôr og oppdrettsfisk fra anlegg og fra lakseslakterier. Prøvemengden for overvåknings-programmet følger produksjonsvolumet og er sterkt økende fra år til år. Analyseresultatene dokumenterer en god situasjon. Det er ikke påvist medisinrester i noen av prøvene, og kun svært lave nivåer av organiske miljøgifter og tungmetaller i prøvene.

Det er i samarbeid med Statens næringsmiddeltilsyn og Statens dyrehelsetilsyn utarbeidet en ny forskrift om restkonsentrasjoner av medisiner og uønskede stoffer i næringsmidler, herunder fisk. Forskriften ble fastsatt 20. januar 2000. Fiskeridirektoratets database for registrering av medisinbruk til oppdrettsorganismer er blitt lagt om. Det utarbeides løpende statistikk for forbruk av legemidler til fisk, basert på Fiskeridirektoratets register over legemiddelresepter. I 2000 ble det registrert om lag 3 000 resepter på bruk av legemidler til oppdrettsorganismer.

Arbeidsmål 5.5.5

Forekomst av miljøgifter (metaller, halogenerte organiske forbindelser) i mat skal reduseres så langt som mulig og inntaket skal ikke overskride akseptable verdier.

Tiltak:

  1. SNT og Statens forurensningstilsyn (SFT) skal sammen med lokale miljø- og/eller næringsmiddelmyndigheter fortsette kartlegging av miljøgifter i fisk og skalldyr i forurensede havner og fjorder.

Status :

Kartleggingsprosjekter er gjennomført i prioriterte havner i Troms og Finnmark og i Agderfylkene. Resultatene er vurdert og kostholdsråd gitt der hvor det er funnet behov for å begrense inntaket. Kartlegging pågår i Rogaland og Ytre Oslofjord. Kartlegging er gjennomført i Rogaland og Ytre Oslofjord. Resultater inklusive kostholdsråd for Rogaland vil bli publisert i juni; for Ytre Oslofjord høsten 2001. Tilsvarende undersøkelser er iverksatt i Nordland i 2001.

  1. SNT skal kartlegge inntak av ulike miljøgifter og identifisere utsatte grupper.

Status :

Et prosjekt for å kartlegge inntak av "risikomatvarer" pågår i samarbeid med Folkehelsa. Resultatene fra Del A som er landsdekkende og omfatter et stort antall personer (10 000 spurte) er under bearbeiding. Spørreskjemaene i del B, som vil fokusere på færre og antatt mer utsatte grupper vil bli sendt ut høsten 2000. Del C som vil gå mer i dybden og hvor også blodprøver etc er planlagt samlet inn vil bli gjennomført i 2001.

  1. SNT skal fortsette utnyttelsen av overvåkningsdata fra forurensningsmyndighetene.

Status :

Dette er et løpende system som fungerer greit. Ved behov gis kostholdsråd og/eller omsetningsforbud på grunnlag av overvåkingsresultatene. En samlet årlig oversikt over resultater for miljøgifter i spiselige organismer ønskes av SNT.

  1. Fiskeridirektoratet skal fortsette kartleggingen av fremmedstoffer (metaller, organiske miljøgifter og cesium 137) i marin fisk og annen sjømat fangstet i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen (Database for fremmedstoffer i fisk og annen sjømat).

Status :

Kartleggingen av de marine ressursenes innhold av potensielle miljøgifter i miljødatabasen har fortsatt i 1999 og 2000. Dokumentasjon, forskning og formidling i tilknytning til prosjektet "miljødatabasen" er videreutviklet og basen er bygget videre ut med data fra nye fiskearter.

Arbeidsmål 5.5.6

Redusert eksponering for prosessframkalte kontaminanter (heterosykliske aminer, PAH).

Tiltak:

Statens institutt for folkehelse og SNT skal arbeide for å øke kunnskapsutviklingen om prosessframkalte kontaminanter i matvarer.

Status :

Studier for å utvikle eksponeringsbiomarkører for heterosykliske aminer (HA) har fortsatt. En metode for å bestemme et heterosyklisk amin i hår er validert og er antatt for publisering. Et arbeide som viser inkorporering i hår hos mus er publisert. Forsøk med mus som skal belyse betydning av melanininnhold i hår (hårfarge) for inkorporeringen, er utført og prøvene er under analyse for innhold av heterosykliske aminer. En undersøkelse av hårinnhold av et heterosyklisk amin hos personer med ulik eksponering og hårfarge er under analyse.

Studier av et metabolsk omdannelsesprodukt av et HA er i samarbeid med Institut for fødevaresikkerhed og toksikologi i Danmark undersøkt med tanke på bruk som biomarkør for biologisk aktiv dose. Arbeidet er publisert, videre arbeid pågår.

Omdannelsesprodukter av en PAH forbindelse (B(j)A) har vært studert i forsøksdyr. Arbeidet er publisert.

Folkehelsa deltar i er stort forskningsprosjekt finansiert av EU om heterosykliske aminer.

Studier av HAs betydning for utvikling av tykktarmskreft har fortsatt. Genetiske endringer i et gen som skades i tidlige i utviklingen, har vært studert i svulster fremkalt av HA i forsøksdyr. Arbeidet er innsendt for publisering. Flere arbeider som belyser HA-indusert svulstutvikling er avsluttet og under publisering. Arbeid med karakterisering av det genetiske skademønsteret fremkalt av HA belyses i dyremodeller og cellekulturer fortsetter.

Ved syrehydrolyse av vegetabilske proteiner kan det dannes helseskadelige klorpropanoler. SNT gjennomfører kartlegging av 3-MCPD i soyasauser og andre matvarer.

Prosjektet er forsinket på grunn av analytiske problemer.

SNT skal utarbeide råd og veiledningsmateriell til forbrukere og bransje om reduksjon av prosessframkalte kontaminanter i matvarer.

Status :

Det har ikke vært noen aktivitet på dette tiltaket.

Arbeidsmål 5.5.7

Emballasje til matvarer skal ikke utgjøre noen helserisiko.

Tiltak:

  1. SNT skal bidra til europeisk regelverkutforming vedrørende komponenter i papp-/papiremballasje samt returmateriale.

Status :

SNT deltar i EUs regelverksgruppe og i nordisk samarbeid vedrørende materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler.

  1. SNT skal stimulere til kompetanseøkning innen forskning, forvaltning og i emballasjebransjen/-industrien.

Status :

Det er gjennomført og pågår kartleggingsprosjekter som grunnlag for risikovurderinger og bedre tilsyn. SNT tar også del i prosjekter i regi av emballasjeindustrien for å utarbeide bedre dokumentasjonskrav og -systemer.

  1. SNT skal stimulere til bedre utnyttelsen av egenkompetanse og ressurser innen emballasjeindustrien.

Status :

SNT deltar i bransjens faggrupper vedrørende migrasjon og lovgivning.

Arbeidsmål 5.5.8

Statens institutt for folkehelse og SNT skal ha bedre kunnskap om naturlige toksiners betydning for helsen.

Tiltak:

  1. Statens institutt for folkehelse og SNT skal øke kunnskapsutviklingen om naturlige toksiner i mat.

Status :

I SNT gjennomføres årlige kartleggingsprosjekter som gradvis øker kunnskapen på området. I tillegg deltar SNT i flere samarbeidsprosjekter innen EU med hensyn til innsamling av analysedata for flere mykotoksiner i mat og inntaksberegninger.

En studie som beskriver nivået av muggsoppgiften okratoksin i blodet hos 200 blodgivere og deres kostinntak er utført av Statens institutt for folkehelse i samarbeid med det svenske Livsmedelsverket der en tilsvarende gruppe har vært undersøkt. Undersøkelsen viser lave nivåer og gir en pekepinn om kilder i maten. Studien er publisert.

Sammenstillinger av kunnskap og risikovurderinger for flere toksiner innen gruppen fusariumtoksiner er utført for EU kommisjonen. I tillegg samarbeides det med EU med hensyn til utvikling av kommende regelverk for mykotoksiner.

SNT administrerer et årlig overvåkningsprogram for algetoksiner i blåskjell, og har også startet to innledende prosjekter for å vurdere innhold av plantetoksiner i mat.

Økt kunnskap i form av utredninger og kartlegging av naturlige toksiner er et prioritert område for 2002.

Arbeidsmål 5.5.9

Maten skal ikke inneholde sykdomsfremkallende mikroorganismer.

Tiltak:

  1. SNT skal styrke kartlegging og overvåkning av aktuelle smittestoff som Salmonella, EHEC, Campylobacter og antibiotikaresistente bakterier i matvarer.

Status :

Overvåkingsprogrammer er etablert for Salmonella, EHEC, Campylobacter og antibiotikaresistente bakterier kartlegges.

  1. SNT skal videreføre salmonellaprogrammet for ferskt kjøtt.

Status :

Programmet gjennomføres løpende.

  1. SNT skal i samarbeid med de lokale næringsmiddeltilsyn gjennomføre mathygienekampanje for publikum.

Status :

Det ble gjennomført en kampanje i 1998. I denne forbindelse ble det også utarbeidet informasjonsmateriale til forbrukere.

  1. Statens institutt for folkehelse og SNT skal styrke kompetansen i risikovurdering og -håndtering.

Status :

Virksomheten ved Folkehelsa bidrar til å opprettholde og videreutvikle kompetanse innen risikovurdering ved (1) løpende overvåking av næringsmiddelbårne infeksjoner og deres agens, (2) kartlegging av smittekilder og smitteveier gjennom forskning og (3) oppklaring av sykdomsutbrudd.

SNT har opprettet en egne enhet som bl a har risikoanalyse som ansvarsområde. Det er utstrakt deltakelse internasjonalt og nordisk på området.

  1. Fiskeridirektoratet skal videreføre arbeidet med kontroll av mikrobiologisk sikkerhet for sjømatprodukter.

Status :

Arbeidet med kontroll av og tilsyn med mikrobiologisk sikkerhet for sjømatprodukter er videreført.

Arbeidsmål 5.5.10

Genmodifisert mat skal ikke utgjøre noen helsefare.

Tiltak:

  1. SNT og Statens institutt for folkehelse skal utvikle veiledningsmateriell og kriterier for risikovurdering av genmodifisert mat.

Status :

SNT reviderer retningslinjene for risikovurdering av genmodifisert mat. Folkehelsa deltar i dette arbeidet som medlemmer i SNTs vitenskapelige komite. Arbeidet med å utvikle veiledningsmateriell har av budsjettmessige årsaker ikke startet opp.

  1. Statens institutt for folkehelse forvalter og har tilsyn med innesluttet bruk av genmodifiserte organismer etter genteknologiloven.

Status :

I forvaltningen av genteknologilovens bestemmelser om innesluttet bruk av genmodifiserte organismer ble det i løpet av 2000 behandlet 1 melding om innesluttet bruk, 7 forenklede søknader, 9 laboratoriesøknader og 8 meldinger om undervisning. Det er utført inspeksjon og tilsyn. Folkehelsa har bistått departementet med utredning og rådgiving innen godkjenningspliktig viksomhet, EU-direktiver, lov- og forskriftsarbeid og andre aktuelle saker innen genteknologifeltet.

Arbeidsmål 5.5.11

Årsaker til næringsmiddelbårne infeksjoner skal identifiseres og elimineres.

Tiltak:

  1. Statens institutt for folkehelse og SNT skal opprettholde høy kvalitet i Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og i Referanselaboratoriet for enteropatogene bakterier ved Statens institutt for folkehelse.

Status :

Referanselaboratoriet for enteropatogene bakterier ved Folkehelsa mottar samtlige isolater av Salmonella og Shigella fra mennesker, dyr, næringsmidler og miljø og er dermed i stand til å registrere eventuelle opphopninger av spesielle varianter som tegn på at et utbrudd er under utvikling. Folkehelsa etablerte i 1999 eget laboratorium for genetisk

karakterisering av tarmpatogene bakterier som er i ferd med å bygge opp DNA-baserte "fingeravtrykksregistre" over utvalgte bakteriegrupper for bruk i oppklaring av utbrudd og for kartlegging av smittekilder for sporadiske sykdomstilfeller.

  1. Statens institutt for folkehelse skal arbeide for å styrke internasjonalt samarbeid om overvåkning av næringsmiddelbårne infeksjoner.

Status :

Statens institutt for folkehelse deltar i flere europeiske prosjekter med formål å samordne overvåking og kontroll av smittsomme sykdommer. Blant disse hører "Enter-Net" som er et EU-basert prosjekt for overvåking og utbruddsoppklaring av salmonelloser og EHEC-infeksjoner.

Folkehelsa er ansvarlig for prosjektet "Smittevern i Barents- og Østersjøregionen 1998-2001" som er et samarbeidsprosjekt med øvrige nordiske smitteverninstitutter for å styrke smittevernet i Nordens nærområder gjennom overføring av kunnskap og ekspertise i moderne infeksjonsepidemiologi og smittevern.

Folkehelsa utgir en årlig engelskspråklig rapport om overvåking av smittsomme sykdommer i Norge som distribueres til utenlandske samarbeidspartnere.

  1. Statens institutt for folkehelse skal styrke rapporteringen av og assistanse til oppklaring av utbrudd.

Status :

Folkehelsa har styrket staben med medarbeidere med kompetanse i utbruddsoppklaring og feltepidemiologi, blant annen gjennom europeisk samarbeid. Det arbeides med å øke kommunenes oppfyllelse av plikten til å varsle om utbrudd.

Folkehelsa oppdaget og ledet arbeidet med å oppklare et utbrudd som våren rammet både Norge og Sverige forårsaket av fiskegrateng forurenset med Salmonella livingstone. Oppklaringen av utbruddet baserte seg både på intervjuundersøkelser og detalj-karakterisering av stammene på grunnlag av serologiske og DNA-analyser.

  1. Statens institutt for folkehelse og SNT skal styrke veiledningen av de kommunale helsetjenester og næringsmiddeltilsyn i forebygging og kontroll av næringsmiddelbårne infeksjoner gjennom kurs og veiledningshefter.

Status :

SNT, i samarbeid med Folkehelsa, har igangsatt en serie regionale og sentrale kurs for ansatte i næringsmiddeltilsynene og kommunehelsetjenestene vedrørende prosedyrer for oppklaring av utbrudd. Nytt sentralt kurs er planlagt i år 2000. Deltagelsen fra kommunehelsetjenesten har vært mangelfull. Helsetilsynet har sammen med Folkehelsa i 2001startet et prosjekt for å styrke smittevernkompetansen i kommunehelsetjenesten.

Folkehelsa og SNT utga i 1999 et veiledningshefte i Folkehelsas smittevernserie vedr. oppklaring av utbrudd. I Folkehelsas kurs for kommuneleger inngår forelesninger og øvelser i utbruddsoppklaring, og i forbindelse med de årlige "Smitteverndagene", der landets smittevernleger deltar, inngår foredrag og diskusjoner om oppklaring av utbrudd.

  1. Statens institutt for folkehelse skal utvide den epidemiologiske forskningen om næringsmiddelbårne infeksjoner, herunder prevalensundersøkelser og kasuskontrollstudier.

Status :

Folkehelsa tok i 1999 initiativet til en pasient-kontroll-undersøkelse for å identifisere årsakene til den sterkt økende forekomsten av campylobacteriose. Undersøkelsen utføres i tre fylker (Rogaland, Hordaland og Trøndelag) i samarbeid med lokale næringsmiddeltilsyn og helsevesenet.

Folkehelsa, i samarbeid med SNT, Norges veterinærhøgskole og lokale næringsmiddeltilsyn, fullførte i 1999 en landsdekkende undersøkelse for å kartlegge forekomsten av Campylobacter sp. i slaktekyllinger og identifisere risikofaktorer relatert til hygiene og driftsforhold ved gårdene.

I 1999 startet Folkehelsa i samarbeid med SNT og SSB en landsdekkende spørreskjemaundersøkelse for å kartlegge forekomsten av akutte gastroenteritter, vurdere de helsemessige og samfunnsøkonomiske konsekvensene av slike sykdommer og identifisere enkelte risikofaktorer.

Folkehelsa samarbeider med Norges veterinærhøgskole om et prosjekt for å kartlegge forekomsten av Salmonella i i den viltlevende fuglefauna, særlig bant trekkfugl og fugl som har tilhold nær drikkevann, næringsmiddel- og fòrbedrifter og dyrebesetninger. Folkehelsa har etablert rutiner for epidemiologisk oppfølgning av tilfeller med EHEC- og Salmonella typhimurium DT 104-infeksjoner med tanke på å avsløre smittekilder.

  1. Statens institutt for folkehelse skal utvikle og ta i bruk genteknologiske typemetoder for bakterier som gir næringsmiddelbåren sykdom.

Status :

Folkehelsa etablerte i 1999 eget laboratorium for genetisk karakterisering av tarmpatogene bakterier med tanke på å bygge opp et "fingeravtrykksregister" over utvalgte bakteriegrupper for bruk i oppklaring av utbrudd. Se under pkt. 5.5.11, underpkt. 1.

5.6 Helse og miljøfarlige kjemikalier

Eksisterende nasjonale mål

Utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier skal ikke føre til helseskader eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Konsentrasjonene av de farligste kjemikaliene i miljøet skal bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser. (St prp nr 1 (1997-98) Miljøverndepartementet.)

Eksisterende resultatmål

Utslipp av enkelte miljøgifter (jf. prioritetslisten i St meld nr 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling og St prp nr 1 Det Kongelige Miljøverndepartement (1997-98)) skal stanses eller reduseres vesentlig innen år 2000, 2005 og 2010.

Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal kontinuerlig reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen en generasjon (25 år).

Risiko for at utslipp og bruk av kjemikalier forårsaker skade på helse og miljø skal reduseres vesentlig.

Arbeidsmål 5.6.1

Beskyttelsesnivået i forhold til kjemikalier for helse- og miljø skal kontinuerlig forbedres. Tiltak:

Miljøverndepartementet skal innen utgangen av 1999 ha etablert kriterier for hva som kan regnes som uønskede egenskaper ved kjemikalier, samt ha utarbeidet en obs-liste over de stoffer som fyller kriteriene og utgjør en risiko i Norge.

Status :

SFT har vedtatt kriterier for uønskede egenskaper og obs-liste over uønskede kjemikalier.

Miljøverndepartementet skal i samarbeid med andre ansvarlige departementer sørge for at det opprettes en godkjenningsordning for biocidprodukter i løpet av 2000.

Status :

Forskrift om godkjenning av biocidprodukter var på høring sommeren 2000, men kan ikke fastsettes da biociddirektivet som forskriften er en implementering av ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

Departementene skal følge opp arbeidet med Grønn skattekommisjon gjennom oppfølging av Regjeringens forslag til innføring av miljøavgifter på enkelte kjemikalier i statsbudsjettet for år 2000, samt ved å vurdere å innføre avgifter på visse typer helse- og miljøskadelige kjemikalier.

Status :

Grønn skattekommisjon foreslo konkret avgift på trykkimpregnert trevirke og på trikloreten. Avgift på de klororganiske løsemidlene trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) ble innført fra 1.1.2000. Stortinget har bedt Regjeringen om å utsette innføring av avgift på trykkimpregnert trevirke i påvente av nye vurderinger. Forskrift som direkte regulerer bruken av trykkimpregnert trevirke har vært på høring vinteren 2001.

Miljøverndepartementet og Sosial- og helsedepartementet skal vurdere hvordan det internasjonale arbeidet skal opprioriteres.

Status :

I St. meld. 24 (2000-2001) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand foreslås det å videreutvikle og intensivere innsatsen for å påvirke utviklingen av EUs kjemikalieregelverk for å bidra til at de miljøstandarder som gjelder i EØS-området heves, herunder bidra til at det vedtas strenge begrensninger for de høyest prioriterte kjemikaliene, at farlige kjemikalier merkes riktig, og at alle kjemikalier blir tilfredsstilende undersøkt for helse- og miljøegenskaper. Det foreslås videre å være pådriver for at det vedtas ambisiøse internasjonale avtaler om forbud og grenser for bruk av miljøgifter både på regionalt og globalt nivå.

SHD har bidratt med midler til planlegging og gjennomføring av 6th World Congress on Environmental Health (juni 2000).

Statens helsetilsyn deltar i WHOs nordisk-baltiske gruppe som arbeider medmiljø og helse. Denne gruppen vil trolig få en sentral rolle i forberedelsene til ministerkonferansen om miljø og helse i Budapest i 2004.

Sosial- og helsedepartementet skal vurdere hvordan helsemyndighetenes faglige bistand til miljøvernmyndighetenes kjemikaliearbeid skal økes.

Status :

Følges opp ifm prosjekt om organisering av kjemikalieforvaltningen og omorganiseringen av den sentrale sosial- og helseforvaltningen. SHD sitter i styringsgruppen for oppfølgingen av kjemikalieorganiseringsprosjektet.

Sosial- og helsedepartementet skal arbeide for å revidere regelverket for bekjempelse av skadedyr i henhold til smittevernloven av 1994.

Status :

Ny skadedyrforskrift ble iverksatt fra 1.1.2001.

Arbeidsmål 5.6.2

Kunnskapen om helseeffekter av eksponering for helse- og miljøfarlige kjemikalier skal bedres vesentlig, med vektlegging på diffuse kilder og fra miljøet.

Tiltak:

Statens institutt for folkehelse, Sosial- og helsedepartementet og Miljøverndepartementet skal gi innspill til hvordan tilgang på toksikologisk kompetanse kan økes.

Status :

Miljøverndepartementet bidrar med midler til forskningsprogrammet Forurensninger: kilder, spredning, effekter og Miljø og helse, som bevilger midler til toksikologiske prosjekter. Konkrete tiltak for økt kompetanse innenfor universitets- og høyskolesystemet er foreløpig ikke iverksatt.

Det er viktig at det nasjonalt sett finnes tilstrekkelig tilgang til toksikologisk kompetanse på et høy faglig nivå for å dekke myndighetenes behov for faglig bistand. Fagmiljøene opplever at det ved søknad til stillinger innen toksikologi i liten grad søker personer med relevant utdannelse og erfaring, spesielt gjelder dette forvaltningsrettet toksikologi.

Folkehelsa har fremsatt en rekke forslag til hvordan tilgangen på toksikologisk kompetanse kan økes. Dette er tiltak som: økt utdannelse på ulike nivåer, styrke utdannelsen med mer personell, samle utdannelsen i større enheter, effektiv videreutdannelse, kartlegging av behovet for tokiskologisk kompetense, kvaliteter og mangler ved dagens kompetanse etc.

Styringsgruppen for oppfølging av handlingsplanen Miljø og helse tok opp dette som egen sak på møtet 12. juni 2001. MD og SHD vil vurdere de tiltak som er fremsatt av Folkehelsa. MD vil koordinere arbeidet. Forslag til tiltak vil bli lagt frem på neste møte i styringsgruppen våren 2002.

Arbeidsmål 5.6.3

Bedre flyt og tilgang på informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier i alle brukerledd.

Tiltak:

I 2000 skal Miljøverndepartementet initiere arbeid for etablering av felles informasjonsstrategi for kjemikalier og helse.

Status :

Nettsted for bedriftsspesifikk miljøinformasjon er ferdigstilt (www.sft.no/bmi). Her vil man kunne finne informasjon om hva norske bedrifter slipper ut til luft og vann, hvor mye energi de bruker, hvor mye de produserer og mengde avfall og spesialavfall.

Miljøinformasjonslovutvalget skal innen 2002 vurdere om informasjon om helse- og miljøskader trenger et sterkere rettslig vern.

Status :

Lovutvalget for miljøinformasjon avleverte sin innstilling i desember 2000, og vil bli fulgt opp av MD.

  1. Miljøverndepartementet skal i løpet av 1999 ha koordinert innhold og innsats innenfor sentrale myndigheters arbeid med lokal agenda 21.

Status :

Det er prosesser i gang for å utvikle en nasjonal agenda 21. Dette arbeidet ledes av UD og skal skal gå frem mot Rio +10 i 2002.

Miljøverndepartementet skal utrede mulighetene for å opprette åpne databaser med informasjon om innhold av helse- og miljøfarlige kjemikalier, både i kjemiske og senere også i faste, bearbeidede produkter.

Status :

Miljøverndepartementet har igangsatt en utredning om mulighetene for oppretting av et slikt system. Utredningen er avsluttet og et pilotprosjekt, som er igangsatt ved GRIP senter, planlegges avsluttet i løpet av året.

SFT skal i løpet av 2000 legge sitt utslippsregister ut på internett slik at enkeltpersoner lettere skal kunne få informasjon om utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier til sitt nærmiljø.

Status :

Høsten 2000 ble Bedriftsspesifikk MiljøInformasjon (BMI) lansert med utslippsdata og utslippstillatelser for de 70 landbaserte bedriftene som har størst forurensningspotensiale. Våren 2001 er databasen utvidet med utslippsinformasjon om ytterligere 240 bedrifter som leverer egenrapportering til myndighetene.

SFT skal i løpet av 2000 øke mengden informasjon om kjemikalier på internettsidene "Miljøstatus i Norge på nettet".

Status :

Miljøstatus i Norge har siden den ble lansert 31.03.00 blitt oppdatert halvårlig. Foruten generell informasjon om arbeidet med kjemikalier og kjemikalieregelverk nasjonalt og internasjonalt, har Miljøstatus egne omtaler av alle stoffene på prioritetslista (jf. St.meld nr. 58 (1996-97) og St.meld. nr 8 (1999-2000) samt informasjon om andre aktuelle stoffer.

5.7 Ulykker

Eksisterende nasjonale mål

Den nasjonale målsetting på området ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av St meld nr 37 (1992-93) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid:

"Innen år 2000 skal samordnet planlegging og utvikling av sikkerhetskultur i alle beslutningsnivåer og sektorer føre til nedgang i antall skader som fører til dødsfall, sykehusinnleggelser og legebehandling på grunn av ulykker".

Arbeidsmål

I den tverrdepartementale Handlingsplanen for forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid (1997-2002) er det fastsatt følgende hovedmål for arbeidet:

  • Ulykkesdødeligheten skal reduseres med minst 25% fra 1980 til år 2000.
  • Ulykker som fører til sykehusinnleggelser og legebehandling skal reduseres med minst 10% fra 1993 til 2002.

Tiltak og virkemidler er hentet fra Handlingsplan (1997-2002) Forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid som gir en samlet framstilling av de ni deltakende departementers ansvar, virkemidler og innsats. Her trekkes fram relevante resultatmål og tiltak/virkemidler som involverer Miljøverndepartementet og/eller Sosial- og helsedepartementet.

Resultatmål 5.7.1

Kommuneansatte, andre som arbeider med hjemmeboende eldre, personell som arbeider med barn og unge, samt foreldre, skal øke sin kompetanse i forebygging av ulykker, herunder ulykkesrisiko og målrettede ulykkesforebyggende tiltak.

Tiltak:

  1. Tilbud om etterutdanningskurs som gir realkompetanse i forebygging av hjemmeulykker og kompetanseheving med mål å stimulere til ulykkesforebyggende tiltak. Ansvarlige departement: SHD, KRD, KUF og BFD.

Status :

Informasjons- og undervisningsmateriell rettet mot teknisk sektor og helsepersonell/hjemmebaserte tjenester ble utviklet gjennom prosjektet "Sikkerhet for eldre" og er fortsatt i bruk. Folkehelsa har tilbud om kompetansehevingstiltak innen samfunnsmedisin, helsefremmende og forebyggende arbeid og holder årlige kurs.

  1. Informasjon og kunnskapsformidling til alle sped- og småbarnsforeldre gjennom helsestasjonsvirksomheten med råd og veiledning om ulykkesforebygging på ulike alderstrinn. Ansvarlig departement: Sosial- og helsedepartementet med underliggende faginstitusjoner.

Status :

Råd og veiledning om forebygging av ulykker på ulike alderstrinn inngår som rutine i helsestasjonsarbeidet.

Statens helsetilsyn ga i 1998 ut "Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten" (IK-2619). Her gis det anbefalinger til helsetjenesten om ulykkesforebygging. Egen plan for implementering av veilederen er iverksatt for perioden.

  1. Tilgang til informasjon om ulykkesrisiko og hvordan ulykker kan forebygges til barnehagepersonell, lærere, skoleelever og foreldre. Ansvarlige departementer: SHD, BFD, KUF, MD.

Status :

Barnesikkerhetskatalogen i regi av Skadeforebyggende forum er revidert og distribuert til landets helsestasjoner med støtte fra SHD. Produkt- og elektrisitetstilsynet distribuerer jevnlig informasjon til helsestasjoner, barnehager og skoler. Informasjons- og kunnskapsformidling er et ledd i arbeidet med Trygge lokalsamfunn i regi av Statens institutt for folkehelse i samarbeid med berørte faginstitusjoner.

Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager ble distribuert til alle landets skoler og barnehager i 1998.

Resultatmål 5.7.2

Kommunene skal i sin arealplanlegging sette av og sikre arealer og anlegg i nærmiljøet til bruk for barn og unge, og påse at barnehager, lekeplasser og skoleanlegg lokaliseres og opparbeides slik at de er sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare.

Tiltak:

  1. I kommunens oppfølging av rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen skal det legges stor vekt på lokalisering og den fysiske utformingen av arealer til barnehager, lekeplasser og skoleanlegg. Areal- og funksjonskrav til lekearealer og andre uteoppholdsarealer kan fastsettes i kommuneplanens arealdel, regulerings- og bebyggelsesplaner. Eventuelt avbøtende tiltak iverksettes f.eks. ved ugunstig lokalisering, i forhold til trafikksikkerhet, støy, forurensning og annen helsefare. Ansvarlig departement: Miljøverndepartementet.

Status :

Det pågår kontinuerlig oppfølging av kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn for å øke kunnskapsgrunnlaget og styrke barn og unges interesser i planleggingen.

Kunnskap om planlegging, sikring og tilrettelegging av arealer for friluftsliv formidles i tråd med "Handlingsplan for formidling av grønnstrukturpolitikken i byer og tettsteder". Dette arbeidet samkjøres med Miljøbyenes arbeid med "Grønn plakat" som danner grunnlaget for å ivareta grønnstrukturen i kommunal arealplanlegging.

Nye nasjonale mål for friluftslivet omhandler barn og unges muligheter til å utvikle ferdigheter i friluftsliv og lett adgang til trygg ferdsel og lek i naturpregede områder ved boliger, skoler og barnehager.

  1. Miljøvernmyndighetene sørger for i samarbeid med helsemyndighetene å innarbeide ulykkesrisikoberegninger som del av konsekvensutredninger i medhold av forskrift om konsekvensutredninger, før areal- eller byggeplaner kan godkjennes.

Status :

Se pkt 4.2.1 – tiltak 2

  1. Styrking av barnerepresentantordningen bl.a. med innføring av ny Faktaperm for barnerepresentanten i kommunene. Ansvarlig departement: Miljøverndepartementet og Barne- og familiedepartementet i samarbeid med SHD, KUF og KD.

Status :

Det pågår kontinuerlig arbeid med å styrke barn og unges interesser i planleggingen, herunder sørge for at barnerepresentantordningen etter plan- og bygningsloven §9-1 blir fulgt. Ny revidert faktaperm for barnerepresentantene i kommunene er utarbeidet og distribuert til landets kommuner ved ordfører, planansvarlig og til barnerepresentanten. Departementetne MD, BFD, SHD, KD, KUF, og SD står bak, mens Direktoratet for naturforvaltning er utgiver.

Det vises også til medvirkningskonferansen i Kristiansand 8.-9. mai 2001 om ungdoms medvirkning i samfunnsplanlegging og samfunnsstyring.

  1. Helsemyndighetene sørger for oppfølging gjennom forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, m.v. samt veileder til denne.

Status :

Oppfølging av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. var tema for fylkeslegenes felles tilsyn i 1999 og 2000. Oppsummeringsrapport fra disse tilsynene foreligger.

Resultatmål 5.7.3

Virksomheten i skoler og barnehager skal planlegges og drives slik at ulykker forebygges.

Tiltak:

  1. Skoler og barnehager skal ha et internkontrollsystem som ivaretar helse, miljø og sikkerhet. Oppfølging skal sikres gjennom tilsyn. Ansvarlige departementer: KUF, BFD og SHD.

Status :

Se 5.7.2 punkt 4

Resultatmål 5.7.4

Aktivitetstilbud og aktivitetsmuligheter for barn og unge i bo- og nærmiljø, samt kroppsøving i skolen, skal bidra til kroppsbevissthet og mestring som handlingsberedskap for å unngå ulykker.

Tiltak:

  1. Spre kunnskap og informasjon til fagpersonell, planleggere og foreldre om den betydning fysisk aktivitet har for barn og unges oppvekst og helse, bl.a. som ledd i oppfølgingen av informasjonsprosjektet Barn i bevegelse (1996-98), jf også tiltak under resultatmål 5.7.1

Status :

Oppfølging gjennom Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF).

Statens helsetilsyn ga i 1999 ut "Miljø og helse i plan - Kvalitetsverktøy og teknikker." (IK-2685). Utredningen presenterer teknikker og eksempler på utforming og tilrettelegging av prosesser for å forbedre og videreutvikle arbeidet med å integrere miljø- og helsehensyn i kommunens planlegging, herunder hensynet til barn og unge.

  1. Hensiktsmessige arealer som stimulerer og gir muligheter for utviklende og utfordrende lek og aktivitet i trygge omgivelser, jf tiltak under resultatmål 5.7.2

Status :

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet er i gang med utrednings- og utviklingsarbeid i samarbeid med berørte departementer og faginstanser. Se også pkt 5.7.4 -tiltak 1.

Resultatmål 5.7.5

Forvaltningsmessig ansvar for forebygging av friluftslivsulykker skal være avklart.

Tiltak:

  1. Miljøverndepartementet og Sosial- og helsedepartementet skal vurdere ansvarsforhold ved uorganisert friluftsliv og turisme i samarbeid med andre departementer som BFD, NHD, KD, JD, FD, m.fl.

Status :

Dette arbeidet er avsluttet. Rapport ble fremlagt desember 2000 og høring avsluttet vinteren 2001. Konklusjonene er innarbeidet i St. meld. nr. 39 (2000-2001) om Friluftsliv som forutsatt.

Resultatmål 5.7.6

Antall redningsaksjoner som følge av manglende kunnskap om sikkerhet ved uorganisert friluftsliv, skal reduseres.

Tiltak:

  1. Miljøverndepartementet og Sosial- og helsedepartementet skal i samarbeid med berørte departementer framskaffe opplysninger om omfang og årsaksfaktorer gjennom bl.a. spørreundersøkelse blant personer som har vært involvert i redningsaksjoner.

Status :

Som ledd i oppfølging av handlingsplanen for forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid (1997-2002) gjennomførte Media Research i 1998 en spørreundersøkelse i samarbeid med landets politikamre blant personer som har vært involvert i redningsaksjoner i 1997. Rapport foreligger. Funnene gir grunnlag for å vurdere målrettede virkemidler og tiltak.

  1. Miljøverndepartementet og Sosial- og helsedepartementet skal i samarbeid med berørte departementer vurdere virkemidler for å øke kunnskapen om sikkerhetsfaktorer ved uorganisert friluftsliv i Norge, herunder utvikling og utprøving av aktuelle virkemidler.

Status :

Et pilotprosjekt med bruk av informasjon som virkemiddel er gjennomført og danner grunnlag for hovedprosjektet Trygg i Jotunheimen – som skal gjennomføres i 2001. Prosjektleder ansatt hos Fylkesmannens miljøvernavdeling i Oppland. Statens informasjonstjeneste deltar i styringen av prosjektet.

Resultatmål 5.7.7

Idrettsledere og utøvere skal ha økt kunnskap om hvordan idrettsskader kan forebygges.

Tiltak:

  1. Støtte til Norges Idrettsforbund til gjennomføring av pilotprosjekt om forebygging av idrettsskader. Ansvarlig departement: Sosial- og helsedepartementet.

Status :

Prosjektet er avsluttet i 1999. Rapport mottatt.

  1. Bidra til at kunnskap, erfaringer og opplæringsmateriell som utvikles gjennom prosjektet, kommer til praktisk nytte for ledere og trenere innenfor idrettsorganisasjonen. Ansvarlig departement: Sosial- og helsedepartementet i samarbeid med andre berørte departementer.

Status :

Arbeidet følges opp bl.a. gjennom Senter for idrettsskadeforskning som er etablert ved Norges Idrettshøgskole i samarbeid med Oslo ortopediske universitetsklinikk ved Ullevål sykehus. Senteret skal drive forskning innen forebygging av idrettskader, inkludert patofysiologi, risikofaktorer og skademekanismer. Målet er å bygge opp et forskningsmiljø med både idrettsfaglig og medisinsk kompetanse.

Resultatmål 5.7.8

En samordnet og bedret nasjonal og lokal ulykkesstatistikk.

Tiltak:

  1. System for nasjonal personskadestatistikk utvikles slik at eksisterende registersystem kan sees i en sammenheng. Ansvarlige departementer: SHD, KRD, BFD, FD, m.fl.

Status :

System for nasjonal personskadestatitikk er utredet. Videre utvikling sees i sammenheng med innføring av ICD-10 ved norske sykehus. Folkehelsa samarbeider bl.a. med Oslo kommune om å teste ut bruk av ICD-10 til dette formålet.

  1. Ensartet rapportering av ytre årsaker til skader skal fremmes ved innføring av ICD-10 ved norske sykehus og legevakter f.o.m. 1.1.99. Ansvarlig departement: Sosial- og helsedepartementet og underliggende faginstitusjoner.

Status :

Klassifiseringssystemet ICD-10 ble innført ved norske sykehus f.o.m. 1.1.99. Statens helsetilsyn har fulgt opp innføringen og utgitt bl.a. "Opplæringshefte ICD-10". Skaderegistreringen ved norske sykehus viser seg ennå være mangelfull. Pålitelige ICD-10 tall fra alle landets sykehus er viktig for overvåking av skadebildet i Norge og for sammenligning av statistikk med andre land.

  1. Videreutvikling av lokale- og regionale overvåkningssystemer for ulykker samt bekjentgjøring av epidemiologiske analyser som i seg selv kan ha forebyggende effekt. Ansvarlig departement: Sosial- og helsedepartementet og underliggende faginstitusjoner.

Status :

Folkehelsa har iverksatt arbeid for å videreutvikle Personskaderegisteret. ICECI-klassifikasjonen prøves ut i samarbeid med WHO og vil ev. i modifisert form kunne erstatte den NOMESKO-baserte skaderegistreringsklassifikasjonen.

Forslag til mal og manual for skaderegistrering i primærhelsetjenesten er utarbeidet basert på et minimums datasett (MDS) og med bruk av dataelementer og verdier som er sammenlignbare med ICD-10.

  1. Statens institutt for folkehelse har ansvar for faglig bistand og veiledning i arbeidet med å framskaffe lokal skadestatistikk, herunder skadeatlas og estimater for den enkelte kommune, samt manual for lokal skaderegistrering.

Status :

Se pkt 5.7.8 - tiltak 3

  1. Statens institutt for folkehelse skal i løpet av 2000 ha vurdert hvordan skaderegisteret kan videreutvikles.

Status :

Se pkt 5.7.8 - tiltak 3

Resultatmål 5.7.9

Økt forskningsbasert kunnskap om effekt av virkemidler.

Tiltak:

  1. Forskning og utviklingsarbeid på ulike områder som for eksempel bruk av sykkelhjelm, fallulykker og fallrisiko blant eldre, risikoatferd, brannskader, giftskader, etc. Ansvarlige departementer: SHD, BFD, KRD og underliggende faginstitusjoner.

Status :

Det er fremlagt vitenskapelige publikasjoner og rapporter med ny kunnskap om risikofaktorer og forebygging av bl.a. lårhalsbrudd og sykkelskader, barneulykker, skoleulykker, skader etter ulykke ifm. idrett og fritidsaktiviteter, jf. for øvrig rapport fra Folkehelsa med oversikt over forskning. I 2000 har Folkehelsa gitt bidrag til handlingplan for forebygging av ulykker blant eldre.

SHD finansierer flere programmer under området Medisin og helse i Norges Forskningsråd med sikte på å vinne kunnskap om bl.a. bruk av virkemidler i helsefremmende og forebyggende arbeid.

  1. Statens institutt for folkehelse har ansvar for kunnskapsbasert oversikt med retningslinjer og anbefalinger om forebyggende tiltak på ulike ulykkesarenaer som for eksempel omsorgsboliger, alders- og sykehjem.

Status :

Arbeidet er under oppfølging, bl.a. gjennom nyhetsbladet AU!, og holder egne kurs i kunnskapshåndtering for ulykkesforebyggere i kommunen.

Statens helsetilsyn ga i samarbeid med Statens bygningstekniske etat og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern i 1998 ut "Rapport om brannvern for hjemmeboende pleie-

og omsorgstrengende". Her gis veiledning til kommunene. Helsetilsynet har fulgt opp denne rapporten i 1999 med rådgivning til kommunehelsetjenesten.

  1. Statens institutt for folkehelse har ansvar for evaluering av forskningsbaserte retningslinjer og anbefalinger om forebyggende tiltak, herunder effekt av bruk, hvem som benytter seg av tiltakene, etc.

Status :

Arbeidet er ikke påbegynt.

Resultatmål 5.7.10

Samordnet informasjon og innsats for å styrke og stimulere ulykkesforebyggende arbeid i kommuner og lokalsamfunn.

Tiltak:

  1. Forankring i fagmiljøet ved Statens institutt for folkehelse som grunnlag for en overordnet forskningsbasert policy for det ulykkes- og skadeforebyggende arbeidet, herunder innsats og bidrag fra departementene som står bak handlingsplanen. Ansvarlig departement: Sosial- og helsedepartementet i samarbeid med deltakende departementer.

Status :

Det ulykkesforebyggende arbeidet er forankret i fagmiljøet ved Folkehelsa. Det norske sekretariatet for Trygge lokalsamfunn er lagt til Folkehelsa og inngår som en integrert del av dette fagmiljøet. Folkehelsa leder en tverrsektoriell referansegruppe for forebygging av ulykker i hjem, skole, fritid.

  1. Styrket rådgivningsfunksjon overfor kommunesektoren med utgangspunkt i lokale utfordringer og behov, kunnskapsbasert veiledning og anbefalinger om målrettede tiltak og oppfølging av tiltak. Ansvarlig departement: Sosial- og helsedepartementet og underliggende faginstitusjoner.

Status :

Oppfølging i regi av sekretariatet for Trygge lokalsamfunn og Folkehelsa.

  1. Statlige tiltak skal støtte opp om kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med å utvikle metoder for å skaffe oversikt, planlegge og støtte utviklingen av kompetanse. Ansvarlig departement: Sosial- og helsedepartementet og Miljøverndepartementet i samarbeid med deltakende departementer.

Status :

Statens helsetilsyn ga i 1999 ut "Miljø og helse i plan - Kvalitetsverktøy og teknikker." (IK-2685). Utredningen presenterer teknikker og eksempler på utforming og tilrettelegging av prosesser for å forbedre og videreutvikle arbeidet med å integrere miljø- og helsehensyn i kommunens planlegging, herunder hensynet til barn og unge.

  1. Stimulere kommuner og lokalsamfunn til ulykkesforebyggende innsats innenfor rammen av Safe Community-konseptet. Ansvarlig departement: Sosial- og helsedepartementet i samarbeid med Statens institutt for folkehelse.

Status :

Arbeidet pågår. Nærmere 50 kommuner arbeider med ulykkesforebygging innenfor rammen av Trygge lokalsamfunn. Av disse har 27 kommuner i 1999 og 30 kommuner i 2000 mottatt økonomisk støtte fra SHD til sitt utviklingsarbeid. Folkehelsa ivaretar faglig oppfølging og kunnskapsbasert veiledning. Tre nye kommuner fikk i 2000 WHO-godkjenning som Trygt lokalsamfunn.

  1. Statens institutt for folkehelse skal formidle informasjon og kunnskap bl.a. gjennom nyhetsbrev og internetthjemmeside.

Status :

Arbeidet pågår, bl.a. gjennom nyhetsbladet AU!, egen internett hjemmeside, vitenskapelige publikasjoner og rapporter samt gjennom kunnskapsbasert rådgivning.

  1. Statens institutt for folkehelse skal legge til rette for nettverksbygging og møteplasser for kommunesektoren med sikte på kunnskapsformidling, informasjons- og erfaringsutveksling samt erfaringsutveksling.

Status :

Arbeid pågår. Et mer formalisert norsk nettverk Trygge lokalsamfunn ble etablert høsten 1999, hvor kommuner, fylkeskommuner, statlige etater og faginstitusjoner deltar. Det gjennomføres årlige nettverkssamlinger. En rekke kurs, møter og besøk er arrangert.

5.8 Stråling

De største helseproblemene i forbindelse med stråling er knyttet til radon i inneluft, radon i vann og UV-stråling. Radon er spesielt farlig i kombinasjon med røyking.

Det er anslått at ca. 150 000 boliger har en radonkonsentrasjon i innemiljøet som ligger over anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m 3>. Tilsvarende er det anslått at ca. 20 000 husstander har husholdningsvann som overstiger anbefalt tiltaksnivå på 500 Bq/l. Det er viktig gjennom målrettede kartlegginger å identifisere de boligene og grunnvannskildene som har verdier over anbefalt tiltaksnivå. Det er ofte enkle og billige tiltak som skal til for å redusere radonkonsentrasjonen både i inneluft og husholdningsvann.

Kommunene har, jf bl.a kommunehelsetjenesteloven og plan- og bygningsloven, en viktig rolle i å overvåke og informere om eksisterende situasjon lokalt med hensyn til tiltak i eksisterende bebyggelse samt sette krav ved oppføring av nybygg.

Radioaktiv forurensning av miljøet kan ha helsemessig betydning, særlig som følge av opptak i næringskjedene og opphoping i næringsmidler. Norske myndigheter bruker fortsatt flere millioner kroner hvert år for å redusere nivåene av radioaktivitet i reinsdyr og småfe som skyldes nedfall fra Tjernobylulykken i 1986. Gjennom internasjonalt samarbeid bidrar Norge til å redusere utslipp og fare for utslipp som kan føre til forurensning av

norsk miljø. Forurensning fra nasjonale kilder som forskningsreaktorer, forskningsinstitusjoner og sykehus kan ha betydning lokalt. Det er viktig å skaffe seg bedre oversikt over disse kildene og deres betydning.

Når det gjelder UV-stråling, har kommunene en viktig rolle i å informere gjennom helsestasjoner og skolehelsetjenesten om solbeskyttelse og skader ved overdreven soling. Videre skal kommunene føre tilsyn med solstudioer. Når det gjelder høyfrekvente og lavfrekvente felter, skal kommunene kunne gi generell informasjon.

Arbeidsmål 5.8.1

Endre folks solingsvaner gjennom bedre kunnskap om effekter, helserisiko og forebygging.

Tiltak:

  1. Strålevernet skal arbeide for å øke kompetansen hos helsestasjonspersonell slik at de kan gi bedre informasjon til småbarnsforeldre om solbeskyttelse av barna.

Status :

Strålevernet har foreløpig utarbeidet et generelt informasjonshefte, Strålevern Hefte 19 "Ultrafiolett stråling, sol og solarier". Dette, og mer informasjon er lagt ut på Strålevernets nettside: www.nrpa.no.

  1. Strålevernet skal arbeide for å øke kompetanse hos lærere slik at de kan gi bedre informasjon til skoleelever, særlig i ungdomsskolen, om solbeskyttelse og risiko ved overdreven soling.

Status :

Informasjonsmateriell er gjort tilgjengelig, også på internett.

  1. Strålevernet skal arbeide for å øke den enkeltes bevissthet om UV og helseskader.

UV-varsling og spesiell informasjon i forbindelse med påske- og sommerferie er igangsatt av NILU i samarbeid med Strålevernet. Denne og mer generell informasjon om UV er tilgjengelig på internett bl.a. ved NILU og Strålevernet.

Arbeidsmål 5.8.2

Kommunene skal ha kompetanse til å føre effektivt tilsyn med solstudioer.

Tiltak:

  1. Forskrift for solarier/høyfjellssoler er under revisjon i forbindelse med ny strålevernlov. Deretter skal Strålevernet klargjøre kommunenes myndighet til å føre tilsyn med solarier.

Status :

Revisjon pågår, tilsynsfunksjon er ledd i dette arbeidet. Dette vurderes også i sammenheng med nytt regelverk innen miljørettet helsevern.

  1. Strålevernet skal gi veiledning til kommunene om hvordan drive tilsyn med solarier.

Status :

Strålevern Hefte 19 er utarbeidet spesielt rettet mot dem som skal drive tilsyn.

Strålevernet har selv foretatt en grundig tilsynsrunde i deler av landet. Det er utarbeidet en veiledning til kommunene. Denne, og oversikt over godkjente solarier er gjort tilgjengelig på internett. Kommunenes rolle i forhold til tilsyn må avklares i forskriftsarbeidet.

Kommunene gis individuell veiledning når de har behov.

Statens helsetilsyn ga i 2000 ut:

  • Kommunenes tilsyn med virksomheter som skal etterleve regelverkskrav innen miljørettet helsevern (IK-2705).
  • Kommunenes tilsyn med miljø og helse: Tilsyn med små virksomheter (IK-2736).

Begge publikasjoner er tilgjengelige på Helsetilsynets hjemmesider.

Arbeidsmål 5.8.3

Kommunene skal tilføres kompetanse til å kunne foreta egne vurderinger/føre tilsyn med kilder for radiofrekvente og ekstremt lavfrekvente felt.

Tiltak:

  1. Strålevernet skal utarbeide informasjonsmateriell til kommunene om risiko og om kommunens håndtering av saker vedrørende elektromagnetiske felt.

Status :

Det er utarbeidet informasjonsmateriell i første omgang rettet mot publikum, men med noe faglig utdypning ment for kommunene. Det gir ikke veiledning for hvordan kommunene skal håndtere konkrete saker, men er ment å gi dem et bedre grunnlag for å foreta beslutninger.

  1. Strålevernet skal arbeide for at kunnskapen om mulige helseeffekter av radiofrekvente felt og ekstremt lavfrekvente felt skal økes.

Status :

Strålevernet har utarbeidet skriftlig informasjon om dette som foreligger i løpet av mai/juni 2001. Denne er fortrinnsvis rettet mot publikum. Strålevern Hefte 22 "Elektromagnetiske felt og helse".

Opprettelse av en informasjonstelefon vurderes.

Strålevernet deltar i et WHO-prosjekt som skal vurdere mulig sammenheng mellom mobiltelefonbruk og hjernesvulst.

  1. Strålevernet skal vurdere om eier av aktuelle installasjoner, f.eks. kraftlinjer eller basestasjoner, skal gis informasjonsplikt.

Status :

Strålevernet har ikke vurdert informasjonsplikt, men har oppfordret til bedre informasjon før nye installasjoner. For teleoperatørene ser dette ut til å følges i en viss utstrekning.

Arbeidsmål 5.8.4

Berørte husstander skal være kjent med hvilke tiltak som reduserer innstrømming av radon fra grunnen, og at radonnivået i alle landets barnehager skal kartlegges.

Tiltak:

  1. Statens Strålevern informerer om radonproblemer og bistår kommunene i forbindelse med kartlegging av problemomfang (fase I) og oppfølgende målinger (fase II) med hensyn på å identifisere de innemiljøer som har forhøyede radonkonsentrasjoner i inneluften.

Status :

Statens strålevern har i samarbeid med kommunene startet opp en kartlegging av radon i inneluft med gjennomføring av målinger i ca. 30 000 boliger fordelt på kommuner i hele landet. I samarbeid med kommunene utarbeides det resultatoversikter og radonkarter med identifisering av eventuelle områder som er spesielt utsatt.

Husbanken har i samarbeid med Statens strålevern gjennomført en informasjonskampanje for å gjøre tilskuddsordningen for radon i privatboliger bedre kjent i kommunene og i befolkningen generelt. Det er utarbeidet informasjonsmateriell om radon som er distribuert til alle landets kommuner. I samarbeid med Statens informasjonstjeneste er det utarbeidet en informasjonsvideo som skal sendes på NRK og TV2. Informasjon om radon er lagt ut på internett av Statens strålevern på http://www.radon.nrpa.no

Statens bygningstekniske etat har i samarbeid med Norges byggforskningsinstitutt og Statens strålevern utarbeidet en veileder om radonproblemer med spesiell vekt på tekniske tiltak.

Norges byggforskningsinstitutt har i samarbeid med Statens bygningstekniske etat og Statens strålevern avholdt kompetansegivende kurs om tiltak mot radon i eksisterende og nye bygg for byggebransjen og kommunale saksbehandlere innen teknisk sektor.

  1. Det skal opprettet en sentral database over målinger foretatt i offentlig og privat regi hos Statens Strålevern.

Status :

Det er etablert en database som inneholder resultater fra de kartlegginger av radon i boliger som er gjennomført av Statens strålevern. Disse måledatane er koblet til GIS-koordinater. Det er tatt initativer for også å få inn resultater fra målinger som gjennomføres i privat regi. Resultatoversikter vil bli tilgjengelig på internett.

  1. Statens strålevern skal bistå kommunene i kartleggingen av radon i barnehager og skoler.

Status :

I perioden 1997-200 er det utført radonmålinger i ca. 3800 offentlige og private barnehager. Det er gjennomført oppfølgende undersøkelser som viser at man må ta hensyn til døgnstyrt ventilasjon ved vurdering av behov for tiltak.

I perioden 1997-2000 er det gjennomført målinger i ca. 1700 skoler, og resultatene er rapportert til kommunene.

Det er gjennomført radontiltak i de fleste av de barnehager og skoler hvor det er påvist radonkonsentrasjoner over tiltaksnivå.

  1. Det er innført tilskuddsordning for utbedringstiltak av radon i private boliger administrert av Husbanken, jf St.prp. nr 61 (1997-98) og Nasjonal kreftplan 1998-2003.

Status :

I 2000 ble det avsatt kr. 10 mill. til radontiltak. På grunn av få søknader om tilskudd ble kr. 3,5 mill. av dette beløpet er overført til 2001 og det er ytterligere avsatt kr. 6,5 mill. til tilskudd i 2001 over KRD, jfr. Nasjonal kreftplan. I 2000 og 2001 er det bevilget 3,5 mill. kr. til gjennomføring av stimuleringstiltak for å bidra til at tilskuddsordningen i større grad blir benyttet (i regi av Statens strålevern, Husbanken og Statens bygningstekniske etat).

I 2000 ble det søkt om tilskudd til gjennomføring av tiltak for til sammen 195 boliger og med et totalt tilskuddsbeløp på ca. kr. 1,5 mill.

Arbeidsmål 5.8.5

Geografiske områder og matprodukter hvor mottiltak eventuelt er eller kan bli nødvendig, skal kartlegges.

Tiltak:

  1. Rapportering fra de lokale næringsmiddeltilsynene til Statens næringsmiddeltilsyn og Statens strålevern skal samordnes.

Status :

Det foregår et nært samarbeid mellom de lokale næringsmiddeltilsynene, Statens strålevern og SNT. Evaluering av LORAKON-systemet (Lokal radioaktivitetskontroll) vil bli satt i gang høsten 2000 i samarbeid mellom SNT, Statens strålevern og Landbruksdepartementet, og rapport fra dette arbeidet forventes høsten 2001.

Rapportering via SNTs fremmedstoffdatabase, og hvordan denne kan utnyttes i en eventuell beredskapssituasjon er diskutert.

  1. Det skal lages en nasjonal overvåkningsplan for matvarer for å dokumentere nivåer av radioaktiv forurensning.

Status :

Plan for overvåkning av matvarer blir årlig vurdert. Nivåene av radioaktiv forurensning i matvarer fra ulike områder i landet kan dokumenteres gjennom matkurvprosjektet, sommerovervåkningen og enkelte samarbeidsprosjekter (Nyttevekstforeningen på sopp,

målinger som de lokale næringsmiddeltilsynene utfører på eget initiativ). Det vurderes å inkludere forekomsten av technetium-99 i marine produkter (tangmel, skalldyr), som følge av økte utslipp fra Sellafield.

  1. Statens strålevern og Statens næringsmiddeltilsyn skal i samarbeid med landbruksmyndighetene gjennomføre mottiltak der det er nødvendig.

Status :

Landbruksdepartementet (Statens dyrehelsetilsyn og Statens Landbrukstilsyn) gjennomfører årlige mottiltak innen husdyrproduksjon, som måling på levende dyr, nedfôring og bruk av cesium-binder i fôret mm. SNT foretar stikkprøvekontroll av slakt. SNT og Statens strålevern informerer om kostholdsråd i samarbeid med LORAKON stasjonene ved KNT. Det foregår for tiden ikke andre mottiltak. Jf også pkt 5.8.5 tiltak 1.

  1. Statens strålevern skal i samarbeid med fiskerimyndighetene og Havforskningsinstituttet overvåke radioaktivitetsnivåene i det marine miljø og i marin fisk.

Status :

Det er etablert et overvåkningsprogram for radioaktivitet i marin fisk. Dette er et samarbeid med bl.a. SNT, Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet. Programmet har pågått siden 1993, og rapporteres årlig fra Strålevernet (se også punkt 5.5, arbeidsmål 5.5.5). I 1999 ble dette programmet styrket med midler fra MD. Sentrale oppgaver i programmet er bl.a. kartlegging av utslipp fra norske kilder, konsekvenser av utslipp fra Sellafield og intensivert overvåkning rundt den sunkne atomubåten Kursk.

Arbeidsmål 5.8.6

Konsentrasjoner av radioaktiv forurensning i matvarer skal overvåkes for å kunne

beregne stråledoser til befolkningen, dokumentere situasjonen og gi prognoser for

utviklingen over tid.

Tiltak:

  1. Statens næringsmiddeltilsyn skal fortsatt bidra til at de lokale næringsmiddeltilsynene over hele landet fortsetter å kjøpe inn matvarer (storfekjøtt, småfekjøtt, reinsdyrkjøtt, torsk, ekte geitost, honning og elgkjøtt, rådyrkjøtt eller hjort) i kolonialbutikker, at de måler radioaktivitetsnivået og rapporterer resultatene til Statens næringsmiddeltilsyn og Statens strålevern.

Status :

Kontroll av matvarer kjøpt i butikk foretas gjennom "Matkurv"prosjektet, som gjennomføres hvert år i november/desember. Resultater fra undersøkelsen blir årlig rapportert til SNT. Resultatene inngår også i Strålevernets årlige overvåkningsrapporter, og SNTs rapportserie: ’Holder maten mål’ som kommer hvert annet år.

  1. Statens strålevern skal fortsette å benytte måleresultatene til å beregne stråledosen til den norske befolkning som følge av inntak av radioaktivt cesium gjennom mat.

Status :

Måleresultatene er benyttet til å beregne stråledosen til den norske befolkningen. Beregningene ble sist rapportert i Strålevernsrapport 2001:1 "Overvåkning av radioaktiv forurensning i næringsmidler og det terrestre miljø 1986-1998"

  1. Statens næringsmiddeltilsyn skal fortsatt bidra til at de lokale næringsmiddeltilsynene fortsetter å måle radioaktivt cesium i husdyrprodukter gjennom beitesesongen og rapportere resultatene til Statens næringsmiddeltilsyn og Statens strålevern.

Status :

Dette pågår som tidligere år. Statens strålevern mottar rapporter fra enkelte lokale næringsmiddeltilsyn.

  1. Statens strålevern skal fortsatt med bakgrunn i måleresultater utarbeide prognoser over utviklingen både for hver slaktesesong og langtidsutviklingen.

Status :

Fire overvåkningsrapporter ble utgitt i løpet av sommeren 2000, og distribuert til lokale næringsmiddeltilsyn, fylkeveterinærer etc. Tilsvarende opplegg er planlagt for sommeren 2001, der en følger utvalgte besetninger i de mest forurensede områdene gjennom beitesesongen for å kunne gi prognoser for høstens slakt. Høsten 2000 medførte at 49 000 sauer ble fôret ned før slakting (det høyeste antallet siden 1997).

Arbeidsmål 5.8.7

Stråledoser fra radioaktiv forurensing i matvarer skal begrenses ved hjelp av

overvåkning og bruk av tiltaksgrenser og nedfôring.

Tiltak:

  1. Fylkesveterinæren skal fortsatt organisere måling av radioaktivitet i levende dyr (småfe og reinsdyr) og fastsette nedforingstid før slakting om høsten slik at radioaktivitetsnivået i kjøttet ikke overstiger tiltaksgrensene.

Status :

Strålevernet mottar enkelte målerapporter, og lager samlet oversikt i samarbeid med Landbruksdepartementet/Statens dyrehelsetilsyn når endelig soneinndeling er foretatt.

  1. Statens næringsmiddeltilsyn skal fortsatt bidra til at de lokale næringsmiddeltilsynene fortsetter å måle/kontrollere radioaktivitetsnivået i kjøttet etter slakting.

Status :

Dette pågår som tidligere. Statens strålevern er involvert i metodikk/kvalitetskontroll av målinger.

5.9 Friluftsliv

Arbeidsmål 5.9.1

Helsemyndighetene og miljøvernmyndighetene skal sammen og hver for seg bidra til at friluftsliv som helsepolitisk virkemiddel nedfelles i samtlige fylkesplaner og ^1 av kommuneplanene innen utgangen av neste fylkesplanperiode (år 2003).

Tiltak:

  1. Miljøverndepartementet skal i løpet av 2000 ta initiativ til et samarbeid med Sosial- og helsedepartementet for å utvikle retningslinjer for kvalitetsvurdering og revisjon av planer. Arbeidet skal skje i dialog med målgruppene.

Status :

St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv ble lagt frem mai 2001. MD vil ta slikt initiativ overfor SHD sannsynligvis tidlig på høsten (2001).

  1. Miljøverndepartementet skal innen utgangen av 2000 ha igangsatt en evaluering av gjeldende fylkesplaner og kommuneplaner i noen utvalgte fylker.

Status :

Se pkt 5.9.1 tiltak 1.

  1. Miljøverndepartementet skal innen utgangen av 2001 vurdere å foreslå veiledende retningslinjer for tilgjengelighet til og kvalitet på grøntområder ved boliger, barnehager og skoler. Disse kan legges til grunn i den kommunale planleggingen av slike områder.

Status :

Erfaringer og fagmateriale for dette formålet er under utvikling gjennom DNs "grønnstrukturprosjekt". Prosjeket avsluttes i løpet av 2001. Prosjektet har måttet senke ambisjonene inneværende år på grunn av begrensede økonomiske ressurser. Temaet følges opp i St. meld. om friluftsliv, og kan tenkes få fornyet oppmerksomhet gjennom statsbudsjettet for 2002. (MD)

Arbeidsmål 5.9.2

Miljøvernmyndighetene og helsemyndighetene skal sammen medvirke til at arealtilstand/arealressurser og miljøkvaliteter ved boliger, skoler og barnehager skal være dokumentert i de ti største byene innen utgangen av 2001 og for de øvrige by- og tettstedskommunene i løpet av en 10 års-periode.

Tiltak:

  1. Miljøverndepartementet skal innen utgangen av 2000 overføre metoder og erfaringer fra miljøbyenes arbeid med "grønn plakat" til de øvrige storbyene, til aktuelle kommuner i de prioriterte regionene og til aktuelle nettverkskommuner utenom disse.

Status :

Dette arbeidet har vært en del av DNs "grønnstrukturprosjekt". DN jobber også med å etablere et nasjonalt kompetanse- og erfaringsnettverk på dette temaet.

  1. Miljøverndepartementet skal gjøre de fylkesvise arealdokumentasjonsdataene tilgjengelig og relevante i helsepolitisk sammenheng etterhvert som de frambringes og senest i løpet av 2001.

Status :

Slikt initiativ vil bli tatt straks friluftslivmeldingen er lagt frem, sannsynligvis tidlig på høsten (2001) .

  1. Miljøverndepartementet skal senest i løpet av 2001 innarbeide krav til dokumentasjon om miljø og helse i de rapporteringssystemene som utvikles i forhold til kommunene.

Status :

Er under vurdering i samband m/KOSTRA.

Arbeidsmål 5.9.3

Miljøvernmyndighetene og helsemyndighetene skal sammen og hver for seg medvirke til at minimum 33% av landets kommuner har igangsatt prosjekter som vedrører grønnstruktur innen år 2001.

Tiltak:

  1. Miljøverndepartementet skal innen utgangen av 2001 ta initiativ til et samarbeid med bl.a. Sosial- og helsedepartementet og Samferdselsdepartementet for å sikre sammenheng i og adkomst til grønnstruktur, herunder "snarveger" og "hundremeterskoger".

Status :

Et slikt initiativ vil bli tatt i oppfølgingen av pkt. 5.9.2. tiltak 1.

  1. Miljøverndepartementet skal i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forsknings-departementet i løpet av 2000 ha foretatt en vurdering av hvordan en kan følge opp skolenes utpeking av nærområder for lek og aktivitet (jf læreplanen for den 10-årige grunnskolen fra 1996).

Status :

Jf. pkt. 5.9.1 tiltak 1 og 5.9.2 tiltak 1. Kapasitetsbegrensninger er årsaken til utsettelsen. (MD)

  1. Miljøverndepartementet skal i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet og Samferdselsdepartementet stimulere til tverrsektorielle/ tverrfaglige forbedringsprosjekter på temaet grønnstruktur/trafikksikring.

Status :

Vil bli fulgt opp sammen med pkt. 5.9.3.tiltak 1.

Arbeidsmål 5.9.4

Helsemyndighetene og miljøvernmyndighetene skal sammen og hver for seg medvirke til at friluftsliv blir en integrert del av barnehagens og skolens virksomhet og et allment tiltak innenfor det forebyggende og helsefremmende arbeidet i kommunene.

Tiltak:

  1. Miljøverndepartementet skal, innenfor rammen av Nettverk for miljølære og i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, innen utgangen av 2000 ha vurdert et videreutdanningstilbud for å øke kompetansen på friluftsliv hos ansatte i skoler og skolefritidsordninger.

Status :

Ikke igangsatt av kapasitetsgrunner.

  1. Miljøverndepartementet skal bedre rammevilkårene for organisasjonenes arbeid med friluftsliv og helse lokalt innen utløpet av 2001.

Status :

Organisasjonenes rammevilkår lokalt er bedret i år 2001 bl.a. gjennom økte bevilgninger over MDs og KDs budsjett.

  1. Miljøverndepartementet skal innen utgangen av 2000 legge til rette for lokale opplegg for helsefremmende aktiviteter i bred forstand - helse, kultur, miljø, friluftsliv - innenfor en lokal agenda 21-sammenheng.

Status :

MD følger opp dette punktet gjennom støtte til lokale tiltak og prosjekter over sitt budsjett. Temaet vil få økt oppmerksomhet i kjølvannet av fremleggingen at St. meld. nr. 39 (2000-2001) om Friluftsliv.

Arbeidsmål 5.9.5

Miljøvernmyndighetene og helsemyndighetene skal framskaffe forskningsrelevant kunnskap om friluftsliv og helse.

Tiltak:

  1. Miljøverndepartementet skal i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet i løpet av 2000 ha identifisert kunnskapshull og drøftet mulige FOU-prosjekter.

Status :

MD har nylig foretatt en slik gjennomgang på eget felt og vil ta kontakt med SHD om dette høsten 2001.

  1. Sosial- og helsedepartementet og Statens institutt for folkehelse vil arbeide videre med det nasjonale helseindikatorsystemet med sikte på å inkludere indikatorer for helse og livskvalitet.

Status :

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet har igangsatt et arbeid for å utvikle et system for overvåkning av aktivitetsnivået, fysisk form og holdninger til fysisk aktivitet i ulike grupper av befolkningen. Arbeidet ble avsluttet i 2000. I 2001 har SEF gjennomført en undersøkelse av aktivitetsnivået i befolkningen og graden av fysisk form. Dette vil gi grunnlag for å utvikle indikatorer som kan inngå det nasjonale helseindikatorsystemet.

5.10 Stedskvalitet- kulturmiljø og byggeskikk

Arbeidsmål 5.10.1

Kulturhistoriske kvaliteter skal innarbeides i regionale og kommunale planer.

Tiltak:

  1. Riksantikvaren skal i løpet av 2000 utarbeide forslag til hvordan kulturminneregistrene skal gjøres operative/tilgjengelige for fylker og kommuner, og for andre viktige aktører i den regionale planlegging.

Status :

Tiltaket er gitt høy prioritet i Riksantikvarens virksomhet for 2001.

Et utvalg data fra Riksantikvarens fredningsregister er gjort tilgjengelig og søkbart på nettstedet Miljøstatus i Norge. Datautvalget ajourføres jevnlig av Riksantikvaren. (MD)

  1. Riksantikvaren skal i 2000 videreføre skoleringen av aktører på fylkesnivå og vurdere hvordan andre aktører, slik som fylkeslege, kommunehelsetjeneste, barnerepresentant, kan intergeres i/dra veksler på et slikt opplæringsprogram.

Status :

Riksantikvaren vil i 2001 arbeide med opplegg for skolering på fylkesnivå, særlig i tilknytning til Regjeringens satsning på sterkere kommunal miljøforvaltning. I tilknytning til Riksantikvarens arbeid med lokal Agenda 21, er det satt i gang "pilotprosjekter" i to kommuner, der man fokuserer på lokal medvirkning. (MD)

  1. Riksantikvaren skal innen 2000 ha igangsatt arbeidet med å utvikle løsninger for fornyelse og revitalisering av sentrumsområder og annen eldre bebyggelse, eksempelvis utvikling og formidling av planleggingsverktøy (stedsanalyser, retningslinjer og normer/standarder som sikrer kvalitativ og god saksbehandling innenfor området).

Status :

Riksantikvaren har produsert og distribuert en egen rapport om eksempler på god bruk og videreutvikling av sentrumsområder. Verktøy for fornyelse og revitalisering er også sentralt i arbeidet med å lage et opplæringsopplegg for stedsanalyser i 2001. (MD)

  1. Miljøverndepartementet skal i løpet av 1999 utarbeide forslag til lovproposisjon vedr. endringer i kulturminneloven med tanke på å styrke lovgrunnlaget for bevaring av kulturminner.

Status :

Stortinget vedtok endringer i kulturminneloven 20. desember 1999. Lovendringene ble sanksjonert av Kongen i statsråd 3. mars 2000. (MD)

Arbeidsmål 5.10.2

Kunnskapen om kulturminner/kulturmiljøers betydning for helse, trivsel og livskvalitet og som bidrag til forebyggende helsearbeid skal bedres.

Tiltak:

  1. Riksantikvaren skal i løpet av 2000 i samarbeid med Statens forurensningstilsyn vurdere hvordan kunnskapen om sammenheng mellom gjenbruk/vedlikehold av eldre bygninger, bygningsdeler og helse kan bedres og formidles.

Status :

Tiltaket inngår i Riksantikvarens virksomhet i 2001. Det er initiert samarbeid med SFT og satt i gang konkrete prosjekt med vekt på gjenbruk og vedlikehold. (MD)

  1. Riksantikvaren skal i løpet av 2000 vurdere hvordan bl.a. kulturminnedata kan gjøres tilgjengenlig og relevant i helsepolitisk sammenheng gjennom bl.a. utvikling av indikatorer og rapporteringssystemer med brukerrelevans både lokalt og på statlig nivå (bl.a. som del av utvikling av resultatrapporteringssystemer for miljøvernforvaltningen og for andre sektorer).

Status :

Tiltaket er ikke og vil ikke bli igangsatt som eget arbeidsområde i Riksantikvaren i 2001, men vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med nøkkeltallrevidering og som et aspekt ved løpemde utvikling av resultatdokumentasjonssystemer (RDS). (MD)

Arbeidsmål 5.10.3

Formidling av og tilgang på informasjon om stedskvalitet og helse skal bedres i alle brukerledd.

Tiltak:

  1. Sosial- og helsedepartementet/Statens institutt for folkehelse skal ta initiativ til prosess for å utrede hvordan informasjon om stedskvalitet og helse skal utarbeides og formidles til ansatte i primærhelsetjenesten og sosialomsorgen.

Status :

SHD vil vurdere denne problemstillingen i forbindelse med oppfølgingen av Asplans utredning om helse og trivsel i konsekvensutredninger, jf pkt 4.2.1. Videre vises det til Kultur- og helsesatsningen som videreføres av SHD bl.a. gjennom opprettelsen av et Nasjonalt knutepunkt for kultur og helse i Levanger og en Nasjonal rådgivningsgruppe (se: www.kulturoghelse.net)

  1. Helsemyndighetene skal ta initiativ til prosess for å etablere faste samarbeids- og/eller kontaktfora (-rutiner) både sentralt og lokalt, mellom ansvarlige myndigheter på fagområdene helse- og stedskvalitet.

Status :

Jf pkt 5.10.3 – tiltak 1

  1. Miljøverndepartementet og Sosial- og helsedepartementet skal følge opp arbeidet med Nettverk for miljølære.

Status :

Gjøres løpende.

  1. Riksantikvaren skal i 2000 sikre at erfaringen fra skoleprosjektet Arkitektur og omgivelser blir videreført og utnyttet innenfor utdanningssystemet.

Status :

Skoleprosjektet Arkitektur & omgivelser er i 2000 viderførte i RAs arbeid med Nettverk for miljølære, i tilknytning til temaet "By og tettstedsutvikling " som nå er i sluttfasen mht. produksjon.

VEDLEGG