Helse- og matpolitiske utviklingstrekk i EU / EØS-samarbeidet mars - juni 2006

Helse- og matpolitiske utviklingstrekk i EU / EØS-samarbeidet mars – juni 2006

linkint1Helsepolitiske saker

  • Nytt Folkehelseprogram 2007 - 2013
  • EUs nye helseportal ”Health-EU” lansert
  • Ingen enighet om felles strategisk lager for antivirale midler
  • EUs alkoholstrategi fremlegges og diskuteres under det finske formannskapet
  • Sektordialog etablert i sykehussektoren

linkint2Mattrygghetsspørsmål

  • Forordninger om helsepåstander og beriking vedtatt
  • Revisjon av EUs merkeregelverk for mat
  • Ernæringsplattform og grønnbok om ernæring i fokus

linkint3Horisontale saker

  • EUs langtidsbudsjett for perioden 2007-2013 vedtatt mai i år
  • Forfatningstraktaten – ”refleksjonsprosessen” fortsetter
  • Utvidelsesprosessen - fremdeles usikkerhet om utviklingen i medlemskapsforhandlingene
  • EUs 7. rammeprogram (2007-2013) for forskning vedtatt
  • Enighet om tjenestedirektivet – helse unntatt fra virkeområdet
  • Eget initiativ om regulering av helsetjenester i det indre marked

Helsepolitiske saker

1.1 Folkehelseprogrammet

EUs nye folkehelseprogram for 2007-2013

31. januar 2006 stemte Europaparlamentets komité for miljø-, helse og mat (ENVI) ned Kommisjonens forslag fra april 2005 om å slå sammen helse- og forbrukerprogrammene til et felles program. Vedtaket var nærmest enstemmig. Endelig beslutning om et eget nytt Folkehelseprogram foreligger nå med et totalbudsjett på 365,6 mill € - tilpasset det vedtatte langtidsbudsjettet. Det er ca. 1/3 av Kommisjonens opprinnelige forslag fra april 2005.

På grunn av det stramme budsjettet har det vært nødvendig å stramme opp og spisse programmet mot tre hovedområder: nemlig 1) helse - sikkerhet 2) spre helseopplysning 3) helsefremming – økt velstand/velvære og solidaritet. Prioriterte mål vil bli identifisert hvert år for å bidra til at programmet bruker midlene på noen få prioriterte tiltak tilpasset politisk kontekst og behov som måtte oppstå. Denne dreiningen knytter fremtidige aktiviteter nærmere opp mot EUs overordnede mål; ”prosperity, solidarity og security", og vil prøve å utnytte synergier med andre politikkområder fremhevet av Europaparlamentet.

Arbeidsprogrammet for det gjeldende helseprogrammet ble vedtatt før jul, og søknadsfristen for årets runde, 43 mill. €, er nå utløpt. Kommisjonens andel er begrenset opp til 60 % av prosjektkostnadene. Det nylig etablerte Executive Agency for folkehelseprogrammet vil administrere arbeidet på vegne av DG Sanco.

Kommunikasjon – Ulykke- og skadeforebygging

Med referanse til folkehelseprogrammet har Kommisjonen laget et utkast til kommunikasjon om forebygging av skader og ulykker. Skader og ulykker er den fjerde største dødsårsaken blant EUs befolkning og forårsaker betydelige belastninger på helsevesenet. I løpet av de 10 siste årene har Kommisjonen vært involvert i arbeidet med å etablere et sykeshusbasert overvåkingssystem som samler data på frivillig basis om ulykker og skader. Kommunikasjonen fokuserer på forebygging av skader og ulykker i medlemslandene ved folkehelsetiltak. Den gir et strategisk rammeverk i form av en handlingsplan som vil hjelpe medlemsland til å prioritere skade- og ulykkesforebyggende tiltak. Tiltakene skal støttes bla gjennom folkehelseprogrammet. Dette er et første skritt i arbeidet med å kombinere Kommisjonens bestrebelser, nedfelt i kommunikasjonen, med medlemslandenes tiltak for et sikrere Europa.

1.2 E-helse

Konferansen i Malaga-Ny Helseportal

På e-helsekonferansen i Malaga 10.-12. mai i år ble EUs nye helseportal ”Health-EU” lansert. Portalen imøtekommer innbyggernes rett til å ha tilgang til enkel, klar og vitenskapelig korrekt informasjon. Portalen skal være en ”one-stop-shop” og er inndelt i 6 tematiske helseområder som igjen er delt inn i 47 ulike emner som dekker alt fra helseforsikring og infeksjonssykdommer til bio-terrorisme. De seks tematiske områdene er ”min helse”, ”min livsstil”, ”mitt miljø”, ”helseproblemer”, ”omsorg”, og ”helse i EU”.

1.3 Status for forslaget til tjenestedirektiv

Tirsdag 4. april la Kommisjonen fram revidert forslag til tjenestedirektiv. Forslaget bygget på kompromisset som ble vedtatt i Parlamentet i februar, med enkelte mindre endringer.

Kommisjonen har nå innarbeidet i forslaget at helsetjenester, inkludert apotektjenester, unntas fra direktivets anvendelsesområde. Dette gjelder både private og offentlige helsetjenester, selv om det i Parlamentet nok var et flertall for at private helsetjenester skulle omfattes av direktivet. Det er imidlertid verdt å merke seg at definisjonen av helsetjenester i preambelet para 10c bare dekker helsetjenester som skjer direkte mellom lege eller annet helsepersonell og pasient, er direkte knyttet til pasientens helse og som bare kan utføres av en regulert yrkesgruppe. Dersom denne definisjonen legges til grunn, kan for eksempel kosmetisk kirurgi være omfattet av direktivet, i tillegg til helsetjenester som ikke utelukkende kan utføres av leger eller andre regulerte yrker innenfor helsesektoren.

Samtidig varslet Kommisjonen at de vil ta et separat initiativ til å regulere pasientmobilitet og refusjon av helseutgifter. I det norske høringsbrevet til tjenestedirektivet er bla behovet for en nærmere definisjon av helsetjenester kommentert:

”Regarding the exclusion of health care services from the scope of the directive, we propose that a definition of health care services is included in the directive. The definition should not restrict the exclusion to activities that are reserved to a regulated health profession in theMemberStatein which the services are provided.”

1. 4 Pasientmobilitet

Rådskonklusjoner om felles verdier og prinsipper i de europeiske helsesystemer:

På møtet i Rådet for helseministre 2. juni ble det lagt frem lagt frem utkast til ministererklæring som må sees i lys av Kommisjonens reviderte forslag til tjenestedirektiv. I tillegg til at man i Kommisjonens forslag legger opp til å unnta helsetjenester fra virkeområdet, bebudet Kommisjonen et eget initiativ om helsetjenester i det indre marked, jamfør avsnittet over om tjenestedirektivet.

Rådet ble enige om en erklæring som er ment å sende et signal, primært til Kommisjonen, om de prinsipper og felles verdier som bør respekteres og ivaretas i forbindelse med Kommisjonens fremtidige initiativ. Det minnes om medlemslandenes kompetanse mht organisering og levering av helsetjenester og medisinsk behandling, samtidig som det pekes på verdien av initiativ relatert til helsetjenester som sikrer klarhet om borgernes rettigheter og plikter når de beveger seg fra et medlemsland til et annet. Landenes felles mål om økt standard på helsetjenester og krav til pasientsikkerhet, økonomisk forutsigbarhet etc. understrekes, og det sies også at regler om pasientmobilitet bør utvikles gjennom politiske beslutninger fremfor gjennom domstolspraksis. Kommisjonen vurderer nå hvordan dette skal følges opp konkret.

Watts-dommen

16. mai 2006 ga EF-domstolen en engelsk statsborger medhold på prinsipielt grunnlag i et krav på dekning av utgifter i forbindelse med behandling i et annet EU-land. Retten uttalte at pasienter har rett til å få dekket sine utgifter til behandling i utlandet med mindre hjemlandet kan godtgjøre at ventetiden ikke overskrider det medisinsk forsvarlige - pasientens tilstand og behov tatt i betraktning. Helsemyndighetene kan ikke nekte å betale for medisinsk behandling i utlandet under henvisning til at pasienten vil bli behandlet innenfor ventetiden i hjemlandet. Hva som er behandling ”i rett tid” må med andre ord vurderes i forhold til pasientens konkrete tilstand.

1.5 Direktiv for godkjenning av yrkeskompetanse

Etter 3 års behandlingstid vedtok EU i fjor høst et nytt direktiv, 2005/36/EF, om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (recognition of professional qualifications). Direktivet erstatter dagens 15 direktiver på området og kommer til anvendelse for alle statsborgere i en EØS-stat som ønsker å praktisere et regulert yrke i en annen EØS-stat (vertsstaten) enn hvor de har yrkeskvalifisert seg (hjemstaten). Det kommer til anvendelse for arbeidstakere, tjenesteytere og for personer som ønsker å etablere seg innenfor yrkesregulert virksomhet. Med regulert menes her at myndighetene stiller krav om minimumskvalifikasjoner i lov eller forskrift.

På HODs område vil følgende grupper omfattes av direktivet; lege, tannlege, farmasøyt, sykepleier og jordmor. Disse yrkesgruppene har erfaringsmessig et høyt søknadsvolum, noe som må tas i betraktning ved gjennomføring av direktivet.

Fristen for å innlemme direktivet i norsk rett er 20. oktober 2007. Arbeidet med implementering av de deler som relaterer seg til helsesektoren er forankret i Sosial- og helsedirektoratet.

1.6 Utviklingstrekk på tobakksfeltet

Ramme-konvensjonen(FCTC)

Av de til sammen 113 land som hadde ratifisert konvensjonen før første partnermøte var 22 EU-land. Polen og Kroatia gjenstår. Som partner i FCTC går EU inn for full implementering på alle saker som ligger innenfor EUs kompetanse. Fullmaktene Rådet har gitt Kommisjonen til å forhandle under konvensjonen dekker også alle relaterte protokoller, men vil bli vurdert når protokollene er klare. Avhengig av den videre fremdriften i arbeidet vil Kommisjonen vurdere når det bør innhentes nye forhandlingsfullmakter.

Grønnbok om røykfritt miljø

DG Sanco planlegger å komme med en grønnbok om røykfritt miljø senere i år som blant annet vil vurdere helsevirkningene av passiv røyking.

Implementering av Tobakksdirektivet fra 2003

Kommisjonen sendte 1. februar "grunngitt uttalelse" til Tyskland og Luxemburg om manglende implementering av direktivet fra 26. mai 2003 om forbud mot reklame for tobakksprodukter. Tyskland har nå oversittet implementeringsfristen. Det er nå kun Luxemburg og Tyskland som gjenstår, - Luxemburg er imidlertid på god vei. Tyskland som har innført forbud om røyking på arbeidsplassen, har lenge vært en sterk motstander av forbudet mot tobakksreklame og innklaget direktivet til EF- domstolen i 2003. Saken er fremdeles til behandling.

1.7 Helse og miljø

Revisjon av EUs strategi om bærekraftig utvikling

EUs strategi for bærekraftig utvikling ble vedtatt på toppmøtet i Göteborg juni 2001. En miljømessig dimensjon ble således lagt til Lisboa-strategien. Videreutvikling og foredling av arbeidet med bærekraftig utvikling står stadig på Det Europeiske Råds dagsorden. I forbindelse med revisjon av strategien, diskuteres også de folkehelsemessige sidene av strategien.

Folkehelse er et av seks nøkkelområder identifisert av Kommisjonen. Innenfor dette foreslår Kommisjonen styrking av nasjonale handlingsplaner for håndtering av helsetrusler, for eksempel influensapandemi, en EU strategi for bekjempelse av HIV/Aids og styrket implementering av EUs program for bekjempelse av HIV/Aids, tuberkulose og malaria i utvikingsland, samt styrking av forskning på sammenhenger mellom miljøfaktorer som påvirker helse. Innefor disse seks områdene vil Kommisjonen følge opp eksisterende målsettinger og initiativer gjennom fremdriftsrapporter og debatter mellom Det Europeiske Råd og Europaparlamentet minst hvert annet år og en ny revisjon av strategien for bærekraftig utvikling i 2009.

De fleste medlemsland støtter Kommisjonens utspill til revisjon av strategien med de seks nøkkelområdene. Mange land peker på at det er viktig å utnytte synergieffekten mellom de forskjellige innsatsområder og i forhold til andre prosesser. Det vises videre til de nære relasjonene til Lisboa-prosessen.

Badevannsdirektivet

I flere år har EU kjempet for en skjerping av reglene for vannkvalitet på badevann slik at det snart 30 år gamle direktivet fra 1976 skal kunne erstattes. Nå er nye kvalitetsbestemmelser vedtatt idet EP i plenumsmøtet 17.mai stemte for forliksavtalen om badevann med 584 stemmer for, 11 mot og 56 som avsto.

I direktivet fra 1976 finnes 19 parametre for vannanalyser som nå reduseres til 2 i det nye direktivet. Parlamentet og Rådet har bestrebet seg på å få en balanse mellom helsehensyn og rimelige administrative og økonomiske forpliktelser relatert til kontroll av kvaliteten. Dette sto sentralt da Rådet og EP ikke kom til enighet i annen lesning og saken måtte gå til forliksbehandling. Det gamle direktivet skal imidlertid gjelde frem til ikrafttredelse av det nye, dvs til 2014.

1.8 Smittevern

Pandemi

De siste månedene har EUs arbeid med pandemi og aviær influensa vært mest orientert om dyrehelse og forberedelser/forbedringer av pandemiberedskap. EU kjemper for å holde seg i fremste rekke i arbeidet, og mulighet for en fastere struktur på samarbeidet med Verdensbanken og FN-koordinatoren har vært diskutert, uten at det er funnet gehør for dette.

På helseministrenes møte 2.juni hadde man på dagsorden en generell drøfting av beredskap og takling av en ev. influensapandemi. Diskusjonen fokuserte på spørsmål om etablering av et felles strategisk lager for antivirale midler - som sist sto på dagsorden på det uformelle helseministermøte i april. ulike problemstillinger og avveininger vedrørende oppbygging, drift og fordeling av et slikt felles lager, - f eks. størrelse, konkret innhold av lageret, hvor lenge det skal opprettholdes, kriterier for fordeling etc ble diskutert. Rådet kom ikke frem til en enighet om etablering av et strategisk lager. Det er forventet at juridiske, tekniske og finansielle sider i saken vil gå til videre drøftinger under det finske formannskapet.

Spørsmål om så vel den nasjonale beredskapen i medlemslandene som en felles EU-beredskap i tilfelle en influensapandemi har stått på helseministrenes agenda siden februar 2004. På rådsmøtet juni 2004 ble helseministrene enige om en rekke initiativer, herunder oppfordret de til tett samarbeid med relevante internasjonale organisasjoner som WHO, og fremme koordinering og interoperabilitet mellom de nasjonale pandemiplaner. På rådsmøtet i desember 2005 støttet Rådet et forslag fra formannskapet om å undersøke nærmere mulighetene for å etablere et felles strategisk lager for antivirale midler. Saken har vært fulgt opp på de uformelle ministermøtene i februar og april 2006.

Internasjonalt helsereglement (IHR):

Arbeidet med gjennomføring av IHR forutsettes å følges opp i de enkelte medlemslandene. Som en del av det generelle smittevernarbeidet har dette politisk oppmerksomhet og er satt opp på den forløpige dagsorden til Rådsmøtet under det finske formannskapet i månedskiftet nov/des.

Hiv/Aids

Kommisjonen har lagt frem en kommunikasjon om bekjempelse av HIV/Aids i EU og EUs naboland 2006-2009 som er en oppfølging av tidligere arbeidsdokumenter og diskusjoner, sist rådskonklusjoner fra møtet juni 2005. Nye tall viser at antall nye smittede er økende i EUs 25 medlemsland og i de østeuropeiske nabolandene. Videre har ”smittemønsteret” til dels endret seg. Seksuelt overført smitte er fremdeles dominerende i deler av Europa, men mye av den raske stigningen i nye tilfeller skyldes sprøytenarkomane.

Kommunikasjonen fokuserer på hvordan bekjempelsen av HIV/AIDS best skal gripes an både på nasjonalt og europeisk nivå med henblikk på så vidt mulig å sikre at tiltak på europeisk nivå støtter og styrker medlemslandenes egen innsats.

1.9 Status på legemiddelfeltet

Pharmaceutical forum

Legemiddelforumet er et felles initiativ fra kommissær Kyprianou og visepresident Verheugen i 2005. Forumet danner hovedplattform på europeisk nivå for adressering av utfordringer for europeisk legemiddelpolitikk ved å bringe sammen EUs medlemsstater, legemiddelindustri og interessenter på området offentlig helse. Plattformen består av et forum på ministernivå, en styringskomité og arbeidsgrupper på 1)pasientinformasjon 2) relativ effektivitet 3) prissetting. Første forum er berammet til 29. september i år, der man bla vil diskutere arbeid som er lagt frem av arbeidsgruppene.

I møter med DG Enterprise og DG Sanco har EFTA-landene har forhandlet seg frem til en plass i hver av arbeidsgruppene i tilegg til deltakelse i ministerforumet. Det forhandles nå innad i EFTA om de ulike plassene.

Legemidler for barn

Forslag til forordning om legemidler til barn ble lagt frem av Kommisjonen 17. november 2005. Forslaget tar sikte på å utvikle bedre legemidler for barn. Kommisjonens forslag til forordning om legemidler til pediatrisk bruk har nå vært komitébehandlet i Parlamentet (Committee on the Environment, Public Health and Food Safety) 2. lesning. Komiteen ønsket å styrke uavhengigheten til medlemmene i den "pediatriske komiteen", en vitenskapskomité som vil operere under EMEA, og hvor utvikling av legemidler for barn vil forsinke utviklingen av legemidler for voksne, ønsker man mulighet for begrunnede unntak fra reglene foreslått av Kommisjonen. Rapportør Francoise Grossetetes rapport ble vedtatt med 39 mot 2 stemmer - to avsto. Plenumsbehandling er berammet til juli i år.

Avanserte terapier

Forslaget til forordning ble fremsatt av Kommisjonen 16. november 2005 med sikte på å innføre harmonisert regelverk og overordnet regulering på området. Rådet for helseministre ble 2. juni informert om forslaget i påvente av første lesning i Europaparlamentet.

Forordningen tar sikte på å innføre felles og spesiell ordning for godkjennelse og overvåkning av legemidler til avansert terapi, dvs. legemidler til genterapi, legemidler til somatisk celleterapi og legemidler som er fremstilt av manipulert vev. Etiske beslutninger mht bruk av stamceller forblir etter forslaget medlemslandenes myndighetsområde.

Med forslaget utvides prinsippet om obligatorisk sentral markedsføringstillatelse, som allerede gjelder for legemidler til genterapi og legemidler til somatisk celleterapi, slik at prosedyren fremover også vil være obligatorisk for legemidler fremstilt av manipulert vev. I forslaget til forordning foreslås at det opprettes et nytt sakkyndig utvalg – Utvalg for avanserte terapier (CAT) – i EMEAs regi. Utvalget skal bistå ved vurderinger av data om legemidler til avansert terapi i forbindelse med søknader om markedsføringstillatelser av slike legemidler. I tillegg inneholder forslaget en rekke spesifikke bestemmelser relatert til anvendelsesområde, sporbarhet, krav til donasjon, krav til kliniske forsøk, fremstilling av legemidlene, prosedyre for vurdering av såkalt ”kombinerte” legemidler, krav til utforming av produktresymé og emballasje, opprettelse av risikostyringsprogrammer etc.

1.10 Alkoholpolitikk

Alkoholstrategien

Siden 2001 har Rådet gjentatte ganger etterlyst initiativ fra Kommisjonen til tiltak på EU-nivå for å redusere alkoholrelaterte skader som supplerer nasjonal aktivitet på området. Dette ble sist gang gjentatt på Rådsmøtet i juni 2004. Kommisjonen sier de nå vil legge frem en kommunikasjon om alkohol og helse i løpet av 2006. Målet er at DG Sanco skal legge frem dokumentet i tide til at det kan diskuteres under det finske formannskapet i høst. Strategien for å redusere alkoholrelaterte skader i Europa skal gå over de neste fire eller fem år. Kommisjonens første alkoholpolitiske strategi er ment å gi EUs medlemsland et bedre grunnlag for en alkoholpolitisk diskusjon. Fokuset er dreid mer i retning av barn og ungdom sammenlignet med det utkastet som ble sirkulert i 2004.

EU-rapport om alkohol

EU-kommisjonen publiserte i juni en 400 siders bred analyse av de helsemessige, sosiale og økonomiske følger av alkohol i Europa. Rapporten, ”Alkohol i Europa: fra et folkehelseperspektiv”, er et ledd i arbeidet med EUs første alkoholpolitiske strategi. Den er skrevet av Institute of Alcohol Studies i London og kan lastes ned fra EUs nye helseportal.

1.11 Narkotikapolitisk samarbeid

Handlingsplan for bekjempelse av narkotika for perioden 2005-2008 ble publisert i februar 2005. Planen har som mål å redusere forekomsten av stoffmisbruk i EU, samt redusere de påfølgende sosiale- og helsemessige skadene. Planen bygger på evalueringen av strategi- og handlingsplanen for 2000-2004 og er første ledd i operasjonaliseringen av EUs nye narkotikastrategi.

Samarbeid i Dublin-gruppen

På forrige møte i Dublin-gruppen i februar i år, ble Norge utpekt som formann for den såkalte ”mini-Dublingruppen" for Sør-Afrika. Formannsvervet vil i stor grad ivaretas av den norske ambassaden i Pretoria, men det vil også være naturlig at involverte departement engasjerer seg i dette arbeidet.

Dublin-gruppen er ment å være en fleksibel og uformell konsultasjons- og koordineringsmekanisme for globale, regionale og nasjonalspesifikke problemstillinger relatert til ulovlig narkotikaproduksjon, -smugling og -salg. Deltakere i gruppen er i tillegg til EUs medlemsland Australia, Canada, Japan, Norge og USA. Gruppen samarbeider med internasjonale og regionale organisasjoner som for eksempel. Verdensbanken, WHO, ILO, UESCO, Pompidougruppen, EMCDDA og Europol for å tilstrebe synergi i arbeidet og unngå overlapping.

Rapport om bruk av narkotika/legemidler i fengsler

I dag er narkotika vurdert som en av hovedutfordringene for fengselsvesenet i EU. I følge beregninger gjort av WHO og informasjon fra EMCDDA , er misbrukere overrepresentert blant de ca 350.000 fengslede i Europa. Tatt i betraktning den høye turn-over passerer mellom 180.000 og 600.000 gjennom systemet årlig.

EMCDDA kom i mai med en rapport med navnet "Assistance to drug users in prison". Dette er den første studien i sitt slag på EU-nivå - supplert med data fra helse- og justisdepartementer og med innspill fra frivillige organisasjoner og "agencies" som jobber på narkotikafeltet i medlemslandene.

1.12 Psykisk helse

Grønnboken om psykisk helse, som ble publisert i oktober 2005, tar for seg den nåværende tilstanden for psykisk helse i Europa og utfordringene som denne stiller til samfunnet, samt fremmer forslag om hvordan EU best kan møte disse. Behovet for en felles strategi er påtrengende idet befolkningens psykiske helsetilstand utgjør et betydelig samfunnsproblem. Det anslås at mer enn 27 % av EUs voksne befolkning vil ha behov for profesjonell hjelp til å hanskes med sin psykiske helse i løpet av livet.

Konsultasjonsrunden, som pågikk til ut mai i år, viser en generell positiv respons til grønnbokens forslag. EØS-landenes kommentarer er formidlet gjennom EFTA-sekretariatet. Europaparlamentet vil komme med sin uttalelse i oktober. Det har vært arrangert 3 konsultasjonsmøter i prosessen.

Kommisjonen analyserer nå de mottatte bidragene, - som igjen vil danne beslutningsgrunnlag for det videre løp og mulig utvikling av et forslag til strategi om psykiske helse.

1.13 Helse og utvikling

Arbeidskraft i helsesektoren i utviklingsland - migrasjon

Kommisjonen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på muligheten for felles EU-holdning til (og samarbeid omkring) budsjettstøtte. Arbeidsgruppen ledes av Juan Garay i EC (spansk). Som ledd i oppfølgingen av EUs utviklingspolitiske strategi utvikles det nå en handlingsplan med tidsfrister etter planen skal være ferdig innen oktober i år. Norge er representert ved Norad. Internasjonale bestrebelser mht å forbedre situasjonen i utviklingsland på dette feltet, vil kreve klare politiske forpliktelser relatert til nasjonal helsepolitikk hva angår mobilitet av arbeidskraft til og fra EU og innen EU. Dette må igjen sees i sammenheng med regjeringens mål nedfelt i Soria Moria erklæringen om økning i antall årsverk omsorgstjenesten skal økes med 10 000 i forhold til nivået i 2004, innen utgangen av 2009.

EDCTP- European and Developing Countries Clinical Trials Project

Norge deltar i dette partnerskapet med representert ved Sosial- og helsedirektoratet.

I utgangspunktet var Kommisjonen, industrien og landene ment å skulle bidra med 200 mill. euro hver – til sammen skulle partnerskapet disponere 600 mill. euro. Kommisjonen har bidratt med sin del, men medlemslandene og 3.land har vært trege med å komme på banen. En stor del av midlene står fremdeles urørt, dvs. Kommisjonen regner med at det ikke vil være behov for nye bevilgninger i løpet av de 2-3 neste årene. (EDCTP er en selvstendig juridisk person, og Kommisjonen regner seg som partner på linje med øvrige deltakere som bestiller av tjenester/oppdrag.) Hvordan man etter den tid, dvs. når midlene er disponert, skal gå videre vil bli diskutert på politisk nivå. Det er behov for flere partnere på sikt, og størrelsen på de enkelte bidragene er også en problemstilling. Det jobbes aktivt med dette. Imidlertid, aktiviteten i partnerskapet har nå etter den noe vanskelige oppstarten begynt å ta seg opp. Så langt har man planlagt 2-3 clinical trials for fattigdomsrelaterte program i tiden som kommer.

I det nye rammeprogrammet, FP7, har man laget en ny gruppering for ”Infectious Diseases” med spesiell fokus på malaria, tuberkulose og HIV/Aids. I arbeidet på dette området vil man benytte seg av tre ulike instrumenter, ett av dem er EDCTP.

1.14 Sektordialog i sykehussektoren

I mai ble det etablert en såkalt ”sektordialog” mellom European Hospital and Healthcare Employers' Association (HOSPEEM) og The European Federation of Public Service Unions (EPSU) i sykehussektoren. Dette i erkjennelse av at sykehussektoren er en av de mest sårbare og strategisk viktige sektorer. I en europeisk kontekst er dette ikke minst tilfelle, siden organisering av helsesystemer tilligger medlemslandene, samtidig som sykehussektoren i økende grad influeres av EUs politikk.

Sektordialogen er resultatet av et arbeid gjennom de 5 siste årene, støttet av Kommisjonen, DG Employment and Social Affairs. Etableringen av den formelle komiteen er den første anledning hvor partene i sykehussektoren på europeisk nivå anerkjennes formelt, hvilket igjen gir mulighet for direkte formell innflytelse på politikkutforming i EU. Arbeidsgivere og fagforeningsorganisasjoner fra alle 25 medlemsland vil være representert i komiteen.

Mattrygghetsspørsmål

2.1 Forordningen om ny mat (258/97)

En internettkonsultasjon om revisjon av forordningen om ny mat ble lansert av Kommisjonen 2. juni 2006. Målet med konsultasjonen er å samle bidrag fra allmennheten, interessenter og medlemsland for i neste omgang å fremlegge et forslag til revisjon av den nåværende Ny Mat - forordningen. Kommisjonen har nå ferdigstilt en intern evaluering hvor man er kommet til at det er nødvendig med en revisjon av forordningen. Dette for å reflektere det faktum at forordningen ikke lenger fanger opp GM – mat og for å skape bedre rammevilkår for innovasjon i matindustrien. Bl.a. vil mulige endringer av godkjenningsprosedyren for Ny Mat bli vurdert. Saken er nå sendt på høring i Norge. EUs høringsfrist er 1.august.

2.2 Helsepåstander og beriking

Forordning om beriking av næringsmidler:

Forslag om beriking av næringsmidler med vitaminer og mineraler (rapportør Karin Scheele) ble vedtatt ved 2.gangs behandling i EP i mai 2006 med noen mindre kompromissforslag. Målet med det foreslåtte regelverket er å harmonisere ulike nasjonale regler mht tilsetting av mineraler og vitaminer og visse andre stoffer i næringsmidler, - dette for å gi tilstrekkelig forbrukersikkerhet samtidig som fri flyt av varer innen EU sikres.

I dag er det store forskjeller mellom de ulike nasjonale bestemmelser om beriking av næringsmidler. For å ivareta forbrukerhensyn i tilstrekkelig grad samtidig som fri handel sikres, har nå Rådet og EP blitt enige om noen endringer som at vitaminer og mineraler skal finnes i "biotilgjengelig" form, dvs at det kan opptas i kroppen, og at man skal ha en definisjon av "certain other substances" (et stoff som ikke er et næringsstoff, men som har ernæringsmessige eller fysiologiske effekter) samt angivelse av anbefalt daglig inntak. Det vil i utgangspunktet være tillatt å berike alle typer næringsmidler så lenge tilsettingen ikke innebærer noen helserisiko. Forordningen slår imidlertid fast at fersk mat som frukt, grønnsaker og kjøtt skal oppbevares i sin naturlige tilstand. Tilsetting av vitaminer og mineraler i alkoholholdige drikker vil heller ikke være tillatt.

Forordning om nærings- og helsepåstander på næringsmiddelprodukter:

Forslag til nye regelverk for bruk av helsepåstander på næringsmiddelprodukter og beriking av næringsmidler ble behandlet under Europaparlamentets plenumssamling i mai (2. lesning). Forslaget har vært svært kontroversielt, men et kompromissforslag basert på endringer i rapportør Adriana Poli Bortones rekommandasjon ble nå vedtatt.

Formålet med rettsakten er å få skjerpede og enhetlige bestemmelser for nærings- og helsepåstander på næringsmidler, bl.a. skal det være klare definisjoner for påstander som "lavt kalori-innhold", "lavt fett-innhold", høyt fiber-innhold, "reduserer kolosterolnivå" osv.

Forordningen omfatter nærings- og helsepåstander som brukes ved merking, presentasjon og reklame for næringsmidler. Det mest kontroversielle ved forslaget har vært de såkalte "enæringsprofiler" (art.4). Enigheten mellom EP og Rådet innebærer at forslaget om ernæringsprofiler nå er tatt inn igjen i forordningen. Kompromisset fastslår at ernæringsprofiler vil bli fastsatt av Kommisjonen etter konsultasjon med næringsmiddelindustrien og forbrukerorganisasjonene på basis av informasjon fra EFSA.

Videre er det enighet om at produsentene har rett til å benytte helsepåstander på sine produkter hvor enkelte næringsstoffer ikke er i overensstemmelse med merkingsprofilen, under forutsetning av at tekst om det spesifikke næringsstoff fremstår på samme side og med samme skrifttyper som helsemerkingen. Det vil bli opprettet et felles europeisk register for helsemerkinger med det formål å gjøre det lettere for produsentene å få klarhet i om deres helsemerkinger og varedeklarasjoner er i henhold til gjeldende regler.

EFSA vil inneha en sentral roll som kontrollør mht overholdelse av regelverket. Av andre kompromissforslag som ble vedtatt skal nevnes at fersk mat som frukt, grønnsaker og brød ble tatt ut av forordningen. Videre ble det, i tråd med Kommisjonens forslag, vedtatt forbud mot bruk av helsepåstander på drikkevarer som har et alkoholinnhold som overstiger 1.2 %, med mindre påstandene referer seg til redusert alkohol eller kaloriinnhold.

2.3 Revisjon av merkeregelverket for mat i EU

Forslag til revisjon av det generelle merkedirektivet er forventet neste år.

I forbindelse med dette har Kommisjonen sendt på høring et diskusjonspapir om revisjon og tekniske spørsmål relatert til direktivet om ernæringsverdier (90/496/ECC). DG Sanco ber om synspunkter innen 14. juli 2006.

2.4 EUs plattform for ernæring, fysisk aktivitet og helse

EUs plattform for kosthold, fysisk aktivitet og helse er EUs første konkrete tiltak for å redusere fedme som et helseproblem. Målet er å bringe aktører sammen i et felles forum, få etablert en mer formell men samtidig mer åpen prosess rundt dette tema.

11 -12 mai 2006 inviterte EU-Kommisjonen til ”transatlantisk dialog” (EU/USA -konferanse) om overvekt. Konferansen ble organisert som et ledd i aktiviteter under plattformen med det formål å lære av hverandres erfaringer i forhold til å takle det man nå kaller "overvekts-epidemien". Konferansen samlet i tillegg til offisielle representanter - representanter fra næringsmiddelindustrien, annonsører, frivillige organisasjoner og representanter fra det sivile samfunn fra EU og USA for å sammenligne gode metoder og legge grunnen for fremtidig samarbeid om temaer som reklame, merking og forbruker -opplæring/informasjon.

Initiativene i regi av ernæringsplattformen må sees i sammenheng med andre tiltak i satsingen på å bekjempe overvekt i EU, som Grønnboken om ernæringspolitikken, regelverksutvikling (helsepåstander på næringsmidler) og gjennomgang av merkeregelverket. Norsk deltakelse i plattformen kan skje ved at norske organisasjoner deltar - fortrinnsvis via sine hovedorganisasjoner.

Plattformens fremtid diskuteres. Den har hatt høy politisk prioritet og vært kjørt med høy profil, men man må nå bestemme seg for hva og hvor man vil med den; om den skal fortsette sentralstyrt eller om aktivitetene i større grad skal legges ut til medlemslandene, og hvor omfattende den skal være. Ikke overraskende møter Kommisjonen store utfordringer når det gjelder overvåkning av de ulike aktivitetene under plattformen – i det hele tatt er følelsene blandet både i sekretariat og hos enkelte medlemmer i forhold til å bruke så mye ressurser på aktiviteter man ikke er helt sikker på hvor leder hen.

2.5 Grønnbok om ernæring

Grønnboken ble lagt frem 8. desember 2005. Norge bidro med uttalelse i konsultasjonsprosessen som ble avsluttet medio mars 2006. En rapport som oppsummerer bidragene er planlagt ferdigstilt mot slutten av juni, og skisse til en strategi skal foreligge i løpet av høsten. EUs ”strategi for ernæring, fysisk aktivitet og helse” vil ikke bli ferdigstilt før i 2007. Som et ledd i dette arbeidet har det tyske formannskapet allerede berammet en konferanse om temaet i februar neste år. Likeså vil et av de 5 fokusområder på det finske formannskaps konferanse, Health in All Policies 20-21 september (HIAP), være ”policies for physical activities and healthy nutrition”.

Horisontale saker

3.1 Formannskap – Østerrike og Finland

Østerrike

Mer enn å presentere nye initiativ på helseområdet, har Østerrike fulgt opp de sakene som allerede var til behandling eller var bebudet. Det ble arrangert et uformelt helseministermøte i Wien 25-26 som i tillegg til dette fokuserte på de to hovedtemaene formannskapet har konsentrert seg om, - nemlig kvinners helse med det formål å oppfordre til økt oppmerksomhet på kvinners helse på nasjonalt og europeisk nivå og fremming av sunn livsstil og forebygging av type 2 diabetes. Dette ble fulgt opp på Rådsmøtet 2. juni. Dessuten har arbeidet med pandemiberedskap vært viet betydelig oppmerksomhet. Videre har det østerrikske formannskapet selvsagt prioritert arbeidet med langtidsbudsjettet høyt og arbeidet for et kompromiss om tjenestedirektivet.

Finland

Finsk ratifikasjon av EUs forfatningstraktaten forventes under det finske formannskapet i EU. Finland er opptatt av hvordan man kan holde refleksjonsprosessen levende gjennom å gi den innhold. Det ligger an til at man på møtet i Det Europeiske Råd i juni vil gi mandat til flere formannskap å videreføre refleksjonsprosessen og diskusjonen om forfatningstraktaten.

Høstens ministermøte for arbeids-, sosial- og helseministrene er berammet til 30. november - 1. desember.

Av møter med spesiell relevans ut fra et helseperspektiv nevnes ekspertmøtet om "Health in all policies" 20.-21.september i Kuopio, og en formannskapskonferanse om narkotika i Turku 6.-7. september.

3.2 EUs langtidsbudsjett 2007-2013 og budsjett for 2007

EUs langtidsbudsjett ble endelig vedtatt i mai. Nå jobbes det med Kommisjonens foreløpige budsjettforslag for 2007 som har tilsagnsfullmakter på EUR 126,8 mrd. (1,08 pst. av BNP) og utbetalinger på EUR 116,4 mrd. (0,99 pst. av BNP). Økningene fra vedtatt 2006-budsjett er hhv. 4,6 og 3,9 pst. Ecofin vil ha sin første behandling av budsjettet i juli. En reell endring og gjennomgang av budsjettsstrukturen vil neppe komme før den bebudede gjennomgangen i 2008/9. Rådet og Parlamentet må komme frem til en endelig enighet på neste års budsjett innen utgangen av 2006.

3.3 Status for EUs forfatningstraktat

Lederne i Tyskland og Frankrike, Angela Merkel og Jaques Chirac, har annonsert en felles posisjon om hvordan de skal få EUs forfatningstraktat inn i et nytt spor. Traktaten vil bli gjennomgått under det tyske formannskapet våren 2007, og målet er at traktaten skal behandles av medlemslandene på ny i andre halvdel av 2008, dvs. i Frankrikes formannskapsperiode.

Imens oppfordres det kommende formannskap å holde refleksjonsprosessen i gang. Nederland ønsker ikke en uendret forfatningstraktat. Andre land har ratifisert eller vil ratifisere traktaten som den er. Traktaten er en helhet og det ville være meget uheldig å åpne debatten på nytt og begynne forhandlingene fra grunnen av. Det er etter finsk syn ikke nok å bare forlenge venteperioden. Det er sannsynlig at man under det finske formannskapet vil arbeide aktivt i kulissene med spørsmålet.

3.4 Status for EUs utvidelsesprosess

Bulgaria og Romania må vente til høsten før de får visshet om de vil bli medlemmer av EU 1. januar 2007. En Kommisjonsrapport som ble lagt frem 16. mai, uttrykker at man vil komme med en ny rapport i oktober før det tas endelig stilling til tidspunktet for innlemmelsen. Rapporten viser at både Romania og Bulgaria har gjort betydelig fremskritt siden forrige rapport (oktober 05) mot å nå EU-standard på ulike områder, men det gjenstår fremdeles noen problematiske områder – spesielt innen justissektoren, kriminalitet og korrupsjon. De fleste tror imidlertid på medlemskap fra 2007.

Når det gjelder Tyrkia er det er liten fremgang å spore etter forhandlingene startet. Tyrkia har store utfordringer på flere områder. Hvis ikke de kan dokumentere fremgang i tide til rapporten som skal fremlegges i oktober i år, vil man befinne seg i en ganske kinkig situasjon – både i Tyrkia og i EU. Medlemskapsforhandlinger med Kroatia hadde oppstart i oktober i fjor.

Utvidelsen og Vest-Balkan, herunder Kosovo, alt avhengig av progresjonen i statusforhandlingene, vil stå sentralt under det finske formannskapet. Det europeiske råd ville i juni sannsynligvis gi i oppgave til det finske formannskap å lede debatten om utvidelse og absorberingsevne.

3.5 Nytt rammeprogram for forskning og utvikling 2007-2013

EUs 7. rammeprogram for forskning

Konkurranseevnerådet vedtok 30. juni en "general approach" for EUs 7. rammeprogram for forskning og utvikling (FP7). I forhold til den tidligere "partial general approach" som Rådet vedtok i november 2005, omfattet vedtaket denne gangen FP7s budsjett, basert på Kommisjonens reviderte budsjettforslag av 24. mai. Også Europaparlamentets industri-, transport, energi- og forskningskomité(ITRE) voterte over FP7s budsjett samme dag. ITRE-komitéen ønsker en kraftig styrking av bla helseforskning (+150 M€) bl.a. på bekostning av IT-forskning (-90%), transport (inkl. flyteknikk) (-30M€) og nanoteknologi (-38 M€).

Stamceller :Europaparlamentets ITRE-komité vedtok samtidig et kompromissforslag angående etikk-problematikken (stamceller). Komiteen går inn for at praksis fra dagens FP6 videreføres, dvs. at EU-støttet forskning på stamceller fra befruktede egg kan aksepteres så sant det utføres i land hvor den nasjonale lovgivningen tillater denne type forskning. Produksjon av embryoer med forskning som siktemål vil ikke bli tillatt med EU-midler.

EUs 6. rammeprogram (FP6) inneholder ingen slik jurdisik klausul om stamcelleforskning, ettersom Rådet og EP ikke kom til enighet om saken i 2002. Dagens ordning er i stedet et resultat av et kompromiss utarbeidet av Kommisjonen, hvor Kommisjonen lovet å implementere FP6 på en måten som skissert over. ITRE-komiteen ønsker altså å videreføre denne praksis, men vil nå ha det integrert i lovforslaget til FP7. Dette vil selsagt kunne forsinke beslutningsprosessen, spesielt fordi seks "katolske" land ifjor signerte et brev til Kommisjonen hvor de tok til orde for totalforbud mot stamcelleforskning på embryoer i FP7. Stamcellesaken ser altså ut til å bli en av de viktigste sakene å få løst i FP7s beslutningsprosess.

Europaparlamentet tar sikte på å behandle ITRE-komiteens rapport i plenumssesjonen 14. juni. Kommisjonen har varslet at den 28. juni vil gi sine synspunkter på utkommet av EPs plenumsbehandling , dernest blir det opp til Rådet å vurdere om man kan godta EPs uttalelse.

3.6 EUs nordlige dimensjon

Fra 1. januar 2007 vil Nordlig Dimensjon endre karakter fra å være ”EUs” nordlige dimensjon til å bli et politisk rammeverk der EU-landene, EU-kommisjonen og de nåværende partnerlandene Norge, Russland og Island stilles på lik linje.

Den nåværende handlingsplanen for EU’s nordlige dimensjon vil bli avsluttet 31. desember 2006 og erstattes av et ”Policy Framework Document”, som ikke har noen tidsavgrensning. Retningslinjene som ligger til grunn for arbeidet med den nye plattformen, ble vedtatt av et utenriksministermøte om Nordlig Dimensjon i Brussel 21. november 2005. Utenriksminister Støre deltok fra norsk side. EU-kommisjonen inngår i en ”Joint Steering Group” sammen med Norge, Russland og Island. Denne utarbeider tekster til ”Policy Framework Document” samt et politisk overordnet Policy-declaration som fastlegger perspektivene for EUND. Arbeidet vil i første omgang være konsentrert om ”Policy Framework Document”, og det første møtet i ”Joint Steering Group” fant sted 4. mai d.å.

Det neste møtet i styringsgruppen vil finne sted i Oslo 15. juni 2006. Dokumentasjonen skal være ferdig for fremleggelse for et ND-embetsmøte 21. september og senere for et ND-møte på utenriks-/statsministernivå 24. november, begge under det finske EU-formannskapet.

3.7 Nytt fra EFTA-sekretariatet

1. juni 2006 trådte et nytt regelverk for offentlig tilgang til EFTA-dokumenter i kraft. Regelverket innebærer at praksis i EFTA på dette området kommer på linje med praksis i EU.

Videre er det etablert en EFTA-database for medlemslandenes deltakelse i EUs komiteer og arbeidsgrupper. Databasen var komplett og i bruk i read only fra 31.05.06. Det blir nå viktig at medlemslandene bidrar i jevnlig oppdatering av siden.

Fra norsk side har man gitt uttrykk for at Norge kommer til å gjøre fortegnelsene over norske deltakere offentlig tilgjengelige også for alle de som ikke har adgang til EFTAs ekstranett.

3.8 EØS-finansieringsordningene

Prioriterte områder for EØS-finansieringsordningene er forskning, helse, barn, kulturarv og ”cross-country issues. Det er en del av regjeringens Europa-politikk at det skal fokuseres på de nye medlemslandene, og 47 % av midlene tilkommer da også Polen.

Det har til nå kommet inn 3000 prosjektsøknader, med andre ord er etterspørselen ti ganger høyere enn tilbudet. Det forventes 100-150 flere søknader fra Polen. 36 søknader er allerede oversendt Kommisjonen for gjennomgang. FMO jobber tett med Kommisjonen for å hindre forsinkelser i saksgangen. Det er til nå gjennomført seks årlige møter med mottakerland, samt to høynivåmøter.

3.9 Den sosiale dimensjonen av Lisboastrategien - revisjon av EUs strategi om bærekraftig utvikling

EUs strategi for bærekraftig utvikling ble vedtatt på toppmøtet i Göteborg juni 2001. En miljømessig dimensjon ble således lagt til Lisboa-strategien. Videreutvikling og foredling av arbeidet med bærekraftig utvikling står stadig på Det Europeiske Råds dagsorden. I forbindelse med revisjon av strategien, diskuteres også de folkehelsemessige sidene av strategien. Folkehelse er et av seks nøkkelområder identifisert av Kommisjonen. Innenfor dette foreslår Kommisjonen styrking av nasjonale handlingsplaner for håndtering av helsetrusler, for eksempel influensapandemi, en EU-strategi for bekjempelse av HIV/Aids og styrket implementering av EUs program for bekjempelse av HIV/Aids, tuberkulose og malaria i utvikingsland, samt styrking av forskning på sammenhenger mellom miljøfaktorer som påvirker helse.

Innenfor disse seks områdene vil Kommisjonen følge opp eksisterende målsettinger og initiativer gjennom fremdriftsrapporter og debatter mellom Det Europeiske Råd og Europaparlamentet minst hvert annet år og en ny revisjon av strategien for bærekraftig utvikling i 2009.

De fleste medlemsland støtter til Kommisjonens utspill til revisjon av strategien med de seks nøkkelområdene. Mange land peker på at det er viktig å utnytte synergieffekten mellom de forskjellige innsatsområder og i forhold til andre prosesser. Det vises videre til de nære relasjonene til Lisboa-prosessen.