Helse- og matpolitiske utviklingstrekk i EU/EØS-samarbeidet - februar 2006

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og matpolitiske utviklingstrekk i EU/EØS-samarbeidet - februar 2006

  1. linkintAHelsepolitiske saker
  2. linkintBMattrygghetsspørsmål
  3. linkintCHorisontale saker

1. Helsepolitiske saker

1.1 Ny helse- og forbrukerstrategi for EU 2007-2013

31. januar stemte Europaparlamentets komité for miljø-, helse og mat (ENVI) ned Kommisjonens forslag fra april 2005 om å slå sammen helse- og forbrukerprogrammene til et felles program. Vedtaket var nærmest enstemmig. Generelt gis det uttrykk for stor bekymring for konsekvensene for helse i det omdiskuterte langtidsbudsjettet, og parlamentsmedlemmene var også opptatt av at helseprogrammet skulle fokusere på ”added value” av EU-tiltak på helseområdet, erfaringsutveksling, datainnsamling og informasjon.

Indre marked– og forbrukerkomitéen (IMCO) har tidligere gitt uttrykk for at en sammenslåing svekker forbrukerspørsmål som et selvstendig politikkområde. Det blir understreket at nivået for støtte til forbrukerpolitikkområdet i nye medlemsland allerede er lavt, og at en sammenslåing vil forsterke denne uheldige situasjonen/utvikling.

Det hersker fremdeles usikkerhet omkring de endelige budsjettbevilgningene til programmene. ECDC og EFSA finansieres over den samme budsjettposten som helse- og forbrukerprogrammet, dette uroer mange med tanke på eventuelle reduserte bevilgninger.

Det er forventet at saken vil stå på dagsorden for møtene i Rådet 13. mars og 1. juni.

1.2 Folkehelseprogrammet

Arbeidsprogrammet for 2006 ble behandlet før jul, og 15. februar 2006 inviterte Kommisjonen offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner og helseeksperter til å sende inn søknader på folkehelserelaterte prosjekter som kan medfinansieres av EU. I tillegg til EU-medlemslandene er invitasjonen åpen for Bulgaria, Romania, Tyrkia, Island, Liechtenstein og Norge. Et budsjett på 43 millioner € er allokert til formålet og vil bli brukt til å dekke Kommisjonens andel (60%) av prosjektkostnadene. Det nylig etablerte Executive Agency for folkehelseprogrammet vil administrere arbeidet på vegne av DG Sanco.

Prosjekter som foreslås må falle inn under målene satt i arbeidsplanen for 2006 og skal ikke vare ut over 3 år. For helseinformasjon settes nytt fokus på helseindikatorer på regionalt nivå, ferdigstillelse av ulykkesdatabasen og Europeisk ”Public Health Portal”. Nye prioriteringer er kjønnsrelaterte helseproblemer og pasientgrupper for sjeldne sykdommer. Under overskriften ”Health Threats” prioriteres beredskap for influensapandemi med spesielt fokus på kriseledelse og kommunikasjon om helsetrusler, herunder sykehusinfeksjoner.

Når det gjelder helsedeterminanter står ernæring i fokus sammen med HIV/AIDS, røyking, narkotikamisbruk - spesielt blant unge. Nye prioriteringer som følge av de siste og det kommende EU-formannskapene er ulikheter i helse (UK), diabetes (Østerrike) og integrering av helsepolitikk i øvrige politikkområder - der dette vurderes relevant (Finland). For å stimulere til deltakelse arrangerer Kommisjonen informasjonsmøte i sine lokaler i Luxemburg hvor målene for 2006 programmet skal presenteres. Samme dag/sted vil det også holdes en presentasjon av EØS-finansieringsmekanismen.

1.3 Pasientmobilitetsprosessen

Året 2006 er ”European year of Worker’s Mobility.” To hovedmål er å sette søkelys på mobilitetsspørsmål og utveksle erfaringer om mobilitet og fordelene ved dette.

Norge har siden april i fjor deltatt som observatør i EUs høynivågruppe for pasientmobilitet. Kari Sønderland/HoD er representant i gruppen, og deltar også i ”WG on Cross Border Care” som før jul 2005 la frem forslag til retningslinjer om pasientmobilitet . Disse ble fremmet for helseministrenes Rådsmøte i desember.

På et møte i Centre for European policy Studies (CEPS) 2. februar i år om ”helse og EU-økonomi” innledet John Bowis, Parlamentets rapportør på pasientmobilitet og utvikling av helsetjernester. Han ga klart uttrykk for at ved heving av standard for helsetjenester i Europa og økt mobilitet, vil det være et behov for ”sensible guidelines” for pasientrettigheter; for eksempel systemer for økonomisk oppgjør og avklaring av forsikringsspørsmål relatert til feilbehandling. Man vil måtte etablere systemer som sikrer at adekvat pasientinformasjon er tilgjengelig, det være seg helsepersonells kvalifikasjoner, tariffer for tjenester eller rettigheter generelt.

1.4 Status for forslaget til tjenestedirektiv

Behandlingen av Kommisjonens forslag til et rammedirektiv for en liberalisering av handelen med tjenester har vært den store saken på lovgivningssiden denne høsten. Direktivforslaget har regler om rett til å etablere tjenesteytende selskaper i et medlemsland for å yte tjenester over landegrensene uten å måtte etablere seg i vertslandet. Videre inneholder direktivet bestemmelser om administrativt samarbeid mellom tilsynsmyndighetene i opprinnelseslandet og vertslandet samt tiltak for å forbedre tjenestenes kvalitet, herunder informasjonsplikt for tjenesteyter, forsikringsplikt og garantier

Indre markedskomiteen (IMCO) i Europaparlamentet behandlet saken 23. november. Blant de mest kontroversielle punktene i direktivets anvendelsesområde, var det etter behandlingen i IMCO klart at tjenester av allmenninteresse faller utenfor direktivets anvendelsesområde, i likhet med helsetjenester, audiovisuelle tjenester og gambling.

16. februar 2006 ble det holdt avstemning om tjenestedirektivet i Europaparlamentet. Avstemningsresultatet ga som ventet et klart flertall for kompromissforslaget fra de to store partigrupperingene EPP (kritstelig-demokratene) og PES (sosialistene). Kompromisset erstatter på viktige områder fagkomiteen (IMCOs) innstilling fra november i fjor. Ved den endelige avstemningen over selve direktivet stemte 391 for og 237 i mot. Parlamentet har gjennom prosessen med tjenestedirektivet styrket sin posisjon i forhold til de øvrige institusjoner og særlig Kommisjonen. Kommisjonen vil nå gå gjennom den vedtatte teksten, forhåpentligvis innen utgangen av april og har tidligere uttrykt at den vil videreføre et avstemningsresultat som har støtte fra et bredt flertall i Parlametet.

Det viktigste som skjedde på helseområdet er at (offentlige) helsetjenester ble tatt ut av virkeområdet og at artikkel 23 ble strøket. Hva angår apotektjenester vil disse være ekskludert i den grad de er "pharmaceutical service", hvilket de trolig må ansees for å være i de fleste tilfeller. Det ligger likevel en begrensning i at tjenesten må være reservert for en regulert profesjon i staten hvor tjenesten ytes for å være omfattet av eksklusjonen fra virkeområdet.

Vedtaket innebærer også at alle helsetjenester som ikke er forbeholdt bestemte profesjoner er omfattet av direktivet. Det vil si at alle alternative utøvere er omfattet av direktivets virkeområde med mindre deres tjenester er forbeholdt bestemte profesjoner i landet hvor tjenesten ytes. I Frankrike er for eksempel homeopattjenester forbeholdt leger, og vil der således ikke være omfattet av virkeområdet.

I forbindelse med diskusjonen i Parlamentet om å ta helse ut av virkeområde, uttalte McCeevy at det vil være behov for å følge opp med et separat forslag om regulering av helsetjenester.

1.5 Direktiv for godkjenning av yrkeskompetanse

Etter 3 års behandlingstid vedtok EU høsten 2005 et nytt direktiv, 2005/36/EF, om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (recognition of professional qualifications). Direktivet erstatter dagens 15 direktiver på området og kommer til anvendelse for alle statsborgere i en EØS-stat som ønsker å praktisere et regulert yrke i en annen EØS-stat (vertsstaten) enn hvor de har yrkeskvalifisert seg (hjemstaten). Det kommer til anvendelse for arbeidstakere, tjenesteytere og for personer som ønsker å etablere seg innenfor yrkesregulert virksomhet. Med regulert menes her at myndighetene stiller krav om minimumskvalifikasjoner i lov eller forskrift.

Fri bevegelighet for arbeidstakere og tjenesteytere i EØS-området er en av målsettingene med det europeiske fellesskapet. Dette innebærer særlig retten til å praktisere et regulert yrke, enten som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende. Direktivet gir garantier for at personer som har kvalifisert seg i en EØS-stat ikke skal diskrimineres når de søker adgang til et regulert yrke i en annen EØS-stat. Det nye direktivet må ses i lys av EUs Lisboastrategi (2000) hvor EU har vedtatt en strategi for fri flyt av tjenester i det indre marked.

Direktivet er gitt i medhold av EF-traktatens artikkel 47 (etableringsreglene) som ”tilsvarer” EØS-avtalens artikkel 30 (fri bevegelighet arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende). Det er særlig på tjenesteområdet direktivet inneholder nye bestemmelser i tråd med ny rettspraksis. I prinsippet kan enhver EU-statsborger som er lovlig etablert i en annen medlemsstat levere tjenester midlertidig (rettspraksis på området er 16 uker) i en annen medlemsstat under hjemstatens yrkestittel uten å søke om å få godkjent sine kvalifikasjoner. Når det gjelder forhold knyttet til regulering av yrkeskvalifikasjoner, vil dette direktivet få forrang framfor tjenestedirektivet når det en gang blir vedtatt.

For å lette anvendelsen av de nye bestemmelsene i direktivet, legger EU opp til et tett samarbeid mellom de kompetente myndighetene i vertsstat og hjemstat. 2. hvert år skal medlemsstatene avlegge en rapport til Kommisjonen om anvendelsen av direktivet.

På Helse- og omsorgsdepartementets område vil følgende grupper omfattes av direktivet; lege, tannlege, farmasøyt, sykepleier, og jordmor. Disse yrkesgruppene har erfaringsmessig et høyt søknadsvolum, noe som må tas i betraktning ved gjennomføring av direktivet.

1.6 Utviklingstrekk på tobakksfeltet

På rådsmøtet 9. desember 2005 ble det informert om Kommisjonens og medlemslandenes forberedelser frem mot den første konferansen med partene til Tobakkskonvensjonen, som fant sted i Geneve 6.-17 februar i år. På det tidspunkt var Kommisjonens forhandlingsmandat allerede vedtatt som spesifiserte at den skulle revurderes når protokollutkast forelå.

Kommisjonen sendte 1. februar "grunngitt uttalelse" til Tyskland og Luxemburg om manglende gjennomføring av direktivet fra 26. mai 2003 om forbud mot reklame for tobakksprodukter. Landene mottok åpningsbrev allerede i oktober 2005, og har nå en to måneders frist før kommisjonen ev. beslutter å bringe saken inn for EU-domstolen. Kommisær Markos Kyprianou uttrykker at han er fast bestemt på å tvinge igjennom dette direktivet som er helt sentralt i kampen mot røyking.

Kommisjonen undersøker også forholdene i land der gjennomføring ikke er gjort forskriftsmessig.

1.7 Smittevern

13 januar i år innkalte Health Security Committee (HSC) til ekstraordinært møte i komiteen på bakgrunn av konstatert spredning av AI til Tyrkia. Siden helse primært er et nasjonalt anliggende, er man henvist til å jobbe gjennom påvirkning og tett oppfølging av det enkelte medlemslands planer for håndtering av en eventuell pandemi. Formålet med møtet var å bli informert om status i Tyrkia, andre lands tiltak og bidra til samarbeid framover om håndteringen. Det ble slått fast at medlemsland, tredjeland, berørte organisasjoner - herunder EU-byråer - samarbeider koordinert og på regulær basis. WHO leder de internasjonale delegasjonene som yter støtte i rammede land, og det meldes at det jobbes bra med alle partnere, herunder ECDC som har stilt med folk.

EU har deltatt aktivt i de ulike partnerskap/giverlandsmøter de siste måneder. Det legges stor vekt på å harmonisere den globale innsatsen og integrere den i eksisterende systemer og planer for bistand. USA har ved ulike anledninger forsikret om at man ikke har til hensikt å skape en dupliserende organisasjon. IPAPI –nettverket (Partnership for Avian and Pandemic Influenza) vil fokusere på å sikre videre politisk mobilisering og engasjement, og å samle alle aktører regelmessig for å styre prosessen fremover.

Nettverket undet Rådet, ”Friends of the Presidency” fortsetter å møtes. Neste møte er finner sted 21. februar med representanter fra hovedstedene. Det som skjer i disse møtene er vanskelig tilgjengelig for tredjeland.

1.8 Status på legemiddelfeltet

Utkastet til EØS-komitebeslutning for gjennomføring av EUs omfattende legemiddelreform er i sin siste fase.

Legemidler for barn:

Modifisert forslag til forordning om legemidler til barn ble lagt frem av Kommisjonen 17. november. Forslaget tar sikte på å utvikle bedre legemidler for barn. Dagens situasjon i Europa er at mer enn 50 % av legemidlene som anvendes på barn ikke er testet på eller autorisert for bruk av barn. Målet med forordningen er å forbedre europeiske barns helse ved å øke forskning og utvikling på legemidler for barn. Videre vil man sikre at legemidler til bruk i behandling av barn er forsvarlig autorisert før de anvendes, og at tilgjengelig informasjon for barns bruk av legemidler skal forbedres. Det skal tilstrebes at målene oppnås uten å utsette barn for unødige kliniske forsøk.

Forslaget til forordning bygger på erfaringene med de gjeldende rettslige rammer for legemidler i EU, og erfaringene med kravene til og insitamentene for pediatriske legemidler i USA, samt EU's forordning om legemidler for sjeldne sykdommer. Man holder det ikke for sannsynlig at folkehelseproblemene relatert til legemidler for barn kan løses uten iverksettelse av et eget regelverk på området. Det er grunn til å tro at forordningen vil føre til økt forskning i anvendelse av legemidler med pediatrisk indikasjon som igjen vil danne grunnlag for sikre og effektive legemidler for barn. Forordningen inneholder således en kombinasjon av krav og insentiver.

Det arbeides for enighet mellom Rådet og EP i andre lesning innenfor Østerrikes presidentskap. Målsettingen er at forordningen vedtas før årsskiftet.

Advanced Therapies: avanserte behandlingsformer

Forordningen omhandler en blanding av flere sorter medisinsk behandling, medisinsk utstyr, gen- og celleterapi og legemidler. Med dette forslaget tar Kommisjonen sikte på å dekke alle typer avansert behandling innefor ett rammeregelverk, dette for å sikre felles nasjonal tilnærming mht klassifisering og autorisasjon av "advanced therapy products". For å oppnå dette foreslår Kommisjonen en sentralisert prosedyre for markedsautorisasjon, å etablere en ny ekspertkomité under EMEA, styrke kravene til risikovurderinger og sporbarhet, samt etablere et system for lav kost - topp kvalitet vitenskaplige råd fra EMEA. Etiske beslutninger mht bruk av stamceller forblir medlemslandenes myndighetsområde.

Advanced therapies er i gang med arbeidsgrupper i Parlamentet og Rådet. Siste offisielle dokument er Kommisjonens forslag vedtatt 16. november 2005.

1.9 Alkoholpolitikk

Den bebudede handlingsplan for alkohol som nå er under utforming i DG Sanco lar vente på seg. Det opprinnelige målet var at Kommisjonens strategi skulle fremlegges i desember 2004.

Kommisjonens første alkoholpolitiske strategi er ment å gi EUs medlemsland et bedre grunnlag for en alkoholpolitisk diskusjon. Fokuset er dreid i retning av barn og ungdom sammenlignet med det utkastet som ble sirkulert i 2004. Som tidligere rapportert er også reklamespørsmålet, promillekjøring og sosiale aspekter ved alkoholmisbruk opprioritert. Argumentasjonen vil støtte seg på DG Sancos helseøkonomiske retorikk om at god helse er en viktig produktiv faktor. Avgiftsspørsmålet vil trolig bli omtalt, men i svært forsiktige former.

1.10 Narkotikapolitisk strategi og handlingsplan

Handlingsplan for bekjempelse av narkotika for perioden 2005-2008 ble publisert i februar 2005. Planen har som mål å redusere forekomsten av stoffmisbruk i EU, samt redusere de påfølgende sosiale og helsemessige skadene. Planen bygger på evalueringen av strategi- og handlingsplanen for 2000-2004 og er første ledd i operasjonaliseringen av EUs nye narkotikastrategi. Handlingsplanen gir retningslinjer for prioriteringer på narkotikaområdet. Videre vil Kommisjonen i handlingsplanen forenkle koordineringen mellom nasjonale tiltak for å bekjempe bruk og handel av narkotika. Gjennom internasjonalt samarbeid, forskning, informasjon og evaluering er målet å redusere tilbud og etterspørsel. Planen er ment å være et dynamisk politisk instrument som fokuserer på konkrete resultater innen spesifikke prioriteringsfelt.

På møtene i den såkalte Dublingruppen, som vil møtes neste gang 23.februar i år, representeres Norge ved Justisdepartementet og Politidirektoratet. Gruppen er ment å være en fleksibel og uformell konsultasjons- og koordineringsmekanisme for globale, regionale og nasjonalspesifikke problemstillinger relatert til ulovlig narkotika produksjon, smugling og salg. Deltakere i gruppen er i tillegg til EUs medlemsland Australia, Canada, Japan, Norge og USA. Gruppen samarbeider med internasjonale og regionale organisasjoner som for eksempel. Verdensbanken, WHO, ILO, UNESCO, Pompidougruppen, EMCDDA og Europol for å tilstrebe synergi i arbeidet og unngå overlapping.

1.11 Psykisk helse

Grønnboken om mental helse som ble publisert i oktober 2005, tar for seg den nåværende mentale helsetilstanden i Europa og utfordringene som denne stiller til samfunnet, samt fremmer forslag om hvordan EU best kan møte disse. Behovet for en felles strategi er påtrengende idet befolkningens psykiske helsetilstand utgjør et betydelig samfunnsproblem. Det anslås at mer enn 27 % av EUs voksne befolkning i løpet av livet vil ha behov for profesjonell hjelp til å hanskes med sin psykiske helse.

Grønnboken ble satt på Rådsmøtets dagsorden i desember i fjor med sikte på å få en innledende debatt om temaet. Formålet med grønnboken er å sette i gang en debatt om psykisk helse blant de europeiske institusjonene, regjeringer, helsearbeidere og nøkkelpersoner i andre sektorer i befolkningen, herunder pasientorganisasjoner, forskningsmiljøer osv. om relevansen av spørsmålet om psykisk helse i EU-sammenheng, herunder strategi på EU-nivå og prioriteringer som følge av dette.

Høringsfasen forventes å løpe frem til sommeren 2006. I denne perioden er det planlagt å arrangere tre temamøter. Avhengig av utfallet på høringsfasen vil Kommisjonen legge frem en strategi innen utgangen av 2006.

Konsultasjonsprosessen pågår nå og er ventet å avsluttes i slutten av april. Saksordfører i Europaparlamentet, John Bowis, har gitt uttrykk for at det knyttes store forventninger til denne. Mottatte innspill vil bli brukt når kommisjonen skal lage sin ”Mental Health Strategy”.

1.12 EUs handlingsplan for funksjonshemmede 2004-2010

Effektueringen av Kommisjonens handlingsplan for funksjonshemmede er inne i sitt tredje virkeår. Handlingsplanen inneholder som kjent ingen forpliktende tiltak for medlemslandene. Planen har heller ikke noe eget budsjett. Alle tiltak for funksjonshemmede må finansieres over andre budsjettlinjer, i praksis primært over anti-diskrimineringsprogrammets budsjett.

Kommisjonens melding (KOM(2005)604) ”Situation of the disabled in the enlarged European Union – the European Action Plan 2006-2007” ble publisert i november 2005. Rapporten viser at 16 % av EUs yrkesaktive befolkning har funksjonshemming eller langtids helseproblemer. 40 % av disse var i arbeid, mens 44 % mener de kunne ta arbeid hvis de fikk tilstrekkelig assistanse (som bare 16 % opplever de mottar). En hovedutfordring vil være å bedre integrere funksjonshemmede i arbeidslivet. Kommisjonen ser prosessen videre i sammenheng for målene for vekst, sysselsetting og sosialpolitikk, og vil at medlemsstatene ser politikkområdene i sammenheng, og med felles rapportering. Kommisjonen vil overvåke medlemslandenes arbeid med integrering av funksjonshemmede i arbeidslivet gjennom rapportering og dialog med alle berørte parter.

Helse og utvikling:

Kommisjonen (DG Development) inviterer medlemslandenes helserådgivere til konsultasjoner et par ganger i året, sist i februar i år. Norge var invitert som observatør sammen med Sveits, Canada og USA (+ WHO og VB). UD/Norad representerte Norge.

Kommisjonen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på muligheten for felles EU-holdning til (og samarbeid omkring) budsjettstøtte. Det er en utfordring å vite i hvilken grad evt. forbedringer av helseindikatorer skyldes investeringer i helsesektoren og hvordan andre sektorer bidrar. DG Utvikling og EUs medlemsland er opptatt av å finne vinklinger på budsjettstøtten som dokumenterer resultater relativt raskt samtidig som resultatene som følger av støtten skal være bærekraftige, noe som i seg selv kan virke motstridende. Det er klart behov for koordinering og samarbeid på den globale helsearenaen. Brussel fokuserer stadig mer på helse og utvikling, herunder fugleinfluensa.

2. Mattrygghetsspørsmål

2.1 Status for gjennomføring av EUs matlov – Forordning 178/2002

Forordningen fastsetter hva som skal til for at fôr og næringsmidler skal anses som helsemessig trygge og oppretter Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA). Hovedformålet med forordningen er å sikre at det indre marked fungerer effektivt, samt å sørge for et høyt beskyttelsesnivå for forbrukernes helse. Forordningen er gitt et bredt anvendelsesområde fra primærproduksjonen av næringsmidler og fôr og frem til overlevering av næringsmidler til forbrukerne. Et grunnleggende prinsipp er at regelverket skal baseres på vitenskapelige vurderinger av høy kvalitet, som utarbeides av uavhengige eksperter etter en risikoanalyse.

2.2 EFSA

Franske Catherine Geslain-Lanéelle er innstilt som ny Executive Director for Eus matvarebyrå EFSA i Parma, Italia. Geslain-Lanéelle vil, hvis Europaparlamentet godkjenner innstillingen (tiltredelse ventes i mai/juni 06), overta for britiske Geoffrey Podger som har hatt stillingen siden februar 2003.

2.3 Helsepåstander og beriking

Forordningen om beriking av næringsmidler med vitaminer og mineraler ble vedtatt i første lesning i Rådet 9.desember f.å. med kvalifisert flertall, bare Danmark stemte imot. Europaparlamentets ENVI-komité (for miljø-, helse- og forbrukersaker) hadde sine første drøftinger 30. januar i år og medio februar ble rådets posisjon diskutert i en arbeidsgruppe. Rapportøren, Karin Scheele, pekte i sitt innlegg i ENVI-komitéen på viktigheten av å sette grenser for beriking, og brukte som eksempel faren for overdrevent inntak av jodsalt. Det ble gitt uttrykk for at forslaget som ligger på bordet har en balansert og fornuftig tilnærming til spørsmålet om beriking, dvs. det ligger an til bred enighet i saken.

Direktør Paola Testori Coggi i DG Sanco ga på forespørsel uttrykk for at hun nødig ville forplikte seg til en strammere timeplan for Kommisjonen til å ferdigstille fastsettelse av maksimumsnivå for vitaminer og mineraler. Kommisjonen ville gjennomføre arbeidet så raskt som mulig, og senest innen to år. Deretter vil det være opp til medlemslandene å godkjenne resultatet.

Forordningen om bruk av helsepåstander på næringsmiddelprodukter ble enstemmig vedtatt i første lesning i Rådet 9 desember 2005. For øyeblikket er dette det mest kontroversielle matforslaget til behandling i EU. Neste trinn i prosessen er nå avstemming i ENVI-komitéen 21. mars før endelig avstemming i plenum 17. mai. Siste frist for endringsforslag var satt til 16. februar, og mer enn 200 forslag var mottatt samme ettermiddag.

Ellers foregår et stort opprydningsarbeid som ledd i ”better regulations"-prosjektet også på matområdet som aktiviserer bredt. Det kan for eksempel her nevnes ”Næringsmiddelforbedringspakken” med fire rammedirektiv.

2.4 EFTAs ekspertgruppe på mat

1. desember 2005 møttes EFTAs ekspertgruppe på mat for andre gang. Formålet med møtet var å gjennomgå status for foreslåtte rettsakter på matområdet og gjennom dette identifisere viktige oppfølgingspunkter. Gruppen ble enig om hvilke rettsakter som skulle gis spesiell prioritet mht nasjonal og EFTA oppfølging, nemlig Kommisjonens initiativ på mat- og ernæringsmerking. Likeledes ble man enige om å forsøke å følge diskusjonene i Rådet og Europaparlamentet om helsepåstander og beriking. Det var også enighet om å følge opp nasjonalt mht å involvere intressenter (bransjer, næringsliv, offentlighet) på et tidligst mulig tidspunkt og invitere Kommisjonen til å presentere sitt arbeid på neste møte i gruppen som vil berammes i tilknytning til et SCOFCAH-møte før sommeren.

2.5 EUs plattform for ernæring, fysisk aktivitet og helse

15 mars i år lanserte Kommisjonen i samarbeid med industri- forbrukergrupper, helseeksperter og politiske ledere en felles frivillig plattform for ernæring, fysisk aktivitet og helse. Plattformen for kosthold, fysisk aktivitet og helse var EUs første konkrete tiltak for å redusere fedme som et helseproblem. Målet er å bringe aktører sammen i et felles forum, få etablert en mer formell men samtidig mer åpen prosess rundt dette tema. Målet er at medlemmene av plattformen skal komme med bindende og verifiserbare løfter om aktiviteter som skal bidra til å stoppe /reversere utviklingen mot økende overvekt i Europas befolkning.

Det har vært arrangert 5 plenumsmøter i plattformen til nå, hvert med ulikt fokus (etablere felles utgangspunkt/baseline som senere aktiviteter kunne måles mot, fokus på aktiviteter innen utdanning og kultur, overvektsrelatert forskning, landbruk – lansering av helsefremmende varer) Siste møte 25. januar hadde kun to temaer på dagsorden; ”Baseline og Commitments”. På dette møtet ble medlemmene også enige om nøkkelaktiviteter for 2006, og på det sjette møtet 14.3 skal disse diskuteres og videreutvikles spesielt med henblikk på overvåkning av aktivitetene.

I tillegg til plenumssesjonene blir det arrangert spesialmøter; for 2006 er planlagt tre. På ett av disse (13. mars) møter medlemmene med representanter for WHO slik at man sammen kan arbeide frem bidrag til WHOs ministerkonferanse om overvekt i november 06 i Istanbul. Videre er det invitert til møte 11.-12. mai i en såkalt transatlantisk dialog som involverer hovedinteressenter i USA. Møtet skal bidra til å forbedre EUs plattform samt legge grunnlag for fremtidig samarbeid på temaer som mat reklame, merking, helseinformasjon til forbrukere og ernæringsforskning.

Frem til nå har plattformens deltakere sendt inn 319 prosjekter til databasen med beskrivelse av aktiviteter som er offentlig tilgjengelig. 96 løfter er gitt som nå er til vurdering. På plenumsmøtet 25 januar ble 4 plattfom-medlemmer suspendert fordi de ikke hadde sendt inn løfter eller beskrivelse av aktiviteter.

Norsk deltakelse i plattformen kan skje ved at norske organisasjoner deltar - fortrinnsvis via sine hovedorganisasjoner. Det er i utgangspunktet ikke åpnet for at medlemslandene skal være medlem av plattformen.

2.5 Grønnbok om ernæring

Grønnboken ble lagt frem 8. desember 2005. Her inviteres til brede konsultasjoner om spørsmål relevante for grønnboken. Grønnboken er ikke en ferdig politisk erklæring hvor EUs politikk på området er nedfelt. Kommisjonen understreker selv at de kun har laget en skisse til en mer effektiv politikk på dette feltet, som de håper kan fungere som utgangspunkt for lansering av en større konsultasjonsprosess. Konsultasjonene pågår til 15.mars i år. Her kan også Norge delta med synspunkter.

En rapport som oppsummerer bidragene er planlagt publisert på Kommisjonens hjemmesider innen juni i år, hvoretter Kommisjonen vil vurdere hensiktsmessig oppfølging. Oppsummeringen skal presenteres for ”Nettverk for ernæring og fysisk aktivitet” som er et nettverk for medlemsstatene. Norge er medlem av nettverket og representert ved Sosial- og helsedirektoratet.

3. Horisontale saker

3.1 Formannskap - UK og Østerrike

Under det britiske formannskapet høsten 2005 sto langtidsbudsjettet og forhandlingsstarten med Tyrkia høyt på agendaen. På disse områdene lyktes britene. EU som sådan trengte også et løft etter et trist 2005, der blant annet ratifikasjonen av den nye konstitusjonelle traktaten ble utsatt på ubestemt tid etter folkeavstemningene i Frankrike og Nederland. Kompromisset om langtidsbudsjettet kostet ved at britene selv måtte gi fra seg noe av rabatten landet har hatt siden 1985.

Hva angår det østerrikske formannskapet vil videre utvikling av det indre marked stå sentralt. Det vises i den forbindelse til tjenester, telekommunikasjoner, energi og finansielle tjenester. Det holdes fra mange sider lite trolig at man kommer fram til enighet om tjenestedirektivet våren 2006. Østerrike vil legge fram en rapport om det videre arbeidet med forfatningstraktaten for møtet i Det europeiske råd 15. - 16. juni. Videre vil det østerrikske formannskapet selvsagt prioritere arbeidet med langtidsbudsjettet høyt.

Mer enn å presentere nye initiativ på helseområdet, følger Østerrike opp de sakene som allerede er til behandling eller som er bebudet. Østerrikes helseminister er også likestillingsminister – hvilket også gjenspeiles i programmet som fokuserer på likestilling i relasjon til omsorgs- og helsetjenester med spesiell vekt på kvinners helse. Det uformelle helseministermøtet i Wien 25-26. april vil også primært handle om spørsmål relatert til kvinners helse.

Av områder som er spesielt nevnt i Østerrikes formannskapsprogram på helse, kan det nevnes den nye helse- og forbrukerstrategien (2007-2013), forordningen om medisiner til barn, revisjon av regeverk for medisinsk teknisk utstyr, og utvikling av regelverk for "advanced therapies", oppfølging av rammekonvensjonen om tobakkskontroll med forhandlinger om protokoller, samt oppfølging av andre WHO-relaterte tiltak som bl.a. det internasjonale helsereglement (IHR) og den europeiske strategien for ikke-smittsomme sykdommer. På området smittsomme sykdommer vil man ha fokus på HIV/AIDS både utenfor og innenfor EU og på pandemiberedskap. Andre områder som nevnes er ernæringsstrategien, alkoholstrategi, psykisk helse, diabetes og kvinne-helse.

Møter i Rådet for arbeids-, sosial-, helse- og forbrukerministre (EPSCO) er berammet til 10. mars og 1.-2. juni.

3.2 EUs langtidsbudsjett 2007-2013

Det europeiske råd ble enige om EUs langtidsbudsjett i sitt desembermøte. Etter lange og tøffe forhandlinger ble vedtaket fattet natten til 17. desember 2005.

I sluttfasen fikk de nye medlemslandene god uttelling etter at det britiske formannskapet hadde kuttet kraftig i ”samhørighetsmidlene” (overføringer til fattige land/områder). Samtidig ble Storbritannia presset til å redusere sin særrabatt. Rammen for totale forpliktelser som kan inngås i perioden ble € 862,4 mrd, noe som tilsvarer 1,045 % av EUs samlede BNI. Det er € 8 mrd. lavere enn det forslaget som ble forkastet i juni og langt lavere enn kommisjonens opprinnelige forslag på € 1025 mrd.. Kommisjonens forslag om en vridning mot bevilgninger for å styrke konkurranseevnen forsvant underveis. Landbrukspolitikken og samhørighetspolitikken representerer fortsatt de store utgiftskategoriene.

Som ventet, endte utgiftsrammen høyere enn britene hadde foreslått. Selv om den øker med om lag 115 mrd. euro fra FP2000-06 til FP2007-13 (begge målt i 2004-priser), innebærer forhandlingsløsningen en reduksjon i forhold til EUs samlede BNI. Eksempelvis ble 2006-budsjettet vedtatt med forpliktelser som tilsvarer 1,09 pst. av BNI.

De årlige vedtak om EU-budsjettet ligger normalt en del under den fastsatte årlige rammen. Samtidig blir ikke de årlige bevilgningene brukt opp. Etter initiativ fra det britiske formannskapet inneholder forhandlingsløsningen mekanismer som øker muligheten til å bruke opp de årlige bevilgningene sammenlignet med gjeldende langtidsbudsjett.

I sluttdokumentet fra forhandlingene har Storbritannia fått inn at Kommisjonen skal utarbeide en rapport i løpet av 2008-09 som forbereder en gjennomgang av hele EUs utgiftsside, inkl. landbrukspolitikken, og inntektssiden, inkl. den britiske rabatten.

Kommisjonspresident Barroso uttrykte etter enigheten i Det Europeiske Råd (DER) at han var tilfreds med at budsjettet nå var vedtatt, men ikke helt fornøyd med resultatets innhold. De ulike utgiftskategorienes andeler av samlet budsjett vil i neste langtidsbudsjett ligge på om lag samme nivå som i dagens budsjett. Bevilgningene til mer fremtidsrettede tiltak for å skape vekst er etter hans vurdering blitt for lave. Barroso så derfor frem til å ta fatt i arbeidet med å forberede den grunnleggende gjennomgåelsen av EUs budsjett ved hjelp av "a full, wide-ranging review covering all aspects of EU spending, including the CAP, and of resources, including the UK rebate, to report in 2008/9".

DERs enighet om langtidsbudsjettet ett år før perioden begynner innebærer at det ikke er grunn til anta at det blir noen vesentlig forsinkelse med formelle vedtak og oppstart av programmer. For helse- og forbrukersaker innebærer budsjettenigheten en økning på kun 1% i 2004 tall og frys for hele 7-års perioden. Dette betyr i realiteten at midlene som planlegges brukt på helse og forbrukerpolitikk vil være lavere i 2007 enn i 2004, og vil reduseres hvert år siden det ikke vil skje noen justering iht. inflasjon. Finansielle perspektiver 2007-13 skal godkjennes av Europaparlamentet gjennom inngåelse av en interinstitusjonell avtale (Rådet, Parlamentet og Kommisjonen) før det kan anses som endelig vedtatt.

Det er grunn til å anta at Parlamentet vil gi sin tilslutning til hovedtrekkene selv om det 17. desember i fjor med overveldende flertall avviste regjeringssjefenes forhandlingsløsning. Samtidig har Parlamentet signalisert betydelig forhandlingsvilje, selv om det i utgangspunktet er en forskjell på over 100 mrd. euro etter at EP i sin første behandling la seg nær opp til Kommisjonens forslag. Sannsynligvis vil en forsøke å øke bevilgningene til kunnskap, FoU mv. og å få større innflytelse over utgiftene til den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken. Samtidig ønsker Parlamentet å utvide fleksibilitetsinstrumentene slik at en større del av bevilgningene kan overføres mellom utgiftskategoriene og dermed øke sannsynligheten for at disse blir brukt. Europaparlamentet forlanger også å bli involvert i arbeidet med revisjonen av hele EU-budsjettet i 2008/09.

Forhandlingene mellom Rådet, Europaparlamentet og Kommisjonen begynner for alvor 21.-22. februar. Det er imidlertid ikke forventet reelle diskusjoner og fremskritt før møtet som er berammet til 21. mars. Håpet er at partene vil komme til enighet om hovedtrekkene i en ny interinstitusjonell avtale i april med påfølgende formalisering av vedtak som skal på plass før FP 2007-13 er endelig vedtatt. Enkelte vedtak vil nok først kunne fattes under det finske formannskapet til høsten. Tidsplanen er stram, men ingen er i prinsippet interessert i noen utsettelse.

3.3 Status for EUs forfatningstraktat

Den nye forfatningstraktaten står på stedet hvil. Etter planen skulle Østerrike legge frem en rapport til toppmøtet i juni hvor om hvordan EU skal kunne komme videre med dette spørsmålet. Det sies nå at man vil la spørsmålet modnes til mot slutten av inneværende år. Det har ellers ikke vært særlig aktivitet omkring traktaten, med unntak av at Kommisjonen har kjørt sin plan D for Demokrati, Dialog og Debatt. Den tyske kansleren har tatt til orde for å tilføre mer sosialpolitikk i traktaten og så prøve en ny ratifiseringsrunde, et syn som også skal ha noe oppslutning i Frankrike. Den nederlandske regjeringen er for tiden imidlertid negativ til forsøk på gjenoppliving av traktaten.

3.4 Status for EU’s utvidelsesprosess

Det var 1.mai 2005 ett år siden EU ble utvidet med ti nye medlemmer. Bulgaria og Romania underskrev 25. april sine tiltredelsesavtaler med EU. Intensjonen var at de to landene skulle tilslutte seg fellesskapet ved årsskiftet 2006/2007. Kommisjonen har nå lagt frem en rapport der den signaliserer at det fremdeles er mulig for landene å nå målsettingen om tiltredelse fra 1. januar 2007. Dette vil imidlertid kreve umiddelbar og besluttsom handling fra begge lands side. Kommisjonens rapport viser at det fremdeles eksisterer seriøse mangler ved gjennomføringen av inntil 10 % av EUs lov- og regelverk, og at dette i særlig grad gjelder i forhold til kamp mot korrupsjon og organisert kriminalitet, gjennomføring av reformer på domstols- og strafferettsområdet, matsikkerhet og grensekontroll.

Medlemskapsforhandlinger med Kroatia hadde oppstart i oktober 2005.

Et av UKs mål for sin formannskapsperiode var oppstart av medlemsskapsforhandlinger med Tyrkia. Kommisjonen satte i verk gjennomgangen av Tyrkias lover og regler 20. oktober. Etter at screeningprosessen er avsluttet, kan selve forhandlingene starte opp. I november 2006 kommer Kommisjonens fremdriftsrapport om Tyrkia, og det legges opp til nye fremdriftsrapporter etter hvert som man går gjennom de ulike områdene som blir dekket av de 35 forhandlingskapitlene. Tyrkia-teamet i DG Enlargement består av 16 personer som har fordelt områdene seg imellom. Disse samarbeider tett med de øvrige DG’ene. I Ankara har kommisjonen 120 personer ved sin delegasjon, hvorav ¾ er lokalt ansatte.

3.5 Beredskap - terrorisme

Et nytt instrument for krisehåndtering er under utvikling i EU. Kommisjonen satte i begynnelsen av 2005 opp en 5-punkts handlingsplan for å bedre evnen til sivil krisehåndtering. Man la ikke opp til nye strukturer, men bedre og mer effektiv utnyttelse og samordning av eksisterende mekanismer. Det ble også varslet om nærmere sivilt-militært samarbeid mellom Kommisjonen og Rådssekretariatet.

EUs satsing på området representerer også nye utfordringer for norsk deltakelse innen sivilt beredskap i EU. Arbeidet har hovedsakelig foregått under Rådet – noe som vanskeliggjør EØS-landenes deltakelse i prosessen. I dag deltar Norge i EUs handlingsprogram for sivilt beredskap og EUs samordningsmekansime for sivil krisehåndtering gjennom Justisdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Samordningsmekanismen, som er forankret i DG Miljø, ble etablert i 2001 og koordinerer 30 lands hjelp til kriserammede områder i og utenfor EU.

Kommisjonen har vedtatt en serie forslag som går ut på å forbedre EUs beredskap overfor natur - og menneskeskapte katastrofer. 27.januar i år la kommisær Stavros Dimas frem nye forslag som skal styrke det legale rammeverk for styring av samarbeid om sivil beredskap på EU-nivå, samt bidra til en mer effektiv og koordinert beredskap i og utenfor EU. Forbedringsforslagene retter seg mot transport, utstyr, varslingssystemer og samarbeid med tredjeland. I tillegg til dette har Kommisjonen på sin internettside lansert en daglig bulletin de har kalt ”MIC Daily” som overvåker natur- og menneskeskapte katastrofer verden over. Hensikten er at den skal bidra med informasjon til beslutningstakere og krisesentra i og utenfor Europa. ”Mic Daily” er tilsluttet mer en 50 varslingssystemer og flere hundre nyhetskilder over hele verden.

3.6 Nytt rammeprogram for FoU 2007-2013

Norge, Island og Liechtenstein deltar gjennom EØS-avtalen i en del av EUs aktiviteter. Hovedtyngden finansielt skjer gjennom ulike programmer, i første rekke innen forskning og utdanning. På usikkert grunnlag (jf at den detaljerte fordelingen på underposter i finansielle perspektiver ennå ikke er avklart) har EFTA-sekretariatet beregnet at utgiftene til Norges deltakelse kan øke fra om lag 1 mrd. kroner i 2005 til vel 1½ mrd. kroner i 2013. Forskningsråden ved EU-delegasjonen har beregnet at under gitte forutsetninger vil den norske kontingenten til EUs 7. rammeprogram for forskning og utvikling kunne stige fra knapt 800 millioner NOK i 2007 til rundt 1,4 milliarder i 2013.

Rapportøren i Europaparlamentet (EP) for EUs 7. rammeprogram for forskning og utvikling (FP7) Jerzy Buzek, har lagt frem et første utkast til rapport fra EPs industri, -forsknings- og energikomité (ITRE). Det er lagt opp til votering i komiteen 21. februar, slik at rapporten kan gå til EPs plenumssesjon i mars.

Utkastet inneholder 116 endringsforslag til Kommisjonens FP7- forslag, samt et 5 siders ”explanatory statement”. Det mest kontroversielle i rapportørens førsteutkast er konseptet om å utnytte ulikhetene i Europas kostnadsnivå til FP7s fordel, og går så langt som til å foreslå denne type kostnadsbetraktninger som et tilleggskriterium ved utvelgelse av prosjekter. Videre foreslås det at ERC (det europeiske forskningsrådet) fra 2009 organiseres som en uavhengig institusjon med hjemmel i Traktatens art. 171, dvs. at ordningen med et executive agency under Kommisjonen avvikles etter to år. Kommisjonens rolle foreslås overtatt av et administrativt styre, som bl.a. skal utpeke medlemmer til ERCs vitenskapsråd. I tillegg ønsker rapportøren at det opprettes et tilsynsorgan for ERC, med medlemmer fra EP, Rådet og Kommisjonen.

Det foreslåtte rammeprogrammet består av fire pilarer: samarbeid, idéer, personer og kapasitet. Under samarbeidspilaren finnes ni tematiske områder hvorav to er helse og bioteknologi, mat og landbruk. Hva angår faglige anliggender under de enkelte temaer har noen av ønskene som fremkommer sin begrunnelse i relevant EU-lovgivning. Dette gjelder for eksempel innenfor helsedelen hvor reumatiske lidelser og legemidler for barn legges til de prioriterte feltene. Innenfor matforskningen fokuseres det bl.a. på alternativer til dyreforsøk og behovet for forskning på allergier.

Parallelt med dette arbeider EPs budsjettkomité med EPs syn på resultatet av toppmøtets forlik om Eus langtidsbudsjett. Rapportøren (Böge) på EUs finansielle perspektiver truer med at EP fortsatt kan vedta å avvise kompromisset og i stedet gå for årlige EU-budsjetter dersom ikke visse krav innfris. Årlige budsjetter vil kunne ta utgangsopunkt i siste års budsjettnivå, som jo ligger høyere enn toppmøtet vedtok for perioden 2007-2013. ITRE vil trolig avvente utfallet av disse diskusjonene før budsjettall settes inn i rapporten om FP7.

3.7 EUs Nordlige Dimensjon (ND)

På utenriksministermøtet om den Nordlige Dimensjon (ND) i Brussel 21. november 2005 ble nye retningslinjer godkjent for det fortsatte samarbeid under den nordlige dimensjon fra 2007. Hovedspørsmål som ble diskutert var Belarus’ eventuelle plass i samarbeidet og om det skal være egne institusjoner for nordlig dimensjon eller om man skal holde seg til det institusjonelle oppsettet under partnerskapsavtalen mellom EU og Russland. Resultatet ble at retningslinjene angir deltakerne i samarbeidet som i tillegg til EU er Russland, Norge og Island, samt de regionale sammenslutningene.

Samarbeidsområdene er inspirert av veikartene for de fire samarbeidsrom mellom EU og Russland, nemlig økonomisk samarbeid, indre og ytre sikkerhet, samt utdanning, forskning og kultur. Dessuten inngår spesifikke nordområdespørsmål knyttet til miljø, helse og urfolk. I sin tale på møtet pekte den russiske utenriksminister Sergey Lavrov på helsesamarbeid som et av de interessante og lovende områder for partnerskap under den nordlige dimensjon. Han ga imidlertid også uttrykk for at det er behov for nye arbeidsformer for å fremme effektivitet og reelt utbytte av partnerskapet. En ny politisk erklæring og et rammedokument skal utarbeides i 2006. Det var støtte fra flere til at det igangsettes et nytt partnerskap for transport, men utenriksminister Lavrov nevnte ikke dette partnerskapet i sitt innlegg.

Retningslinjene avklarer ikke hvordan det institusjonelle opplegget for den nordlige dimensjon skal være. Dette skal partene avgjøre på et senere tidspunkt. Det er imidlertid klart at man både skal møtes på embets- og på ministerplan. Det blir et embetsmannsmøte høsten 2006 under det finske EU-formannskapet og dessuten en ministerkonferanse i november/desember 2006 for å vedta rammedokumentet.

3.8 Den sosiale dimensjonen av Lisboastrategien

Lisboastrategien, som ble relansert som strategi for økonomisk vekst og sysselsetting i 2005, er temaet for det årlige vårtoppmøtet med EUs stats- og regjerningssjefer (neste møte 23-24 mars 2006 i Brussel). Lisboastrategien, som har som mål å gjøre EU til det meste konkurransedyktige område innen 2010, har ikke levert de nødvendige resultater så langt.

Etter en omfattende studie (Kok-rapporten) som konkluderte med at Europas største utfordringer er utilstrekkelig økonomisk vekst, for lav sysselsetting, en aldrende befolkning og en stadig raskere globalisering, ble EUs ledere enige om å fokusere innsatsen på økonomisk vekst og sysselsetting innenfor Lisboarammen (mars 2005). Integrerte retningslinjer for økonomisk vekst og sysselsetting ble lansert, målsettingene ble færre og gitt et tre-årsperspektiv og rapporteringsrutinene har blitt enklere. 2005 ble det første året den forenklede og mer fokuserte strategien har virket i form av ”nasjonale reformprogrammer”.

Den relanserte Lisboastrategien ble møtt med kritikk for å mangle en sosial profil, og for å være for ensidig opptatt av vekst og jobbskaping (forsterket av det franske og nederlandske ”nei” til ny forfatningstrakt som mange mener var et uttrykk for frykt for et mindre sosialt Europa). Østerrike ønsker nå å fokusere i større grad enn britenes formannskap på den sosiale dimensjonen av Lisboastrategien. Dette gjøres ved å effektivisere og utvide målstyringen innenfor sosialområdet (trygd, fattigdom, helse og funksjonshemmede). Samtidig skal bruken av den åpne koordineringsmetoden bedre integreres i Lisboastrategien, slik at synergi mellom de ulike politikkområdene bedre utnyttes og ses i sammenheng med andre politikkområder. Inkludering av sosialområdet i Lisboastrategien blir et hovedtema for toppmøtet i mars.