Helse- og matpolitiske utviklingstrekk i EU/EØS-samarbeidet - oktober 2005

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og matpolitiske utviklingstrekk i EU/EØS-samarbeidet – oktober 2005

  • Forfatningstraktatens endelige skjebne fremdeles usikker. Dermed ingen avklaring mht om EUs folkehelseartikkel vil utvides til å omfatte alkohol, tobakk og helsetrusler.
  • Mot en mulig løsning for EUs langtidsbudsjett 2007-2013 på toppmøtet i desember? (Utfallet vil gi klare føringer for Norges fremtidige EØS-forpliktelser , for EUs nye helse- og forbrukerprogram og det nye forskningsprogrammet.)
  • Prosjekt ”Better Regulations” - formannskapets prosjekt for regelverksforenkling
  • Helse og pasientmobilitet kan være på vei ut av tjenestedirektivet – plenumsbehandling utsatt til januar 2006.
  • Nytt direktiv for godkjenning av yrkeskompetanse.
  • Pandemiberedskap - aktivitet på alle nivåer i EU.
  • Psykisk helse - grønnbok lansert i oktober.
  • EØS-implementeringen av EUs legemiddelpakke.
  • EUs matlov er stadig forsinket - Islandsk avklaring.
  • Uenighet mellom Europaparlamentet og Rådet om forslag til nytt regelverk for bruk av helsepåstander i næringsmidler - 2. lesning i EP.

1. Horisontale saker

1.1 EUs forfatningstraktat

Prosessen med å utvikle det ”europeiske prosjektet” har ikke kommet på sporet igjen etter nederlagene ved folkeavstemningene i vår og sommer. Ratifiseringsprosessen ble i sommer av mange observatører i Brussel betraktet som død, men ikke begravet. Ser man på den innenrikspolitiske utviklingen i de store og toneangivende EU-landene, er det liten grunn til å tro at prosjektet vil bli løftet med det første. Tvert i mot tror man at spørsmålet om en ny forfatningstraktat ikke vil bli tatt opp igjen før de samme landene har fått ryddet i sin innenrikspolitikk; først deretter vil de ha tilstrekkelig politisk kraft og evne å fokusere på disse spørsmålene. Enn så lenge jobbes det videre nesten som om ingen ting har skjedd. EU bryter ikke sammen, men har fått en kraftig påminnelse om at utviklingstakten ikke kan gå raskere enn medlemslandene selv.

Forslaget til ny forfatningstraktat oppdaterer nåværende forfatningstraktat i den forstand at den gir hjemmel for tiltak mot alkohol, tobakk og felles helsetrusler som f.eks. smittsomme sykdommer. Hvilken virkning dette vil få for ambisjonsnivået for den videre utviklingen av EUs helsepolitiske samarbeid på sikt vil tiden vise.

1.2 Status for EU’s utvidelsesprosess

Det var 1.mai i år ett år siden EU ble utvidet med ti nye medlemmer.

Bulgaria og Romania underskrev 25. april sine tiltredelsesavtaler med EU. Intensjonen var at de to landene skulle tilslutte seg fellesskapet ved årsskiftet 2006/2007. Kommisjonen har nå lagt frem en rapport, hvis budskap er at det fremdeles er mulig for landene å nå målsettingen om tiltredelse fra 1. januar 2007. Dette vil imidlertid kreve umiddelbar og besluttsom handling fra begge lands side. Kommisjonens rapport viser at det fremdeles eksisterer seriøse mangler ved implementeringen av inntil 10% av EU lov - og regelgiving, og at dette i særlig grad gjelder i forhold til kamp mot korrupsjon og organisert kriminalitet, gjennomføring av reformer på domstols- og strafferettsområdet, matsikkerhet og grensekontroll.

Medlemskapsforhandlinger med Kroatia hadde oppstart i oktober.

Et av Storbritannias mål for sin formannskapsperiode var oppstart av medlemsskapsforhandlinger med Tyrkia. Kommisjonen satte i verk gjennomgangen av Tyrkias lover og regler 20. oktober. Etter at screeningprosessen er avsluttet kan selve forhandlingene starte opp. I november kommer Kommisjonens fremdriftsrapport om Tyrkia, og det legges opp til nye fremdriftsrapporter etter hvert som man går gjennom de ulike områdene som blir dekket av de 35 forhandlingskapitlene. Tyrkia-teamet i DG Enlargement består av 16 personer som har fordelt områdene seg imellom. Disse samarbeider tett med de øvrige DG’ene. I Ankara har kommisjonen 120 personer ved sin delegasjon, hvorav ¾ er lokalt ansatte.

1.3 EUs langtidsbudsjett 2007-2013

Medlemsstatenes forhandlinger om nytt langtidsbudsjett (financial perspectives) for 2007-2013 strandet under det luxemburgske formannskapet. Så langt har UK ikke brakt saken videre. Mange hadde nok ventet at Blair i sin tale i EU-parlamentet 26.10 skulle ta opp dette temaet. Det skjedde ikke.

Heller ikke på EU-toppmøtet 27.10 var langtidsbudsjettet tema. Man konsentrerte seg her om å skape en god atmosfære og å etablere gode relasjoner mellom deltakerne. Hensikten med toppmøtet var å få en overordnet enighet om hvordan Europa kan håndtere utfordringene globaliseringen innebærer. Blair erklærte at man hadde satt en ny retning for Europa, og selv om deler av diskusjonsdokumentet som ble lagt frem ble kritisert, ble en slags konsensus nådd. Blair støtter Kommisjonens forslag om at EU skal etablere et ”global adjustment fund” som er ment å skulle bidra til etterutdanning, omskolering mv. i forhold til arbeidere som rammes av nedleggelse av arbeidsplasser som en ”følge av globaliseringen”. Med dette har han kanskje fått endret stemningen i Rådet - noe som er helt avgjørende for en senere budsjettenighet.

Det er nå ventet at langtidsbudsjettet vil bli satt på agendaen på toppmøtet i desember. Det er enda ikke signalisert løsninger av noe slag på kinkige spørsmål som den britiske rabatten, ev. rabatter til nettobidragsyterne Nederland, Sverige og Tyskland og spørsmålet om endring i landbruksoverføringer. Tvert i mot har man sett en tilspissing i forbindelse med de pågående WTO-forhandlingene. Videre står Blair så langt fast ved at han bare vil avstå deler av rabatten dersom budsjettet blir modernisert. Det kan for eksempel være å flytte deler av regionalstøtten, for eksempel landbrukssubsidier, til forskning og utvikling. Det er også foreslått å opprette et ”Europeisk forskningsråd” etter modell av ”the American National Science Foundation”.

1.4 Better regulations

Et av det britiske formannskapets prosjekter er å modernisere EU-lovgivningen. 25.10. presenterte Kommisjonen et treårig program som tar sikte på å forenkle EUs regelverk. Dette er resultatet av en bred konsultasjonsprosess blant medlemsland og interessenter. Kommisjonen foreslår nå å gjennomgå mer en 1400 rettsakter med henblikk på forenklinger og modifiseringer i løpet av de neste tre år. Programmet vil bli løpende oppdatert. Man starter med å ta for seg de mest regulerte sektorene, regelverk relatert til biler, avfall og bygg, som raskt vil bli etterfulgt av for eksempel regelverk relatert til mat, legemidler og kosmetikk.

1.5 Den sosiale dialogen - og arbeidslivets parter

Institusjonaliseringen av arbeidslivets parters rolle i EU-systemet hadde 20-års jubileum i år. I forbindelse med jubileet inviterte Kommisjonen partene til toppmøte i sosialdialogen 29. september, hvor man fokuserte på hva som er oppnådd gjennom 20 år, hvilke erfaringer man har gjort og hvilke utfordringer man står overfor.

Det er bred enighet om at det politiske miljøet erkjenner viktigheten av sosialdialogen som instrument, og at den er en viktig aktør i EUs politikkområder - som f.eks. i utvikling av Lisboa-strategien.

Det britiske formannskapet inviterte de sosiale partene til et uformelt møte 24.10 for at partene skulle få gi sine innspill til den europeiske sosiale modellen - som også var et av temaene på EU-toppmøtet 27.10. Behovet for et aktivt arbeidsprogram mellom arbeidslivets parter ble her understreket - til tross for uenigheter som eksisterer vedrørende spesifikke direktiver som for eksempel arbeidstid og tjenester.

Forhandlinger om et nytt arbeidsprogram for de neste 5 årene er i gang. Dette vil bl.a. fokusere på vold og trakassering på arbeidsplassen. Videre diskuteres behov for å ha et eget direktiv om arbeidsrelaterte muskel og skjelettlidelser.

1.6 Beredskap - Terrorisme

EU har i lengre tid jobbet med en handlingspan om terrorisme. Handlingsplanen er på sikt tenkt konvertert til en type politisk ”statement”. Planen har fokus spesielt på tre kategorier; infrastruktur/ transport, krisehåndtering og finansiering. Arbeidet utføres i nært samarbeid med respektive tekniske komiteer – for eksempel HSC (Health Security Committee) på Helse- og omsorgsdepartementets område.

1.7 Nytt rammeprogram for FoU 2007-2013

Kommisjonen lanserte 6. april sitt forslag til 7. rammeprogram for forskning og utvikling (RP7) for perioden 2007-2013. Opprinnelig er det foreslått en dobling av rammeprogrammets budsjett, fra dagens € 5 milliarder pr. år til over € 10 milliarder pr. år.

Det foreslåtte rammeprogrammet består av fire pilarer: samarbeid, idéer, personer og kapasitet. Under samarbeidspilaren finnes ni tematiske områder hvorav to er helse og bioteknologi, mat og landbruk. Helse er foreslått bevilget 8,4 mrd. euro, mens det for bioteknologi, mat og landbruk er budsjettert med 2,5 mrd. euro. Kommisjonens forslag er nå til behandling i Europaparlamentet hvor første lesning etter planen finner sted i november. Igangsetting av programmet er avhengig av progresjonen med å få vedtatt EUs langtidsbudsjett.

En realistisk tidsramme vurderes å være at en beslutning vil foreligge sommeren 2006, med etterfølgende ”call for proposals” høsten 2006 med frist januar 2007. I mellomtiden arbeides videre innenfor de ulike områdene - det meste tyder på at man må være forberedt på betydelige kutt i forhold til det ambisiøse utgangspunktet.

1.8 EUs Nordlige dimensjon

Kommisjonen har begynt arbeidet med en ny handlingsplan for ”den nordlige dimensjon” (ND) som trer i kraft når den eksisterende utløper i 2007. Europaparlamentarikerne har understreket betydningen av å revitalisere ND blant annet ved å gi den en egen budsjettlinje. Et flertall av parlamentarikerne har uttalt at Østersjøen bør være fokusområde i politikken, og bør få en egen strategi. Dermed blir det en viktig oppgave for norske myndigheter og berørte parter å holde fokus mot nord – slik at ND kan støtte opp rundt de utfordringer og muligheter vi ser i nordområdene. Kommisjonen foreslår at den nye ND politiske deklarasjon og handlingsplan bør ha en mer permanent karakter og erstatte den nåværende modell med tre-årige handlingsplaner. Arbeidet bør imidlertid underkastes regelmessig vurdeing.

2. Helsepolitiske saker

2.1 Ny helse- og forbrukerstrategi for EU 2007-2013

Kommisjonen lanserte sitt forslag til et nytt helse- og forbrukerprogram i mars 2005. Om forslaget blir vedtatt innen utgangen av 2006 kan det tre i kraft allerede 1.1.2007. Det vil i så fall fra samme dato avløse det nåværende helseprogrammet, som egentlig først utløper i 2008. Programmets foreslåtte totalbudsjett er på 1 203 millioner euro for hele perioden. Til sammenligning er budsjettet for inneværende programperioder for helse- og forbrukervern på til sammen 384 millioner euro. Forslaget innebærer altså en betydelig opprioritering av disse fagfeltene. Programmets endelige budsjett vil ha nær sammenheng med utfallet av forhandlingene om EUs nye økonomisk langtidsplan.

Programmet skal vedtas gjennom medbestemmelsesprosedyren (co-decision), og det er så langt i prosessen i første rekke den foreslåtte sammenslåingen av helse- og forbrukerfeltet og budsjettets størrelse som er kontroversielt. Det har vist seg at sammenslåingen er omstridt – ikke minst er forbrukersiden kritisk.

Møte i High Level Committee on Health er berammet til 21 desember. På dagsorden står godkjenning av Folkehelseprogrammets arbeidsprogram for 2006. Tharald Hetland/HOD er Norges representant i gruppen.

2.2 Pasientmobilitetsprosessen

Norge har siden i april i år deltatt som observatør i EUs High Level Group on Health Services and Medical Care. En av arbeidsgruppene under denne komiteen arbeider spesielt med pasientmobilitetsprosessen. Målet her er å avgi en innstilling om mulige tiltak for å fremme pasientmobilitet mellom EUs medlemsland innen rådsmøtet for EUs helseministre i desember. Kari Sønderland/HOD er Norges representant i gruppen.

2.3 Status for forslaget til tjenestedirektiv

Behandlingen av Kommisjonens forslag til et rammedirektiv for liberalisering av handel med tjenester er nå i ferd med å komme inn i en mer konkret fase. Evelyn Gebhardt, Europaparlamentets saksordfører for tjenestedirektivet, la 25. mai frem sitt forslag til endringer av direktivet. Endringsforslagene er omfattende og fikk blandet mottagelse i forskjellige leire. Mye av debatten var sentrert rundt direktivets virkeområde, samt opprinnelseslandsprinsippet. Gebhardt foreslår å unnta en rekke tjenestesektorer fra direktivets virkeområde, herunder tjenester av allmenn økonomisk betydning (inkludert helsetjenester).

Ved overtakelsen av formannskapet 1.juli 2005 ga Storbritannia uttrykk for at de ville prioritere arbeidet med tjenestedirektivet i sin periode. Europaparlamentets komité for det indre marked (IMCO) utsatte imidlertid voteringen over tjenestedirektivet som skulle skjedd 4 og 5 oktober. Dette gjorde komiteen for å kunne samordne de mange forslagene som var mottatt – samt ha mulighet til å diskutere forslag som ble fremmet i dagene rett før behandlingen skulle skje. Det ble satt en ny frist til 12. oktober for de politiske grupperingene til å fremme nye forslag. Etter planen vil IMCO vil votere over tjenestedirektivet 20-21 november, og plenumsbehandlingen i Europaparlamentet vil finne sted i januar 2006.

2.4 Direktiv for godkjenning av yrkeskompetanse

Direktiv 2005/36/EF ble vedtatt i slutten av september 2005. Det erstatter 13 tidligere direktiver på området, ett av disse regulerer myndighetenes adgang til å stille språkkrav. Det nye direktivet åpner for at myndighetene kan stille språkkrav hvis det er nødvendig for yrkesutøvelsen, enten ved godkjenningsmyndighet eller ved å delegere dette til arbeidsgiver i forbindelse med tilsetting, og omfatter de regulerte yrkene som leger, jordmødre, tannleger, sykepleiere og fysioterapeuter.

2.5 Utviklingstrekk på tobakksfeltet

Kommisjonen lanserte sommeren 2005 en ny etappe i sin røykeavenningskampanje ”HELP”, som ble lansert i mars samme år. Denne delen av kampanjen har en omfattende tv-annonsering som skal bidra til en ”av-normalisering” av røyking (i stedet for å fokusere på røykere) som sitt hovedvirkemiddel. Tv-kampanjen ble i løpet av juni og september sendt på riksdekkende tv-kanaler i alle EUs 25 medlemsland. Målgruppen er barn, ungdom og voksne i aldersgruppen 12-30 år. Kampanjen er omfattende og ressurskrevende. Spørsmålet flere stiller seg er imidlertid om effekten står i forhold til innsatsen. Kommisjonen har også etablert en database for bilder og grafiske advarsler for tobakksprodukter. Basen, som omfatter 42 illustrasjoner, er oversatt til alle EU-språk og er dermed klar til bruk for de land som måtte ønske det.

2.6 Smittevern

Trusselen om pandemiutbrudd som følge av fugleinfluensaen har satt fokus på helse – og smittevernbredskap i EU. Siden helse primært er et nasjonalt anliggende er det ikke mulig med raske EU-vedtak. Man er henvist til å jobbe gjennom påvirkning og tett oppfølging av det enkelte medlemslands planer for håndtering av en ev. pandemi.

I EU arbeides det nå med pandemiberedskap på alle nivåer:

  • Kommisjonen under SCOFCAH (Standing Committee on the Food Chain and Animal Health) - til nå først og fremst tiltak på dyrehelsesiden
  • Innkalling til diverse særmøter med teknisk ekspertise (felles CVO/CMO)
  • EFSA - løpende vurderinger
  • Health Security Committee ( HSC) – den europeiske helseberedskapskomiteen - beredskapsforberedelser, herunder øvelser (Common ground )
  • ECDC – EU’s smittevernsenter – som har overtatt flere funksjoner som tidligere lå til HSC – står nå helt sentralt i EUs arbeid med pandemiberedskap og smitteovervåking.
  • Gjennom EWRS – det europeiske systemet for varsling av smittsomme sykdommer (koordineres nå av ECDC)
  • Gjennom det europeiske systemet RAS-BICHAT, rapid alert system for biologisk, kjemisk og atom-trusler.
  • Deltar i nettverket IPAPI ”Partnership for Avian and Pandemic Influenza”
  • Pandemiberedskap var det sentrale tema under det uformelle helseministermøtet 20-21 oktober
  • Det britiske formannskapet har stiftet et såkalt ”Friends of the Presidency”, en vennegruppe som skal harmonisere EU-landenes engasjement i bl.a bistand til den tredje verden i forbindelse med pandemisk influensa
  • Under 6 rammeprogram for FOU settes det nå av 20 millioner euro til forskning relatert til fugleinfluensa – utlysning 15. desember

2.7 Etableringen av EUs smittevernsenter (ECDC)

EUs nye smittevernbyrå ble erklært åpnet ved en seremoni i Stockholm 27. mai 2005. Senterets viktigste oppgave er å identifisere, analysere og kommunisere nåværende og fremtidige trusler mot folkehelsen i form av smittsomme sykdommer. ECDC kan i prinsippet også motta bestillinger av vitenskapelige råd fra Kommisjonen, EP, EUs medlemsland og EFTA/EØS-landene.

Norge deltar i ECDC’s styre (observatørstatus) og fagråd representert med hhv. Jon Olav Aspaas/HOD og Preben Aavitsland/FHI.

2.8 Status på legemiddelfeltet

Utkastet til EØS-komitebeslutning for gjennomføring av EUs omfattende legemiddelreform er nå i sin siste fase. De fleste tekniske avklaringer er nå ryddet av veien, - med unntak av det siste problemområdet, nemlig spørsmål knyttet til EFTA-landenes deltakelse i ”Coordination Group”. Det ble avholdt et møte mellom Kommisjonen (DG Enterprise) og EFTA-sekretaiatet , Island og Norge, den 27.10 hvor spørsmålet ble diskutert - også i lys av nytt utkast til rules of procedure utarbeidet av ”The Mutual Recognition Facilitation Group (MRFG).

Videre prosess - EU: Kommisjonen vurderer utkastet til RoP som pt er vurdert som et non-paper. Det er forventet at CMD (Co-ordination group for Mutual recognition and Decentralised procedure) vil godkjenne forslaget på sitt møte 14.november. Forslaget vil deretter bli vurdert av Legal Service og beslutning er forventet å foreligge i løpet av desember.

Videre prosess - EFTA: EFTA-sekretariatet vil i samarbeid med landene se nærmere på utkastet til EØS - komitébeslutning i lys av den siste utvikling i saken. Kommisjonen hadde innspill til et par andre tekniske justeringer som i første rekke berører Lichtenstein, som bør tas ved samme anledning. Nytt utkast med ev. utfyllende dokumentasjon vil bli oversendt DG Enterprise mandag 7.11. EFTA- sekretariatet vil sende utkast til justert tilpasningstekst i løpet av onsdag til EFTA-landene som har frist for kommentarer/klarering innen dagens slutt fredag 4.11.

2.9 Alkoholpolitikk

Kommisjonens første alkoholpolitiske strategi, som nå er under utforming i DG Sanco, vil gi EUs medlemsland et bedre grunnlag for en alkoholpolitisk diskusjon. Den opprinnelige målsetningen var at Kommisjonens strategi skulle fremlegges i desember 2004. Sverige bidrar med en ekspert, Maria Renström, som jobber med strategien. Målet er nå at dokumentet skal kunne presenteres i løpet av våren 2006. Fokuset er dreid i retning av barn og ungdom sammenlignet med det utkastet som ble sirkulert i 2004. Også reklamespørsmålet, promillekjøring og sosiale aspekter ved alkoholmisbruk er opprioritert. Argumentasjonen vil støtte seg på DG Sancos helseøkonomiske retorikk om at god helse er en viktig produktiv faktor. Kommisjonen tar sikte på brede konsultasjonsprosesser før kommunikasjonen skal utgis. Det er også inngått et samarbeid med WHO om dokumentet. Dette samarbeidet kan bidra til å forsinke prosessen noe. Avgiftsspørsmålet vil trolig bli omtalt, men i svært forsiktige former.

2.10 Narkotikapolitisk strategi og handlingsplan

Kommisjonens handlingsplan for bekjempelse av narkotika for perioden 2005-2008 ble publisert i februar i år. Planen har som mål å redusere forekomsten av stoffmisbruk i EU, samt redusere de påfølgende sosiale- og helsemessige skadene. Planen bygger på evalueringen av strategi- og handlingsplanen for 2000-2004 og er første ledd i operasjonaliseringen av EUs nye narkotikastrategi. Handlingsplanen gir retningslinjer for prioriteringer på narkotikaområdet. Videre ønsker handlingsplanen å forenkle koordineringen mellom nasjonale tiltak for å bekjempe bruk og handel av narkotika. Gjennom internasjonalt samarbeid, forskning, informasjon og evaluering er målet å redusere tilbud og etterspørsel. Planen er ment å være et dynamisk politisk instrument som fokuserer på konkrete resultater innen spesifikke prioriteringsfelt.

2.11 Psykisk helse

17. oktober lanserte kommisjonen en grønnbok om psykisk helse. Man regner nå med at hvert år vil 27 % av EUs voksne befolkning ha en eller annen form for psykisk lidelse. I unionen dør flere som følge av selvmord enn i trafikkulykker. I 2020 regner man med at depresjoner vil være den store folkesykdommen i vår del av verden. I økonomiske termer regner man med at psykiske lidelser koster EU 3-4 % av BNP i tapt produktivitet og merbelastninger på sektorer som helse, utdanning og justis- og rettsvesen. Men bildet er langt fra entydig; det er store ulikheter mellom de ulike EU-landene. Eksempelvis er antall selvmord i Litauen 44 pr.100 000, mens det i Hellas er 3.6. Tvangsinnleggelser er 40 ganger høyere i Finland enn i Portugal, og mens Luxemburg bruker 13 % av sitt helsebudsjett på psykisk helse bruker Slovakia 2%.

Kommisjonen starter nå en konsultasjonsprosess som vil vare til 30. april 2006. Mottatte innspill vil bli brukt når kommisjonen skal lage sin ”Mental Health Strategy”. Thor Rogan/HOD deltok på konferansen i Luxemburg 24.10 der grønnbokens forslag ble drøftet første gang.

3. Mattrygghetsspørsmål

3.1 EØS: Status for implementeringen av EUs matlov og GMO-pakken

Prosessen med gjennomføringen av EUs matlov i EØS-avtalen stanset opp høsten 2004 som et resultat av at Kommisjonen ba Island oppheve sitt unntak fra EUs veterinære regelverk. Forhandlingsprosessen mellom EFTA-siden og Kommisjonen har derfor blitt suspendert i påvente av resultatet av en islandsk konsekvensutredning og en etterfølgende regjeringsbeslutning om saken. Regjeringsbeslutningn fra Island skal nå foreligge, den var siste gang bebudet innen utgangen av oktober. I følge EFTA -sekretariatet skal det holde hardt å få en EØS-komitébeslutning innen årets utløp - med de konsekvenser det vil få i forhold til implementering av regelverk relatert til hygienepakken etc.

Hva angår utkastet til EØS-komitebeslutning for implementering av GMO-pakken, er den nå politisk klarert av Liechtenstein. Man avventer nå norsk klarering.

3.2 Helsepåstander og beriking

Kommisjonens forslag om nytt regelverk for bruk av helsepåstander på næringsmiddelprodukter er i øyeblikket det mest kontroversielle matforslaget til behandling i EU. Parlamentet fulgte i sin behandling ikke opp kommisjonens forslag om innføring av ernæringsprofiler. Rådet for EUs helseministre støttet imidlertid kommisjonens forslag, og saken er nå sendt tilbake til EP for annen lesning. Vedtak vil trolig foreligge i løpet av første halvår 2006.

3.3 EUs plattform for ernæring, fysisk aktivitet og helse

15 mars 2005 lanserte Kommisjonen i samarbeid med industri- forbrukergrupper, helseeksperter og politiske ledere en felles frivillig plattform for ernæring fysisk aktivitet og helse. Plattformens medlemmer er nå i ferd med å legge frem sine handlingsplaner, og 30. november er det kalt inn til møte i plattformen hvor medlemmenes ”løfter” for 2006 skal presenteres. 19. desember er det innkalt til møte for medlemslandenes nettverk, hvor også Norge deltar. Kommisjonen skal etter planen presentere en grønnbok med skisse til en mer effektiv politikk på feltet i forkant av rådsmøtet for EUs helseministre i desember.