8 Planlegging
8.1 Innledning
Dette kapittelet viser at plan- og bygningsloven er sentral for aktører i hestebransjen.
De som skal planlegge og drive aktivt med hest bør gjøre seg kjent med det offentlige planarbeidet slik at de kan ta høyde for dette i sin egen virksomhet, og vite når i planprosessen de kan påvirke. Den som ønsker å holde hest på egen eller leid eiendom eller starte virksomhet med hest, må først undersøke hva plansituasjonen er for den aktuelle eiendommen. Dersom plangrunnlaget ikke tillater den virksomheten man ønsker, kan man undersøke om det er mulig å endre på dette, og i så fall hva som kreves for å få til endringer. For å kunne påvirke politiske beslutninger, er det nødvendig å ha noe kunnskap om beslutningsprosessene i kommunen.
Selv om arealplanen tillater den ønskede virksomheten, krever virksomheten eller tiltaket ofte en tillatelse fra bygningsmyndighetene.
For saksbehandlere i offentlig planarbeid vil det være viktig å kjenne betydningen av dagens hestehold og hvilke behov slikt dyrehold vil medføre, og derved kunne legge til rette for det i sitt arbeid. De øvrige kapitlene i denne veilederen er ment å samle slik informasjon.
Det første underkapittelet omhandler en kort innføring i plansystemet i kommunen, mens øvrige underkapitler omhandler de forhold som er særegne for hestehold og bruk av hest, og som bør hensyntas i planarbeidet i kommunen.
De som ønsker råd og veiledning vedrørende planarbeid i kommunen, kan kontakte sin kommune og få hjelp.
En svensk doktorgrad fra Sveriges Lantbruksuniversitet i 2011 fra landskapsarktitekt Hanna Elgåker tar for seg planlegging med hest i tettbygde strøk.
Elgåker peker på hva som skjer i møtet mellom den unge hestenæringen og de tradisjonelle systemene for samfunnsplanlegging. Hun mener at planleggingen bør ha to perspektiver som spiller sammen; et «ovenfra og ned» og et «nedenfra og opp» både på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå for å fungere best. Hun mener dialogen må være på plass mellom de ulike interessegruppene, men denne dialogen må forankres i det overgripende plansystemet. I Sverige finnes det nå flere hester enn mjølkekyr. Samtidig mangler statistikk og informasjon om struktur og utvikling innen hestesektoren, noe som har ført til at sektoren har blitt oversett, mener Elgåker.
Høgskolen for landbruk og bygdeutvikling har gitt ut rapporten Hest som næring i Sandnes. Forskning ble utført for å gi et kunnskapsgrunnlag for kommunens landbruksstrategi. Sandnes kommune er en stor kommune som rommer både byvekst, tradisjonelt jordbruk og fritidslandskap. Rapporten undersøker situasjonen for hestehold i Sandnes, både i form av muligheter og utfordringer dette gir for den videre planleggingen. Rapporten ser bl.a. på muligheter for utvikling av hesteklynger.
8.2 Plansystemet og søknadsplikt
Kommunene kan i sin planlegging ta stilling til hvor og hvordan det skal tilrettelegges for hest som næring og friluftsaktivitet gjennom kommuneplanen. I samfunnsdelen av kommuneplanen bør hest som satsingsområde for næring og fritidsaktivitet tas opp, og i arealdelen bør det avklares hvilke områder som egner seg for ulike hesteaktiviteter og anlegg.
Kilde: Figur: forklaring av planstrukturen
8.2.1 Kommuneplanen
Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Planen gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Kommunal planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanen består av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel for hele kommunen.
Kommunen kan i tillegg lage kommunedelplaner for bestemte temaer, sektorer eller geografiske områder. Kommunen står fritt til å velge hva det er hensiktsmessig å lage plan for.
Før kommunen utarbeider kommuneplan må det lages et planprogram. Planprogrammet er en «plan for planleggingen» som brukes til å bestemme hvilke temaer som skal behandles i planen, opplegget for medvirkning og hvilke utredninger som skal gjøres. Planprogrammet sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn før det vedtas, slik at alle kan komme med innspill.8.2.2 Kommuneplanens samfunnsdel
Samfunnsdelen er en overordnet del av kommuneplanen som angir mål og strategier for utviklingen av kommunen. Samfunnsdelen bør ha en arealstrategi som gir føringer for utarbeidingen av kommuneplanens arealdel.
Samfunnsdelen kan blant annet ta opp hvordan kommunen kan styrke lokalt næringsliv, hvilke økonomiske grep som bør tas og hvordan kommunen vil samarbeide med andre aktører. Kommuneplanens samfunnsdel setter gjerne mål for viktige samfunnsområder som folkehelse, miljø, næringsutvikling, oppvekst, utdanning og inkludering. Næringsliv, utdanningssektor og andre offentlige tjenester, frivillig sektor og private aktører spiller en sentral rolle i utviklingsarbeidet til kommunen.
Kommunen kan også lage kommunedelplaner for bestemte temaer eller sektorer. Se veilederen Kommuneplanprosessen - samfunnsdelen – handlingsdelen for mer informasjon.
I veilederen Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitetviser Kulturdepartementet til at grunnlaget for prioritering av spillemidlene er styrket gjennom det planverktøyet som finnes i kommunene. For Kulturdepartementet er videreutvikling av planverktøyet og bidrag til kvalitetsheving av de kommunale planene, et prioritert område.
Kilde: Eid kommune har i kommuneplanens samfunnsdel 2013 -2025 forpliktet seg til å legge til rette for hesteaktiviteter. (se planen s. 23, pkt. 5.16) Dette følges opp i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2014-2026. Her påpekes betydningen av hesteaktiviteter i kommunen og konkrete tiltak for tilrettelegging. I Kommunedelplan for veg og trafikktrygging 2017-2029 (s 12) oppfordrer kommunen en folkehøgskole til årlig opplegg (temadager) om trafikksikkerhet, herunder ferdsel med hest i trafikken. I kommunedelplan for kulturarv 2017 – 2029 fremheves Fjordhesten som kulturarv av nasjonal verdi, og kommunen forplikter seg til (se s. 45) å bidra til å legge til rette for utvikling rundt fjordhestmiljøet og Fjordhestsenteret.
8.2.3 Kommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel skal vise sammenhengen mellom samfunnsutviklingen og framtidig arealbruk. Arealdelen er en oversiktsplan for hele eller deler av kommunen. Den består av et kart med arealformål og hensynssoner, en planbeskrivelse og juridiske bestemmelser. Disse viser hvor det kan bygges og til hvilke formål. Vil du bebygge eller endre en eiendom, eller bruken av den, så må du forholde deg til det som er bestemt i arealdelen.
Kommunen kan utarbeide kommunedelplaner for avgrensede geografiske områder. Slike kommunedelplaner er likestilt med kommuneplanens arealdel, men gjelder bare deler av kommunen.
Se veilederen Kommuneplanens arealdel for mer informasjon.
Eksempel på utsnitt fra kommuneplanens arealdel, illustrasjon på områder for spredt bolig- og fritidsbebyggelse i LNFR-område.
8.2.4 Reguleringsplan
Reguleringsplaner skal følge opp kommuneplanens arealdel, og viser mer detaljert hvordan utbygging og andre tiltak kan gjennomføres. Dette styres gjennom et plankart med arealformål og hensynssoner og med tilhørende bestemmelser. Dersom eiendommen du vil endre, bebygge eller endre bruken av er del av en reguleringsplan, vil den vise mer detaljert hva som er tillatt. Det er to typer reguleringsplan; områderegulering og detaljregulering. En plan for en enkel eiendom eller tiltak vil som oftest være en detaljregulering.
Dersom det ikke finnes en reguleringsplan for din eiendom eller den er utdatert, så kan kommunen i noen tilfeller kreve at det utarbeides en ny reguleringsplan. Slikt krav kan komme gjennom bestemmelser i kommuneplanens arealdel, gjennom vedtak i kommunestyret eller direkte fra plan- og bygningsloven. Loven krever at det utarbeides reguleringsplan for større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Det vil ofte være tiltakshaver som må stå ansvarlig for å lage et planforslag.
Se Reguleringsplanveilederen for mer informasjon.
Eksempel på reguleringsplankart med tegnforklaring. Her vises blant annet arealformålelene boligbebyggelse i gult, grønnstruktur i grønt og bruk og vern av sjø og vassdrag i blått.
8.2.5 Slik kan du medvirke
Når det utarbeides nye planer etter plan- og bygningsloven kan alle komme med innspill og merknader underveis i prosessen. Kommunen åpner for innspill ved å ha planen på høring og offentlig ettersyn. Dette varsles gjennom lokal avis og på kommunens nettsted. Dokumentene skal da være offentlig tilgjengelige, slik at du kan se hvordan du eller din eiendom blir berørt av forslaget. Dersom du eier eller fester en eiendom som er med i forslag til en reguleringsplan vil du i tillegg få personlig varsel. Når det utarbeides ny kommuneplanens arealdel har du ikke krav på varsel, og må selv følge med i avisen eller kommunens nettside.
Grunneiere, eiendoms-, bransje- og sektorutviklere, organisasjoner og andre berørte/interesserte bør komme med innspill tidlig i planprosessen. Da er mulighetene for å påvirke størst. Sent i prosessen skal det mer til å få endret planforslaget; ofte vil bare mindre justeringer være aktuelt. Større endringer vil kreve at planen legges ut til høring og offentlig ettersyn på nytt, slik at andre kan si sin mening også om dette.
Retten til medvirkning er nedfelt i plan- og bygningsloven. Loven krever at kommunen og andre som utarbeider planer aktivt legger til rette for medvirkning. En bred, aktiv involvering og samarbeid kan bidra til å få fram utviklingsbehov og muligheter. Den praktiske erfaringen og kunnskap som personer i et lokalsamfunn har er ofte verdifull informasjon for kommunen.
Enkel illustrasjon av påvirkningsmulighetene. Det åpnes for innspill ved oppstart av planarbeidet og for merknader til planforslaget når det legges ut på høring og offentlig ettersyn. Hvis det er større planer og tiltak blir det også ofte avholdt møter eller lagt opp til annen form for kommunikasjon.
8.2.6 Søknadsplikt
Å bebygge eller endre bruken av en eiendom eller et bygg er ofte søknadspliktig. Kommunen må behandle søknaden og gi tillatelse før arbeidet kan settes i gang.
Kommunen kan veilede både om hva som generelt er søknadspliktig å utføre, og hva arealplanen(e) gir av muligheter og begrensninger på en konkret eiendom. Planen påvirker søknadsplikten, og det er ofte nødvendig å få veiledning hos kommunen. Et tiltak som for eksempel travløype langs med landbruksarealene kan kreve minimalt med terrengendringer og således oppfattes som unntatt søknadsplikt, men den endrer gjerne bruken av arealet og krever søknad om dispensasjon fra planen og tillatelse.
Se nettsidene til Direktoratet for byggkvalitet for veiledning om søknadsplikt.
8.2.7 Areal for landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR)
Stall eller hestesenter er ofte etablert eller ønskes etablert i områder som er avsatt til arealformålet landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) i kommuneplanens arealdel. I LNFR-områder er det bare tillatt å oppføre bygninger eller iverksette tiltak som er nødvendige for drift av næringsmessig landbruk. Det vil si jordbruk, skogbruk eller reindrift, og også gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag.
Det er noen kriterier som må være oppfylt for at tiltaket skal inngå i LNFR-formålet, og i tillegg er det kriterier som skal vektlegges i vurderingen. Flere kommuner har meldt om det råder uklarhet om når tiltak med stall og rideanlegg kan regnes å være innenfor LNFR-formål og når det faller utenfor. Det uttrykkes også at det oppleves uklarhet for hva som er grensene for når et tiltak er så omfattende at det utløser krav om reguleringsplan. LMD og KLD laget i 2005 en veileder som het Landbruk + . Det er nå utarbeidet en oppdatert veileder i samarbeid mellom KMD og LMD. For mer informasjon om disse forhold, se veileder H-2401 Garden som ressurs.
Hestesenter og rideanlegg er i Garden som ressurs omtalt som et eksempel på tiltak som kan inngå i LNFR-formålet. Dette gjelder anlegg for oppstalling av hest, mindre ridehall og rideanlegg inklusive utleie/utlån, hvis anlegget er tilpasset gardsbrukets størrelse og drift.
Det er kommunen som vurderer om et tiltak er i tråd med LNFR-formålet eller om det kreves dispensasjon eller reguleringsplan. Kommunen må bruke sin lokalkunnskap, og vurdere ulike hensyn og interesser. Her er vurderingskriteriene sentrale. Tiltakshavere som er i tvil om et tiltak er i tråd med landbruksformålet, må ta kontakt med kommunen. Dersom det ønskede tiltaket er stort eller vokser seg stort, må kommunen også vurdere om det utløser krav om reguleringsplan.
Gjennom planprosesser som omtalt tidligere i kapittel 8.2, finnes muligheter for å etablere rendyrkede hestesentre uten tilknytning til landbruk.
8.3 Hesten i kommunen og relevante vurderingstema i planarbeidet
8.3.1 Hest, helse og sosiale forhold
Hestegårder gir arealer som kan inngå som et turmål, og i bynære områder vil kontakt med dyrene og variasjon i kulturlandskap kunne bidra til bedret bokvalitet. Stall/ridesenter er ofte et samlingspunkt for barna i lokalsamfunnet. Der kommer de rett etter skolen, gjør lekser, hjelper til i stallen og er der frem til kvelden. Stallen er derfor et samlingspunkt i kommunene. Disse barna som hjelper til, og kanskje jobber for å få ri, opplever en stor mestrings- og ansvarsfølelse.
Hestesenteret på Ekeberg i Oslo (EKT Rideskole og Husdyrpark) er et eksempel på en virksomhet som når ut til mange; her ligger gården, lekeplass og serveringssted på samme sted, hvilket gjør området attraktivt.
I områder med opphoping av levekårsutfordringer kan hestegården, kontakt med dyrene og det sosiale miljø rundt ridning være et sted som gir positive opplevelser for barn fra hjem med utfordringer. Det forutsetter at kostnadene til ridning holdes lave gjennom å søke samarbeid med f.eks. kommunen. Tradisjonelt er hestesporten kostbar, og utstyr utgjør en barriere for lavinntektsfamilier.
Hestenæringen har et samfunnspotensial som ikke er fullt utnyttet. Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017 – 2022) ”Mestre hele livet” har fokus på livskvalitet og mestring og tilrettelegging i kommunene. Aktiviteter med hest har et potensial i denne sammenhengen; som en alternativ læringsarena, en arena for mestringsopplevelser og sosial læring og rekrasjon og folkehelse. Aktiviteter rettet mot å løse folkehelseutfordringer har som målsetning å påvirke mestring, livskvalitet, selvfølelse og evnen til å takle motgang (Major et al. 2011). Forskning har vist at hesteassisterte aktiviteter kan bidra til å påvirke disse faktorene (Carlsson 2015; Hauge 2013; Træen & Wang 2006).
Kommuneplanlegging omhandler både arealplanlegging og samfunnsplanlegging, herunder folkehelse i kommunen. Plan- og bygningsloven omfatter også tilrettelegging av miljø, omgivelser og tiltak for å sørge for god helse og livskvalitet i kommunene. Prosjektet ”Helse i plan” ble utarbeidet av Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet og Helsedirektoratet. Målet med prosjektet var å integrere plan- og bygningsloven samt samfunnsplanlegging i folkehelsearbeidet i kommunene. Arbeidet danner grunnlag for kommunenes videre arbeid med å integrerer tiltak som fremmer folkehelsen i sin planlegging når det gjelder samfunnstiltak.
”Helse i plan” har oppfordret kommunene til å sørge for tiltak som kan minske frafall i videregående skole, tilbud om alternative læringsarenaer samt forebyggende tiltak for god fysisk og psykisk helse. Gårder og staller som tilbyr ulike tiltak rettet mot helse og opplæring kan dekke noe av dette. Kommunene har behov for informasjon om hvilke tilbud som kan egne seg for hvilke grupper. I tillegg trenger de å vite at tilbudene de velger er gode. Det er derfor viktig med tilgjengelig dokumentasjon og kvalitetssikring av tilbud. For aktørene er det viktig med langsiktighet i tilbudene for å kunne planlegge sin næringsvirksomhet. Det bør derfor jobbes for at mulighetene som ligger i hesteassisterte aktiviteter blir tatt med i planprosesser, slik at det blir forankret i et mer langvarig tilbud enn korte, uforutsigbare avtaler.
Referanser:
Carlsson, C., Ranta, D.N., Traen, B. (2014) Equine assisted social work as a mean for authentic relations between clients and staff. Human-animal Interaction Bulletion. Vol. 2, No.1, 19-38.
Hauge, H., Kvalem, I.L., Pedersen, I. and Braastad, B.O. 2013. Equine-Assisted Activities for Adolescents: ethogram-based behavioral analysis of persistence during horse-related tasks and communication patterns with the horse. Human-Animal Interaction Bulletin, 1: 57-81.
Major, E.F., Dalgard, O. S., Mathisen, K.S., Nord, E., Ose, S., Rognerud, M., & Aarø, L.E. (2011). Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Oslo: Najonalt folkehelseinstitutt.
8.3.2 Relevante vurderingstemaer i planarbeid, byggesaksbehandling og ved dispensasjoner
Kommunen trenger kunnskap om hestehold for å kunne vurdere omfanget av tiltaket/bruken, se kapittel 2. Tiltakshaver eller forslagstiller må opplyse kommunen om relevante forhold ved det planlagte hesteholdet. Hva som er relevant må vurderes i hver enkelt sak.
Eksempler på hva kommunen bør vurdere:
Hvor mye lufteareal skal hver hest ha? Kommunen bør her være oppmerksom på forskjellen mellom beite og gruslagt lufteareal. Hvor mange dekar høyproduksjon må til for å kunne fôre hestene basert på gårdens eget ressursgrunnlag? Er det tilrettelagt for riktig gjødselhåndtering?
Normalt hestehold krever turareal til trening, i tillegg til eventuell ridehall, utendørs ridebane eller trav-/galoppbane. Hest i trafikken eller på turstier skaper ofte interessekonflikter. Turstier spesielt tilrettelagt for hest kan innarbeides i arealplaner. For eksempel kan det lages felles ride-/kjøreveier for å forebygge konflikter langs bilvei, innmark eller utmark, se kapittel 5.
Det bør også vurderes om det blir det behov for mye transport? Utleiestall med mange stallplasser eller rideskole? Tilholdssted for rideklubb med stevnearrangement? For å løse interessekonflikter kan det også være viktig å se på adkomst og parkeringsmuligheter.
Større hesteanlegg skal vurderes i arealplanleggingen, og plasseres der det er hensiktsmessig. Kommuner med en samling mindre staller i et område, kan oppleve mange av de samme interessekonfliktene som ved større hestesenter. Der det finnes stall med gode fasiliteter som ride-/kjørebaner og turmuligheter, blir det gjerne etterspørsel etter flere stallplasser, og flere mindre staller etableres. De kan ofte leie eksisterende baner i området. Et stort miljø med mange hester/elever gir bedre tilgang til trenere/instruktører. Rideskoler, ride- eller kjøreklubber og større staller er samlingssted for mange, spesielt ungdom, og plassering nær kollektivmuligheter er derfor viktig.
Hestesentre-/klubber kan være virkemiddel i blant annet ungdomsarbeid, integrering, terapi og spesialpedagogikk, på samme måte som andre idretter og hobbyer. Kommuner med tematiske kommunedelplaner for blant annet friluftsliv, idrett eller helse bør huske på å ta med hestehold.
Søndre Aas Gård og Miljøsenter, på Holmlia i bydelen Søndre Nordstrand i Oslo, er et annerledes fritidstilbud for spesielt barn og ungdom. Det er et stort og bredt aktivitetstilbud der, inkl. mange ulike aktiviteter med hest, og det meste foregår utendørs.
Søndre Ås jobber målrettet, med et sosialpedagogisk utgangspunkt. De har en veletablert pedagogisk grunntanke i alt arbeid med brukerne av gården. Bevisstgjøring rundt hvordan man bør behandle og forholde seg til andre mennesker er viktig.
Store hestesentre bør også vurderes i et næringsperspektiv. Foruten å være en næring, kan de tiltrekke seg andre næringsaktører som for eksempel heste-/dyrebutikker med klær, utstyr og fôrsalg, veterinærer og hovslagere som ser seg tjent med å ha fast base, samt hestetrenere som etablerer seg på en fast bane med tilreisende elever/hester.
Dersom du skal bygge, ombygge eller endre bruk av et bygg, gjelder også byggesaksreglene i plan- og bygningsloven. Tidlig kontakt mellom tiltakshaver og kommunen vil være avgjørende for å unngå unødige misforståelser og forsinkelser i byggesaksbehandlingen, på samme måte som tidlige innspill er viktig ved utarbeidelse av en arealplan. Dersom det er klart at et tiltak ikke er i tråd med gjeldende planer, bør kommunen snarest mulig ta stilling til om det vil bli krevd reguleringsplan, eller om saken kan vurderes som dispensasjonssak.
I kommunal planstrategi og i kommuneplanens samfunnsdel kan kommunen ta opp behovet for strategier knyttet til landbruk og tilleggsnæringer i landbruksområdene. Dette følges deretter opp i kommuneplanens arealdel. Kommunene har blant annet mulighet til å bruke bestemmelser om spredt utbygging i kommuneplanens arealdel. Dette er en mulighet for å tilrettelegge «i forkant» for tiltak som ikke anses som del av landbruk eller reindrift, og som derfor ikke inngår i arealformålet landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift.
Riktig arealformål for større hesteanlegg vil vanligvis være idrettsanlegg, men som det er nevnt over kan noen anlegg også inneholde næringsaktivitet, friluftslivsaktivitet o.a. som tilsier at andre arealformål brukes, eventuelt i kombinasjon. Slike større anlegg vil kreve reguleringsplan.
8.3.3 Miljøhensyn generelt
Miljøhensyn i arealplanlegging
Kulturlandskap: Hesten kan være en god landskapspleier.
I prosjektet Hest som næring i regi av Rådet for Drammensregionen, ble det laget en rapport om kulturlandskap.
Kommunene bør ha et bevisst forhold til beitearealer i tilknytning til etablering av hestesentre. Man kan også undersøke om det finnes steder i kommunen som kan beites i stedet for at man ansetter folk til å klippe gresset.
Det bør legges til rette for bruk av hest i friluftslivet.
Kilde: (Foto SisseHeigre)