Hinna Park AS

Vi viser til søknad av 22. Januar 2008.

Nærings- og handelsdepartementet viser til søknad av 23. oktober 2007.

Etter aksjeloven § 8-10 første ledd kan et selskap ikke stille midler til rådighet eller yte lån eller stille sikkerhet i forbindelse med erverv av aksjer i selskapet.

Det er gjort generelt unntak fra forbudet i forskrift 30. november 2007 nr. 1336 om unntak fra aksjeloven § 8-10 og allmennaksjeloven § 8-10. Forskriften åpner for at eiendomsselskaper på visse vilkår kan stille sikkerhet i form av fast eiendom i forbindelse med erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap. Forskriften får ikke anvendelse i dette tilfelle, fordi målselskapene ikke er rene eiendomsselskaper. Selskapene driver i tillegg med betydelige innslag av oppføring av bygg, hvilket fremgår av søknaden:

Når det gjelder virksomheten i selskapene, er Hinna Park AS med datterselskaper ikke rene "singel purpose" eiendomsselskaper, idet det er planlagt en betydelig videreutvikling av eiendomsmassen i form av ny bebyggelse. På den bakgrunn er etablering av sikkerhet i form av pant i fast eiendom ikke mulig med utgangspunkt i forskrift av 30. november 2007 nr. 1336.

NHD har klar praksis for at det ikke gis dispensasjon ved annen virksomhet i eiendomsselskapene. NHD har avslag for flere typer annen virksomhet, herunder kennelvirksomhet i bygningene, reiselivs-/bookingvirksomhet  tilknyttet eiendommene m.m.

Nærings- og handelsdepartementet har fast praksis på å gi selskapet (målselskapet) dispensasjon for å stille sikkerhet i form av pant i fast eiendom i forbindelse med erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap. Forutsetningen er at disposisjonen er forretningsmessig begrunnet på normale kommersielle vilkår, og at disposisjonen ikke strider mot hensynene bak forbudet i aksjeloven § 8-10.

Det fremgår av Ot.prp. nr. 23 (1996-97) s. 48 om hensynene som begrunner forbudet i § 8-10: ”Det mest grunnleggende er hensynet til vern av selskapskapitalen og dermed ivaretakelse av kreditorenes og aksjonærenes interesse.” Det pekes også på at finansiering av aksjeerverv gjennom selskapets egne midler vil kunne lede til disposisjoner som er til skade for selskapet, og at bestemmelsen ivaretar videre hensyn som hensynet til arbeidstakere og andre interessegrupper.

For å gi dispensasjon stiller departementet gjennomgående strenge krav til målselskapet. I tillegg til at selskapet skal være et rent eiendomsselskap uten annen virksomhet følger det av praksis at selskapet skal ha færrest mulig forpliktelser utover de som følger av forholdet til lånekreditor som finansierer oppkjøpet av selskapet og til den løpende driften av selskapet. Vilkåret om at selskapet ikke skal ha annen virksomhet som kan medføre økt risikoeksponering, er satt for å ivareta hensynene som begrunner forbudet i § 8-10. Etter departementets oppfatning er det ikke grunnlag for å fravike dette vilkåret.

På denne bakgrunn avslås søknaden. Avslaget er i tråd med departementets dispensasjonspraksis.

Vi gjør oppmerksom på at dette vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd, jf. forvaltningsloven av 10. februar 1967 kap. VI. Klagefristen er tre uker etter mottakelsen av dette brevet. En eventuell klage fremsettes for Nærings- og handelsdepartementet.