Høringssvar fra Radio Metro AS

Dato: 17.06.2021

Svartype: Med merknad

Oslo, 17.juni 2021

Høringsuttalelse som gjelder forslag til endringer i forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester

Som en representant for en norsk lokalradiostasjon som har slitt økonomisk helt siden oppstarten i 2009, og nå er svært hardt rammet av koronakrisen, er det umulig å ikke la seg provosere kraftig av Kulturdepartementets forslag til endringer i forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester. Gjennom koronakrisen har vi sett mange eksempler på at avstanden mellom politisk ledelse og offentlig ansatte, og vi som driver små bedrifter i hardt konkurranseutsatte næringer, er blitt umulig lang. Det virker som vi lever på to forskjellige planeter. Myndighetene agerer som om de ikke har noen anelse om hvordan det er å stå opp hver dag og lure på om bedriften overlever, hvor mange man må permittere eller nedbemanne for å spare penger, og hvor fortvilende det er å måtte tjene penger i et marked med stadig dårligere rammebetingelser. Som folkevalgt eller offentlig ansatt i en trygg jobb er dette bare noe man leser om i avisen, eller hører på nyhetene. For oss er det blodig alvor.

Medietilsynet har bekreftet at lokalradiobransjen er hardest rammet av koronakrisen av alle i mediebransjen. Koronakrisen var dråpen som fikk det til å flyte over etter ti-år med tvangsslukking av FM, stadig dårligere rammevilkår, enorm konkurranse fra særlig NRK, men også de to nasjonale kommersielle radioaktørene eid av internasjonale milliardkonsern, og massiv skjevfordeling av offentlig mediestøtte til fordel for avisene.

Det eneste ordet jeg kan tenke på som beskriver det jeg føler er AVMAKT. Byråkratiet i Kulturdepartementet har fjernet seg fullstendig fra virkeligheten i lokalradiobransjen og viser en total mangel på forståelse for vår situasjon. For mitt vedkommende fører dette dessverre til manglende respekt for de styrende myndigheter, og jeg er antagelig ikke alene om å føle det på denne måten.

Status i det norske radiomarkedet per mai 2021

Overgangen til DAB og tvangsslukkingen av FM-nettet er et tilbakelagt kapittel. Jeg spør meg fortsatt om hvorfor det var norske myndigheters jobb å skjerme to internasjonale milliardkonsern mot den mikroskopiske konkurransen de eventuelt ville møtt i storbyene fra norskeide lokalradiostasjoner. Spørsmålet vil antagelig bli stående ubesvart i all fremtid. Uansett, mer enn to år etter overgangen til DAB er dette situasjonen:

1. P4 skryter av lyttingen på egne kanaler og radioomsetningen gjennom mediebyråene har økt med 32,7% så langt i 2021 sammenlignet med samme periode i fjor. Mye kan tyde på at de nasjonale kommersielle radiokanalene har lagt koronakrisen bak seg. https://kampanje.com/annonse/p4/sikter-mot-12-millioner-sommer-lyttere-p4-tror-ikke-taket-er-nadd/

2. 2. NRK fortsetter som den totalt dominerende aktøren i norsk radiobransje med et radiobudsjett på rundt 1,7 milliarder kroner. NRK har i underkant av 70% markedsandel på lineær radiolytting og er også fullstendig dominerende innenfor podcast.

3. 3. Til tross for at P4 har snakket varmt om DAB tviholder selskapet fortsatt på de fire beste FM-frekvensene i Østfold for på den måten å effektivt stoppe mulighetene for lokalradioene i dette området til å kunne tjene penger på radioreklame. Samtidig forbedrer de sine totale lyttertall betraktelig med god FM-dekning i Østfold. I tillegg har P4 gjennom avtalen med franske NRJ kontroll på en svært god FM-frekvens i Kristiansand, og selskapet videresender sitt signal på FM hos Beiarradioen i Nordland. Dette er en klar skjevfordel i konkurranse med Bauer som ikke har FM-dekning noe sted. P4 tilbyr ikke lokale annonsører å annonsere på sine FM-stasjoner.

4. 4. Lokalradioene har opplevd en nedgang i lyttertallene på 20% siden 2018. Koronakrisen har rammet ekstra hardt og det er høyst usikkert om reklameomsetningen noen gang vil komme tilbake til tidligere nivåer.

5. 5. Rundt 70% av all lytting på lokalradio foregår på FM. Det finnes ingen kjente eksempler på at lokalradioer som kun distribueres på DAB klarer å overleve over tid.

6. 6. INGEN andre land i verden har stengt sitt FM-nett. De landene som for noen år siden vurderte å stenge FM har nå tatt klar avstand fra denne muligheten. Norge går imot hele resten av verden i denne saken. Alle turister og yrkessjåfører fra utlandet har ikke tilgang til DAB-radio, og vil ikke motta viktige meldinger i en evt. krisesituasjon dersom lokalradioene ikke overlever.

7. 7. Norge er et moderne demokrati med en liberal markedsøkonomi. Landet styres av en Høyre-ledet regjering som forfekter privat initiativ og som ønsker flere arbeidsplasser i privat sektor. Til alt overmål ledes både Næringsdepartementet og Kulturdepartementet av statsråder fra liberale Venstre som i tillegg påstår å være partiet for små og mellomstore bedrifter.

8. 8. Stortinget er opptatt av å bevare mediemangfoldet i Norge og tette såkalte «sorte hull» i medielandskapet. Politikerne er spesielt opptatt av å sikre fremtiden til mediekanaler som ivaretar interessene til etniske minoriteter og andre sårbare grupper som ikke blir ivaretatt av kommersielle aktører.

Med dette som bakteppe er det rett og slett uforståelig hvordan Kulturdepartementet med sitt forslag til ny forskrift for kringkasting gjør sitt aller beste for å nedlegge lokalradiobransjen.

For la det være klinkende klart: Uten gode rammebetingelser på FM vil lokalradiobransjen sakte dø ut. Bransjen er sjanseløs i konkurranse med de nasjonale kanalene dersom de kun skal distribueres på DAB.

Jeg spør:

1. 1. Er ikke myndighetenes hovedoppgave å tilrettelegge for trygge arbeidsplasser og økonomisk aktivitet i privat sektor så lenge dette ikke går utover andre aktører, eller miljøet?

2. Hvorfor tåler vi så inderlig vel at myndighetene gjør sitt beste for å nedlegge lokalradiobransjen ved å foreslå reklameforbud i storbyene og svært begrensende rammebetingelser for FM på landsbasis, mens det samtidig er absurd å tenke seg at noen skal foreslå at det skal være reklameforbud i lokalavisene, eller at de kun kan distribueres på nett, og ikke på papir?

Merknad fra Familie- og Kulturdepartementet

I 2019 ba Familie- og Kulturkomiteen om at departementet skulle «vektlegge og utarbeide et regelverk for lokalradio slik at nisjeradioer i storbyene har drivverdig økonomi også i perioden frem til 31.desember 2026».

Som svar på dette foreslår Kulturdepartementet at det innføres reklameforbud for nisjeradioene i storbyene. Bakgrunnen for dette ytterst radikale standpunktet er at det er krevende å kontrollere gjeldene reklameregler (!) Myndighetene er her altså motivert av å spare seg selv for arbeid, heller enn å tilrettelegge for privat initiativ og nye arbeidsplasser, de fleste av dem i radioer som henvender seg til etniske minoriteter og andre ressurssvake grupper.

Maksimalt kan nisjeradioene motta 75.000 kr i offentlig støtte per år. Jeg henviser til tidligere utsagn om at byråkratiet viser en total mangel på forståelse for hvordan det er å drive i privat sektor. Har de som skrev dette forslaget noen gang betalt en regning på vegne av en bedrift? Har de noen som helst kontakt med virkeligheten ift hva det koster å leie et lokale, betale strømutgifter, TONO og GRAMO-vederlag og ikke minst distribusjonsutgifter til Telenor?

Det er umulig å kun drive på frivillig basis dersom nisjeradioene skal levere et innhold som noen er villig til å høre på. Selv en liten nisjeradio har kostnader på 1,5-2 mill kroner per år. Dersom Kulturdepartementet mener at disse stasjonene ikke skal få selge reklame i noen form, må det samtidig opprettes en ny støtteordning som gjør at nisjeradioene har mulighet til å overleve.

Konklusjon

Jeg sitter med en stor følelse av avmakt over det uføret Norge har stilt seg i når det gjelder lokalradiobransjen. Utviklingen har foregått i ti-år, men har nå nådd sitt foreløpige bunnpunkt med Kulturdepartementets forslag om både reklameforbud i storbyene, forbud om utbedring av eksisterende FM-nett og forbud om programsamarbeid på tvers av bransjen som kan forbedre lytteropplevelsen for alle som fortsatt er glad i sin lokalradiostasjon.

Bor vi i en stalinistisk politistat, eller er vi innbyggere i et moderne demokrati styrt etter et liberalt markedsøkonomisk system? Denne typen forslag er utenkelig i en hvilken som helst annen bransje enn lokalradiobransjen. Hvorfor skal en bitteliten bransje uten økonomisk makt tåle det som ingen andre må tåle?

Familie- og Kulturkomiteen har gitt tydelige føringer på at nisjeradioene i storbyene må sikres rammevilkår som legger til rette for drivverdig økonomi. De nasjonale radiokanalene er fortsatt totalt dominerende etter overgangen til DAB, og det lille som er av lytting på FM er ingen trussel mot digitaliseringen av radio, og politikerne ønsker mediemangfold.

Med dette i mente er det rett og slett ikke mulig å forstå hva som motiverer Kulturdepartementet til å fortsette å stikke kjepper i hjulene for en hardt prøvet lokalradiobransje. Nå er det på tide å snu 180 grader og istedenfor fokusere på hvordan myndighetene kan tilrettelegge for at vi fortsatt har lokalradio i Norge. Steng muligheten for de nasjonale radiokanalene til å videresende sitt innhold på FM. Det er de selv som har gått inn for slukking av FM-nettet! Istedenfor må vi åpne opp for norsk lokalradio på FM og legge til rette for at bransjen kan blomstre og bli et viktig bidrag til mediemangfoldet også i fremtiden. Det er det minste man må kunne forvente av de styrende myndigheter i et moderne demokrati basert på liberalistisk markedsøkonomi.

Med vennlig hilsen

Hilde Apneseth

Adm.dir/ansvarlig redaktør

Radio Metro AS