Høringssvar fra Radioriks Oslo
Rammebetingelser for nisjeradioer
Kommentarer til Kulturdepartementets utkast
Drepende rammebetingelser
I nye rammebetingelser for nisjeradioer foreslår Medietilsynet at det innføres totalforbud mot å sende reklame, ha sponsorer eller benytte produktplassering i sendingene på FM for nisjeradioer i slukkingsområdet. Dette gjelder kun i de store byene; Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
Det er flott at vi med nisjeradioer får utvidet konsesjonsperioden i 5 år. Men hvorfor skal myndighetene gi oss rammebetingelser som tar fra oss det daglige brødet? Selv om menighetsradioene lever trygt med direkte støtte fra sine menigheter, finnes det også radioer som lager informasjon og programmer for fremmedspråklige – disse har kun inntekt fra dagens lovlige ramme på 135 000 kroner.
Medietilsynet gir i sin innstilling full støtte til de store kommersielle radioene og det betyr en sakte død for oss små. Nisjeradioer må i deres øyne være svært plagsomme, tross at vi nesten ikke synes i det store mediebildet.
Mangfold som blir enfoldets magi
NRK-monopolet ble oppløst av kulturminister Lars Roar Langslet (H) tidlig på 1980-tall. Formålet var å skape mangfold i eteren ved å slippe til aktører, som ikke hadde innpass i de store mediene, med egne sendinger.
Hva har skjedd i løpet av 40 år?
Det har blitt mer og mer enfold og mer skal det bli. Den ene kommersielle radioen etter den andre dukker opp på DAB riksnett.
Hva med mangfoldet? Det vil noen helst ikke ha, er den erfaringen vi sitter igjen med eter å ha lest Medietilsynets innstilling. Å ta fra nisjeradioene i slukkingsområde muligheten til å kunne selge reklame for 135 000 i året på FM, er det samme som nedlegging.
Vi har utgifter til TONO og GRAMO som årlig overstiger denne summen. Skal vi inn på DAB-nettet, må vi leie tilgang for 10 000 kroner per måned. Å skaffe inntekter på DAB er som å fiske med et snøre uten krok. Dette markedet har de store kommersielle aktørene allerede støvsugd gjennom mange års enerett. Det er ikke mye å drive radio for når husleie, strøm, linjeleie og leie av FM-sender kommer i tillegg.
Det virker som om disse forslagsstillerne som vil ta fra oss det lille vi har, er historieløse.
Vil dere ha oss tilbake der vi en gang startet med lokalradio - et reklameforbud? Hva skjedde da? Da fant aktørene på alle finurlige måter å unngå forbundet på, løsninger som til tider var absurde og så langt ut på kanten det var mulig å komme. Merkelig at oppegående mediefolk vil ha nisjeradioene tilbake dit. Vi er faktisk viktige aktører i samfunnets store mediebilde og mange er avhengig av oss.
Nisjeradioene burde heller belønnes for den samfunnsoppgaven vi gjør rundt i landet. Våre lyttere melder tilbake at de slapper av og trives med en radio som snakker til dem. Det er noe som heter «lykkelig som liten». La oss få være det, vi trives med det, ikke spenn bein på oss ved å ta fra oss den lille matpakken på 135 000 kroner.
Vi vet at rundt halvparten av bilene på norske veier hovedsakelig har FM, ikke DAB. Dermed en viktig brikke i å nå ut med informasjon når det skjer ulykker, eller annen nødvendig informasjon. Vi vet også at mange bare har FM-radio hjemme, det er ikke alle forunt å anskaffe en DAB-radio.
Vi i Radioriksoslo er 26 frivillige medarbeidere som har dette som hobby. Vi har ikke lyst til å gi fra oss denne givende hobbyen for de store kommersielle radioene og Medietilsynet vil ha oss vekk. Vi har rett og slett ikke råd til å fortsette med kun inntekter fra DAB, der når vi ikke fram for å kjempe om reklamepengene som de store har sikret seg. Nå har vi endelig fått et tilfredsstillende lyttertall på FM, som det står an å få inn litt reklamepenger på. Om Medietilsynets innstilling får gjennomslag, blir det ulovlig for nisjeradioer å selge reklame for 135 000 kroner på FM fra 1. januar 2022.
Kan det være et alternativ å gå tilbake til det som en gang ble kalt Bakke-skatten (innført av tidligere kulturminister Hallvard Bakke, Ap)? Da kan de kommersielle radioene bli pålagt å betale en skatt på 10 prosent som fordeles på nisjeradioene.