Høringssvar fra Norsk Bibliotekforening
Høringsuttalelse fra Norsk Bibliotekforening til gjennomføring av tilgjengelighetsdirektivet.
Norsk Bibliotekforening imøteser med glede de positive endringer for universell utforming av produkter og tjenester som tilgjengelighetsdirektivet innebærer. Direktivet skal både bedre rammebetingelsene for næringslivet og bygge opp under medlemslandenes innsats for å styrke rettigheter for personer med funksjonsnedsettelser.
Vi ser at formålet med høringsprosessen i denne omgang er å få innspill til endring av lovtekst som ivaretar implementering av direktivet i norsk rett. I neste omgang kommer spesifikke krav i forskrifts form. Kulturdepartementets anbefaling er at gjennomføringen i norsk rett tar utgangspunkt i likestillings- og diskrimineringsloven og at det lages en forskrift til loven. Løsningen med å lage en egen forskrift knytta til denne loven har vi ingen innvendinger til.
Norsk Bibliotekforening ønsker å gi noen tilleggskommentarer ut fra spørsmål som har oppstått under gjennomgang av høringsnotatet med vedlegg.
- Omfattes også e-boktjenester fra offentlige og ikke-kommersielle aktører i Norge?
E-boka er en tjeneste, og den som produserer e-bøker er en tjenesteyter i samsvar med definisjonene i direktivet. Denne tjenesteyteren skal også levere tjenesten på unionsmarkedet, eller til forbrukere i Unionen for å omfattes av definisjonen.
Vil direktivet gjelde for:
- Aktører innen UH-sektoren?
Alle UH-institusjoner tilbyr masteravhandlinger og doktoravhandlinger digitalt gjennom sitt institusjonelle arkiv. Dette er e-bøker, foreløpig stort sett pdf-filer. Arkivene og filene er tilgjengelig i Unionen (åpent for alle).
- Nasjonalbiblioteket?
NB har digitalisert en mengde bøker og gjort et utvalg av dem tilgjengelige på nb.no. Disse er bare tilgjengelig i Norge, og ikke i resten av Unionen.
NB mottar også løpende pliktavlevert materiale som gjøres digitalt tilgjengelig for dokumentasjon og forskning gjennom et antall hjemler for tilgang. De er bare tilgjengelig for studenter og vitenskapelig ansatte ved UH-institusjoner, samt etter søknad via folkebibliotek.
- Andre aktører innen offentlig sektor?
En rekke aktører produserer dokumenter (e-bøker om man vil) som gjøres offentlig tilgjengelig (museer, kulturinstitusjoner, departementene etc).
De omtalte tjenestene fra Nasjonalbiblioteket tilfredsstiller ikke kravene i direktivet om tilgjengelighet i hele Unionen, og faller slik sett utenfor direktivets krav.
Men UH-sektorens egenproduksjon av e-bøker må sies å tilfredsstille kravene da de gis ut åpent på nettet. Er det noen grunn til at disse nevnte aktørenes tjenester ikke skal omfattes av direktivet, herunder definisjonen av tjenesteyter, produsent og ebok?
Vi merker oss at høringsnotatet og bilagene ikke omtaler økte kostnader for det offentlige når egen e-bok-produksjon skal tilfredsstille direktivets krav. Forklaringa på dette kan være enten at denne kostnadssiden er glemt, eller at det er gjort en vurdering av at slike tjenester (e-bøker) ikke skal omfattes av kravet til universell utforming.
Norsk Bibliotekforening vil peke på at vi i det norske lovverket må velge løsninger som tilfredsstiller begge formålene med direktivet: markedsperspektivet og rettighetsperspektivet. Å se bort i fra direktivets krav til universell utforming av tjenester produsert av det offentlige, inkludert Nasjonalbiblioteket, går på tvers av rettighetsperspektivet, og vil potensielt utelukke en lang rekke dokumenter / e-bøker fra universell tilgang. Man bør vurdere om kravene i direktivet ikke også bør gjelde for produserte ebøker som eventuelt ikke faller inn under direktivets krav da de kun gjøres tilgjengelig nasjonalt og ikke på unionsmarkedet. Det bør i tilfellet stilles ressurser tilgjengelig slik at også materiale produsert av det offentlige som standard kan stilles tilgjengelig i en form som oppfyller direktivets krav til tilgjengelighet.
- Direktivets konsekvenser for bibliotekene.
Bibliotekene samarbeider på tvers av sektorer og utgjør et økosystem av tilbud og ressursdeling som kommer publikum til gode. Brukere med særskilte behov knytta til lesing får målretta tjenester fra NLB (Norsk lyd- og blindeskriftbibiotek) som kan skaffe innleste fagbøker fra andre land, eller kan sette i gang egen produksjon.
Når direktivets krav trer i kraft i 2025 vil i prinsippet alle nye e-bøker som tilbys i EU-markedet ha en struktur og funksjonalitet som tillater tekst-til-tale og god navigasjon. Da er det ikke behov for særproduksjon av disse typer e-bøker for NLBs målgrupper lenger, i hvert fall ikke for nye utgivelser.
Men tilgang til slike e-bøker har også med økonomi å gjøre. Universelt utformede e-bøker forventes å ville ha en høyere pris. Med samme budsjetter som i dag vil bibliotekene som konsekvens ha færre muligheter til å anskaffe dem. Bibliotekene må da vurdere om brukere med særskilte behov skal prioriteres ved bibliotekenes utlån av slike bøker. Digitale e-bøker øker sin markedsandel for hvert år. Tilgangsløsninger for disse blir derfor av økende viktighet framover.
- E-bøker, behov for videre utredning.
Vi ser at høringsnotatet peker på behov for videre utredning av ulike spørsmål knytta til definisjon og krav til universell utforming av e-bøker. Det er også viktig at betydningen av det nye regelverket for biblioteksektoren utredes godt.
Det er flere grunner til at det er viktig og nødvendig. Det digitale bokformatet gir mange muligheter for økt funksjonalitet som overgår den trykte boka. Digitale læremidler som ikke har en trykt bok som parallell har vi allerede. Hvor langt går e-bok-definisjonen i å omfatte også slike e-tjenester?
Norsk Bibliotekforening stiller seg klart bak et ønske om en egen utredning av spørsmål knytta til e-bøker. De punktene som er gjengitt over er spørsmål som vi mener må tas grundig opp i en slik sammenheng.
Mvh
Norsk Bibliotekforening v/ Opphavsrettsutvalget