Høringsinnspill fra Standard Norge vedrørende gjennomføring av tilgjengelighetsdirektivet

Direktivets formål er todelt og har både et indre markedsperspektiv og et rettighetsperspektiv. Direktivet skal bedre rammebetingelsene for næringslivet og bygge opp under medlemslandenes innsats for å oppfylle sine internasjonale forpliktelser etter FN-konvensjonen om rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse (CRPD). Norge

ratifiserte CRPD i 2013. Direktivet har i tillegg til dette et forbrukerperspektiv, idet det vil gi eldre og personer med funksjonsnedsettelse tilgang til flere varer og tjenester.

Tilgjengelighetsdirektivet omfatter en rekke produkter og tjenester og stiller overordnede og funksjonelle krav til tilgjengeligheten av disse. Direktivet omfatter produkter og tjenester som tilbys i en offentlig sammenheng og produkter anskaffet til privat bruk og tjenester som ytes i en mer privat sammenheng. Det er ikke avgjørende hvor produktene eller tjenestene skal anvendes.

Vi vil legge til noen merknader til forslaget, ut fra Standard Norges rolle og ansvar som standardiseringsorganisasjon.

Generelt om standarder og standardisering

Standard Norge utvikler standarder på de fleste områder i samfunnet. Vi er en nasjonal standardiseringsorganisasjon, og det norske medlemmet i CEN, den europeiske standardiseringsorganisasjonen og ISO, den globale standardiseringsorganisasjonen.

En standard er en felles «oppskrift» eller et felles regelsett som aktørene i bransjen blir enige om. Standarder bidrar til systematisering, effektivisering og forenkling i næringslivet og samfunnet.

Standarder utformes gjennom konsensusbaserte prosesser der alle relevante interessenter har mulighet til å delta. Dette bidrar i stor grad til at standardene tas i bruk fordi partene har vært involvert i prosessene med å finne de riktige løsningene. Gjennom Standard Norge skjer denne utviklingen i samsvar med internasjonalt anerkjente prosedyrer. Vi er ansvarlig for at standardene revideres jevnlig slik at de er i samsvar med utviklingen nasjonalt og internasjonalt.

I EU har man i flere tiår benyttet standardisering som metode for harmonisering og forenkling av regelverket. Innenfor en rekke områder er det blant annet gjennom det europeiske standardiseringsarbeidet etablert de samme spilleregler for virksomheter i hele Europa.

Standard Norge er som det norske medlemmet i den europeiske standardiseringsorganisasjonen, CEN forpliktet til å implementere alle europeiske standarder som Norsk Standard. Ved utarbeidelsen av disse standardene er det viktig å sikre at norske synspunkt blir ivaretatt gjennom aktiv norsk deltakelse fra ulike interessenter.

Nytten av standardisering

Samfunnsnytten av standardisering er generelt høy. I 2018 ble funnene fra rapporten “The influence of standards on the Nordic economies” lansert (Standarders påvirkning på økonomien i de nordiske landene | standard.no.) Studien ble gjennomført i de fem nordiske landene av Menon Economics i samarbeid med Oxford Research og med støtte fra Nordic Innovation. Menon konkluderte med at standarder øker den økonomiske veksten gjennom å bidra til økt produktivitet og effektivitet. For norske selskaper bidrar standardisering til bedre tilgang til utenlandske markeder, i tillegg til å bidra til å sikre kvaliteten på selskapenes produkter. Det er også verdt å merke seg at nesten 9 av 10 respondenter i undersøkelsen tilkjennega at standardisering vil spille en nøkkelrolle i deres framtidige forretningsplaner.

Resultatene fra den nordiske undersøkelsen samsvarer med undersøkelser fra andre land som også viser at standarder har en betydelig økonomisk effekt. Standard Norge mener derfor at det er samfunnsmessig tilrådelig at norske myndigheter bidrar til å sikre at hensiktsmessige områder inngår i standardiseringen. Dette kan blant annet gjøres ved at forskrifter og veiledninger henviser til standarder der disse finnes, i tillegg til å delta i og oppfordre til utvikling av standarder der disse ikke eksisterer for å sikre et velutviklet, bærekraftig og ensartet offentlig tjenestetilbud.

Om arbeidet med harmoniserte standarder og tekniske spesifikasjoner innenfor tilgjengelighetsområdet

18.juni 2021 ble de europeiske standardiseringsorganisasjonene informert om “Draft standardization request on Accessibility” fra Europakommisjonen. Det foreslås å utvikle tre nye harmoniserte standarder:

· Harmonized standard(s) setting up requirements on the accessibility of non-ICT information-related to products;

· Harmonized standard for the accessibility of support services related to products and services (help desks, call centres, technical support, relay services and training services);

· Harmonized standard for the accessibility of emergency communications and for the answering of emergency communications by the public-safety answering point (PSAPs) (including to the single European emergency number 112).

I tillegg foreslår kommisjonen at følgende tre standarder skal revideres:

· EN 301 549 Accessibility requirements for ICT products and services;

· EN 17161:2019 Design for All - Accessibility following a Design for All approach in products, goods and services - Extending the range of users

· EN 17210:2021 Accessibility and usability of the built environment – Functional requirements

Ovennevnte standarder skal utvikles eller revideres slik at de samsvarer med direktivet 2019/882 (European Accessibility Act).I tillegg skal EN 301 549 revideres slik at den også samsvarer med direktivet 2016/2102 (Web Accessibility directive, WAD). Fordelen med dette er at en får én standard som spesifiserer digital tilgjengelighet i stedet for flere.

Hvis mandatet blir akseptert av de europeiske standardiseringsorganisasjonene, er det viktig at vi fra norsk side bidrar med ressurser i arbeidet for å utvikle disse standardene. Standard Norges vil:

1) Sørge for at norske interessenter deltar i de standardiseringskomiteene som skal gjennomføre revisjonene eller utvikle de nye standardene

2) Sørge for at det blir gitt norske synspunkter ved høringer av dokumentene etter drøftinger i våre speilkomiteer

3) Bruke vår posisjon i `Strategic Advisory Group on Accessibility` (SAGA), som er en rådgivende og koordinerende gruppe for det øverste styrende organet i de europeiske standardiseringsorganisasjonene i saker relatert til tilgjengelighet, til å hevde norske interesser og synspunkter. Sekretariatet for SAGA holdes av Standard Norge, og SAGA ledes av Malin Rygg, Leder for Tilsynet for universell utforming av IKT i Digitaliseringsdirektoratet.

Norske myndigheter bør spesielt følge nøye med på revisjonen av EN 301549 Tilgjengelighetskrav for IKT-produkter og -tjenester. Kommisjonen ønsker at denne skal revideres slik at den tar innover seg både WAD-direktivet og EAA-direktivet. I tillegg skal både EN 17210 Accessibility and usability of the built environment - Functional requirements og EN 17161 Design for All - Accessibility following a Design for All approach in products, goods and services revideres. Ingen av disse standardene inneholder per i dag spesifikke tekniske krav.

Det bør også følges med på de nye standardene som skal lages innenfor:

· Harmonized standard(s) setting up requirements on the accessibility of non-ICT information related to products

· Harmonized standard for the accessibility of support services related to products and services (help desks, call centres, technical support, relay services and training services)

· Harmonized standard for the accessibility of emergency communications and for the answering of emergency communications by the PSAPs (public safety answering point) (including to the single European Emergency number 112)