Høringssvar om forslag til ny lov om omsetning av bøker

OM SPARTACUS FORLAG

Spartacus forlag ble etablert i 1989, og er i dag et mellomstort forlag med ca 7 årsverk og en omsetning i underkant av NOK 20 mil. Forlaget utgir årlig ca 30 titler, hovedsakelig innenfor allmenn sakprosa, samt et mindre antall akademiske utgivelser på eget imprint: Scandinavian Academic Press.

Vi gir i hovedtrekk vår tilslutning til høringssvaret fra Den norske Forleggerforening, og flertallssynspunktet som er formulert mht avanseregulering mv. Vi vil likevel gi et eget svar for å aksentuere aspekter ved lovgivningen som vi mener er helt avgjørende for at en boklov skal fungere etter hensikten og ikke sementere eller forsterke uheldige sider ved dagens bokmarked.

EN SITUASJONSBESKRIVELSE

I det følgende skisseres hvordan et forlag som Spartacus opplever rammevilkårene for virksomheten vår, særlig med hensyn til forhandlerleddet. Utgangspunktet er sakprosamarkedet vi er en del av, men beskrivelsen vil i stort gjelde hele allmenbokmarkedet.

1. Forhandlerstruktur

Mens det for få år siden fantes fem bokhandelkjeder vi kunne gjøre sentrale innsalg til, er det i dag to kjeder som i praksis utgjør et duopol. Samtidig har kjedene strømlinjet og sentralisert sine innkjøpsrutiner som gjør det svært vanskelig å drive lokalt innsalg. De enkelte butikkene mangler langt på vei både kompetanse, tillatelse og tid til å forholde seg til forlag som vil tilby titler. Dersom en utgivelse ikke antas av en av de to kjedene, lever den økonomisk svært farlig – med mindre den får massiv medieoppmerksomhet eller jungeltelegrafen en sjelden gang når gjennom lydmuren.

2. Samhandelsvilkår vis a vis forhandlere

Samhandelsvilkårene i vår bransje kan beskrives med utgangspunkt i fire tema: a) Distribusjonsbetingelser, b) Returrett, c) rabatter, d) sentrale innkjøp (såkalte kampanjer) med tilhørende markedsstøtte.

a) Distribusjonsbetingelsene: Bokdistribusjonen i Norge er effektiv men dyr, og har (inkludert lagerkost) for vårt forlag utgjort konstant 20% av nettoomsetning til bokhandel. Videre er den gjennomsnittlige kredittiden 70 dager. Forlag betaler frakt og returkostnad (minus fraktdelen av returkosten). Betingelsene er gitt for alle og har i liten grad blitt debattert, men bærer jo preg av å være fra en annen tid hvor det var bokhandelen som var den lille aktøren som trengte gunstige vilkår for å opprettholde lager. I dag er mesteparten av omsetningen knyttet til to store kjeder eid av konsern som har mindre behov for kredittbeskyttelse. Den lange kredittiden gjør at mindre forlag må ta ut forskudd på opptjente midler, «låne egne penger» mot en passende rente til distribusjonssentralen. Hele konstruksjonen representerer en urimelig skjevdeling av risiko og kostnad.

b) Returrett: Det avtales vanligvis både standard fri returrett på avtalenivå, begrenset til enn viss prosent av omsetningen, samt en tittelspesifikk returrett knyttet til kampanjer/sentrale innkjøp, vanligvis på 50% av initialordre. I tillegg kan bokhandelen returnere første-eksemplarer av abonnementstitler som er avslått på Kulturrådets selektive ordninger. Mens bokhandel dekker returfrakt, må forlag dekke returgebyr pr eksemplar som returneres, noe som vanligvis overgår fraktkostnaden.

c) Rabattnivået har gjennom de siste 15 årene økt betraktelig. Dynamikken i dette har vært at de større forlagene har gått foran og tilbudt rause rabatter, som så systemisk vedvarende har presset opp bokhandelens krav og forventninger til hva som er et rimelig nivå. Det gjennomsnittlige rabattnivået er i dag urimelig høyt, og gir en lønnsomhet i hele allmennbok-forleggeriet som er svak. For små og mellomstore forlag som ikke har inntekter fra andre deler av verdikjeden, eller fra andre «skjermede» bokgrupper, er nivået på kanten av det forsvarlige.

d) Kampanjer og markedsstøtte: Forlagene selger halvårlig inn neste sesongs titler til kjedenes «bokråd». Dersom en kjede sentralt ønsker å ta inn et antall eks. av en tittel avtales et maksimalt returnivå (vanligvis 50%) og markedsstøtte, et nivå som delvis relateres til hvor stor bestillingen er, men ofte ligger på 25.000 dersom bestillingstallet ligger rundt 500 eks. Avtales det spesielle tiltak som stativeksponering eller digital annonsering, tilkommer det. En slik markedsstøtte representerer i dette tilfelle 50 kroner pr inntatt eksemplar, og så kan man jo håpe at tittelen rebestilles, slik at investeringen gir uttelling. Markedsstøtte-mekanismen er relativt ny, har økt i omfang og størrelse og oppfattes langt på vei av forlag å gi en begrenset ytelse fra bokhandelens side, og nærmest et substitutt for rabattglidning. Markedsstøtte fastsettes på grunnlag av forhandlinger mellom partene, men det kan ikke være tvil om at det ofte hersker en betydelig maktubalanse mellom dem.

Samlet tegner disse handelsvilkårene et bilde hvor nesten all risiko ligger på forlagsleddet, og en stadig større andel av bokkronen havner i forhandlerleddet. De viktigste faktorene som har drevet denne utviklingen er kjederabatten og kjedenes krav på markedsstøtte.

LOVFORSLAGET OM AVANSEREGULERING

Vi gir full støtte til det foreslåtte avansetak på 50%, og understreker at et slikt grep vil være essensielt for å hindre en videre glidning av bokkronen mot detaljistleddet og med påfølgende konsekvenser:

· Ytterligere konsolidering i forlagsbransjen, særlig i mellomsjiktet av forlag, hvor en relativt stor andel av sakprosaen i Norge blir til.

· En fortsatt nedgang i utgivelse av både norsk og oversatt sakprosa (se vedl.1, statistikk for siste ti års utvikling)

· En ytterligere ensretting av utvalget av sakprosa som utkommer: i en uhøytidelig undersøkelse av topp-100 listen for sakprosa i 2020, konkluderer Knut Ulvestad fra Cappelen Damm med at minst 30 av titlene på listen utgjøres av influensere og medieprofiler. (Bok og Samfunn, sept. 2021).

· En dårligere lønnsomhet i allmennbokfeltet som vil gå på bekostning av utvikling av forfatterskap; hvilke forfattere tør man satse på – og hvilke vil man holde ut med om resultatene ikke umiddelbart kommer.

· En prisøkning på bøker som følge av at forlagene må kompensere med å sette opp den faste utsalgsprisen. Dette vil igjen vil kunne ramme salget: Bøker har hatt en langt svakere prisutvikling enn øvrige varer, ifølge konsumprisindeksen (jfr. vedlegg 2), noe som indikerer at markedets betalingsvillighet er under press.

I den grad man skal fravike et avansetak, må det knyttes tydelig til effektiviseringsgevinster av samhandelen, et perspektiv som har vært svakt i bransjen. Man må også ta høyde for eller hindre negative bivirkninger, som f.eks. økt returvolum.

AVANSEKORRIDOR

Vi mener det vil være hensiktsmessig at det parallelt med et tak etableres et tydelig gulv, og mener dette bør ligge rundt 40%. Den viktigste grunnen for dette er hensynet til små bokhandlere, og i enda større grad: hensynet til at nye bokhandelaktører skal kun slippe til, og for muligheter til å drive nisjebokhandler eller ha et kuratert varespekter.

Det norske distribusjonssystemet er som nevnt svært effektivt, merkostnaden knyttet til å distribuere til aktører utenfor det vanlige bokhandelapparatet er identifiserbare og begrensede. Forskjellene mellom rabatter gitt til ulike forhandlere i dag representerer i liten grad noen effektivitetsdimensjon. Et tydelig rabattkorridor på 10%-poeng fremstår som hensiktsmessig og vil kunne gi grunnlag også for å distingvere mellom ytelsesnivåer fra bokhandel.

Et unntak vil muligens være ved kommisjonssalg. Dette forekommer i begrenset grad i dag, men bør ikke uten videre omfattes av et gulv som foreslått her.