Bibliotekarforbundets innspill til Høring av forslag til ny boklov

Bibliotekarforbundet er bibliotekarenes eget fagforbund med rundt 1700 medlemmer over hele landet. Vi organiserer bibliotekarer i både kommunal, statlig og privat sektor, i tillegg til bibliotekarstudenter.

Bibliotekarforbundet viser til høringsbrev om forslag til ny boklov, og takker for muligheten til å gi innspill. Høringsinstanser er bedt om å gi tilbakemelding på lovens virkeområde, fastprisperiode, inntektsfordeling mellom forhandlerledd og leverandør.

Bibliotekarforbundet stiller seg bak intensjon i lovforslaget om å sikre mangfoldet og bredden av norsk litteratur på bokmål, nynorsk og de samiske språkene. En boklov er et viktig bidrag til balanse mellom aktørene i litteraturfeltet, og ikke minst til å sikre innbyggerne lik tilgang til litteratur i hele landet. Høringsnotatet har mange gode vurderinger og avgrensninger som vi støtter. For bibliotekfeltet er det særdeles viktig at bibliotekrabatten er foreslått videreført. Bibliotekene spiller er viktig rolle i arbeidet med å formidle norsk litteratur og nye norske forfatterstemmer. En videreføring av rabatten er avgjørende for å sikre bredden og aktualiteten i bibliotekenes boksamlinger og et bortfall av rabatten vil således få store konsekvenser for bibliotekenes utvalg.

En viktig innvending til høringsnotatet er knyttet til punkt 4.8.2.2 (side 39) hvor departementet skriver: “Det må inngås egne avtaler mellom partene om pris og utlånsmodell for utlån av digitale lydbøker i bibliotek.” Her mener vi at en minimumsmodell må reguleres i forskrift. Basert på tidligere erfaring med de største norske forlagene, tror vi ikke bibliotekene vil få reelle endringer i tilbudet uten at dette tas inn i forskrift. Vi ber derfor departementet gjøre en ny vurdering på dette punktet.

§ 2. Definisjoner

Det kan være fornuftig å også definere hva en mener med bibliotek når det ikke spesifikt fremkommer av teksten. For eksempel:

«bibliotek: med bibliotek menes alle typer bibliotek, folkebibliotek, universitets- og høyskolebibliotek og skolebibliotek.”

§ 3. Lovens virkeområde

Bibliotekarforbundet vil påpeke at det ikke blir riktig å si at det ikke eksisterer eksemplarsalgsmarked for vgs-bøker. Norske bibliotek kjøper en del svært dyre fagbøker for videregående opplæring, siden privatister har få andre muligheter til å skaffe seg nødvendig litteratur. Bibliotekarforbundet foreslår ikke at lærebøker for videregående skole skal med i bokloven, men vi ber departementet ta med seg problemstillingen og at det arbeides med andre tiltak som kan sikre utvalg, kvalitet og tilgjengelighet for slike lærebøker.

§ 5. Fastpris på bøker

Når det gjelder lengden på fastprisperioden har ikke dette veldig stor påvirkning for bibliotek, og Bibliotekarforbundet ser på dette som først og fremst en avveining mellom lesere/bokhandlernes og forfatternes/forlagenes behov. Det viktigste for oss er at resultatet blir oversiktlig for kunder, bibliotek og øvrige aktører i bokmarkedet.

Til forskrift angående bibliotekrabatten vil Bibliotekarforbundet nok en gang understreke viktigheten av at denne blir videreført, minimum på dagens nivå (inntil 20 % rabatt i dagens Bokavtale). I arbeidet med forskrift ber vi departementet vurdere en økning av rabatten til inntil 25 % rabatt til bibliotek.

§ 6. Plikt til å skaffe og levere papirbøker og e-bøker

Bibliotekarforbundet støtter departementet i at e-bøker er å anse som fullverdige bøker og at det ikke er noen grunn til å forskjellsbehandle e-bøker og fysiske bøker når det gjelder plikten til å levere bøker. Det er en prinsipiell avklaring at e-bøker og fysiske bøker er det samme, og dette må også gjelde for bruk i bibliotekene.

Under 4.2 Definisjoner står bibliotek definert som sluttkunde og det er dermed en leveringsplikt av e-bøker til bibliotek. Bibliotekarforbundet mener likevel at det er en fordel om bibliotek nevnes i §6 for å unngå uklarheter.

Dagens anbefalte modell for utlån av e-bøker og digitale lydbøker i folkebibliotekene har medført en stor og uoversiktlig kostnadsvekst for bibliotekene, og hva som til enhver tid er tilgjengelig litteratur digitalt fremstår som uoversiktlig for både bibliotekarene og lånerne. Her vil en likebehandling av e-bøker og fysiske bøker være av stor betydning.

Kulturrådets modell for e-bøker i innkjøpsordningen mener Bibliotekarforbundet kan være et godt utgangspunkt for en forskriftsfesting av en grunnmodell. Her er tilgangen på e-bøker behandlet på følgende måte: «Tilgangen til e-bøker gis som digitale lisenser gjennom fylkesbibliotekene. Én lisens tilsvarer én e-bok. E-boka kan bare lånes ut til én låner om gangen, og låneren må være registrert som låner i samme fylke som e-boka lånes ut fra.» I Kulturrådets ordning er lisensen tidsavgrenset til 5 år.

Selv om brorparten av aktiviteten i strømmetjenestene er høring av lydbøker, har strømmetjeneste også store samlinger av e-bøker. Bibliotekarforbundet mener det vil være fornuftig at strømmetjenestene også må tilby eksemplarsalg av e-bøker på samme måte som for digitale lydbøker.

§ 7. Plikt til å tilby og levere digitale lydbøker

Bibliotekarforbundet støtter departementets forslag om leveringsplikt for lydbøker og at den også skal gjelde for levering av lydbøker til folkebibliotek.

Dette er en prinsipielt viktig endring som med på så sikre at bokloven harmonerer med §1 i Lov om folkebibliotek «(…) ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.» I praksis vil endringen få liten betydning med mindre det forskriftsfestes en grunnmodell for utlån. Dette fordi det i stor grad er pris og utlånsmodell som begrenser bibliotekenes tilgang. For å ta et eksempel så koster den siste e-boken til Jo Nesbø “Blodmåne” 449 kroner for en lisens med 10 utlån (44,90 kroner per utlån) og som lydbok koster tittelen 399 kroner for en lisens med 6 utlån (66,50 kroner per utlån).

For lesesvake elever, både i grunnskole og videregående opplæring, og voksne er lydbøker et svært viktig format og det er viktig for bibliotekene å kunne gi disse brukergruppene et godt tilbud av lydbøker. Som tidligere påpekt vil Kulturrådets modell for e-bøker i innkjøpsordningen, hvor biblioteket kjøper inn ett eksemplar som lånes ut til en låner av gangen for en gitt periode, være et godt utgangspunkt.

Bibliotekarforbundet vil også påpeke at leveringsplikten i høringsnotatet (4.8.2.2) er begrenset til folkebibliotek: «Departementet foreslår at leveringsplikten for lydbøker også skal gjelde for levering av lydbøker til folkebibliotek, på samme måte som for papirbøker.». Vi mener leveringsplikten bør gjelde alle bibliotek, særlig viktig er det at lydbøker er tilgjengelig for skolebibliotek og lesesvake elever i grunnskole og videregående opplæring.

Til slutt vil Bibliotekarforbundet nok en gang understreke at det er positivt at lovforslaget fremhever bibliotekenes viktige rolle. Det er et viktig grunnprinsipp at alle skal sikres lik tilgang til kunnskap og litteratur, også gjennom god tilgang til e-bøker og e-lydbøker.

Med vennlig hilsen

Veronicha Angell Bergli

Forbundsleder

Bibliotekarforbundet