Med foreslått boklov er norsk bokbransje død om 15 år

Boklov-forslaget – med håndfast kontroll av priser og betingelser – kunne kanskje ha fungert hvis bokmarkedet i Norge var lukket ved landets grenser. Det voksende markedet for e-bøker kjenner dessverre ingen grenser.

Stadig flere i min omgangskrets leser bøker bare på mobilen eller lesebrett. Og dem – altså e-bøkene – handler vi mest hos globale tilbydere – Apple, Amazon o.l. – altså helt utenom norsk bokhandel, og de koster stort sett under hundrelappen. Det gjelder også etter hvert ganske mange norske titler. Det er synd å si det, men det er en fryd å handle digitale bøker fra utlandet og få dem inn på mobilen eller brettet med noen få klikk, klare til å leses.

Av og til handler vi e-bøker hos norske bokhandler på nett, men det er bare når vi må, for prisene er høye (koplet til de norske bokprisene) og kjøpegrensesnittet og lese-appene er underutviklet og frustrerende.

Jeg mener å se at norske forlag og bokhandler ikke gjør det som må til for å konkurrere med de globale aktørene, og at det skyldes at bransjens tradisjonelle løsninger er beskyttet gjennom bransjeavtalen og andre former for støtte. Boklov-forslaget sementerer dagens strukturer. Jeg mener det er skjebnesvangert.

Digitale medier overtar for fysiske medier på alle fronter. Det er ingen grunn til å tro at det ikke også vil gjelde for bokbransjen. Vi klarer kanskje å bremse utviklingen en stund i Norge isolert, men vi klarer ikke å stoppe den.

En eventuell boklov må ta høyde for dette, hvis den overhodet skal settes ut i livet.

Norsk bokbransje må reguleres slik at den gis insitamenter til å konkurrere med de globale digitale aktørene om det norske markedet. Hvis ikke, vil den ikke kunne overleve, med de følger det vil ha for norske forfattere og deres lesere.

Petter Henriksen, tidligere forlagsansatt og sjefredaktør for Store norske leksikon