Høringsuttalelse fra Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek med kommentar fra NLBs fagråd

Bakgrunn

NLB har en viktig rolle i det norske litterære systemet ved å gi et folkebibliotektilbud og et studiebibliotektilbud til mennesker som på grunn av en funksjonsnedsettelse har vansker med å lese visuell tekst. De største gruppene i NLBs målgruppe er mennesker med synsnedsettelser og mennsker med dysleksi og andre lesevansker. Gjennom å gi et bibliotektilbud som er tilgjengelig for denne gruppen, bidrar NLB til inkludering i kultursektoren og til å styrke demokratiet.

NLB kan ikke gi et godt tilbud uten at vi har et velfungerende litterært system i Norge. Vi ser bokloven som et tiltak som støtter opp om det norske litterære systemet, og er slik sett positive til lovforslaget. NLB har imidlertid ikke kompetanse til å gå inn i mange av enkeltelementene i lovforslaget, og vi avstår derfor fra å gå i detalj om dem.

Nærmere om tilbudet til studenter med funksjonsnedsettelser

I avsnitt 4.3 i høringsnotatet beskriver departementet lovens virkeområde. I avsnitt 4.3.2, fra midt på side 24, beskriver departementet ulike hensyn som hemmes og fremmes ved å la fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning bli en del av loven.

Studenter som har funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig å lese visuell tekst trenger tilgang til noe annet enn papirbøker for å kunne gjennomføre sitt studium. En digital fil (e-bok) som kan leses opp med talesyntese, som kan leses med forstørret tekst eller som kan leses på en leselist er den vanligste erstatningen for papirboken.

Fra NLBs side ønsker vi å peke på konsekvenser lovforslaget kan ha for denne gruppen. Konsekvensene knytter seg til muligheten for å få tilgang til digitale filer.

Studentene i denne målgruppen har i hovedsak fire mulige kilder til tilgang til digitale filer de kan benytte:

· De kan kjøpe en digital fil eller få tilgang til den gjennom en strømmetjeneste. For at den skal kunne brukes, må filen være universelt utformet

· De kan få låne en digital fil som er tilrettelagt av NLB

· De kan bruke egne hjelpemidler for å tilrettelegge en papirbok eller forbedre en digital tekst

· Lærestedene kan selv tilrettelegge, og dermed oppfylle UH-lovens krav om å tilby tilrettelagte læremidler

Budsjettvedtak gjør at det i dag kun er studenter med sterk synsnedsettelse som kan få tilrettelagt de bøkene de trenger fra NLB. Det vil derfor være mange studenter som ikke har tilgang til bøker som er tilgjengelige for dem.

NLB leser lovforslaget slik at det å la fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning omfattes av bokloven kan lede til en lavere forekomst av digitale tilbud i denne delen av markedet. Uten digitale tilbud finnes det naturlig nok ikke universelt utformede digitale tilbud, det vil altså gjøre situasjonen vanskeligere for denne studentgruppen.

Færre universelt utformede bøker vil øke behovet for tilrettelegging. NLB får i dag ikke effektiv tilgang til filer som vi kan bruke som grunnlag for tilrettelegging i dette segmentet. Det innebærer ikke at vi ikke får tak i filer, det betyr bare at vi må bruke den tungvindte metoden med å kjøpe papirbok, skanne den, ocr-behandle og merke opp tekstelementer. Dette gir økte kostnader, lengre leveringstid for studenten som venter på en bok hen kan bruke og dårligere kvalitet.

Dersom man ender med en løsning som gir et redusert digitalt tilbud, blir det spesielt viktig med effektiv tilrettelegging for de studentene som er i NLBs målgruppe. Et vesentlig bidrag ville være om NLB kunne få tilgang til de pliktavleverte filene som Nasjonalbiblioteket mottar for å bruke dem som grunnlag for tilrettelegging. Vi understreker at dette ikke er et spørsmål om hvorvidt NLB skal få tak i disse filene, alternativet til denne tilgangen er metoden med å kjøpe papirbok eller å forsøke å få tak i filer direkte fra forlagene.

Alternativet med at studentene selv tilrettelegger så omfattende filer som det en bok er, innebærer mye arbeid for den enkelte student og ikke minst at samme bok må tilrettelegges mange ganger. Derfor er det ikke en anbefalt løsning.

Det krever kompetanse å tilrettelegge en bok for studenter med funksjonsnedsettelser og det kreves et visst volum for å kunne sikre effektivitet i produksjonen. Det gjør at produksjon på hvert lærested ikke kan anbefales.

Vi har pekt på hvordan en avgjørelse om hva bokloven skal omfatte kan påvirke situasjonen for studenter med funksjonsnedsettelser. Dette blir dermed et eksempel på hvordan de mange elementene som utgjør det norske litterære systemet griper inn i hverandre. Vi mener det er spesielt viktig å fange opp om grupper som fra før er sårbare blir negativt påvirket av forslaget og vurdere tiltak som kan avhjelpe om det skulle skje.

Tilgang til lydbøker

I forslaget blir det pekt på et ønske om å bedre befolkningens tilgang til lydbøker og styrke forfatter- og forlagsøkonomien. NLBs målgruppe nyter godt av et marked som stimulerer til at det blir produsert og distribuert lydbøker, dette er derfor en intensjon vi er positive til. Tiltak som støtter opp om denne intensjonen er av det gode.

For å få tilgang til en bok på lyd, kan man enten høre på en lydbok innlest av en innleser/stemmeskuespiller eller man kan høre på datamaskingenerert tale basert på en e-bok, såkalt talesyntese. For det store flertall vil en innlest lydbok være det eneste akseptable alternativet for å få en tilfredsstillende opplevelse av skjønnlitteratur eller andre genre. Siden det er betydelige kostnader forbundet med å produsere en innlest lydbok, vil det være mange titler som ikke produseres i dette formatet. Det understreker betydningen av tiltak på dette området og vi vi vil be departementet om å følge opp forslaget om å vurdere en støtteordning for produksjon av lydbøker. Det vil innebære et viktig skritt i retning av inkludering og likeverdig tilgang til det norske litteraturtilbudet og gjennom det også styrke demokratiet.

NLBs målgruppe har behov for et gratis folkebibliotektilbud. De kan ikke nyttiggjøre seg papirbøkene i de ordinære folkebibliotekene. Ettersom det er enighet om at tilbudet av lydbøker og e-bøker i folkebibliotekene må være begrenset, vil ikke behovet for tilgang til litteratur for NLBs målgruppe bli dekket der. Dermed er det behov for tilgang til en egen samling som tilbys gjennom NLB.

Forlagene og NLB har i mange år hatt en praksis med å utveksle produksjoner slik at vi i et lite land som Norge unngår å produsere samme tittel som lydbok flere ganger. Det er viktig og riktig at forslaget innebærer å videreføre og kanskje også forsterke denne praksisen. Det vil styrke det kommersielt tilgjengelige tilbudet gjennom at NLB-produksjoner blir distribuert i markedet og det vil styrke NLB-lånernes tilgang gjennom tilgang til de kommersielle produksjonene.

Innspill fra Fagrådet til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) i forbindelse med høring om ny boklov

Fagrådet ved rådets leder takker for anledningen til å kommentere og gi innspill til NLB sin høringsuttalelse om ny norsk boklov. Saken ble drøftet i fagrådsmøtet den 21. september, og fagrådets leder drøftet saken med direktør i NLB etter å ha blitt forelagt et utkast. Innspillene fra fagrådet er forelagt de faste medlemmene i de ulike organisasjonene representert i fagrådet.

Fagrådet støtter NLB i sine uttalelser om boklov, og mener utkastet til høring har tatt inn de perspektiver som kom frem i diskusjonen i fagrådet. Det er særlig studielitteraturområdet som er aktuelt, og representant fra Blindeforbundet og fra UHR har kommentert utkastet.

Fagrådet v fagrådets leder vil på den bakgrunn gi følgende presiseringer:

- Fagrådet uttrykker støtte til de bekymringene som NLB adresserer med tanke på tilgangen på digitale bøker for studentene. Dette er særlig aktuelt siden Statsbudsjettet ikke inneholdt noe om forlenging og/eller utvidelse av forsøket med utvidet produksjonsrett, og fagrådet har en reell bekymring for at det å la fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning omfattes av bokloven kan lede til en lavere forekomst av digitale tilbud i denne delen av markedet. Tilgang må derfor sikres.

- Fagrådet understreker at det allerede i dag er begrenset tilgang til litteratur for alle NLB sine målgrupper, og at eventuelle endringer i bokloven ikke må redusere tilgangen.

- Fagrådet vil påpeke at universell utforming av digitale læremidler ikke er i nærheten av å løse tilgangsproblemet i dag, og at NLB sine tjenester er minst like viktige som før.

- Fagrådet mener at det i den økonomiske situasjonen offentlig sektor står i nå og i tiden fremover vil det være svært nyttig og kostnadsbesparende om NLB fikk tilgang til digitale filer fra NB gjennom pliktavleveringen, og at dette vil gi bedre studiekvalitet, læringsutbytte og mulig gjennomstrømming for studentene. Dette må det arbeides videre for å få til.

- Fagrådet stiller seg bak vurderingen fra NLB om at tilgangen til lydbøker gjennom folkebibliotekene foreløpig ikke kan løses gjennom kommersielle krefter, og at NLB må ivareta dette for sine målgrupper.

- Fagrådet ønsker å påpeke at lydbøker prinsipielt må foreligge samtidig som den trykte boken for NLBs målgrupper. Det kan bli lite attraktivt for forlagene å lese inn lydbøker lenge etter den trykte boken kommer ut, når de ikke får publisere dem før mye senere. Dette vil legge ekstra byrde og kostnad på NLB som da må lese inn enda mer selv hvis synshemmede og andre med lesevansker skal kunne ha tilgang på bøker på samme tid som øvrig befolkning og dermed kunne delta i samfunnsdebatten og kulturlivet på like vilkår.

På vegne av fagrådet til NLB

Kjetil Knarlag

Fagrådsleder