Oslo kommunen har mottatt høringssak fra Kultur- og likestillingsdepartementet 18.08.2022. Høringsfristen er 18.11.2022.

Departementets høringsnotat med tilhørende forslag til boklov er særlig relevant for biblioteksektoren og berører viktige mekanismer i bibliotekenes innkjøpsbetingelser og mulighet til å kjøpe inn bøker i ulike format. Overordnet er Oslo kommune glad for at departementet tar initiativ til å styrke og sikre rammevilkårene for omsetning av bøker og derved også sikre sentrale språk- og litteraturpolitiske målsettinger i et lite språksamfunn som det norske. Oslo kommune støtter også at den beste måten å gjøre dette på er gjennom etablering av et lovverk som legger føringer for underliggende forskrift og avtaler.

Overordnet mener Oslo kommune at departementets høringsnotat og lovforslag representerer et betydelig skritt i riktig retning – med sikte på å sikre et godt marked for omsetning av bøker og for god forvaltning av det offentliges betydelige overføringer til forleggere og forfattere gjennom blant annet innkjøp til bibliotek, kulturfondbøker og bibliotekvederlaget. Lovforslaget legger til rette for at man gjennom forskrift og avtaler kan finne gode løsninger som tjener alle parter og sikrer en rik og god flora av litteratur og bøker i Norge – herunder også i bibliotekene.

Oslo kommune vil også gi departementet honnør for å beskrive aktørene i sektoren på en god og nyansert måte. Det er en viktig erkjennelse og observasjon at bibliotekene er «den viktigste formidleren av mangfoldet og bredden i norsk litteratur» (jf. høringsnotatets kapittel 2.4.4 side 16). Samt at bibliotekene ivaretar denne rollen sammen med bokhandlerne.

Flere av forslagene i den nye loven – som skal regulere omsetningen av bøker – har direkte konsekvens for folkebibliotekenes mulighet til å løse sitt samfunnsoppdrag – slik dette er formulert i folkebibliotekloven av 1985 nr. 108.

§ 1. Målsetting

Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.

Oslo kommune er på denne bakgrunnen glad for at forslaget til boklov «setter leserne og forfatterne i sentrum» (jf. høringsnotatets kapittel 2.4.1 side 12). Alle de øvrige aktører i sektoren, som bibliotek, forlag og bokhandlere, må bidra til dette på en måte der vi hver for oss utøver våre roller på en måte som ikke undergraver felles behov for et bærekraftig system.

Bokloven legger på flere områder til rette for dette, og vil etter kommunens vurdering være et godt rammeverk for å utarbeide forskrifter og å inngå avtaler som vil trygge aktørene. Det er fullt mulig å realisere både kulturpolitiske mål og løse bibliotekenes samfunnsoppdrag, samtidig som forlagenes og bokhandlernes legitime behov for forutsigbarhet og trygg økonomi sikres.

Det etablerte markedet for bøker på papir er gjennomregulert og velfungerende i den forstand at det ikke er noen uenighet mellom forleggere og folkebibliotek om innkjøp og utlån av papirbøker. Helt siden 1920-tallet har det også vært praktisert rabattordninger for innkjøp til bibliotek som det er viktig at sikres og videreføres.

De senere årene har imidlertid tilgangen til nye formater som e-bøker og særlig lydbøker i e-format skapt mye usikkerhet. Forleggerne og bibliotekene må sammen ta et delt ansvar for at man ikke har lykkes i å finne gode løysinger for hvordan begge parters behov kan sikres. At aktørene ikke har klart dette viser nettopp behovet for en lovregulering som legger bedre rammer for at aktørene kan finne slike løsninger. En betydelig gevinst ved lovforslaget er at sentrale begreper i denne diskusjonen defineres tydelig.

I dag gjør prisnivået på lydbøker sammen med vilkårene for utlån, at de færreste bibliotekene har mulighet til å tilby dette innholdet. Til en viss grad gjelder dette også for e-bøker.

For mange lånere – både unge og eldre - er lydbøker et viktig og foretrukket format. Tidligere ble dette løst ved utlån av lydbøker på CD. Siden dette formatet ikke lenger gis ut, har lånerne i dag et betydelig svekket tilbud. Tilgangen på lydbøker på andre språk er betydelig bedre for bibliotekene enn lydbøker på norsk. Også Nasjonalbibliotekets finansiering av Verdensbiblioteket er et eksempel på det samme. Oslo kommune opplever at lovforslaget tar denne utfordringen på alvor og at lovforslaget vil gjøre det mulig å tilby bedre tjenester i bibliotekene.

Oslo kommune er på denne bakgrunn særlig tilfreds med at departementet tydeliggjør begrepet «bok», og at digitale utgivelser vil være omfattet, herunder elektroniske bøker (e-bøker) og lydbøker, såfremt lydbokutgivelsen er en innlest parallellutgave av papirbok eller e-bok (jf. høringsnotatets kapittel 4.2.2, side 21). Kommunen støtter også den nødvendige avgrensning som gjøres mot andre typer lydutgivelser.

Oslo kommunes råd er for øvrig at fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning også bør være omfattet av lovens virkeområde (jf. høringsnotatets kapittel 4.3.2, side 26).

Oslo kommune understreker viktigheten av at loven og/eller forskrift sikrer den lange praksisen med rabatter til bibliotek også på ny litteratur. Slik vi forstår høringsnotatet legges det opp til at dette unntaket fra rabattbestemmelsene for øvrig, er noe som vil sikres i forskrift som følger av loven (jf. høringsnotatets kapittel 4.6.2.1, side 34).

Oslo kommune understreker også at departementets vurdering av leveringsplikten til bibliotek er av stor betydning for hva bibliotekene kan tilby. Dette er, som det fremgår av høringsnotatet, «grunnleggende for at hele befolkningen skal få tilgang til et mangfold og en bredde av norsk litteratur gjennom folkebibliotekene» (jf. høringsnotatets kapittel 4.7.2, side 37). Oslo kommune vil imidlertid bemerke at leveringsplikten som foreslås i bokloven ikke bare kan gjelde overfor Biblioteksentralen, men også må kunne gjelde overfor det enkelte bibliotek eller konsortium og at disse defineres som sluttbruker. I motsatt fall vil Biblioteksentralen i realiteten gis et monopol som trolig er i konflikt med annet lovverk. Kommunene er forpliktet til å anskaffe bøker gjennom offentlige anbudskonkurranser der Biblioteksentralen vil være en av de aktuelle tilbyderne.

Det er videre av stor betydning at departementets forslag om at leveringsplikten til bibliotek også skal gjelde for eksemplarsalg av e-bøker samt for lydbøker. Oslo kommune er enig i at leveringsplikten for lydbøker til folkebibliotek kan og må forstås på samme måte som for papirbøker. I dette så ligger det implisitt at selve utlånsmekanismen for en e-bok, lydbok eller papirbok bør være basert på eksemplarmodellen. Dette innebærer at ved innkjøp av en lydbok eller e-bok vil biblioteket kunne låne denne ut på samme måte som en papirbok: eksemplaret lånes ut til en person innenfor et gitt tidsrom. Når dette tidsrommet er avsluttet kan boken (uavhengig av format) lånes ut på nytt til en ny person.

Denne modellen gjør det mulig for bibliotekene å bygge opp samlinger også av e-innhold, og slik kunne gjøre redaksjonelle vurderinger, slik vi i dag gjør med papirbøker. Dette vil også gjøre det langt enklere å administrere utlån av e-innhold. I dag bruker folkebibliotekene store personalressurser for å styre utlån av e-innhold gjennom svært uhensiktsmessige verktøy og portaler for å sikre redaksjonell styring og økonomistyring. Dersom bibliotekene kan bygge samlinger av e-innhold på samme måte som papirbøker vil både bibliotek, forleggerne og bokhandlerne oppleve at e-innholdet vil forvaltes på samme måte som papirbøkene.

Forlagene og bokhandlerne vil da også oppleve at e-eksemplarer av bøker i bibliotekene ikke undergraver salg av boken i alle de formatene boken foreligger i hos bokhandlerne eller strømmetjenestene. Det populære materialet (det nyeste) vil i et folkebibliotek alltid ha kø og ventelister. Folkebibliotekene vil med en slik ordning være en viktig markedsføringskanal for de kommersielle aktørene og drive utålmodige lånere over til å kjøpe boken fremfor å låne den.