Svar på høring av forslag til ny boklov

Bokloven er en lov som påvirker alle deler av litteraturfeltet. I tillegg har den ringvirkninger også inn på andre deler av kunst- og kulturfeltet og ikke minst på utdanning og høyere utdanning. Den vil også ha berøring med mer allmenne tema som demokratiske rettigheter og mulighet for tilgang på kunnskap og kulturelle opplevelser uavhengig av sosial status og egen økonomi. I dette spiller bibliotekene en viktigere rolle enn på lenge, ettersom den teknologiske utviklingen og endrede produksjon- og betalingsmønstre gjør det dyrt og vanskelig for brukere å få tilgang til ønsket materiale.

Øvre Eiker kommune leverer herved høringssvar på forslag til ny boklov.

Dette høringssvaret er i første rekke utarbeidet med tanke på konsekvensene for folkebibliotek. Høringsnotatet til bokloven framhever bibliotekene som en viktig del av bokøkonomien. I tillegg understrekes bibliotekenes rolle som formidler av mangfold og bredde i norsk litteratur. Dette er felt som også framheves i bibliotekenes egen formålsparagraf i Lov om folkebibliotek der det enkelte bibliotek skal legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet i sine tilbud. Bokloven er svært viktig for bibliotekenes rammevilkår når det gjelder tilgjengelighet til norskprodusert materiale, og er dermed viktig for at bibliotekene skal kunne oppfylle sin formålsparagraf.

- Overordnet er det viktig for oss at loven bør stadfeste at folkebibliotek kan kjøpe enkelteksemplarer av papirbøker, e-bøker og digitale lydbøker, inkludert lærebøker for grunn- og videregående skole og lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet. Disse grunnleggende rettighetene er under sterkt press i dag, og folkebiblioteket har i dag ikke mulighet til å utvikle samlinger i henhold til formålsparagrafen i Lov om folkebibliotek.

- Vi ber om at en grunnmodell for salg av digitale lydbøker og e-bøker må fastsettes i forskrift til loven, og innebære at bibliotekene kan kjøpe digitale enkelteksemplar til samme pris som andre sluttkunder i fastprisperioden, under forutsetning av at enkelteksemplarene blir håndtert som om de var fysiske eksemplar.

I høringsuttalelsen fra Øvre Eiker kommune kommenterer vi i det følgende enkeltparagrafer i lovforslaget til Lov om omsetning av bøker (bokloven). De paragrafer som ikke er nevnt her har vi ingen merknader til.

§1: Formål

Vi støtter lovens formålsparagraf, og mener denne også bør omfatte også de øvrige norske minoritetsspråkene.

§ 2 Definisjoner

Definisjonene er utfyllende. Vi har to merknader.

bok: Her antas det at tekstutgaven av boka kommer først, og den innleste utgaven etterpå. Det er mulig å se for seg at forlaget gir ut den innleste utgaven først, og deretter tekstutgaven. Vil lovteksten da kunne tolkes til at fastprisen ikke gjelder siden den innleste utgaven ikke vil være parallellutgave av tekstutgaven, men motsatt?

d. sluttkunde. Vi går ut fra at bibliotek regnes som sluttkunde, og at det må gjelde i alle andre deler av loven der sluttkunden har rettigheter eller plikter.

§3: Lovens virkeområde

Når det gjelder språk viser vi til kommentaren under § 1.

Lærebøker for grunnskolen og videregående skole er utelatt fra lovens virkeområde. Dette har konsekvenser for folkebibliotekene. Fra høringsnotatet er det argumentert med at litteraturen til skolene skaffes på anbud via kommune/fylkeskommune, og at det ikke eksisterer et eksemplarmarked for slike bøker. Dette stemmer ikke. Folkebibliotek kjøper inn eksemplarer av lærebøker til utlån i folkebibliotek, både for grunn- og videregående skoler. I tillegg kommer behovet privatister i videregående opplæring har for å kjøpe pensumlitteratur i ordinær bokhandel. Bøkene som finnes på markedet for dem som står utenfor dagens avtaler er uakseptabelt dyre og presset på bibliotekene om å skaffe bøker øker. Vi ser det ikke som folkebibliotekenes oppgave å kjøpe inn pensumlitteratur for privatister, men mener at privatistenes tilgang til læremidler bør sikres. Hvordan dette skal skje bør beskrives i forskrift til loven.

Departementet skisserer to ulike løsninger for lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet: I det første alternativet er bøkene omfattet av loven, i det andre alternativet ikke. Fastpris er et viktig virkemiddel for å sikre større bredde i utgivelsene av norsk faglitteratur og for å beholde nettverket av akademiske bokhandler. Det er derfor ønskelig å beholde fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning som omfattet av lovens virkeområde slik lovforslaget legger opp til. Lovforslaget foreslår å likestille trykt utgave og e-bokutgave, det er naturlig ettersom flere titler kommer som e-bok, og stadig flere kun som det.

Det har lenge vært en utvikling mot en virkelighet der personer som ikke formelt er student ved et lærested ikke kan få tilgang til aktuell litteratur. Det finnes svært mange fjernstudenter som driver etter- og videreutdanning fra helt andre steder enn der lærestedet befinner seg. De opplever i mange tilfeller vanskeligheter med å skaffe litteratur. Dette er et effektivt hinder for livslang læring og legger kjelker i veien både for enkeltpersoners muligheter til utvide sine kunnskaper, men også for samfunnets omstillingsevne.

En forskrift til loven bør beskrive hvordan også e-bokutgavene skal kunne gjøres tilgjengelig for brukere utenfor eiende institusjon, særlig fordi stadig flere titler blir utgitt kun i e-bokutgave. Norske folkebibliotek er læreinstitusjonenes forlengede arm og sluser faglitteratur for alle tenkelige emner gjennom sitt system. Det er urealistisk å tro at folkebibliotekene skal kunne erverve spesialisert faglitteratur som sannsynligvis vil bli brukt av kun én student, så ressursene i UH-bibliotekene bør gjøres fullt ut tilgjengelig for studentene via folkebibliotekene.

§4: Normalkontrakt

Det er positivt at illustratører og designere også kan omfattes av normalkontrakter.

§ 5 Fastpris på bøker

Vi har ingen merknad til lengden på fastprisperioden.

Vi er svært opptatt av at det fortsatt vil være mulig å gi rabatt til bibliotek. I arbeidet med forskrifter mener vi at det bør opprettholdes som i dagens bokavtale, opptil 20%. En reduksjon av rabatten vil føre til redusert innkjøp til bibliotekene og et dårligere utvalg.

Vi minner om merknaden om at bibliotek må regnes som sluttkunde, og at fastprisen i fastprisperioden dermed også må gjelde e-bøker og digitale lydbøker til bibliotek.

§ 6 Plikt til å skaffe og levere papirbøker og e-bøker

I høringsnotatet gjør departementet det klart at papirbøker og e-bøker i prinsippet er det samme:

«Departementet foreslår at leveringsplikten også skal gjelde for eksemplarsalg av e-bøker. Departementet anser e-bøker som fullverdige bøker og ser ingen grunn til å forskjellsbehandle e-bøker og fysiske bøker når det gjelder plikten til å levere bøker.»

Dette er et viktig prinsipp som vi støtter, og som også må gjennomføres for bibliotek. I dag har ikke bibliotek mulighet til å kjøpe eksemplarer av e-bøker, men betaler en pris per lån. Enten i form at pakker på 10 utlån, eller per enkeltlån.

Vi mener at med den prinsipielle avklaringen om at bok og e-bok er det samme, må det gjøres tydeligere at dette også gjelder bruk i bibliotekene. Kulturrådet har inkludert e-bøker i innkjøpsordningene etter en slik modell: «Tilgangen til e-bøker gis som digitale lisenser gjennom fylkesbibliotekene. Én lisens tilsvarer én e-bok. E-boka kan bare lånes ut til én låner om gangen, og låneren må være registrert som låner i samme fylke som e-boka lånes ut fra.» I Kulturrådets ordning er lisensens tidsavgrensa til 5 år. Bortsett fra at tilgangen er tidsavgrenset, mener vi at dette må være grunnmodellen, og at den må beskrives i forskriften til bokloven. Bibliotekene må ha mulighet til å bygge opp digitale samlinger av både e-bøker og e-lydbøker. Vi mener at tidsbegrensningen i Kulturrådet er unødvendig, og at bibliotekene selv må avgjøre hva som er tilgjengelig i sine digitale samlinger, som i de fysiske.

Folkebibliotekene har for øyeblikket en tilgang til e-bøker og digitale lydbøker etter Nasjonalbibliotekets anbefalte modell. Denne modellen har ført til en eksplosjonsartet kostnadsvekst, uten tilsvarende utlånsvekst. Kompleksiteten i de ulike modellene gjør det vanskelig for både lånere og bibliotekarer å vite hva som er tilgjengelig for utlån digitalt, og gir ikke folkebiblioteket noen mulighet til å utvikle digitale samlinger lokalt og over tid.

Departementet skal ifølge §6 gi forskrifter for arbeidet med e-bøker, men bibliotekene nevnes ikke spesielt. Det foreslås å ta inn et ledd som understreker leverandørenes ansvar for å levere e-bøker hvor bibliotekene nevnes spesifikt, samt en forskrift med skissering av en pris- og utlånsmodell. Denne forskriften bør også omfatte e-bøker som inngår i en eventuell abonnementstjeneste for høyere utdanning. Dette oppleves som et problematisk felt å manøvrere i for bibliotekene i dag fordi det er kostnadskrevende og til dels vanskelig å skaffe e-bøker, særlig fra fagfeltene innenfor forskning og høyere utdanning. Det er en demokratisk rettighet å få tilgang på fa- og forskningslitteratur også for dem som ikke er akademisk ansatte eller del av et studieløp. Denne rettigheten er i ferd med å smuldre bort når fag- og forskningsbibliotekene i stadig økende grad består av e-bøker kun åpne for egne studenter og ansatte.

§7 Plikt til å tilby og levere digitale lydbøker

Her støtter vi lovteksten. Vi mener derimot at høringsnotatet er uklart og delvis motstridende. I de andre paragrafene der det blir nevnt avtaler mellom de ulike partene, er det frivillige ordninger. Det gjelder både §4 om normalkontrakt, §8 om litteraturabonnement og §9 om fellesnedsettelser. Når det i høringsnotatet står «Det må inngås egne avtaler mellom partene om pris og utlånsmodell for utlån av digitale lydbøker i bibliotek» samtidig som det i lovteksten står «En leverandør skal levere eksemplarer av digitale lydbøker til enkeltsalg i digitale abonnementstjenester, til forhandlere som omsetter lydbøker og til bibliotek.» blir det en viss motsetning. Hva skjer om partene ikke blir enige om en avtale om pris og utlånsmodell? Skal leverandørene sette vilkår ensidig? Vår oppfatning er at en grunnmodell må fastsettes i forskrift til loven, og innebære at bibliotekene kan kjøpe digitale enkelteksemplar til samme pris som andre sluttkunder i fastprisperioden, under forutsetning av at enkelteksemplarene blir håndtert som om de var fysiske eksemplar. Altså samme modell som e-bøkene Kulturrådet kjøper inn.

§11: Vilkår for forhandlinger mellom leverandør og forhandler

Det har utviklet seg en sterk vertikal integrasjon blant få aktører i det norske bokmarkedet. Dette har ført til mindre variasjon blant bokhandlene og et kjedeligere forhandlernettverk. Det blir også vanskeligere for mindre forlag å bli synlige på hyllene. Dette tjener ikke til å fremme formålet med at «Norges befolkning skal ha lik mulighet til å skaffe seg litteratur, og at de skal kunne velge fra et litteraturtilbud preget av mangfold, kvalitet og bredde. Videre skal forfatterne ha like muligheter til å nå leserne.» Reguleringer av avanse og andre tiltak som kan fremme et variert og godt utbygd forhandlernettverk er viktig for bredden i litteraturen og når det gjelder å utvikle og beholde lesere. Selv om bibliotekene heller ikke i dag har økonomi til å kjøpe inn all aktuell litteratur vil en enda større bredde sannsynligvis føre til mer variasjon blant bibliotekenes samlinger, noe som gagner leserne. Siden leserne er ulike trengs det mange ulike typer litteratur.

Høringssvaret er avgitt administrativt.