Høring om ny lov om omsetning av bøker (bokloven) - Høringssvar fra Universitetsbiblioteket i Tromsø

Vi viser til brev datert 18.08.2022.

Universitetsbiblioteket i Tromsø takker for muligheten til å komme med høringsinnspill på forslag til ny lov om omsetning av bøker, heretter benevnt som bokloven. I denne høring vil vi særlig kommentere de delene av forslaget til ny boklov som gjelder “fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning”.

Vi vil innledningsvis, før vi kommenterer selve høringsgrunnlaget, fremheve arbeidet med åpen publisering, som ikke er omtalt i dette. Norske og internasjonale universitet og høgskoler er gjennom lov- og regelverk pålagt å tilgjengeliggjøre forskning så åpent som mulig. Det er derfor vesentlig at bokloven ikke er til hinder for dette arbeidet, og vi hadde gjerne sett at dette var inkludert og kommentert i høringsnotatet.

Samtidig som publisering skal gjøres så åpent som mulig er det et viktig oppdrag for norske universitet og høgskoler å medvirke til at norsk språk, inkludert de samiske språkene har gode vilkår, også innenfor faglitteraturen. Publisering av forskning på disse språkene, og tilgang på faglitteratur på norsk og samisk er av stor betydning både i en demokratisk kontekst, og for kunnskapsutviklingen i Norge.

Generelle kommentarer:

Høringsnotatet kunne med fordel definert av en del begreper klarere enn det som er gjort. Dette gjelder blant annet når det vises til sakprosa, bøker for profesjonsmarkedet og lærebøker, læremidler og litteratur. Tvetydigheten i kategoriene som benyttes gjør at det ikke er enkelt å ha klare formeninger om konsekvensene av hvordan “fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning” vil påvirkes av å bli holdt utenfor, eller underlagt bokloven.

Notatet har også en slagside mot det fysiske, både når det er snakk om bøker og distribusjonen av disse. De positive sidene ved det digitale i stor grad underkommunisert, og erfaringer fra universitet og høgskoler når det gjelder digital litteratur kunne med fordel vært innlemmet. Vi vil også fremheve at netthandel av litteratur ikke nødvendigvis medfører et dårligere tilbud til befolkningen, i mange tilfeller kan det være tvert om.

I høringsnotatet omtales e-bøker i mindre grad. Vi vil fremheve at det er problematisk at norske fagbøker ikke er mer tilgjengelige som e-bøker, og at det for øyeblikket ikke finnes gode innkjøpsmodeller for norske e-bøker for bibliotekene. Dette kan medføre at norske fagbøker kan komme til å bli nedprioritert til fordel for engelskspråklige bøker, fordi disse er lettere tilgjengelige i dette formatet. Bokloven har nå anledning til å legge føringer for viktig forbedring på dette området, ved å legge bedre til rette for det norske e-bokmarkedet.

Kommentarer til enkelte paragrafer:

§1: Formål:

Lovens formål er godt beskrevet, og både tilgjengelighet og mangfold er viktige faktorer i styrking av norsk fag- og skjønnlitteratur. Det er viktig at hensynet til forfatter- og leserinteressene er styrende for utformingen og tolkingen av loven.

I høringsgrunnlaget ber departementet om synspunkt på om kvensk og minoritetsspråkene romani og romanes bør inkluderes i §1. Vi vil på generelt grunnlag fremheve det positive ved et språklig mangfold, og vil se det som formålstjenlig om bokloven kunne medvirke i en slik sammenheng

§3: Lovens virkeområde

Departementet foreslår to alternativer. Det første er at fagbøker og lærebøker for høyere utdanning skal omfattes av loven. Det andre er at disse skal unntas fra loven. Vi mener begge alternativer kan argumenteres for, og vil her peke på noen argumenter som er av betydning.

Alterativ 1: Fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning omfattes av loven

En fastprisordning på fagbøker, gitt at prisene ikke er for høye, trolig øke samfunnets tilgang til disse, og også sørge for like vilkår for bøker som treffer et bredt publikum og de som treffer et smalere.

Departementets argumentasjon for å holde disse bøkene utenfor loven er i hovedsak at loven vil gjøre det umulig å inkludere norske bøker i «de store internasjonale læremiddelforlagenes tilbud til norske studenter, og at innholdet i lærebøkene heller ikke kan brukes i norske digitale tjenester.» Dette mener departementet i så fall vil kunne hindre utviklingen av norske digitale læremidler, og norske forlags mulighet til å konkurrere med internasjonale leverandører. Man frykter på bakgrunn av dette en svekkelse av norsk som undervisningsspråk.

Alternativ 2: Fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning omfattes ikke av loven

Bokloven må ses i sammenheng med det som skjer på feltet for åpen publisering, hvor man kan tenke seg at en slik lov vil være til hinder for en fleksibel og integrert utvikling av omsetning av digitale læremidler, inkl. e-bøker, på norsk. Regulering av pris til sluttkunde blir underordnet i en slik kontekst.

I dette alternativet vil norske forleggere kunne tilby norske fagbøker til salgs for bibliotekene gjennom allerede etablerte plattformer, både norske og internasjonale.

På bakgrunn av dette vil vi foreslå følgende:

1. Fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning skal ikke omfattes av lovens virkeområde.

2. Hvis departementet velger å la fagbøkene og lærebøkene omfattes, bør e-bøkene ekskluderes.

3. Hvis departementet velger å la fagbøkene og lærebøkene omfattes, og ikke ekskluderer e-bøkene, bør de ikke omfattes av embargo før strømming/tilgang

Vennlig hilsen

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur